Prop. 46 L (2012–2013)

Endringer i vergemålsloven mv.

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelser

6.1 Endringer i vergemålsloven

Til vergemålsloven § 26

Det foreslås en endring av § 26 på bakgrunn av at den nye politiregisterloven (lov 28. mai 2010 nr. 16) skaper behov for en justering av vergemålslovens bestemmelser om politiattest for verger. Kravene i § 26 om politiattest gjelder direkte faste verger, men er gitt tilsvarende anvendelse for alminnelige verger som ikke er nærstående, jf. vergemålsloven § 28 annet ledd.

I forslag til nytt tredje punktum er det foreslått å lovfeste at opplysningene fra politiattesten skal inngå i egnethetsvurderingen etter § 28 første ledd første punktum. Dette innebærer at en anmerkning ikke automatisk utelukker personen fra å bli oppnevnt som verge. Dette følger allerede også av forarbeidene til ny vergemålslov, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 81 annen spalte.

Etter forslaget til endring av § 26 fjerde punktum foreslås det at det i stedet for å henvise til straffebud knyttet til seksuallovbrudd henvises til straffebud som omfattes av barneomsorgsattesten, jf. politiregisterloven § 39 første ledd. I tillegg skal attesten fortsatt omhandle straffebud om økonomisk kriminalitet. Under høringen har Barneombudet gitt uttrykk for at politiattester for verger for mindreårige må inneholde opplysninger om vold og seksuelle overgrep mot barn. Departementet viser til at barneomsorgsattesten etter politiregisterloven § 39 første ledd omfatter slike forhold.

Det fremgår videre av fjerde punktum at attesten skal være utvidet på de områdene den gjelder, ved at også verserende saker skal anmerkes. Dersom slike saker anmerkes, skal politiattesten kort forklare hva den verserende saken gjelder, hva slags straffebud saken gjelder og hvor langt saken har kommet i den påtalemessige behandlingen, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.

Politiattesten skal videre etter forslaget være uttømmende i tid, jf. femte punktum. Attesten vil derfor være saklig avgrenset til de straffebud som omfattes, men tidsmessig uttømmende innenfor disse områdene.

Siden lovbestemmelsen etter den foreslåtte endringen henviser direkte til den opplistingen av straffebud som omfattes av barneomsorgsattesten, er det ikke lenger behov for en så vid forskriftshjemmel til å fastsette de nærmere straffebudene som etter den nåværende utformingen. Det er derfor foreslått å begrense forskriftshjemmelen til at det kan gis nærmere regler om hvilke straffebud om økonomisk kriminalitet som skal omfattes av attesten, jf. lovforslagets sjette punktum. I tillegg har departementet i samme punktum foreslått å presisere at hjemmelen til å gi regler om kvalifikasjonskrav, organisering og godtgjøring gjelder de faste vergene.

Til vergemålsloven § 28

Det følger av vergemålsloven § 28 annet ledd annet punktum at den som skal oppnevnes som verge, skal legge frem politiattest etter § 26. I annet punktum er det gjort unntak for verger som omfattes av definisjonen av «nærstående» etter § 94 annet ledd, det vil si ektefeller og samboere, barn, barnebarn og foreldre. Under høringen har Rana kommune gitt utrykk for at det kan virke urimelig at det ikke er gjort unntak også for søsken og barn av søsken. Rana kommune viser til at søsken og barn av søsken utgjør en stor andel av dem som oppnevnes som verger. Departementet er enig i at det bør gjøres unntak fra kravet om politiattest også for søsken. Departementet foreslår imidlertid i denne omgang ikke at det også gjøres unntak for nevøer og nieser, og viser blant annet til at forslaget ikke har vært på høring. Med «søsken» siktes det til helsøsken.

Til vergemålsloven § 30

Vergemålsloven § 30 gjelder godtgjøring av verger og adgang til å få dekket utgifter i forbindelse med vergeoppdraget. Etter første ledd fjerde punktum i bestemmelsen skal det offentlige betale vergen dersom den vergetrengende har en inntekt «eller» formue som er lavere enn de grenser som fastsettes av Kongen i forskrift. Se også forskriftshjemmelen i annet ledd. Departementet legger til grunn at i en slik forskrift bør det stilles krav om at inntekten og formuen skal ses i sammenheng, slik at en høy formue utelukker offentlig betalt verge selv om inntekten er lav, og omvendt. Dette synes også lagt til grunn i Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), se side 87 annen spalte. Departementet foreslår på denne bakgrunn at ordet «eller» erstattes av «og».

Til vergemålsloven § 51

Det foreslås et nytt annet ledd annet punktum med en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler i forskrift om organiseringen av forvaltningen i bank av vergetrengendes midler. Forskriftshjemmelen knytter seg til de forholdene som er regulert i bestemmelsens første og annet ledd. Det presiseres i bestemmelsen at hjemmelen blant annet omfatter adgangen til å regulere hvem som har adgang til å velge plassering av midlene. Dersom det etter annet ledd første punktum fremforhandles en avtale med flere finansinstitusjoner og om plassering til flere alternative innskuddsvilkår, gir bestemmelsen hjemmel for å gi nærmere regler om hvem som kan velge mellom de ulike kvalifiserte finansinstitusjonene og mellom de ulike fremforhandlede plasseringsalternativene. Det kan for eksempel være aktuelt at vergen gis en slik valgrett i stedet for fylkesmannen.

Til vergemålsloven § 54

Forslaget om endringer av vergemålsloven § 54 er nærmere omtalt i punkt 4.5.

I § 54 første ledd foreslås det at forsikringsselskaper og pensjonsforetak føyes til i bestemmelsen.

Etter forslagets tredje ledd første punktum har vergen og fylkesmannen, uten hinder av taushetsplikt, rett til innsyn i opplysninger hos skattemyndighetene, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen og fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven. Ved at bestemmelsen foreslås endret slik at innsynsretten omfatter «opplysninger hos skattemyndighetene», og ikke bare innsyn i ligning og selvangivelse, kan også grunnlagsdata som ikke fremgår av selve ligningen og selvangivelsen, være gjenstand for innsyn, se punkt 4.5 om behovet for mer spesifiserte opplysninger.

Som det fremgår, er innsynsretten etter første punktum begrenset til innsyn som er nødvendig for at vergen og fylkesmannen kan ivareta sine oppgaver etter vergemålsloven. Fylkesmannen vil først og fremst ha behov for innsyn ved opprettelsen av vergemålet, og ved vurderingen av om finansielle eiendeler tilhørende en person under vergemål skal forvaltes av fylkesmannen. Også i forbindelse med kontrollen av vergeregnskapene kan fylkesmannen ha behov for innsyn.

Vergens innsynsrett er begrenset til opplysninger om personen vedkommende er verge for, og kun innenfor rammen av mandatet for vergeoppdraget. Vergen kan for eksempel ha behov for innsyn i opplysninger i forbindelse med utarbeidelsen av vergeregnskapet.

Det foreslås et nytt annet punktum som går ut på at skattemyndighetene skal gi melding til den sentrale vergemålsmyndigheten om mindreåriges finansielle eiendeler som skattemyndighetene har innhentet opplysninger om fra tredjepart, når disse overstiger den grensen som følger av forskrift etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. Den sentrale vergemålsmyndigheten må sørge for at opplysningene bringes videre til fylkesmannen. Nytt tredje punktum gir hjemmel for å gi nærmere regler om gjennomføringen av meldeplikten i forskrift. Begrunnelsen for bestemmelsene fremgår av punkt 4.5

Til vergemålsloven § 57

Forslaget går ut på at ordet «fylkesmannen» i første ledd første punktum endres for å få samme skrivemåte som ellers i loven. Ordet ble endret i forbindelse med lovendring 24. juni 2011 nr. 30.

Til vergemålsloven § 67

Forslaget er det samme som endringen av vergemålsloven § 57. I tillegg foreslås å rette en inkurie ved at et paragraftegn er fjernet og ordet «eller» er tatt inn.

Til vergemålsloven § 77

I første ledd foreslås en ny bokstav e, som innebærer at dom om fratakelse av den rettslige handleevnen også skal registreres i Folkeregisteret, jf. forskrift 9. november 2007 nr. 1268 om folkeregistrering § 2-1.

