Prop. 200 S (2020–2021)

Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette frem en proposisjon med forslag til jordbruksoppgjør for 2021–2022, etter at jordbrukets forhandlingsutvalg brøt forhandlingene 6. mai 2021, jf. vedlegg 2 og 3.

Jordbruksoppgjøret i 2021 gjelder bevilgninger over statsbudsjettets kap. 1150 for kalenderåret 2022, og omdisponeringer innenfor vedtatt budsjett for 2021. Videre omfatter oppgjøret målpriser for perioden 1. juli 2021 til 30. juni 2022 og enkelte andre bestemmelser.

I kapittel 2–5 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som bakgrunn og ytre rammer for forhandlingene. Kapittel 6 gjengir hovedtrekkene i regjeringens forslag til jordbruksoppgjør, og kapittel 7 går nærmere inn på noen sentrale politikkområder. Kapittel 8 omtaler overførte og innsparte midler, og forslag til omdisponering av disse, samt detaljerte forslag til bevilgninger på de enkelte ordningene i 2022.

Den 6. februar 2018 gjorde Stortinget vedtak om å be regjeringen legge frem en oppdatert jordvernstrategi, jf. vedtak nr. 444 (2017–2018). Oppdatert strategi ble lagt frem i Prop. 1 S (2018–2019) om budsjett 2019 for Landbruks- og matdepartementet. Senere har regjeringen varslet at den vil komme tilbake med en vurdering av mål for årlig omdisponering og ny oppdatering av jordvernstrategien når tallene for 2020 forelå. Landbruks- og matdepartementet har valgt å legge frem den oppdaterte jordvernstrategien i denne proposisjonen om jordbruksoppgjøret. Strategien følger som vedlegg 4.

1.1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2021

Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2021 er regjeringens politiske plattform, Stortingets behandling av Prop. 118 S (2019–2020) i Innst. 380 S (2019–2020) og Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon i Innst. 251 S (2016–2017). Det er lagt til grunn at oppfølgingen av Stortingets behandling av meldingen skal gjennomføres over tid.

Prosessen er gjennomført på grunnlag av Hovedavtalen, hvor formålsparagrafen lyder:

«Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift.»

1.2 Regjeringens politiske plattform

I Politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, Granavolden-plattformen, heter det om landbruk og mat:

«Regjeringen vil ta vare på det unike ved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk, høy dyrevelferd og en lang verdikjede. Regjeringen baserer hovedlinjene i landbrukspolitikken på forståelsen som de fire partiene har stilt seg bak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Landbrukspolitikken skal fortsatt bygge på disse fire bærebjelkene: Et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør, og en eiendomspolitikk for å sikre den selveiende bonden. Regjeringen baserer sin landbrukspolitikk på en klar forståelse av at bonden er selvstendig næringsdrivende.
Jordbruk
Jordbrukets viktigste samfunnsoppdrag er å produsere de mat- og fôrvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og dekke mest mulig av innenlands etterspørsel og lønnsom eksport. Det sikrer også bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Et jordbruk der inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser, er en viktig forutsetning for å nå dette målet. Regjeringen vil, i dialog med landbrukets organisasjoner, utvikle strategier for bærekraftig matproduksjon som også bidrar til å nå mål på klima- og miljøområdet. Landbruket går gjennom en modernisering som vil fortsette, og som bidrar til landbruk i hele landet. Regjeringen vil legge grunnlaget for et livskraftig og fremtidsrettet jordbruk og reduserte kostnader gjennom den økonomiske politikken generelt, og mer direkte ved å bidra til investeringer og bruk av ny teknologi i matproduksjonen. Handlingsrommet for en særnorsk prisutvikling er begrenset, og det vil bli avgjørende at næringen har et bærekraftig kostnadsnivå.
Regjeringen vil videreføre avtaleinstituttet med årlige separate jordbruksoppgjør, og vurdere å fornye metodikken for å beregne pristap knyttet til markedsubalanse.
Regjeringen mener at et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen. Regjeringen vil ta hensyn til de naturgitte konkurranseulempene for norsk landbruk. I bilaterale og multilaterale handelsforhandlinger vil regjeringen ivareta interessene til norsk jordbruk og et velfungerende importvern.
Lokal matproduksjon er viktig for fremtidens landbruk. Markedet for «lokalmat» og økologisk mat vokser, og økt forbrukerorientering kan gi landbruket flere ben å stå på. Regjeringen vil stimulere til større mangfold ved å øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og spesialitetsmerking. Regjeringen vil også forenkle regelverket for foredling av mat på egen gård, under forutsetning av at helsemessig matvaretrygghet opprettholdes.
Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslipp fra landbruket helt nødvendig. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden. Regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til mindre utslipp og nødvendige klimatiltak i landbruket. Regjeringen vil forhandle med partene i jordbruket om en frivillig og forpliktende klimaavtale for jordbruket.
Regjeringen vil:
  • Sikre et velfungerende importvern og politisk handlingsrom for å ivareta norsk matproduksjon i bilaterale og multilaterale forhandlinger.

