4 Nye krav til kapitaldekning
DnB NOR har, som de fleste aktører i markedet, blitt påvirket av uroen i finansmarkedet og nedgangen i verdensøkonomien. Det vises til Nasjonalbudsjettet 2010 for nærmere omtale av norsk og internasjonal økonomi og situasjonen i finansmarkedene. I Nasjonalbudsjettet omtales også den pågående reformprosessen for internasjonal finansmarkedsregulering. Det arbeides i en rekke fora med å utarbeide forslag til endringer i regelverk og tilsyn. Dette gjelder bl.a. G-20-landene, IMF, Baselkomiteen for banktilsyn, Financial Stability Board og EU.
Baselkomiteen for banktilsyn meddelte i september i år at den arbeider med forslag til endringer i internasjonal bankregulering. To av forslagene er knyttet til kapitaldekningen:
Økt krav til kvaliteten i kjernekapital. Kjernekapitalen bør ifølge komiteen først og fremst utgjøres av aksjekapital og tilbakeholdt overskudd.
Et enkelt, ikke-risikovektet, krav til egenkapitalandel («leverage ratio») som et supplement til det risikobaserte systemet Basel II.
Baselkomiteen vil legge fram konkrete forslag til regelverksendringer innen utgangen av 2009. Komiteens forslag er ikke bindende, men ventes å bli fulgt opp av nasjonale regulerings- og tilsynsmyndigheter.
Europakommisjonen er også i ferd med å gjøre vedtak om:
Forbedret regulering av bankers kapitaldekning, bl.a. gjennom strengere krav til kvalitet på ansvarlig klapital og ved å stramme inn kravene ved verdipapirisering.
De internasjonale prosessene vil først og fremst ha betydning for Norge ved at endringene i gjeldende EU-regelverk på finansområdet tas inn i EØS-avtalen.
Norske myndigheter har det siste året hatt sterk fokus på at norske banker bør øke sin kjernekapitaldekning. Det vises blant annet til Kredittilsynets rapport fra februar i år hvor det heter:
«Bankenes kapital utover internasjonale minstekrav utgjør støtpute mot økte tap som vil følge av konjunkturtilbakeslaget. Tapsnedskrivninger kan bare i noen grad være fremoverskuende. Kredittilsynet har i 2007 og 2008 overfor mange banker pekt på behovet for å øke kapitalmålene, og for en del banker også den faktiske kapitalen, for å kunne møte svakere konjunkturer og markedsforhold. Den internasjonale finanskrisen og statlige støttetiltak har ført til at markedene stiller krav til kjernekapital som i mange tilfeller går lenger enn myndighetenes krav. Slike krav vil også gjelde for norske banker, særlig de bankene som låner i utenlandske markeder. Bankene står derfor overfor et valg mellom å styrke kapitalen eller redusere utlånsveksten for å tilfredsstille markedenes økte krav.»
I forbindelse med forslag om opprettelse av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond fokuserte Finansdepartementet på en styrking av bankenes kjernekapital. I Ot.prp. nr 25 (2008-2009) heter det blant annet:
«Statsstøttetiltak for banker i andre land endrer konkurransesituasjonen for norske banker i innlånsmarkedene. En internasjonal utvikling i retning av strengere normer i markedet for kapitaldekning og for kvaliteten på bankenes ansvarlige kapital, tilsier også at norske banker styrker sin kjernekapital.»
I sin rapport om den finansielle stabiliteten i mai i år skriver Norges Bank blant annet:
«... bankene (trenger) mer kapital for å bedre tilgangen på finansiering og være robuste i fremtiden ... Bankene må ta høyde for uværsdager når de vurderer sitt kapitalbehov. Soliditeten kan styrkes ved å øke inntektene, redusere kostnadene eller gjennom tilførsel av ny kapital. Kapitalen kan de reise enten fra eksisterende eiere, i markedet eller ved å søke Statens finansfond. Finanskrisen har avdekket et behov for mer kjernekapital av god kvalitet i finansinstitusjonene. På sikt, når finanskrisen er over, vil nye reguleringer trolig gi høyere kapitalkrav til bankene.»