Ved en inkurie er det i nåværende tredje ledd annet punktum vist til «nr. 2». Det foreslås å rette denne henvisningen.

Til vergemålsloven § 86

I § 86 første ledd annet punktum foreslås det å rette en inkurie ved at «fullmaktsgiver» erstattes med «fullmektig».

Til vergemålsloven § 101

Det foreslås noen nye overgangsregler i bestemmelsen.

Reglene i nr. 2, 3 og 4 er omhandlet i punkt 4.2.

I nr. 2 foreslås en overgangsregel som viderefører beslutninger om hjelpevergemål etter den gamle loven. Etter ikrafttredelsen av den nye loven vil hjelpevergemålet regnes som et vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne, og vergemålet vil følge den nye lovens regler som om beslutningen var truffet etter den nye loven.

Etter nr. 3 videreføres beslutninger om umyndiggjøring i en periode på tre år etter ikrafttredelsen av den nye loven. Etter ikrafttredelsen av den nye loven regnes umyndiggjøringen som et vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen, og vergemålet vil følge den nye lovens regler som om beslutningen var truffet etter den nye loven.

Det er presisert i tredje punktum i nr. 2 og nr. 3 at vergeoppdraget fortsetter også etter at den nye loven er i kraft. Det vil dermed ikke være behov for å oppnevne vergen på nytt. Ved hjelpevergemål vil vergen fortsette med det oppdraget han eller hun fikk ved oppnevningen. Ved umyndiggjøring vil vergens oppdrag ha det innhold som gjelder for vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen etter den nye lovens regler.

For øvrig vil det være den nye lovens regler som regulerer vergeoppdraget, blant annet reglene i § 29 om opphør av vervet som verge, § 30 om godtgjøring og dekning av utgifter og kapittel 6 om utførelsen av vergeoppdraget.

Nr. 4 gjelder finansielle eiendeler som forvaltes av overformynderiet etter reglene i vergemålsloven 1927 kapittel 6, men som har en verdi som innebærer at de ikke skal forvaltes av fylkesmannen etter reglene i den nye vergemålsloven kapittel 7. Bestemmelsen innebærer at vergemålsmyndighetene skal fortsette å forvalte midlene i ett år etter ikrafttredelsen av den nye loven. Dette gir fylkesmannen mulighet til å vurdere om det skal treffes vedtak etter § 49 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen er ikke til hinder for at fylkesmannen tilbakefører midlene før ettårsfristen er over, jf. annet punktum.

I nytt nr. 5 foreslås en regel om virkningen av fremtidsfullmakter som er opprettet før loven trer i kraft, se nærmere punkt 4.1. I nytt nr. 6 foreslås det at sikkerhetsfondene etter § 73 i den nåværende vergemålsloven samles i ett nasjonalt sikkerhetsfond, se punkt 4.4.

Til vergemålsloven § 102

§ 102 i den nye vergemålsloven har regler om endringer i annen lovgivning som følge av den nye loven. § 102 gir, slik den nå er utformet, bare en begrenset regulering av hvilke endringer som må foretas i andre lover. Med den foreslåtte endringen av § 102 tas det sikte på å gi en mer fullstendig regulering av endringer det er behov for i annen lovgivning.

Til nr. 1 (opphevelse av umyndiggjørelsesloven)

Den nye vergemålsloven vil erstatte umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Umyndiggjørelsesloven må derfor oppheves når den nye vergemålsloven trer i kraft.

Til nr. 2 (endringer i straffeloven 1902)

§ 78 første ledd gjelder adgangen til å begjære påtale når fornærmede er under 18 år. I forbindelse med vedtakelsen av ny vergemålslov er det vedtatt nye regler i straffeprosessloven § 93 g om straffeprosessuelle rettigheter som fornærmet eller etterlatt for mindreårige og personer som er fratatt den rettslige handleevnen, se nærmere om dette Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 162 flg. Departementet legger til grunn at de samme reglene bør gjelde for kompetansen til å begjære påtale. Dette innebærer blant annet at det for mindreårige er vergen, og ikke den som har foreldreansvar, som har kompetanse. I praksis vil dette gjerne være samme person, men endringen har blant annet den betydning at vergemålslovens regler om inhabilitet får anvendelse. Videre innebærer endringen at mindreårige får kompetanse til selv å begjære påtale fra de er 15 år, ikke 16 år som i dag. Henvisningen til straffeprosessloven § 93 g innebærer også at man får en regulering av vergens adgang til å begjære påtale når fornærmede er fratatt rettslig handleevne, jf. straffeprosessloven § 93 g tredje ledd.

Straffeloven §§ 216 og 300 bruker begrepet «umyndig», og begge bestemmelsene må derfor endres, jf. punkt 3.2.1.

Straffeloven § 216 første ledd tar sikte på mindreårige, ikke voksne umyndiggjorte, jf. blant annet ordlyden før endringen ved lov 8. april 1981 nr. 7 og Ot.prp. nr. 62 (1979-80) side 58. Det foreslås derfor at «umyndig» erstattes av «mindreårig».

Straffeloven § 300 gjelder misbruk av mindreåriges eller umyndiges lettsinn og uerfarenhet. Det foreslås å endre første punktum slik at bestemmelsen generelt omfatter personer under vergemål. Ut fra formålet med bestemmelsen synes det for voksne ikke å være grunn til å begrense virkeområdet slik at det bare er personer uten rettslig handleevne som omfattes.

Til nr. 3 (endringer i domstolloven)

Ordet «hjelpeverge» er sløyfet i § 106 nr. 4, jf. punkt 3.2.1.

Til nr. 4 (endringer i avtaleloven)

Forslaget til endring av § 22 er det samme som endringen som allerede er vedtatt ved den nye vergemålsloven, se § 102 nr. 2 slik bestemmelsen nå lyder. Om bakgrunnen for endringen, se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 227 med videre henvisninger.

Endringen av § 24 følger opp endringen av avtaleloven § 22 og er omformulert for å unngå begrepene «umyndig» og «den umyndiggjorte».

Til nr. 5 (endringer i Svalbardloven)

Opphevelse av §§ 14 og 15 er allerede vedtatt ved den nye vergemålsloven, se § 102 nr. 3 slik bestemmelsen nå lyder. Om bakgrunnen for endringen, se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 227 og henvisningen til § 3.

Til nr. 6 (opphevelse av vergemålsloven)

Den nye vergemålsloven vil erstatte umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Vergemålsloven 1927 må derfor oppheves når den nye vergemålsloven trer i kraft.

Til nr. 7 (endringer i skifteloven)

§ 8 fjerde ledd er justert som følge av den nye vergemålslovens regler om finansiell forvaltning, jf. lovens kapittel 7. Det samme gjelder §§ 39 og 87.

I § 19 er alternativet som gjelder umyndige loddeiere, tatt ut. Mindreårige og personer som er satt under vergemål, vil være representert ved verge under skiftebehandlingen, jf. skifteloven § 79, og det vil da være vergens oppgave å ivareta loddeierens interesser. Se for øvrig det tilsvarende forslaget i NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning side 254 (spesialmerknaden til lovforslaget § 9-5).

Det følger av skifteloven § 53 første ledd nr. 3 at ved felleseieskifte mellom ektefeller skal boet skiftes offentlig hvis noen av ektefellene er under 18 år eller umyndiggjort. Når det gjelder umyndiggjorte, foreslås det at bestemmelsen endres slik at den får anvendelse når én av (eller begge) ektefellene er fratatt rettslig handleevne. Det vil være tilstrekkelig at handleevnen delvis er fratatt ektefellen. Offentlig skifte kan være en omstendelig og ikke minst kostbar måte å dele boet på. For å gjøre bestemmelsen noe mer fleksibel enn etter gjeldende lov foreslås det at vergen skal kunne samtykke til privat skifte, jf. den tilsvarende adgangen etter § 79 første ledd om dødsboskifte. Vergen vil ha kompetanse til å samtykke uavhengig av hvilke disposisjoner fratakelsen av handleevnen omfatter i utgangspunktet.

