4 Høringen
4.1 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet at den midlertidige loven om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen forlenges til 1. juli 2021. Dette innebærer videreføring av hovedregelen om at utlendinger nektes innreise under utbruddet av covid-19, men også av lovens unntaksregler og forskriftshjemler for ytterligere unntak m.m. Videre innebærer forslaget en forlengelse av hjemmelen for bortvisning, utvisning og straff som følge av brudd på innreiserestriksjonene, samt for bortvisning for brudd på regelverk om innreisekarantene og krav om testing i forbindelse med innreise til Norge. Forslaget viderefører også særskilte saksbehandlingsregler for bortvisning etter innreiserestriksjonsloven.
4.2 Høringsinstansenes syn
Advokatforeningen mener at alternative tiltak til innreiserestriksjoner nå vil være tilstrekkelige, nærmere bestemt testing og krav om koronasertifikat. Foreningen mener følgelig at innreiseforbud ikke er «nødvendig» i menneskerettslig forstand.
Folkehelseinstituttet (FHI) gjentar sitt syn fra svaret på oppdrag 511, datert 24. august 2021 og referert i høringsnotatet. FHI foreslår at innreiserestriksjonsloven ikke forlenges og at andre og mer målrettede tiltak benyttes dersom det er behov for å begrense spredning av potensiell smitte fra personer som reiser inn til Norge. FHI viser til at man med moderate tiltak har lykkes med å bringe koronaepidemien under kontroll etter en smitteøkning etter sommerferien. Dette skyldes den høye vaksinasjonsdekningen i Norge, og FHI ser liten risiko for at epidemien skal komme ut av kontroll i ukene fremover. FHI bemerker at det fortsatt gjenstår usikkerhet og at det er risiko for en vinterbølge i 2021–2022, men mener at den i så fall kan begrenses med mindre inngripende tiltak.
Helsedirektoratet viser innledningsvis til sine svar på oppdrag 511 og 530 (jf. revidert svar av 22. september 2021), om hhv. forlengelse av innreiserestriksjonsloven og hvilke innreisetiltak som er nødvendige i nåværende situasjon. Direktoratet bemerker at smittesituasjonen i Norge nå er god, men understreker muligheten for en negativ utvikling og behovet for økt beredskap. Dette innebærer bl.a. at det må være beredskap for de virkemidler som har vist seg nødvendige til nå. Direktoratet mener følgelig det er behov for å ha hjemmel for innreiserestriksjoner også etter 1. desember 2021 og støtter forslaget om forlengelse til 1. juli 2022. Direktoratet støtter også departementets forslag om ikke å videreføre utlendingsloven kapittel 10 a om midlertidige saksbehandlingsregler for Utlendingsnemnda.
Helsedirektoratet og FHI har etter høringen levert en fornyet vurdering av behovet for forlengelse av innreiserestriksjonsloven, jf. omtale av oppdrag 533 (besvart 29. september 2021) i punkt 5.1 nedenfor.
Hovedorganisasjonen Virke slutter seg til departementets vurdering om at det er bedre å forlenge innreiserestriksjonsloven enn å basere seg på fullmaktsbestemmelsen i smittevernloven § 7-12. Virke understreker at det er nødvendig å opprettholde unntakene fra innreiserestriksjonene som er gitt i forskrift, ettersom lovens hovedregel er at utlendinger ikke gis rett til innreise. Forutsatt at samtlige unntak videreføres og fortløpende vurderes utvidet, støtter Virke departementets forslag om forlengelse av innreiserestriksjonsloven.
Jussbuss bemerker innledningsvis at høringsfristen har vært kort, og at dette i stor grad har vært tilfellet i forbindelse med regelverksendringer knyttet til pandemihåndteringen. Jussbuss mener dette utgjør et demokratisk problem og burde vært unngått. Jussbuss er positive til at de midlertidige reglene i utlendingsloven kapittel 10 a ikke foreslås forlenget, da begrensninger i adgangen til personlig fremmøte i Utlendingsnemnda er uheldig. Jussbuss er kritiske til at innreiserestriksjonsloven foreslås forlenget og peker bl.a. på at FHI og Helsedirektoratet har ulike syn på behovet for forlengelse. Jussbuss understreker behovet for kontinuerlige vurderinger og at restriksjoner skal oppheves om de ikke lenger er nødvendige. Jussbuss mener lovgiver har plikt til løpende å vurdere og ev. oppheve innreiserestriksjoner, og at denne plikten bør regelfestes.
KS – Kommunesektorens organisasjon støtter forslaget om forlengelse av innreiserestriksjonsloven og vektlegger at dette ikke i seg selv innebærer forlengelse av konkrete innreiserestriksjoner. KS etterlyser imidlertid en nærmere begrunnelse for forlengelsens foreslåtte varighet. Vedrørende økonomiske og administrative konsekvenser understreker KS at kommunesektoren må få det handlingsrommet og de ressursene som er nødvendige for å håndtere sine oppgaver knyttet til ev. innreiserestriksjoner.
NHO Reiseliv er kritiske til forslaget om å forlenge innreiserestriksjonsloven. Det vises særlig til FHIs vurdering i svar på oppdrag 511, omtalt i høringsnotatet. NHO Reiseliv mener loven ikke bør videreføres ut fra et «føre-var»-prinsipp. Dersom loven likevel forlenges, understreker NHO Reiseliv at også unntakene fra innreiserestriksjonene må videreføres i forskrift. NHO Reiseliv peker på enkelte unntak som er særlig viktige for dem.
