2 Bakgrunn – gjeldende rett

Permittering innebærer at arbeidstakere som følge av midlertidig mangel på arbeid fritas fra arbeidsplikten, mens arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt. Samtidig sikres de permitterte inntekt gjennom å motta dagpenger fra folketrygden. Permitteringsordningen bidrar dermed til at man unngår oppsigelser. Kostnadene ved å permittere er fordelt mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten. Etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd plikter arbeidsgiverne å betale lønn til permitterte i starten av en permitteringsperiode. Etter denne arbeidsgiverperioden fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikten i en periode som etter permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd er på 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. I denne perioden kan de permitterte motta dagpenger etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 4.

Arbeidsgiverperioden i starten av en permitteringsperiode – arbeidsgiverperiode 1 – er ofte endret i tråd med konjunkturene. Før koronakrisen inntraff, var arbeidsgiverperiode 1 på 15 dager, mens den ble redusert til 2 dager i mars 2020. Siden 1. september 2020 har arbeidsgiverperiode 1 vært 10 dager.