I § 61 annet ledd tredje punktum kan ordet «umyndiggjort» ikke videreføres, jf. punkt 3.2.1. Det foreslås at bestemmelsen generelt får anvendelse for personer under vergemål.

§ 65 annet ledd annet punktum er foreslått endret på bakgrunn av at bestemmelsen nå gjelder umyndige, jf. punkt 3.2.1.

Det følger av skifteloven § 79 første ledd første punktum at dersom noen av loddeierne er umyndige, må vergen skriftlig samtykke i at boet blir skiftet privat. Tilsvarende det som er foreslått for felleseieskifte, foreslås det for voksne at kravet om skriftlig samtykke skal gjelde for loddeier som er «fratatt rettslig handleevne». Det vil være tilstrekkelig at handleevnen delvis er fratatt loddeieren.

I § 84 annet ledd er «Overformynderiet» erstattet av «fylkesmannen», jf. punkt 3.3.1. Videre er begrepet «umyndig loddeier» erstattet av «en mindreårig loddeier eller loddeier som er fratatt rettslig handleevne», se punkt 3.2.1. For voksne under vergemål innebærer endringsforslaget at dersom loddeieren helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen, kan fylkesmannen eller vergen kreve offentlig skifte selv om vedtaket om fratakelse av handleevnen ikke omfatter denne typen disposisjoner.

I § 98 er «umyndig» erstattet av «arving under vergemål». Med person under vergemål menes etter vergemålsloven § 2 første ledd person under 18 år og person over 18 år som det er vedtatt vergemål for etter vergemålsloven kapittel 4. Bestemmelsen får dermed et videre virkeområde enn etter gjeldende lov, men slik bestemmelsen er utformet, får dette neppe særlig betydning.

I § 123 er henvisningen til den gamle vergemålsloven endret.

Til nr. 8 (endringer i gjeldsbrevloven)

I § 17 er «umyndigskap» erstattet av «manglande rettsleg handleevne», jf. punkt 3.2.1.

Til nr. 9 (endringer i lov om forsvunne personer m.v.)

Endringen i § 3første ledd annet punktum og § 13 første punktum er kun en justering av ordlyden for å tilpasse den til den nye vergemålsloven.

Til nr. 10 (endringer i sparebankloven)

I § 13annet ledd tredje punktum og § 35 første ledd er «umyndig» erstattet av «mindreårig eller fratatt rettslig handleevne», se punkt 3.2.1. Både hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen omfattes.

Til nr. 11 (endringer i forretningsbankloven)

Endringen i § 13 første ledd er av samme art som de foreslåtte endringene i sparebankloven. I lovforslaget er hele leddet gjengitt for å få riktig nummerering av punktumene, jf. lovendringen 20. juni 2003 nr. 42 der åttende punktum ble opphevet uten at det ble angitt noe om hva som skulle skje med de påfølgende punktumene i bestemmelsen.

Til nr. 12 (endringer i våpenloven)

I § 7femte ledd er «umyndig» erstattet av «mindreårig eller person som er fratatt rettslig handleevne», se punkt 3.2.1. Bestemmelsen vil gjelde uavhengig av området for eller omfanget av fratakelsen av handleevnen.

Til nr. 13 (endringer i arveavgiftsloven)

Endringen i § 9tredje ledd er kun en justering av ordlyden for å tilpasse den til den nye vergemålsloven.

Nåværende § 25tredje ledd annet punktum bestemmer at meldeplikt om arv eller gave etter bestemmelsen påhviler vergen hvis personen det gjelder, er umyndig. Det foreslås at bestemmelsen endres slik at den generelt omfatter personer under vergemål. Det er en fordel at loven tydelig utpeker hvem som har meldeplikt. Hensynet til den vergetrengende selv synes heller ikke i nevneverdig grad å tale mot en slik utvidelse av vergens oppgaver. Under høringen har Tinn overformynderi uttalt at man slutter seg til forslaget.

Til nr. 14 (endringer i lov om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land)

I § 5 fjerde ledd foreslås det å erstatte «hjelpeverge» med «verge».

Til nr. 15 (endringer i arveloven)

Etter nåværende § 9annet ledd kreves det samtykke fra arvingene for at en gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskifte med særeie. Er arvingen umyndig, «må samtykke (...) gis av overformynderiet», jf. tredje punktum. Tilsvarende kan den gjenlevende etter § 10 bare sitte i uskifte i forhold til særskilt livsarving hvis livsarvingen samtykker, og er han eller hun umyndig, kreves samtykke fra overformynderiet. Etter § 21 må overformynderiet samtykke til at en gjenlevende i uskifte gir arveoppgjør hvis en av arvingene er umyndig.

I de nevnte bestemmelsene må begrepet «umyndig» endres, jf. punkt 3.2.1. Det foreslås at bestemmelsene får anvendelse for arvinger som er mindreårige eller mangler rettslig handleevne på det økonomiske området. Når det gjelder voksne som er fratatt rettslig handleevne, får bestemmelsen anvendelse hvis vedtaket om fratakelse av handleevnen gjelder disposisjoner som må sies å gjelde det økonomiske området. Det er med andre ord ikke et krav om at det å samtykke til disposisjoner vedrørende uskifte og arv er omfattet av vedtaket om fratakelse av handleevnen. Hvis personen først er fratatt handleevnen helt eller delvis når det gjelder disposisjoner som må anses å gjelde det økonomiske området, vil kravet om samtykke få anvendelse.

Det foreslås også å erstatte «overformynderiet» med «fylkesmannen», se punkt 3.3.1. Videre foreslås det en omformulering for å få frem at når de nevnte bestemmelsene stiller krav om fylkesmannens samtykke, erstatter ikke dette kravet om arvingens eget samtykke. Dette kan virke noe uklart etter gjeldende lov. Hvis arvingen mangler rettslig handleevne på det økonomiske området, må arvingens verge samtykke på vegne av arvingen. De nevnte bestemmelsene krever etter dette at vergen må samtykke på vegne av arvingen og dessuten at fylkesmannen må gi samtykke. Er vergen inhabil, må det oppnevnes en setteverge, jf. vergemålsloven § 34 annet ledd. Se også arveloven § 15.

Det følger av § 13 annet ledd at en gjenlevende ektefelle som er umyndiggjort, i utgangspunktet ikke har rett til å sitte i uskifte. Bestemmelsen foreslås endret slik at det avgjørende vil være om den gjenlevende er fratatt den rettslige handleevnen når det gjelder disposisjoner på det økonomiske området. I dette ligger at dersom vedtaket om fratakelse av handleevnen helt eller delvis gjelder disposisjoner som må sies å gjelde det økonomiske området, har den gjenlevende ikke rett til å sitte i uskifte. Det er med andre ord ikke nødvendig at fratakelsen av handleevnen uttrykkelig omfatter retten til å sitte i uskifte.

En gjenlevende ektefelle med manglende rettslig handleevne vil kunne ha det samme behovet for å sitte i uskifte som andre gjenlevende. Bestemmelsen bør derfor ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Departementet antar at dersom den gjenlevende ektefellens manglende handleevne gjelder disposisjoner på det økonomiske området, kan arvingene ha behov for den beskyttelsen som ligger i bestemmelsen. Dette kan riktignok være tilfellet også hvis den gjenlevende er satt under andre former for vergemål. I så fall må arvingene reise sak for å få endret vergemålet, jf. i den forbindelse arveloven § 23 annet ledd og den foreslåtte endringen av denne bestemmelsen. I rettens vurdering av om vergemålet bør utvides, bør det legges vekt på betydningen av uskifteretten for den gjenlevende og for arvingene.

For øvrig foreslås det at «overformynderiet» erstattes av «fylkesmannen», se punkt 3.3.1.

I §§ 15 og 16 foreslås det at begrepet «umyndig» erstattes av «under vergemål», se punkt 3.2.1. I § 16 foreslås det også at «overformynderiet» erstattes av «fylkesmannen», se punkt 3.3.1.

