Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 142 L (2014–2015)

Lov om fastsettelse av referanserenter og lov om endringer i finanslovgivningen mv.

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til ny lov om fastsettelse av referanserenter. Regler for å fastsette pengemarkedsrenten Nibor og tilsvarende renter i andre land har stort sett vært overlatt til de involverte bankene og deres organisasjoner. Misbruk og manipulasjon er imidlertid avdekket i en rekke andre land, og det har vært reist spørsmål også ved Nibors troverdighet. I lovproposisjonen foreslås det nye lovregler om fastsettelse av såkalte referanserenter, så som Nibor, inntatt i en egen ny lov om fastsettelse av referanserenter. Lovforslaget er utarbeidet på bakgrunn av høringsnotat fra Finanstilsynet, og har til hensikt å bringe fastsettelsen av norske referanserenter under offentlig regulering og tilsyn. Etter forslaget skal fastsettelsen av allment brukte referanserenter organiseres forsvarlig, og administrator (den som er ansvarlig for fastsettelsen av referanserenten) og organiseringen skal godkjennes av Finansdepartementet. Det foreslås at Finanstilsynet skal føre tilsyn med fastsettelsen av referanserenter.

I proposisjonen foreslås det også en ny bestemmelse i verdipapirfondloven § 6-7 om verdipapirfonds adgang til å kombinere ulike plasseringer overfor én utsteder. Forslaget gjennomfører EØS-regler som tilsvarer UCITS-direktivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF) art. 52(5) annet ledd i norsk rett.

Videre foreslår departementet at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 6-11 oppheves. Bestemmelsen regulerer forvaltningsselskapets adgang til å låne ut finansielle instrumenter på vegne av verdipapirfondet. Departementet foreslår at bestemmelsen erstattes av en hjemmel til å gi regler i forskrift om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning. Utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfondet anses som en av flere slike teknikker. Departementet foreslår også en endring i verdipapirfondloven § 6-10, slik at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet kan stille fondets midler som sikkerhet for kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Formålet med endringene er å bidra til at regelverket for utlån av finansielle instrumenter innrettes i samsvar med lånemarkedet slik det fungerer i praksis, og at det blir i tråd med utviklingen i EØS-området.

Finansdepartementet fremmer videre forslag til endringer i lov 7. desember 1976 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 9 om utlikning av Finanstilsynets utgifter. Forslaget innebærer en forenklet ordning for utlikningen, hvor graden av skjønn blir mindre, og reglene for utlikningen i større grad fastsettes i lov og forskrift. Det foreslås å videreføre hovedprinsippet om utlikning av tilsynets utgifter på de institusjonene som er underlagt tilsyn, etter omfanget av tilsynsarbeidet. Departementet foreslår også å oppheve den gjeldende bestemmelsen om at tilsynets forslag til utlikning må godkjennes av departementet. I forslaget legges det opp til at departementet i forskrift gis hjemmel til å fastsette mer detaljerte regler om fordeling av utgiftene innenfor hver gruppe. Forslaget innebærer også endring i reglene om hvem utgiftene til tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet skal fordeles på, samt regler om fordeling av utgifter knyttet til det generelle arbeidet med infrastruktur i verdipapirmarkedet.

Finansdepartementet legger frem forslag om innføring av en hjemmel i den nye finansforetaksloven som innebærer at departementet kan gi forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler.

Endelig fremmes det forslag om at departementet gis hjemmel i verdipapirhandelloven til å fastsette nærmere regler om tillegg til prospekt i forskrift, og forslag om å rette opp inkurier i enkelte lover på finansområdet.

Til toppen
Til dokumentets forside