  • Videreføre produsentenes ansvar for markedsbalanseringen der produsentsamvirkene står for markedsbalanseringen. Samvirkenes tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. Omsetningsrådets funksjon og sammensetning videreføres.

  • Vurdere verktøyene for markedsbalansering i dialog med landbrukets organisasjoner i de årlige jordbruksoppgjørene.

  • Gi bonden større næringsfrihet.

  • Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet.

  • Føre en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende med muligheter og ansvar for å utvikle foretaket sitt til en lønnsom arbeidsplass med et trygt arbeidsmiljø og attraktive levekår.

  • Gjennomføre flere forenklinger som reduserer byråkratiet og gjør bondens hverdag enklere.

  • Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.

  • Konsesjonsgrensen for svin og fjørfe skal ikke settes høyere enn i dag, og skal bidra til å sikre geografisk spredt produksjon. Kvoteordningen for melk videreføres.

  • Bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet. Dagens tilskuddsprofil innebærer en nedtrapping i husdyrtilskuddene ved økt driftsomfang, og det er naturlig at denne nedtrappingen holdes på dagens nivå for å bidra til at produksjon utover et visst driftsomfang baseres på markedsinntektene.

  • Legge til rette for en velfungerende varekjede for mat med effektiv konkurranse i alle ledd, både i matindustrien og handelen.

  • Innføre lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse i løpet av 2020.

  • Fortsette satsingen på lokal mat og drikke, og forenkle regelverket for foredling på eget bruk.

  • Styrke den selveiende bonden ved praktisering av jord- og konsesjonsloven. Det vil ikke bli gjennomført ytterligere liberalisering i jord- og konsesjonslovgivningen, og regjeringen vil videreføre bo- og driveplikten for å sikre at matjorda brukes til matproduksjon.

  • Vurdere innrettingen på kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for alle bruksstørrelser gjennom Innovasjon Norge for å bidra til fornying av driftsbygninger og rekruttering.

  • Følge opp jordvernstrategien. Stortingets vedtatte jordvernmål skal nås, og deretter vil regjeringen vurdere et nytt måltall for nedbygging av dyrket jord.

  • Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet.

  • Legge til rette for urbant landbruk.

  • Styrke landbruksutdanningen og iverksette kompetanserettede tiltak for å stimulere til rekruttering i næringene.

  • Ha en næringspolitikk som legger til rette for en effektiv og lønnsom næringsmiddelindustri, der konkurransen blir ivaretatt.

  • Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.

  • Forsterke satsingen på god dyrevelferd, herunder gradvis innføring av dyrepoliti i alle landets fylker.

  • Styrke FOU med tanke på utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset fremtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold.

  • Sette ned et lovutvalg som kun har som formål å samle landbrukslovgivningen i færre og mer oversiktlige lover, men uten politikkendringer.

  • Bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap, naturmangfold og kulturminner.

  • Videreføre arbeidet for å sikre norske forbrukere trygg mat gjennom godt regelverk og tilsyn langs hele produksjonskjeden.

  • At Norge fortsatt skal være et foregangsland når det gjelder lite antibiotikabruk og lav forekomst av antibiotikaresistens i husdyrholdet.

Skogbruk
Tilveksten i norske skoger er betydelig større enn hogsten. Det bidrar til karbonbinding, men viser også potensial for å skape nye og større verdier basert på skogens ressurser. Skog- og utmarksressursene kan spille en viktig rolle i bioøkonomien. Regjeringen vil derfor følge opp bioøkonomistrategien. Regjeringen vil føre en skogpolitikk som legger til rette for å skape økte verdier av norske skogressurser og som bidrar til frivillig vern av skog.
Regjeringen vil:
  • Styrke grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier.

  • Legge til rette for økt avvirkning i skogen og samtidig styrke ivaretakelsen av miljøhensyn i skogbruket.

  • Følge opp kravet til nyplanting etter hogst.