§ 22 første ledd har regler om i hvilken utstrekning arvingene etter førsteavdøde tar arv når uskifteboet skal skiftes. Første ledd annet punktum har særregler for tilfeller der det for rett til uskifte gjelder et krav om samtykke fra arvingene «eller om dei er umyndige frå overformynderiet», jf. § 9 annet ledd og § 10. Som det fremgår av merknaden til §§ 9 og 10, foreslås det å presisere i disse bestemmelsene at arvingen skal samtykke selv også når han eller hun er under vergemål, og at det derfor i tillegg er et krav om samtykke fra fylkesmannen. Passusen «eller om dei er umyndige frå overformynderiet» blir dermed overflødig og foreslås sløyfet.

Endringen av begrepet «umyndig» i § 24 tredje og fjerde ledd svarer til forslaget om endring av §§ 9 og 10. I fjerde ledd er også «overformynderiet» erstattet av «fylkesmannen», jf. punkt 3.3.1.

I § 32 er ordlyden tilpasset den nye vergemålslovens regler om fylkesmannens forvaltning av finansielle eiendeler, jf. lovens kapittel 7.

Arveloven § 45 annet ledd og § 74 annet ledd erstattes av § 42 i den nye vergemålsloven. Forslaget er det samme som endringen som allerede er vedtatt ved den nye vergemålsloven, se § 102 nr. 4 slik bestemmelsen nå lyder. Om bakgrunnen for endringen, se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 228 med videre henvisninger.

Forslaget om endring av § 48 tredje ledd har bakgrunn i ny begrepsbruk i den nye loven, se punkt 3.2.1.

I § 56 annet ledd annet punktum er «overformynderiet» erstattet av «fylkesmannen», se punkt 3.3.1, og «umyndig» er erstattet av «person under verjemål», se punkt 3.2.1. Kravet om samtykke fra fylkesmannen gjelder bare i den grad arvepakten gjelder midler personen under vergemål ikke rår over selv, se i den forbindelse vergemålsloven §§ 48 og 49.

Til nr. 16 (endringer i lov om eksplosive varer)

Begrepet «umyndig» i § 25 fjerde ledd tredje punktum må endres, jf. punkt 3.2.1. Det foreslås at bestemmelsen får anvendelse på personer som er fratatt rettslig handleevne. Bestemmelsen vil gjelde uavhengig av området for eller omfanget av fratakelsen av handleevnen.

Til nr. 17 (endringer i odelsloven)

Begrepet «umyndig» i § 20 a tredje ledd må endres, jf. punkt 3.2.1. Videre foreslås det å endre «overformynderiet» til «fylkesmannen», jf. punkt 3.3.1. Som følge av dette må også paragrafoverskriften i § 20 a endres. Ordet «overformynderiet» må også endres i § 74 annet ledd.

Til nr. 18 (endringer i lov om svangerskapsavbrudd)

Etter nåværende § 4 tredje ledd skal det oppnevnes hjelpeverge for kvinnen hvis hun er psykisk utviklingshemmet mv. og ikke allerede har en verge. Hjelpevergen skal utføre de oppgavene som er lagt til vergen etter loven, blant annet å uttale seg om begjæringen om svangerskapsavbrudd. Etter den nye vergemålsloven må det i stedet oppnevnes en verge for disse oppgavene, se punkt 3.2.1. Den nye vergemålsloven åpner for at vergeoppdraget kan skreddersys for oppgavene etter lov om svangerskapsavbrudd. Se for øvrig punkt 3.3.2 og spørsmålet som reises der, om hvem som bør stå for vergeoppnevning i de tilfellene bestemmelsen regulerer.

Til nr. 19 (endringer i lov om sterilisering)

Endringen av § 4 fjerde ledd er av samme art som endringen av § 4 i lov om svangerskapsavbrudd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen og til punkt 3.3.2.

Til nr. 20 (endringer i lov om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område)

Ordet «umyndiggjøring» i § 7 nr. 1 bokstav a foreslås endret, se punkt 3.2.1.

Til nr. 21 (endringer i foreldelsesloven)

I § 12 nr. 1 bokstav a foreslås det å erstatte ordet «umyndig» med «person under vergemål», se punkt 3.2.1 og definisjonen i vergemålsloven § 2 første ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at den tar sikte på tilfeller hvor det består et særlig forhold mellom skyldneren og fordringshaveren og det av den grunn ikke kan ventes at fordringen gjøres gjeldende, jf. Ot.prp. nr. 38 (1977-78) side 65. Hensynene bak regelen taler for at den får anvendelse ikke bare for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne, men også personer under ordinært vergemål.

Den nåværende bestemmelsen gjelder krav mot både verge og overformynder. Departementet foreslår at alternativet «overformynder» sløyfes. Siden ordningen med kommunale overformynderier ikke er videreført i den nye loven, måtte man eventuelt erstatte «overformynder» med «fylkesmannen», jf. punkt 3.3.1. Det synes imidlertid ikke å være det samme behovet for å la bestemmelsen omfatte krav mot fylkesmannen. Den nye vergemålsloven innebærer en annen rollefordeling mellom vergen og vergemålsmyndigheten enn etter nåværende lov. Etter den nye loven har ikke fylkesmannen kompetanse til å opptre utad på vegne av personen under vergemål. Fylkesmannens rolle er begrenset til å samtykke til vergens disposisjoner, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 103.

Til nr. 22 (endringer i ligningsloven)

Når det gjelder endringen i § 4-5 nr. 2, se punkt 3.2.1. Det foreslås at bestemmelsen, i tillegg til mindreårige, får anvendelse på personer som er fratatt rettslig handleevne. Bestemmelsen vil gjelde uavhengig av området for eller omfanget av fratakelsen av handleevnen.

§ 4-5 nr. 1 bruker begrepet «myndig». Det foreslås ikke endringer av denne bestemmelsen. Det er naturlig å forstå begrepet «myndig» slik det er definert i vergemålsloven § 2 tredje ledd. Det blir dermed fullt samsvar mellom reguleringen i nr. 1 og nr. 2.

Til nr. 23 (endringer i lov om fri rettshjelp)

Den nåværende § 16 første ledd nr. 5 gir regler om rett til fri sakførsel i saker om umyndiggjøring. Det samsvarer best innholdsmessig å erstatte dette med saker om fratakelse av rettslig handleevne. Dette vil omfatte både hel og delvis fratakelse av handleevnen. I lovforslaget er hele første ledd gjengitt for samtidig å rydde opp i nummereringen i bestemmelsen.

Til nr. 24 (endringer i barneloven)

Barneloven § 6 gjelder adgangen til å reise sak for domstolene om farskap. Når det gjelder adgangen for barnet til å reise sak, innebærer annet punktum i bestemmelsen at «fødte verger» ikke vil ha adgang til å reise sak på vegne av barnet, siden far og mor må anses inhabile etter vergemålsloven § 15, jf. NOU 1977: 35 side 110. Det må dermed oppnevnes verge for dette formålet. Bestemmelsen tar dermed sikte på mindreårige, og det foreslås at ordet «umyndig» erstattes av «mindreårig». Se for øvrig punkt 3.2.1.

Saksanlegg etter § 6 kan være aktuelt også for voksne under vergemål der foreldrene er verger. I et slikt tilfelle vil far eller mor være «oppnevnt» verge, og adgangen til å opptre på vegne av personen under vergemål må vurderes etter inhabilitetsbestemmelsen i den nye vergemålsloven § 34.

Barneloven § 29 c innebærer at en verge ikke kan reise slektskapssak på vegne av en umyndig uten samtykke fra den umyndige. Forutsetningen er at personen er over 15 år og ikke er alvorlig psykisk syk eller utviklingshemmet. Det foreslås at «umyndig» erstattes av «person under vergemål», jf. vergemålsloven § 2 første ledd og punkt 3.2.1. Endringsforslaget innebærer med dette ikke noen utvidelse av vergens kompetanse sammenliknet med den nåværende utformingen av § 29 c. Om vergen i det hele tatt har kompetanse til å reise sak på vegne av personen under vergemål, beror etter vanlige regler på vergemålets rekkevidde og vergens mandat. Poenget med § 29 c er å slå fast at i de tilfeller vergen har kompetanse, gjelder uansett et samtykkekrav.

