Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 121 S (2018–2019)

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Forord

Det er barn og unge selv som best kan si noe om hvordan hverdagen oppleves og hva de trenger for å ha best mulige forutsetninger for god livskvalitet og en god psykisk helse. Dette gjelder på alle arenaer hvor barn og unge befinner seg: i familien, i barnehagen og på skolen, på fritiden og i møte med kommunale tjenester, barnevern og psykisk helsevern.

Hvis vi ikke lytter til barn og unge selv, risikerer vi å lage et samfunn som ikke er tilpasset barn og unges behov, verken på de allmenne arenaene eller i møte med det offentlige. Da er det vanskelig å lykkes med å bygge et helsefremmende samfunn, og å forebygge og behandle psykiske plager og lidelser. Barn og unges medvirkning er derfor avgjørende når opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse skal utformes og iverksettes.

Det er myndighetenes mål å skape pasientens helsetjeneste. For å klare det må pasientene lyttes til. Når unge menneskers liv blir ekstra vanskelig, og de får behandling eller tjenester fra det offentlige, har det offentlige et særlig ansvar for å sørge for at deres stemmer blir hørt. I den sammenheng spiller barn og unges egne organisasjoner en viktig rolle. Organisasjonene sitter med unik innsikt i barn og unges erfaringer med det offentlige. De bidrar også til å sette barn og unge i stand til selv å medvirke – ikke bare i egen situasjon, men også på tjeneste- og systemnivå for alle de som vi representerer. Sørg for å bruke oss!

Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen

Generalsekretær

Mental Helse Ungdom

1.1 Bakgrunn

Regjeringen la i august 2017 frem en strategi for psykisk helse, i tråd med Stortingets vedtak nr. 108.54 (2016–2017) og dokument 8:43 S (2015–2016), Innst. 346 S (2015–2016). Strategien Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) var et forarbeid til en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Stortinget har bestemt at opptrappingsplanen skal omfatte individ og samfunn, og inneholde både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative tiltak.

Grunnlaget for god psykisk helse skapes i alle sektorer og i hele samfunnet. Det skapes i familier, i barnehager og skoler hvor barn og unge får den omsorgen og de utfordringene de trenger, på arenaer for høyere utdanning, arbeid og aktivitet der man kan finne mening og et fellesskap, og gjennom et samfunn som fremmer mestring og tilhørighet. Og det skapes når barn og unge høres og har innflytelse over områder som har betydning for deres eget liv, både i saker som direkte gjelder dem selv, og på ulike arenaer som fritid, skole og arbeidsliv. Å investere i barn og unges psykiske helse er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet. Ikke bare for at barn og unge skal ha det bra og fungere godt gjennom barndommen, men også for å legge et godt fundament for voksenlivet. Med opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse vil regjeringen arbeide for at flere skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, og at de som trenger det skal få et godt behandlingstilbud.

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er utarbeidet i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Departementene har fått innspill fra barn og unge selv, fra organisasjoner, fagfolk, tjenestesteder og kompetansemiljøer i arbeidet med opptrappingsplanen.

Kapittel 3 i denne planen handler om det helsefremmende og forebyggende fundamentet, og har fem hovedmål:

  1. Et samfunn som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet og reduserer sosiale forskjeller

  2. En familie og oppvekst hvor barn og unge opplever omsorg og trygghet

  3. Et leke- og læringsmiljø som fremmer barn og unges livsmestring og god psykisk helse

  4. En trygg digital hverdag

  5. Økt kunnskap om betydningen av levevaner for barn og unges psykiske helse og livskvalitet

Kapittel 4 handler om den tidlige innsatsen når det oppstår bekymring for et barn, en ungdom eller for familien. Kapitlet har tre hovedmål:

  1. Familiestøttende tiltak skal settes inn tidlig

  2. Barnehagen og skolen skal videreutvikle sin kompetanse til å se og handle tidlig

  3. Flere unge skal raskt komme over i utdanning, aktivitet og arbeid

Kapittel 5 handler om barn og unges behov for støtte og behandling, og har tre hovedmål:

  1. Barn og unge skal høres, være med på å sette mål i samarbeid med tjenestene og ha innflytelse på tjenesteutvikling

  2. Barn og unge med psykiske plager og lidelser skal motta hjelp som er tilpasset deres behov og ønsker

  3. Barn og unge skal møtes av kunnskapsbaserte tjenester

Kapittel 6 handler om behovet for forskning, kunnskap og kompetanse, og har to hovedmål:

  1. Økt kunnskap som styrker barn og unges psykiske helse og livskvalitet

  2. Styrket kompetanse og ledelse

Definisjoner

Barn og unge omfatter her alle barn og unge mellom 0 og 25 år. Denne definisjonen er i tråd med det mange barne- og ungdomsorganisasjoner selv bruker, og inkluderer fasen hvor mange unge etablerer selvstendige liv i studietid og arbeidsliv.