  • Følge opp bioøkonomistrategien og videreutvikle de tiltakene som stimulerer til bruk av tre.

  • Legge til rette for at nye lønnsomme arbeidsplasser skapes i bionæringene.

  • Legge til rette for å videreutvikle skogressursene og forsterke skogens bidrag til CO2-opptak og lagring av karbon, gjennom et aktivt skogbruk og utnytting av produksjonsmulighetene.

Klima og miljø
Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene vil bli dramatiske. Verden trenger derfor en langt større og raskere omstilling enn det vi tidligere har lagt til grunn. Klimaendringene medfører også en betydelig klimarisiko for både Norge og andre land. Regjeringens klimapolitikk har som mål å kutte utslipp raskest mulig og utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå felles utslippsmål. Regjeringen vil omstille norsk økonomi og bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn før midten av århundret. Denne omstillingen må også bidra til en utvikling som sikrer det biologiske mangfoldet og et bærekraftig velferdssamfunn.
Regjeringen vil:
  • At Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.

  • Gjøre Norge til et lavutslipssamfunn i 2050, hvor klimagassutslippene reduseres med 90–95 prosent.

  • Utarbeide en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser med 45 prosent innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass.

  • Nasjonale tiltak skal ikke bidra til flytting av utslipp eller til økte globale utslipp.

  • Bidra til å utvikle enklere teknologier for karbonfangst og -lagring som bruk av biokull, og nye jordbrukspraksiser som fører til økt karbonbinding i jord.

  • Arbeide for å nå ambisjonene i Aichi-målene, og følge opp naturmangfoldmeldingen i tråd med Stortingets innstilling.

  • Følge opp strategien for bier og andre pollinerende innsekter med konkrete tiltak.

  • Styrke norsk vannforvaltning og følge opp vannforskriften»

1.3 Stortingets behandling av Prop. 118 S (2019–2020) Jordbruksoppgjøret 2020

I næringskomiteens Innst. 380 S (2019–2020) (Jordbruksoppgjøret 2020 m.m.) heter det blant annet at:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om strukturutviklingen i landbruket. Norsk matproduksjon er styrket under denne regjeringen. De siste årene er strukturprofilen og økonomien for små og mellomstore bruk styrket, og distriktstilskudd og beitetilskudd økt, noe som bedrer forholdene for mange mindre bruk i distriktene. Selvforsyningsgraden som gikk ned under de rød-grønne, har gått opp, og antall gårdsbruk som legges ned, har også blitt redusert. Denne regjeringens politikk legger til rette for et landbruk over hele landet, noe som styrker beredskapen. Flertallet påpeker at pandemien viste at hele produksjonskjeden i landbruket fungerte godt for å kunne levere norsk mat til forbrukerne når etterspørselen økte.
Komiteen viser til at det ble gjennomført forenklede forhandlinger da det ikke var mulig å gjennomføre en ordinær forhandlingsprosess. Lønnsoppgjøret var utsatt til høsten, og det forelå heller ikke grunnlagsdokumenter fra budsjettnemnda. Komiteen støtter vurderingen om å gjennomføre en forenklet forhandling for å få på plass forutsigbarhet for jordbruket og målpriser. Komiteen har også merket seg at inntekts- og kostnadsutviklingen samt måloppnåelsen i forhold til målsettingene for jordbrukspolitikken vil vurderes ved ordinære forhandlinger i 2021. Komiteen har merket seg at avtalepartene har fordelt en økning i bevilgningen til jordbruksavtalen på 350 mill. kroner i 2021 (kap. 1150). Midlene disponeres særlig til pris- og direktetilskudd, og fordelt for å styrke det økonomiske grunnlaget for matproduksjonen, spesielt korn, potet, grønt, og for å ivareta klima- og distriktshensyn.»

Om styrking av kornøkonomien i jordbruksoppgjøret 2020 skriver komiteen blant annet:

«Komiteen merker seg at avtalen innebærer økte målpriser for korn, og at mathvete får den største økningen. Komiteen mener det er klokt å legge til rette for økt norsk produksjon av matkorn, slik det også ble gjort i jordbruksavtalen som ble inngått i 2019. Korn er en av de produksjonene med markedsmuligheter, og økt norsk kornproduksjon bidrar til å øke selvforsyningsgraden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kanaliseringspolitikken er et viktig virkemiddel for å stimulere til et levende og aktivt landbruk i hele landet og best mulig forvaltning av ressursene. Flertallet er tilfreds med at denne regjeringen derfor har styrket kanaliseringspolitikken med blant annet å styrke kornøkonomien i jordbruksoppgjøret flere år på råd. Denne regjeringen har også fjernet tilskudd til grasproduksjon i kornområdene. Flertallet viser også til at under den rød-grønne regjeringen gikk antallet dekar korn betydelig tilbake i for eksempel Østfold og Akershus, samtidig som antallet dekar eng økte betydelig. Flertallet er tilfreds med at denne regjeringen har forsterket kanaliseringspolitikken slik at den negative utviklingen fra de rød-grønne langt på vei har stoppet opp.»