Norges Rederiforbund støtter ikke forslaget om å forlenge innreiserestriksjonsloven. Forbundet mener at forvaltningen ikke etterlever utredningsplikten og veiledningsplikten i forbindelse med endringer i innreiserestriksjonene. Forbundet fester ikke lit til at forlengelse av loven ikke også vil innebære forlengelse av innreiserestriksjonene og mener at det i dagens situasjon ikke er grunnlag for forlengelse. Etter Rederiforbundets syn vil en «føre var»-tilnærming være uforholdsmessig sett hen til innreiserestriksjonenes inngripende karakter, og smittevernloven § 7-12 vil ivareta muligheten for å gjeninnføre innreiserestriksjoner dersom det skulle bli nødvendig.
Norsk Industri støtter ikke forslaget om forlengelse og mener det «i stedet må gjøres fortløpende vurderinger av situasjonen». Unntakene fra innreiserestriksjonene må under enhver omstendighet utvides når smittesituasjonen tillater det. Norsk Industri slutter seg til FHIs vurderinger, gjengitt i høringsnotatet, og mener det «ikke er grunnlag for å opprettholde innreiserestriksjonsloven av det omfang som nå er foreslått». Norsk Industri understreker at en rekke sektorer er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og at innreiserestriksjonene har medført betydelige utfordringer for norsk næringsliv.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) understreker at ev. forlengelse av innreiserestriksjonsloven må bygge på smittevernfaglige vurderinger. NIM merker seg at FHI og Helsedirektoratet har ulike syn, og de ønsker en tydeligere fremstilling fra departementets side av hvilke hensyn som vektlegges. NIM viser til en formulering i høringsnotatet om at det er «relativt stor» sannsynlighet for at det vil være behov for innreiserestriksjoner også etter 1. desember 2021 og etterlyser en konkretisering av hvilken sannsynlighetsgrad som kreves. NIM er enige med departementet i at forlengelse av innreiserestriksjonsloven er å foretrekke fremfor bruk av fullmakter etter smittevernloven og beredskapsloven. NIM ber imidlertid departementet vurdere å legge frem et lovforslag som ikke bare forlenger loven, men også inneholder materielle endringer. Man kunne da bl.a. lovfeste de av dagens unntak som vil bli videreført, kanskje i resten av lovens levetid. Stortinget kunne dermed i større grad ta stilling til hvilke konkrete innreiserestriksjoner som skal gjelde, og loven ville i større grad gjenspeile dagens situasjon og regelverk. NIM oppfordrer særskilt departementet til å vurdere om det bør inntas som grunnvilkår for innreiserestriksjoner at covid-19 fortsatt er en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3. Når det gjelder spørsmålet om forlengelse av utlendingsloven kapittel 10 a, uttaler NIM at Helsedirektoratets anbefaling om forlengelse av beredskapshensyn ikke kan tillegges vekt. NIM støtter departementets forslag om ikke å forlenge disse reglene.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) støtter forslaget om å forlenge innreiserestriksjonsloven og viser særlig til den lave vaksinasjonsgraden i flere land. NOAS understreker at de faktiske innreiserestriksjonene og ev. innreiserestriksjonsloven må avvikles før lovens opphørsdato dersom det er smittevernmessig grunnlag for det. NOAS støtter også forslaget om ikke å forlenge utlendingsloven kapittel 10 a om midlertidige saksbehandlingsregler i Utlendingsnemnda.
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) støtter forslaget om forlengelse av innreiserestriksjonsloven. NHO fremhever at behovet for kompensasjonsordningen for arbeidstakere bosatt i EØS må hensyntas i den grad disse rammes av stengte grenser.
Politidirektoratet (POD) sier seg enig i departementets beskrivelse av behovet for forlengelse av innreiserestriksjonsloven og tiltrer forslaget.
Sjømatklyngen Senja har ikke synspunkter på spørsmålet om forlengelse av innreiserestriksjonsloven, men de anmoder departementet om å åpne for innreise for sesongansatte i sjømatnæringen.
Utlendingsdirektoratet (UDI) mener den nåværende smittevernsituasjonen og vurderingen av situasjonen fremover tilsier at det vil være nødvendig å beholde mulighetene for virkemidlene i innreiserestriksjonslovgivningen for en forlenget periode. Forlengelse av gjeldende regelverk vil ikke ha konsekvenser for UDIs saksbehandling. De økonomiske og administrative virkningene, inkludert konsekvenser for andre saksporteføljer, forsterkes imidlertid jo lenger innreiserestriksjonene varer. Konsekvensene vil også påvirkes av antall endringer i regelverket som gjøres frem til de midlertidige bestemmelsene opphører. UDI ber i denne sammenheng departementet særskilt vurdere innretningen av søknadsbaserte ordninger for unntak fra innreiserestriksjoner.
Utlendingsnemnda (UNE) har ingen innvendinger mot departementets forslag om å forlenge innreiserestriksjonsloven og ikke forlenge utlendingsloven kapittel 10 a. UNE merker seg at departementet vil komme tilbake til om muligheten for digitale nemndmøter bør utvides av andre grunner enn smittevern.
Om lag 20 privatpersoner uttalte seg i høringen. Disse er overveiende negative til å forlenge innreiserestriksjonsloven, ev. til de konkrete innreiserestriksjonene. Flere mener at innreiserestriksjoner ikke er nødvendige eller hensiktsmessige i dagens situasjon. Enkelte mener innreiserestriksjonene er menneskerettsstridige. Noen beskriver problemer de har hatt på grunn av innreiserestriksjonene, bl.a. knyttet til familieliv, arbeidsinnvandring og næringsvirksomhet.