Det foreslås også at unntaket fra samtykkekravet for personer som er alvorlig psykisk syke eller utviklingshemmet, endres slik at unntaket gjelder når «personen ikkje er i stand til å forstå kva eit samtykke fører med seg». En tilsvarende terminologi er brukt i vergemålsloven, se blant annet § 20 annet ledd første punktum.

I § 33 foreslås det at ordet «myndig» erstattes av en direkte henvisning til myndighetsalderen (18 år).

Til nr. 25 (endringer i straffeprosessloven)

Det følger av § 83 at dersom den siktede er under 18 år, har vergen partsrettigheter etter straffeprosessloven. Vergen for en mindreårig vil vanligvis være den eller de som har foreldreansvar etter barneloven, jf. § 16 i ny vergemålslov. Dersom vergen ikke kan eller vil vareta siktedes tarv i saken, skal det etter gjeldende § 83 oppnevnes hjelpeverge. Hjelpevergeordningen er ikke videreført i den nye vergemålsloven, og bestemmelsen må derfor endres, jf. punkt 3.2.1. Bestemmelsen er foreslått endret slik at fylkesmannen skal oppnevne en midlertidig verge dersom den opprinnelige vergen ikke ivaretar siktedes tarv. Bestemmelsen gir bare adgang til å oppnevne en midlertidig verge med mandat til å utøve partsrettigheter. Skal det oppnevnes en midlertidig verge med et videre mandat, må dette skje etter de vanlige reglene i vergemålsloven, se § 16. Det følger for øvrig direkte av lovforslaget at ved vergeoppnevning etter straffeprosessloven § 83 er det bare den midlertidige vergen som har partsrettigheter. Den opprinnelige vergen kan dermed ikke utøve partsrettigheter ved siden av (eller eventuelt i konkurranse med) den midlertidige vergen.

§ 84 gjelder vergens partsrettigheter i tilfeller hvor den siktede er «i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44» (psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad mv.) Etter annet ledd fjerde punktum skal det oppnevnes hjelpeverge hvis personen mangler verge. Hjelpevergeordningen er ikke videreført, og det foreslås at bestemmelsen endres slik at det skal oppnevnes verge. Bestemmelsen skal forstås som en selvstendig hjemmel for å oppnevne verge, slik at det er vilkårene etter § 84 som er avgjørende, ikke vilkårene etter vergemålsloven § 20. Skal vergen gis et videre mandat enn det å kunne utøve partsrettigheter på vegne av den siktede, må man imidlertid følge reglene i vergemålsloven, og kravene i § 20 må være oppfylt.

Forslaget om en ny § 93 g er det samme som endringen som allerede er vedtatt ved den nye vergemålsloven, se § 102 nr. 6 slik bestemmelsen nå lyder. Om bakgrunnen for endringen, se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 228 med videre henvisninger.

Ordet «umyndig» i § 409 tredje ledd foreslås endret, se punkt 3.2.1. Det foreslås å samordne bestemmelsen med den foreslåtte ordlyden i straffeloven § 78.

Til nr. 26 (endringer i rettsgebyrloven)

Den nåværende bestemmelsen i § 10 første ledd nr. 7 gjelder fritak for rettsgebyr for saker om umyndiggjøring. Det foreslås at dette endres til saker om (hel eller delvis) fratakelse av rettslig handleevne, jf. punkt 3.2.1. Bestemmelsen vil omfatte også saker om å oppheve fratakelsen av handleevnen.

Til nr. 27 (endringer i dekningsloven)

§§ 3-4, 3-7 og 3-8 har regler om at overformynderiet kan oppnevnes som tillitsmann ved beslagsforbud. Etter den nye vergemålsloven er det mest nærliggende å legge oppgaven til fylkesmannen, jf. punkt 3.3.1.

Til nr. 28 (endringer i adopsjonsloven)

Det følger av nåværende § 4 i adopsjonsloven at umyndiggjorte bare kan adoptere med samtykke fra sin verge. Videre følger det av nåværende § 8 at umyndiggjorte bare kan adopteres med samtykke fra sin verge. Begrepet «umyndiggjorte» kan ikke videreføres, jf. punkt 3.2.1. I høringsbrevet ble det foreslått at bestemmelsene endres slik at de får anvendelse i alle tilfeller der personen helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne. Under høringen har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gitt uttrykk for at det ikke bør stilles krav om samtykke fra vergen hvis personen utelukkende er fratatt rettslig handleevne i økonomiske spørsmål. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser til at «adopsjon er et personlig forhold der hensynet til individets selvbestemmelse og integritet må veie tungt». Justis- og beredskapsdepartementet slutter seg til denne vurderingen og foreslår at §§ 4 og 8 i adopsjonsloven endres slik at det stilles krav om samtykke fra vergen i tilfeller der personen er fratatt rettslig handleevne på det personlige området.

Til nr. 29 (endringer i finansieringsvirksomhetsloven)

Det følger av § 1-3 første ledd nr. 2 at overformynderi ikke anses som finansinstitusjon. Bestemmelsen må endres, jf. punkt 3.3.1, slik at bestemmelsen i stedet viser til fylkesmannens forvaltning av finansielle eiendeler etter vergemålsloven kapittel 7.

Til nr. 30 (endringer i forsikringsavtaleloven)

I § 17-1 femte ledd tredje punktum er ordet «umyndiggjort» endret, jf. punkt 3.2.1. Videre er henvisningen til umyndiggjørelsesloven endret til den tilsvarende bestemmelsen i vergemålsloven.

I § 17-6 annet punktum er «umyndighet» erstattet med «mindreårighet eller vergemål med fratakelse av rettslig handleevne.», jf. punkt 3.2.1.

Til nr. 31 (endringer i lov om megling i konfliktråd)

I § 12 annet ledd annet punktum foreslås det en endring som tilsvarer endringen i straffeprosessloven § 83. En verge som oppnevnes etter bestemmelsen, vil være kompetent verge etter konfliktrådsloven § 13 tredje ledd.

§ 13 tredje ledd krever at ved inngåelse av avtale i konfliktrådet om en straffesak, skal vergen godkjenne avtalen dersom parten er umyndig. For mindreårige foreslås det en innholdsmessig videreføring. Det vil si at vergen må godkjenne avtalen også om avtalen etter sitt innhold faller innenfor den mindreåriges kompetanse, jf. vergemålsloven kapittel 3. For voksne foreslås det at bestemmelsen endres slik at vergen skal godkjenne avtalen dersom parten er «satt under vergemål og mangler rettslig handleevne til å inngå slik avtale». Dette innebærer at det avgjørende vil være om avtalen innholdsmessig faller innenfor det området fratakelsen av handleevnen gjelder, jf. vergemålsloven § 22 annet og tredje ledd. Se for øvrig punkt 3.2.1.

Til nr. 32 (endringer i ekteskapsloven)

Det foreslås å endre § 2 om krav om samtykke fra vergen for å inngå ekteskap for umyndiggjorte og personer med hjelpeverge. Se nærmere punkt 3.2.3.

Endringen av § 7 er en ren konsekvensendring som følge av endringen av § 2.

De foreslåtte endringene i § 8fjerde ledd må ses på bakgrunn av forslagene om endring av skifteloven §§ 53 og 79.

§ 16 sjette ledd tredje punktum oppheves og § 27 annet ledd bokstav c endres som følge av at hjelpevergeordningen ikke er videreført i den nye vergemålsloven.

Ekteskapsloven § 28 gjelder blant annet partsrettigheter for umyndig ektefelle i saker om separasjon og skilsmisse. Etter første ledd kan slike saker reises av eller mot en umyndig ektefelle, men vergen kan opptre til støtte for denne ektefellen i saken. Det foreslås at bestemmelsen endres slik at den, i tillegg til mindreårige, får anvendelse i alle tilfeller der en ektefelle helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne, jf. punkt 3.2.1.