Om bruken av norske fôrressurser og beredskap skriver komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at norsk jordbruk skal produsere det forbrukerne etterspør og som det er naturlig å produsere i Norge. Enkelte produkter og innsatsfaktorer vil vi være avhengig av å importere. Det kan ikke utelukkes at det oppstår situasjoner som gjør at vi må endre på kosthold og produksjon, men dette er ikke et sannsynlig scenario i kjent framtid. Det viktigste beredskapstiltaket vil være å opprettholde produksjonsgrunnlaget og produksjon helt i tråd med denne regjeringens politikk på landbruksområdet.»

1.4 Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017)

Stortingets næringskomité har behandlet Meld. St. 11 Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, i Innst. 251 S (2016–2017). De fire overordnede målene som har ligget til grunn for jordbrukspolitikken føres videre, men komiteen har tilføyd noen delmål. Her gjengis noen sentrale merknader, mens spesifikke merknader på enkelttema er gjengitt i senere kapitler. Om målene for jordbrukspolitikken skriver en samlet komité:

«Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)), der en samlet komité sa at «reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utforming av landbrukspolitikken». Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen. Komiteen merker seg at det i meldingen vises til at landbrukspolitikken har fire overordnede mål:
  • Matsikkerhet

  • Landbruk over hele landet

  • Økt verdiskaping

  • Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Komiteen støtter at de fire overordnede målene for landbrukspolitikken videreføres, men presiserer at målet om matsikkerhet skal omfatte både matsikkerhet og beredskap. Komiteen registrerer også at regjeringen særlig peker på lavere utslipp av klimagasser i målet om bærekraftig landbruk, og støtter dette. Komiteen ber regjeringen legge følgende målstruktur til grunn for jordbrukspolitikken:
  1. Matsikkerhet og beredskap

    • Sikre forbrukerne trygg mat.

    • Økt matvareberedskap.

    • God dyre- og plantehelse.

    • Satse på avl, forskning og utdanning for å øke bruken av de biologiske ressursene.

  2. Landbruk over hele landet

    • Sikre bruk av jord- og beiteressursene.

    • Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting.

    • Et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling.

    • Sikre rekrutteringen.

  3. Økt verdiskaping

    • Utnytte markedsbaserte produksjonsmuligheter.

    • Sikre en konkurransedyktig og kostnadseffektiv verdikjede for mat med en jevnere maktfordeling.

    • Sikre en effektiv og lønnsom utnyttelse av gårdens samlede ressurser.

    • Videreutvikle Norge som matnasjon.

    • Sikre bondens inntekter og evne til å investere i gården.

  4. Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

    • Redusere forurensningen og utslippene av klimagasser, økt lagring av karbon og klimatilpasning.

    • Bærekraftig bruk og et sterkt vern av landbrukets areal (jordvern) og ressursgrunnlag.

    • Sikre kulturlandskapet og naturmangfoldet.

    • God dyrevelferd.»

Om inntektsmålet og måling av inntekt skriver komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre, erkjenner at det er vanskelig å måle inntekt for selvstendig næringsdrivende og sammenligne dette med lønnsmottakere. Flertallet viser til at Totalkalkylen utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket er egnet til å beskrive inntektsutvikling, og i mindre grad egnet til å måle inntektsnivå. Inntektsnivået i jordbruket varierer betydelig mellom bruk, men er gjennomgående lavt.
Komiteen vil understreke at inntekt både er et mål og det viktigste virkemiddelet for å nå andre landbrukspolitiske mål. For å gi aktører i jordbruket forutsigbarhet og sikre rekruttering er det viktig at Stortinget formulerer et klart inntektsmål.
Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

Om investeringsvirkemidlene skriver komiteen:

«Komiteen mener det er viktig at offentlige virkemidler utnyttes slik at flest mulig får mulighet til å investere innenfor en variert og bærekraftig bruksstruktur med utgangspunkt i arealgrunnlaget. Komiteen mener derfor det bør legges tydeligere føringer for investeringsvirkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene. Komiteen mener at innenfor de investeringsmidlene som går til melkebruk, er det spesielt behov for å fornye 15–30 kyrfjøs. I tillegg til dette mener komiteen det innenfor slike tydelige føringer bør være et handlingsrom for det regionale partnerskapet til å gjøre prioriteringer av investeringsvirkemidler mellom produksjoner i den enkelte region».

