Prop. 200 S (2020–2021)

Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt frem 27. april. Statens tilbud ble lagt frem 4. mai. Den 5. mai var det et statusmøte mellom statens forhandlingsleder og lederne for jordbrukets organisasjoner. Staten var innstilt på å gå i forhandlinger med sikte på å inngå jordbruksavtale. Den 6. mai ble det i plenumsmøte konstatert at det på bakgrunn av jordbrukets tilbakemelding var brudd i årets jordbruksforhandlinger. Regjeringen går derfor til Stortinget med forslag til jordbruksoppgjør basert på statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2021.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i sitt krav til Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) i Innst. 251 S (2016–2017). Jordbruket krevde at oppgjøret la til rette for en gjennomsnittlig netto inntektsvekst fra 2021 før oppgjør, til 2022 på 48 700 kroner per årsverk (11,5 pst.). Inntektskravet var bygd opp slik at jordbruket først krevde inndekning av kostnadsveksten (772 mill. kroner) og så trakk fra inntekter på økte markedsmuligheter (138 mill. kroner). Deretter innebar kravet kronemessig lik utvikling som andre grupper (18 700 kroner per årsverk) og i tillegg en heving av inntektsnivået på 30 000 kroner per årsverk for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper.

Med de tekniske forutsetningene jordbruket la til grunn, innebar jordbrukets krav en ramme på 2 114 mill. kroner. Kravet var finansiert med 717 mill. kroner i økte målpriser, en økning i bevilgningene over kap. 1150 på 1 220 mill. kroner, 32 mill. kroner i ledige midler på avtalen og 145 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget.

I tillegg til kravet om økt bevilgning over kap. 1150, krevde jordbruket en ekstraordinær investeringspakke for melk- og storfekjøttprodusentene som må legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs innen 2034 som følge av Stortingets vedtak i 2004. Jordbrukets forhandlingsutvalg krevde at dette vedtaket skulle følges opp gjennom en ekstraordinær og flerårig investeringspakke over statsbudsjettet, og at omfanget av investeringspakken skulle settes til 450 mill. kroner i 2022.

Jordbruket la stor vekt på å følge opp føringene fra Stortinget i deres behandling av Meld. St. 11 (2016–2017), og særlig at en samlet Næringskomité skrev at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, jf. kapittel 1.4. I tillegg til inntekt og ekstraordinær investeringspakke for melk- og storfeproduksjon, var jordbrukets hovedprioriteringer økt norskandel, både i fôr og mat, styrkede velferdsordninger og klimavennlig og bærekraftig matproduksjon.

Jordbruket krevde videre å reversere flere av strukturgrepene som er gjennomført siden 2014. Jordbruket ville blant annet innføre trappetrinn i arealtilskudd, tak på husdyrtilskudd samt gjøre flere større endringer i kvoteordningen for melk. I tillegg mente jordbrukets forhandlingsutvalg at det bør gjøres tilpasninger i grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene, slik at det i bedre grad fanger opp de økonomiske forholdene knyttet til næringsutøvere i jordbruket.

2.2 Statens tilbud

Statens forhandlingsutvalg la til grunn Granavolden-plattformen, Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) og Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Tilbudet hadde en ramme på 962 mill. kroner, og la til rette for en gjennomsnittlig netto inntektsvekst fra 2021 før oppgjør, til 2022 på om lag 4,5 pst. (18 700 kroner). Rammen på 962 mill. kroner var høyere enn det som skal til for å legge til rette for en slik inntektsvekst. Fordi deler av midlene på rammen skal bidra til finansiering av klima- og miljøtiltak og en forsvarlig forvaltning av Landbrukets utviklingsfond, ble det ikke regnet inntektseffekt av hele rammebeløpet. Over hele perioden til regjeringen Solberg er inntektsgapet redusert. Fra 2014 til før oppgjør 2021, har jordbruket hatt til en inntektsutvikling på i underkant av 38 pst. Lønnsveksten for «andre grupper» ligger an til å bli 20,4 pst. i samme periode. Regjeringen la opp til å starte forhandlinger som ville redusert gapet ytterligere, dersom jordbruket hadde satt seg til forhandlingsbordet.

Rammen var finansiert med 400 mill. kroner i økte målpriser, 490 mill. kroner over kap. 1150, 32 mill. kroner i overførte midler og 40 mill. kroner i endret verdi av jordbruksfradraget.

Statens forhandlingsutvalg vektla i tilbudet at det innebar et betydelig bidrag for å oppfylle klimaavtalen mellom staten og jordbruket, og at investeringer i klimatiltak som skal bidra til utslippsreduksjoner ble spesielt prioritert. Avsetningen som har klima- og miljøvirkning, ble foreslått økt med 238 mill. kroner fra 2021 til 2022. Videre innebar tilbudet en styrking av kapitalsituasjonen i Landbrukets utviklingsfond. Innvilgningsrammen i fondet ble redusert med 17 mill. kroner, og satt til 1 691 mill. kroner samtidig som fondet ble økt med 83 mill. kroner.

Tilbudet fulgte opp regjeringen Solbergs prioritering av distrikt og små- og mellomstore bruk, og la vekt på å stimulere til økt andel norsk fôr, både grovfor, korn og proteinvekster. Staten prioriterte videre inntektsmuligheter i sektorer med markedspotensial som korn, frukt, grønt og potet. Som en videreføring av regjeringens vektlegging av velferdsordninger, foreslo staten å øke satsene og heve maksimalgrensen i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Som følge av diskusjonene rundt grunnlagsmaterialet foreslo statens forhandlingsutvalg at det settes ned et utvalg som skal drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som selvstendig næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Ved fremleggelse av statens tilbud tirsdag 4. mai uttrykte jordbrukets forhandlingsutvalg skuffelse både over at størrelsen på budsjettmidlene (bevilgningene over kap. 1150) var for lav og at staten ikke gikk inn på flere forslagene jordbruket presenterte i sitt krav 27. april. Fra staten ble det signalisert at tilbudet var et utgangspunkt for forhandlinger.

Den 5. mai var det et statusmøte på ledernivå. I plenumsmøte 6. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg at de ikke kunne se at det var grunnlag for videre forhandlinger med basis i statens tilbud. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var brudd i forhandlingene. Referat fra plenumsmøtet følger proposisjonen som vedlegg 2. Jordbrukets forhandlingsutvalg overleverte en ensidig dagsprotokoll som ble lagt ved referatet fra plenumsmøtet, jf. vedlegg 3.

Til dokumentets forside