Psykisk helse brukes i opptrappingsplanen både for å omtale god psykisk helse, og som en samlebetegnelse for temaområdet og praksisfeltet for barn og unge med psykiske plager og lidelser. En slik sammensatt bruk går igjen både i nasjonale og internasjonale strategier og handlingsplaner.

Livskvalitet kan variere fra god til dårlig. God livskvalitet handler om å oppleve å ha det bra og fungere godt – gjennom glede og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, mestring, mening og autonomi.

Psykiske plager benyttes om tilstander som oppleves som belastende, men som ikke nødvendigvis i art eller omfang sammenfaller med etablerte diagnoser.

Psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

Brukermedvirkning er måten man tradisjonelt omtaler medvirkning fra mennesker med erfaring fra ulike typer helsetjenester. Begrepet «bruker» er imidlertid for snevert i denne tverrsektorielle planen. Medvirkning handler om langt mer enn innflytelse over helsetjenester man mottar. I opptrappingsplanen omtales derfor brukermedvirkning som barn og unges medvirkning.

1.2 Regjeringens innsatser

Denne opptrappingsplanen bygger på regjeringens omfattende innsats for barn, unge og deres familier, og det er nødvendig å se den i sammenheng med igangsatte og tidligere planer, meldinger, strategier og innsatser. De viktigste er:

  • Meld. St. 26 (2014–2015) – Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

  • Meld. St. 18 (2015–2016) – Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet

  • Meld. St. 19 (2015–2016) – Tid for lek og læring

  • Meld. St. 24 (2015–2016) – Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter

  • Meld. St. 28 (2015–2016) – Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet

  • Meld. St. 30 (2015–2016) – Fra mottak til arbeidsliv – En effektiv integreringspolitikk

  • Meld. St. 10 (2018–2019) – Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken

  • Meld. St. 13 (2018–2019) – Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft

  • Meld. St. 19 (2018–2019) – Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn

  • Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020)

  • Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

  • Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi (2015–2017)

  • Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)

  • Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030

  • Handlingsplan for friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet (2018)

  • Handlingsplan for å bedre tilliten mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevernet (2016–2021)

  • Handlingsplan mot voldtekt (2019–2022)

  • Integrering gjennom kunnskap – Regjeringens integreringsstrategi (2019–2022)

  • Kompetanse for fremtidens barnehage – Revidert strategi for kompetanse og rekruttering (2018–2022)

  • Kompetanseløft 2020 – Regjeringens plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

  • Mer kunnskap – bedre barnevern – Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet (2018–2024)

  • Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022)

  • Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)

  • NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene

  • NOU 2017: 12 Svikt og svik – gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

  • Partnerskap mot mobbing (2016–2020)

  • Program for folkehelsearbeid i kommunene (2017–2026)

  • Regjeringens inkluderingsdugnad

  • Retten til å bestemme over eget liv – Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)

  • Trygge foreldre – trygge barn, strategi for foreldrestøtte (2018–2021)

  • Trygghet, mangfold og åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017–2020)

  • #Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse (2016–2021)

  • 0–24-samarbeidet

Kommende dokumenter:

  • Autismeutvalget (oppnevnt i 2018)

  • Barne- og ungdomskulturmelding

  • Ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje

  • Handlingsplan for forebygging av selvmord

  • Handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser

  • Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion

  • Nasjonal helse- og sykehusplan

  • #Ungidag-utvalget (oppnevnt i 2018)

  • Stortingsmelding om utviklingshemmedes rettigheter

  • Stortingsmelding om tidlig innsats, inkluderende fellesskap i barnehager og skoler

  • Strategi mot internettrelaterte overgrep

  • Tvangslovutvalget (oppnevnt i 2016)

Til toppen
Til dokumentets forside