Om beiteordningene skriver komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om styrking av utmarksbeite, men understreker at det ikke må gå på bekostning av virkemidler som skal sikre bruk av innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt. Nødvendig grenseoppgang og utforming av virkemidler blir foretatt som en del av jordbruksoppgjøret 2017.»

Om forenkling skriver komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at de mange ordninger i jordbruket samlet sett gir en omfattende virkemiddelstruktur. Flertallet stiller seg positiv til forenklinger i form av endringer av ordninger som gir mer oversikt eller mindre arbeid for bonden og/eller forvaltningen. Flertallet viser til målene for jordbrukspolitikken, og legger til grunn at endringer i virkemidlene samlet sett ikke skal svekke mulighetene til å oppnå disse.»

Om geografisk produksjonsfordeling skriver komiteen:

«Komiteen vil understreke at disse ordningene er viktige for å sikre et landbruk i hele landet, og mener heller at de må styrkes og utvides enn å svekkes eller fjernes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen i meldingen mener at de kraftfôrbaserte produksjonene i hovedsak bør finne sin lokalisering som et resultat av markedsbaserte rammebetingelser og produsentenes egen ressursutnyttelse. De kraftfôrbaserte produksjonene har vært, og er, viktige produksjoner på mange kombinasjonsbruk i distriktene for å sikre familien et levebrød fra gården. Produksjonen av svinekjøtt er også viktig for å sikre et tilstrekkelig volum gjennom hele året for slakterier i distriktene. Flertallet legger til grunn at de kraftfôrbaserte produksjonene fortsatt sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreføre dagens geografiske produksjonsfordeling.»

Om strukturpolitikken skriver komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur for å stimulere til et mangfoldig landbruk. For å gi grunnlag også for små og mellomstore bruk mener flertallet at disse virkemidlene må videreføres i minst samme omfang som i dag. Dagens tilskuddsprofil innebærer en naturlig nedtrapping i tilskudd per dyr ved økt driftsomfang. Flertallet mener at dette er naturlig for at produksjon utover et visst driftsomfang i hovedsak baseres på markedsinntektene.»

Om markedsbalansering og ansvar for finansiering av balanseringstiltak skriver komiteen:

«Flertallet vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen og deres ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Derfor ønsker flertallet at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet videreføres i samsvar med dette. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen.»

Om miljø og klima skriver komiteen:

«Komiteen understreker at jordbruket gir utslipp av klimagasser, men mener likevel at utslipp fra biologiske prosesser i jordbruket ikke kan likestilles med utslipp av klimagasser som har sitt utspring i bruk av fossile kilder.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene per produsert enhet, i tillegg til å øke opptaket av CO2 og tilpasse produksjonen til et klima i endring.
Komiteen vil understreke viktigheten av miljøarbeidet som gjøres i jordbruket. Minst mulig negativ påvirkning av naturen i form av forurensning og reduksjon av biologisk mangfold må vektlegges høyt.
Komiteen mener at arbeidet med å hindre forurensning i form av avrenning til vannmiljøer fortsatt skal være et prioritert satsingsområde.
Komiteen er opptatt av å videreføre og styrke miljøordningene for jordbruket. Regionalt miljøprogram (RMP), spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og ordningen med utvalgte kulturlandskap må styrkes. Komiteen er opptatt av å videreføre en lokal forvaltning av disse midlene. Eventuelle forenklinger i ordningene må samtidig bidra til å styrke ordningene og gjøre dem mer målrettede og effektive.
Komiteen viser til at all matproduksjon starter med fotosyntesen, og at alt jordbruk er basert på opptak av karbondioksid. Komiteen mener likevel at arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra norsk matproduksjon må prioriteres samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ivaretas.
Komiteen understreker at tiltak med sikte på å redusere klimagassutslipp fra jordbruket skal være kunnskapsbaserte, og at effektene må kunne måles med relativt sikre metoder. Komiteen mener at landbruket skal bidra med sin del for å redusere klimagassutslipp, men understreker at det er komplekse sammenhenger knyttet til biologiske prosesser. Distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger skal ivaretas.
Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, mener at reduserte utslipp av klimagasser per produsert enhet er en naturlig del av jordbrukets mål om bærekraftig produksjon. Det er ikke god miljøpolitikk å gjennomføre tiltak som bidrar til karbonlekkasje, det vil si at produksjonen flyttes ut av Norge.
Komiteen mener at de biologiske prosessene i jordbruket ikke skal avgiftsbelegges slik Grønn skattekommisjon har foreslått.
Flertallet viser til at 31 pst. av Norges samlede klimagassutslipp kommer fra transport, og mener at det er viktig at også maskinparken i landbruket innlemmes i de generelle virkemidler innrettet mot å fase inn lavutslippskjøretøy og ny teknologi.»