Tredje ledd gjelder ektefelle med oppnevnt hjelpeverge. Bestemmelsen gir adgang for hjelpevergen til å opptre til støtte for ektefellen etter reglene i første ledd og på visse vilkår fremme sak på vegne av ektefellen hvis det «faller innenfor hjelpevergens oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak». Det foreslås at bestemmelsen endres slik at den får anvendelse i tilfeller der ektefellen er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne. Forutsetningen om at det må ligge innenfor vergens mandat å opptre i eller fremme sak som nevnt i bestemmelsen, foreslås videreført. I Ot.prp. nr. 28 (1990-91) antas det på side 102 at dersom hjelpevergens oppdrag er begrenset til enkelte særlige anliggender, vil det bare unntaksvis falle innenfor oppdraget å opptre eller fremme sak etter § 28. Det vises til at saker om separasjon og oppløsning av ekteskap er meget personlige anliggender, selv om de kan få store økonomiske konsekvenser. Videre uttales det at hvis hjelpevergens oppdrag utelukkende knytter seg til rene økonomiske anliggender, vil det normalt ikke falle innenfor hjelpevergens oppdrag å opptre i eller å fremme sak om oppløsning av ekteskapet eller separasjon. Tilsvarende synspunkter må legges til grunn etter endringsforslaget. Hvis det viser seg at vergens mandat er for snevert i forhold til behovet, vil det etter de alminnelige reglene i vergemålsloven være mulig for fylkesmannen å treffe vedtak om en utvidelse av mandatet.

Den nåværende bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum skriver seg fra tvistemålsloven 1915 § 419 tredje punktum. Bestemmelsen gjaldt hjelpeverger, forutsatt at det falt innenfor hjelpevergens oppdrag å tre inn i saken, og bestemmelsen henviste til reglene i tvistemålsloven §§ 38 og 39. Tvistemålsloven § 39 er nå videreført i tvisteloven 2005 § 2-4 tredje ledd. Henvisningen til tvistemålsloven § 38 innebar at hjelpevergen fikk de samme prosessuelle rettighetene som en verge hadde etter denne bestemmelsen, blant annet en rett til å tre inn i saken. Tvistemålsloven § 38 er ikke videreført i tvisteloven 2005. Den nåværende henvisningen i første punktum til tvisteloven § 2-3 synes å skyldes en inkurie, og det foreslås å oppheve bestemmelsen. Departementet foreslår etter dette ikke noen bestemmelse som gir vergen særlige prosessuelle rettigheter i saker om bidrag og økonomiske spørsmål. Mangler ektefellen rettslig handleevne på området, følger det av tvisteloven § 2-3 at vergen er ektefellens stedfortreder. Dersom ektefellen er under vergemål, men med den rettslige handleevnen i behold, har vergen ikke egne prosessuelle rettigheter.

Ekteskapsloven § 47 gjelder umyndige personers adgang til å inngå avtaler etter ekteskapsloven §§ 42 til 46 (blant annet avtale om særeie), og det er et krav at vergen samtykker til en slik avtale. For personer med oppnevnt hjelpeverge kreves det samtykke fra hjelpevergen hvis det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å gi slikt samtykke. Det foreslås at samtykkekravet videreføres for mindreårige. For voksne foreslås det at det skal gjelde et krav om samtykke fra vergen hvis personen er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området. Dette innebærer at avtaler som nevnt i ekteskapsloven §§ 42 til 46 ikke trenger å være uttrykkelig nevnt i vedtaket om fratakelse av handleevnen og i vergens mandat. Hvis personen først er fratatt handleevnen helt eller delvis når det gjelder disposisjoner som må anses å gjelde det økonomiske området, vil kravet om vergesamtykke få anvendelse.

Under høringen har Tinn overformynderi pekt på at det kan være et behov for å kreve samtykke fra vergen også for personer som ikke er fratatt rettslig handleevne. Tinn overformynderi uttaler:

«Begrunnelsen for dette er at de fleste av de personer som har verge med mandat å ivareta vedkommendes økonomiske interesser, uten å være fratatt rettslig handleevne helt eller delvis, er i en slik tilstand at de ikke er i stand til å foreta en forsvarlig vurdering av om de bør inngå så vidtrekkende avtaler som omfattes av ekteskapsloven §§ 42-46. Hadde de vært det, ville de neppe hatt behov for verge med slikt mandat. Derfor bør ikke ekteskapsloven § 47 endres i realiteten.»

Departementet er enig i at det for avtaler etter ekteskapsloven §§ 42 til 46 kan være behov for å stille krav om samtykke fra vergen uten at man må gå veien om vedtak fra tingretten om fratakelse av rettslig handleevne. Departementet foreslår en bestemmelse om at vergen må samtykke også for personer som ikke er fratatt rettslig handleevne, dersom det å gi slikt samtykke faller innenfor vergeoppdraget. Dette tilsvarer løsningen for personer med hjelpeverge etter nåværende annet punktum.

I ekteskapsloven § 54 første ledd femte punktum er henvisningene til umyndighet og hjelpevergeordningen tatt ut, jf. punkt 3.2.1. Bestemmelsen regulerer ikke i hvilke tilfeller det stilles krav om vergesamtykke, men stiller formkrav for ektepakter i de tilfeller der det følger av andre regler at vergen skal samtykke. Det foreslås på den bakgrunn en forenklet utforming av bestemmelsen.

I § 57 første ledd bokstav c annet punktum om når en ektefelle kan kreve deling av felleseie, foreslås en tilsvarende endring som i § 47.

Til nr. 33 (endringer i bygdeallmenningsloven)

Det foreslås i § 4-2 tredje og fjerde ledd at begrepet «umyndig» endres, jf. punkt 3.2.1. I høringsbrevet var det foreslått at bestemmelsene skulle omfatte personer som er mindreårige eller er «fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området». Etter innspill fra Finansnæringens Fellesorganisasjon, som viser til at løsningen bør være den samme som for eksempel etter sparebankloven § 8 a, foreslås det at bestemmelsene i tillegg til de mindreårige får anvendelse på personer som er «fratatt rettslig handleevne».

Til nr. 34 (endringer i lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene)

§ 3-2 foreslås endret på samme måte som bygdeallmenningsloven § 4-2, se merknaden til denne bestemmelsen.

Til nr. 35 (endringer i lov om autorisasjon av regnskapsførere)

§ 4 stiller krav for autorisasjon som regnskapsfører. Nr. 5 foreslås endret slik at det at en person er mindreårig eller helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne, vil være til hinder for autorisasjon. Se punkt 3.2.1.

Til nr. 36 (endringer i lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper)

Det foreslås å endre begrepet «umyndig» i § 3 slik at bestemmelsen får anvendelse på mindreårige og personer som helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, jf. punkt 3.2.1.

Til nr. 37 (endringer i folketrygdloven)

Forslaget til endring av §§ 22-4 og 22-6 er begrunnet i Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) på side 60. Det foreslås dessuten å endre overskriften til § 22-6 da denne ikke lenger er dekkende etter lovendringen 18. desember 2009 nr. 131.

Til nr. 38 (endringer i eierseksjonsloven)

Det foreslås en endring av begrepet «umyndig» i eierseksjonsloven § 38 annet ledd tredje punktum, se punkt 3.2.2.

Til nr. 39 (endringer i aksjeloven)

Det foreslås en endring av § 6-8, se punkt 3.2.2 og sammenhengen med § 6-11 annet ledd.

Til nr. 40 (endringer i allmennaksjeloven)

Det foreslås en endring av § 6-8, se punkt 3.2.2 og sammenhengen med § 6-11 annet ledd.

Til nr. 41 (endringer i passloven)

Begrepet «umyndig» må endres, jf. punkt 3.2.1. Når det gjelder voksne under vergemål, foreslås det at samtykkekravet får anvendelse for personer som helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne. Bestemmelsen vil gjelde uavhengig av området for eller omfanget av fratakelsen av handleevnen.

Til nr. 42 (endringer i finansavtaleloven)

Forslaget til endring av § 25 er med to unntak det samme som endringen som allerede er vedtatt ved den nye vergemålsloven, se § 102 nr. 7 slik bestemmelsen nå lyder. Om bakgrunnen for endringen, se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 228-229 med videre henvisninger.

