Prop. 117 L (2016–2017)

Endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon)

Til innholdsfortegnelse

11 Vassdragsreguleringsloven kapittel 8: Sluttbestemmelser

11.1 Forholdet til eldre lovgivning

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre gjeldende § 26 nr. 3 og 4 om forholdet til eldre lovgivning. Bestemmelsen var plassert i ny § 37.

I høringen har NVE pekt på en rekke forhold som bestemmelsen ikke regulerer. NVE viser her til eldre, større kraftverk uten egen konsesjon, som er bygget i forbindelse med en reguleringskonsesjon slik praksis var tidligere, kraftverk over 40 GWh med gjeldende konsesjon etter vannressursloven og kraftverk under denne grensen som utvides slik at produksjonen øker til mer enn 40 GWh. Videre nevner NVE prosjekter for opprusting og utvidelse som er bygget i nær sammenheng med et reguleringsmagasin og revisjon av vilkår over 40 GWh med konsesjon etter vannressursloven. NVE viser til at det heller ikke er diskutert hva som ligger i begrepet «reguleringsanlegg».

Departementet viser til at bestemmelsen som videreføres i ny § 37 var en overgangsregel fra den gang loven ble vedtatt i 1917. Departementet viser generelt til omtalen av konsesjonspliktige tiltak i punkt 4.4. I den grad det oppstår lovtolkningsspørsmål i tilfellene som NVE nevner, må dette vurderes konkrete i den enkelte sak. Departementet anser det noe uklart hvilken reelle betydning bestemmelsen har i dag, men viderefører forslaget til ny § 37 som foreslått i høringsnotatet for å unngå utilsiktede materielle endringer.

11.2 Overgangsregel for konsesjonsvilkår

I høringsnotatet foreslo departementet en overgangsregel for utdaterte konsesjonsvilkår i ny § 38. Det ble foreslått at bestemmelsen stadfester at vilkår i meddelte konsesjoner eller vedtak står ved lag.

I høringen påpekte Energi Norge at departementet bør klargjøre at de utdaterte vilkårene som foreslås fjernet i loven ikke lenger gjøres gjeldende for tildelte konsesjoner fra den nye lovens ikrafttredelse. Statkraft anser rekkevidden for bestemmelsen i ny § 38 om at vilkår i meddelte konsesjoner eller vedtak står ved lag som uklar. Når departementet gjennom denne prosessen har vurdert og tatt stilling til hvilke vilkår som er utdaterte, og som derfor fjernes fra lovene, mener Kraftfylka at skrittet bør tas helt ut og at departementet klargjør at slike vilkår i eksisterende konsesjoner ikke lenger vil gjøres gjeldende. Tilsvarende påpekes også av Nordland fylkeskommune.

Statkraft mener at det neppe er behov for en særbestemmelse for vilkår som er satt med hjemmel i en bestemmelse som for fremtiden blir erstattet med den generelle bestemmelsen i ny § 20 annet ledd. På den annen side peker Statkraft på bestemmelser i eldre konsesjoner som det i dag ikke vil være mulig å kreve etterlevd uten å bryte Norges folkerettslige forpliktelser, for eksempel krav om fortrinnsvis bruk av norske leverandører. Andre bestemmelser i eldre konsesjoner er uten praktisk betydning fordi de aktuelle forhold nå reguleres av annet lovverk, for eksempel lov om yrkesskadeforsikring.

Vilkår som åpenbart må anses for å ha utspilt sin rolle vil ikke lenger ha noen praktisk betydning. Dette gjelder selv om vilkårene fortsatt står formulert i den enkelte konsesjonen. For fremtiden vil det være aktuelt å fjerne slike vilkår under for eksempel omgjøring av konsesjoner.

Samtidig mener departementet at det bør tas høyde for at vilkår som fortsatt har hjemmel i loven skal stå seg selv om hjemmelsgrunnlaget i loven er endret. Det gjelder også der hjemmelsbestemmelsen har endret ordlyd, eller hvor hjemmelen for det aktuelle vilkåret er flyttet til en annen bestemmelse. For eksempel vil dette gjelde vilkår om forhold som det vil kunne settes vilkår om etter ny § 20.

Departementet foreslår en overgangsbestemmelse i romertall VIII, hvor det fastsettes at vilkår som fortsatt har hjemmel i loven står ved lag.

Til forsiden