Første ledd i § 25 åpner for at en mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om konto for midler den mindreårige har rett til å disponere over på egen hånd, jf. vergemålsloven § 12. Det følger av annet punktum at den mindreårige selv kan disponere over en slik konto «ved kontante innskudd og uttak». Etter innspill fra Finansnæringens Fellesorganisasjon foreslår departementet en endring som innebærer at den mindreårige kan benytte kontoen også ved bruk av betalingskort og nettbank. Som Finansnæringens Fellesorganisasjon peker på, er betalingskort blitt den vanligste måten å disponere innskuddsmidler på. Bestemmelsen gjelder midler som loven gir den mindreårige rett til å disponere over selv, og etter departementets syn er det på denne bakgrunn ikke tilstrekkelig grunn til å begrense bruken av kontoen til kontante uttak. Et slikt krav er lite i samsvar med den teknologiske utviklingen. Bestemmelsen gjelder bare adgang til å disponere over midlene på kontoen og åpner ikke for bruk av kredittkort.

I femte ledd stilles det, slik bestemmelsen nå er vedtatt, et krav om at opplysninger som finansinstitusjonen skal meddele kontohaveren, også skal gis til vergen og fylkesmannen. Departementet foreslår at det gis en hjemmel til å gi forskrift om hvilke opplysninger som skal sendes fylkesmannen. Det kan for eksempel være tilstrekkelig med en årlig oppdatering av transaksjoner på kontoen.

Til nr. 43 (endringer i pasient- og brukerrettighetsloven)

Forslaget i § 1-3 bokstav b annet punktum om å føye til fremtidsfullmektig i listen over hvem som skal anses som pårørende, er i samsvar med endringen som allerede er vedtatt ved den nye vergemålsloven, se § 102 nr. 8 slik bestemmelsen nå lyder. Om bakgrunnen for endringen, se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) side 229 med videre henvisninger. Det foreslås i tillegg at kravet om at barn og søsken må være myndige for å regnes som pårørende, endres til at de må være over 18 år. Det synes ikke å være tilstrekkelig grunn til at regelen skal utelukke personer som er fratatt rettslig handleevne, fra å kunne regnes som pårørende. Et slikt krav gjelder heller ikke for andre familiemedlemmer som er regnet som pårørende.

Kapittel 4 i pasient- og brukerrettighetsloven har regler om pasientens samtykke til helsehjelp. Hovedregelen om samtykkekompetanse følger av § 4-3 første ledd. Bokstav a i denne bestemmelsen fastslår at myndige personer i utgangspunktet har samtykkekompetanse. Mindreåriges samtykkekompetanse er regulert i bokstav b. Begrepet «myndig» i bokstav a må endres som følge av den nye vergemålsloven, jf. punkt 3.2.1. Det foreslås at bestemmelsen endres til å gjelde personer over 18 år, og at den nåværende reservasjonen for umyndiggjorte i stedet tas inn ved en særskilt henvisning til § 4-7 (som også foreslås endret).

I bokstav b foreslås en terminologisk endring for å tilpasse ordlyden til bokstav a.

Det følger av § 4-3 annet ledd at en pasient som i utgangspunktet har samtykkekompetanse etter § 4-3 første ledd, kan mangle samtykkekompetanse hvis han eller hun på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. § 4-6 har regler om adgangen til å yte helsehjelp i slike tilfeller. § 4-6 gjelder etter ordlyden «myndig» pasient som ikke har samtykkekompetanse. Det foreslås å sløyfe ordet «myndig» (jf. punkt 3.2.1), og i stedet presisere at bestemmelsen bare gjelder personer over 18 år. Videre foreslås en henvisning til § 4-3 annet ledd for å få frem at bestemmelsen ikke gjelder personer som mangler samtykkekompetanse på grunn av fratakelse av rettslig handleevne på det personlige området. Denne gruppen personer er regulert i forslaget til § 4-7.

Nåværende § 4-7 bestemmer at personer som er umyndiggjort, i så stor utstrekning som mulig selv skal samtykke til helsehjelp. Hvis dette ikke er mulig, skal vergen samtykke. Det foreslås å endre bestemmelsen slik at den får anvendelse på personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området. Samtykke til helsehjelp vil typisk være en disposisjon som faller innenfor begrepet «personlige forhold» etter vergemålsloven § 22 tredje ledd. Etter departementets vurdering kan det ikke være aktuelt å la bestemmelsen omfatte alle personer som er fratatt rettslig handleevne. En fratakelse av handleevnen bare på det økonomiske området trenger ikke å ha noe å si for evnen til å bestemme over helsemessige forhold. Og uansett kan § 4-3 annet ledd få anvendelse hvis personen mangler evne til å forstå hva samtykket omfatter.

At bestemmelsen gjelder pasienter som er «fratatt rettslig handleevne på det personlige området», innebærer at den gjelder i alle tilfeller der fratakelsen gjelder en eller annen form for personlige forhold, jf. vergemålsloven § 22 tredje ledd. Det er ikke nødvendig at det i vedtaket er presisert at fratakelsen gjelder helserelaterte forhold.

I § 4-9 er det foreslått en endring av tredje ledd for å tilpasse bestemmelsen til endringen av § 4-7.

Til nr. 44 (endringer i angrerettloven)

Det foreslås i § 7 a tredje ledd annet punktum at ordet «umyndig» erstattes med «personer uten rettslig handleevne», jf. punkt 3.2.1. Bestemmelsen gjennomfører Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF, og den foreslåtte ordlyden synes å være best i samsvar med artikkel 3 nr. 2 i dette direktivet.

Til nr. 45 (endringer i stiftelsesloven)

Etter den nye vergemålsloven er det fylkesmannen, og ikke overformynderiet, som står for den finansielle forvaltningen. § 21 annet ledd bokstav a er justert som følge av dette.

Den foreslåtte endringen av § 27 første ledd annet punktum er av samme art som endringen av aksjeloven § 6-8 første ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til nr. 46 (endringer i verdipapirregisterloven)

I § 8-2 nr. 3 første punktum foreslås det at «umyndiggjort» erstattes av «person som er fratatt rettslig handleevne», jf. punkt 3.2.1.

Til nr. 47 (endringer i bustadbyggjelagslova)

Det foreslås en endring av § 6-7 første ledd annet punktum, se punkt 3.2.2 og sammenhengen med § 6-1 første ledd annet punktum.

Til nr. 48 (endringer i lov om alternativ behandling av sykdom)

I § 7 tredje ledd første punktum foreslås det at ordet «myndig» tas ut. Bestemmelsen henviser uansett til reglene om samtykkekompetanse i pasientrettighetsloven § 4-3 første og annet ledd, jf. § 4-7 (se forslaget om endring av disse bestemmelsene).

Til nr. 49 (endringer i bioteknologiloven)

Bioteknologiloven § 2-5 annet ledd tredje punktum bestemmer at man må være myndig for å kunne samtykke til assistert befruktning. For mindreårige ser departementet ingen grunn til å gjøre noen endring. Når det gjelder voksne, foreslås det et krav om at personen ikke må være fratatt rettslig handleevne på det personlige området, se punkt 3.2.1. Den samme endringen foreslås i § 2-9 første ledd første punktum som gjelder krav for å kunne være sædgiver.

Til nr. 50 (endringer i straffeloven 2005)

Det foreslås i § 261 første ledd at begrepet «umyndig» erstattes av «mindreårig». Endringen er den samme som endringen av den tilsvarende bestemmelsen i straffeloven 1902 § 216. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til nr. 51 (endringer i tvisteloven)

Reglene i tvisteloven kapittel 2 om i hvilken grad umyndige er prosessdyktige må endres som følge av den nye vergemålsloven, jf. punkt 3.2.1.

Det følger av tvisteloven § 2-2 første ledd at man med prosessdyktighet mener evnen til selv å opptre i rettssak, herunder reise og ta imot søksmål. Myndiges og umyndiges prosessdyktighet er regulert i henholdsvis annet og tredje ledd.

Når det gjelder voksne under vergemål, mener departementet at prosessdyktigheten bør korrespondere med personens rettslige handleevne. Forslaget innebærer etter dette for det første at en person som er under vergemål, men uten å være fratatt rettslig handleevne, er prosessdyktig på samme måte som andre voksne. Dette følger av annet ledd som bestemmer at «myndige personer» i utgangspunktet er prosessdyktige. Departementet foreslår ingen endring av denne bestemmelsen. Det vil være naturlig å forstå «myndig» på samme måte som etter legaldefinisjonen i vergemålsloven § 2 tredje ledd.

Videre innebærer forslaget at en person som er fratatt rettslig handleevne, som hovedregel ikke er prosessdyktig hvis saken gjelder et forhold som faller innenfor det området der personen er fratatt handleevnen, jf. nytt annet punktum i tredje ledd. Domstolene må foreta en konkret vurdering av i hvilken grad saksanlegget må sies å falle innenfor eller utenfor området for fratakelsen av handleevnen.

Reguleringen av mindreåriges prosessdyktighet foreslås videreført i tredje ledd første punktum.

I fjerde ledd første punktum foreslås det å fjerne ordet «myndig» blant annet fordi det er unødvendig ut fra sammenhengen. I annet punktum er «hjelpeverge» erstattet av «verge».

Endringen av § 2-3 annet ledd svarer til endringen av § 2-2 fjerde ledd.

I § 2-4 er første ledd første punktum omformulert slik at bestemmelsen knyttes direkte til virkeområdet for § 2-2 tredje ledd. Annet punktum gjelder bare mindreårige og er omformulert for å unngå ordet «umyndig».

Nåværende tredje ledd gir en særregulering for tilfeller der søksmålet gjelder midler som forvaltes av overformynderiet. Reglene om offentlig forvaltning av vergetrengendes midler er langt på vei videreført i vergemålsloven kapittel 7, men blant annet med den forskjell at det er fylkesmannen som skal forvalte midlene.

Nåværende tredje ledd har regler om at søksmålet skal forkynnes for fylkesmannen, og at fylkesmannen har rett til å tre inn i saken. Når det gjelder den nåværende bestemmelsen, har det vært reist spørsmål om den får anvendelse i tilfeller der den umyndige unntaksvis er prosessdyktig, se Schei m.fl.: Tvisteloven, bind I, side 126.

Departementet går i lovforslaget inn for at stevningen skal forkynnes for fylkesmannen i alle de tilfeller der søksmålet gjelder midler som er til forvaltning hos fylkesmannen. Det vil si også i de tilfeller der personen selv er prosessdyktig. Adgangen for fylkesmannen til å tre inn i saken er imidlertid begrenset til tilfeller der personen ikke er prosessdyktig. Regelen om forkynning sikrer at fylkesmannen blir gjort kjent med søksmålet og kan vurdere om vergemålet skal utvides slik at fylkesmannen kan tre inn i saken hvis dette anses nødvendig.

Forkynning for fylkesmannen kommer i tillegg til forkynning for saksøkte (eventuelt ved dennes verge), jf. § 2-4 første ledd. Det foreslås å ta inn ordet «også» for å få dette klarere frem.

Til nr. 52 (endringer i reindriftsloven)

Det foreslås i § 10 tredje ledd annet punktum at «umyndige barn» endres til «mindreårige barn», se punkt 3.2.1.

Til nr. 53 (endringer i samvirkeloven)

Det foreslås å oppheve bestemmelsen i § 8 annet ledd annet punktum om at umyndige ikke kan være stiftere av samvirkeforetak. I annen selskapslovgivning er det ikke en slik uttrykkelig regulering av adgangen for umyndige til å være stifter. Dette vil følge av de alminnelige reglene i vergemålsloven.

Det foreslås også en endring av § 72 første ledd annet punktum, se punkt 3.2.2 og sammenhengen med § 64 første ledd annet punktum.

Til nr. 54 (endringer i helseforskningsloven)

De foreslåtte endringene i § 17 første og sjette ledd er av samme art som endringene av pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3 og 4-7. Det vises til merknaden til disse bestemmelsene.

Til nr. 55 (endringer i helse- og omsorgstjenesteloven)

Det er behov for justeringer av ordlyden i flere av bestemmelsene i kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven fra det tidspunkt vergemålsloven trer i kraft.

§ 9-3 annet og tredje ledd foreslås endret som følge av at ordningen med hjelpevergemål ikke er videreført i den nye vergemålsloven, jf. punkt 3.2.1. I stedet for å oppnevne hjelpeverge i saker om bruk av tvang og makt etter bestemmelsen vil det etter den nye vergemålsloven være aktuelt å oppnevne verge, eventuelt med et mandat som er begrenset til de oppgaver vergen har etter bestemmelsen.

I høringsbrevet ble det reist spørsmål om det er fylkesmannen eller tingretten som bør stå for vergeoppnevningen etter blant annet sosialtjenesteloven § 4A-3 tredje ledd første punktum. Denne bestemmelsen er nå erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven § 9-3 tredje ledd første punktum. Spørsmålet har derfor tilsvarende relevans for denne bestemmelsen. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår ingen endringer av bestemmelsen på dette punktet. Dette innebærer at det vil være fylkesmannen som skal stå for oppnevningen av verger, se punkt 3.3.2.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Rogaland har under høringen gitt uttrykk for at det etter sosialtjenesteloven kapittel 4A må fremgå av hjelpevergens mandat at vergeoppdraget omfatter oppgaver etter disse reglene. Sosialtjenesteloven er som nevnt nå erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven. Fylkesmannen i Rogaland uttaler at det er viktig å videreføre denne ordningen. Videre heter det i uttalelsen:

«Fylkesmannen har erfaring med at ansvarlige i tiltaket ikke får opplysninger fra overformynderiet om hvilket mandat hjelpevergen har. Dette oppleves som ganske problematisk, da det kan være usikkerhet om vedkommende kun er oppnevnt i forhold til økonomi eller i sin alminnelighet, eventuelt spesifikt på kap. 4A. Der oppnevningen kun gjelder i forhold til økonomi, er kap. 4A-saker uvedkommende for vergen, og kommunen vil dermed bryte en grense for taushetsplikt. Overformynderiet har dekket seg bak taushetsplikten når de nekter å oppgi hjelpevergens mandat. Vi mener det vil være helt nødvendig at de som skal arbeide med blant annet å informere verge om 4A-saker, må vite hvilket mandat vergen har.»

Justis- og beredskapsdepartementet er enig i at de oppgaver som er lagt til vergen etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, forutsetter at vergen har et mandat som omfatter slike oppgaver. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 9-3 tredje ledd første punktum at dersom personen tvangsvedtaket gjelder, ikke fra før har oppnevnt verge eller hjelpeverge, skal det oppnevnes hjelpeverge. Tilsvarende må det legges til grunn at hvis personens allerede oppnevnte verge ikke har et tilstrekkelig mandat, må fylkesmannen utvide mandatet til å omfatte oppgavene etter kapittel 9, jf. vergemålsloven § 28 femte ledd. Når det gjelder problemene som Fylkesmannen i Rogaland omtaler med hensyn til å få opplysninger om mandatet, vises det til at det etter den nye vergemålsloven § 65 er uttrykkelig slått fast at det ikke er taushetsbelagt at en person er under vergemål. Det er naturlig å forstå bestemmelsen slik at heller ikke vergemålets omfang da er undergitt taushetsplikt.

Også i §§ 9-7, 9-8, 9-11 og 9-12 er alternativet hjelpeverge tatt ut, jf. punkt 3.2.1.

Til nr. 56 (endringer i lov om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl.)

Det foreslås å endre endringslovens endring av konfliktrådsloven § 18 tredje ledd, som bruker begrepet «hjelpeverge», jf. punkt 3.2. Endringsforslaget er av samme art som den foreslåtte endringen av straffeprosessloven § 83 og konfliktrådsloven § 12.

6.2 Endringer i hundeloven

Hundeloven viser i enkelte bestemmelser til lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern. Denne loven er nå opphevet og erstattet av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Det foreslås å rette henvisningene i §§ 1, 10, 16 og 25 slik at det vises til lov om dyrevelferd i stedet for til dyrevernloven. I § 1 foreslås det også å ta ut henvisningen til husdyrloven, som er opphevet.