1.5 Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030

Om jordbruk skriver komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i klimaplanen vil intensivere arbeidet med å forbedre utslippsregnskapet for jordbruket. Disse medlemmer mener det er viktig med fortsatt innovasjon og satsing på nye klimaløsninger i landbruket, slik at Norge blir et foregangsland innen grønn landbruksteknologi. Disse medlemmer forutsetter at det kontinuerlige arbeidet med forbedringer i utslippsregnskapet for jordbruket fortsetter frem mot 2030. Klimaløsningene med vitenskapelig dokumenterbar klimaeffekt må telles med så langt det er mulig innenfor gjeldende regelverk. Disse medlemmer understreker at Norge må forholde seg til gjeldende regelverk under Parisavtalen for å rapportere klimatiltak, og mener det er viktig at regjeringen jobber for å forbedre regnskapet slik at flere momenter med dokumenterbar effekt kan regnes inn.»
«Disse medlemmer viser til at i klimaavtalen med jordbruket har partene forpliktet seg til å arbeide for at utslippene blir redusert og at opptak av karbon øker, tilsvarende 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021 til 2030. Disse medlemmer vil understreke at avtalen først og fremst skal innfris gjennom tiltak som forbedrer norsk matproduksjon. Avtalen må sees i sammenheng med regjeringens og Stortingets jordbrukspolitiske mål, slik de fremgår i Meld. St. 11 (2016–2017) og flertallets merknader. Den viktigste oppgaven i klimasammenheng er å redusere utslippene uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje, og derfor reduserte utslipp per produserte enhet i tråd med flertallets merknader i Meld. St. 11 (2016–2017). Samtidig understreker disse medlemmer at klimaplanen legger opp til å redusere fire mill. tonn av utslippene som bokføres i jordbrukssektoren, og at tiltak og virkemidler må følges opp i de årlige jordbruksoppgjørene.»

Fra komiteens flertall, med medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet:

«Vil sterkt fraråde det å peke på redusert norsk matproduksjon som en klimaløsning, men heller arbeide for reduserte klimagassutslipp i jordbruket mot 2030 gjennom å redusere utslipp per produserte enhet gjennom forbedret jordbruksproduksjon, i tråd med tiltakene i jordbrukets egen klimaplan.»

Videre ble det slått fast i behandlingen av stortingsmeldingen at økt skattelegging av norsk kjøttproduksjon ikke skal gjennomføres som en del av klimapolitikken.

1.6 Den økonomiske politikken og utviklingen i norsk økonomi

Strengere smitteverntiltak har bidratt til å dempe aktiviteten i norsk økonomi så langt i år. Virusvarianter med høyere smittepotensial og nedstenging av næringsvirksomhet gir usikkerhet om utviklingen fremover. Samtidig gir lavere smittespredning og økt vaksinasjonstempo den siste tiden grunn til optimisme.

Det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår, dels fordi smitteverntiltakene er innrettet litt annerledes, og dels fordi bedrifter og virksomheter i langt større grad har tilpasset kostnader og drift til situasjonen der det er mulig. Norsk næringsliv drar også nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet, men de næringsvise forskjellene er fortsatt store.

Også internasjonalt har den økonomiske aktiviteten det siste halvåret vært mindre påvirket av strenge smitteverntiltak enn i fjor vår. Flere av våre handelspartnere har allerede lettet på en del tiltak eller lagt planer for å lette på tiltakene i tiden som kommer, i takt med økt vaksinering. Samtidig er det tegn til økende smitte noen steder, knyttet til de muterte virusene. Flere europeiske land har varslet at smitteverntiltakene vil opprettholdes eller strammes inn.

Ved utgangen av april var 202 600 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er nesten 100 000 flere enn før pandemien. Økningen skyldes i hovedsak flere permitterte. Det er om lag 12 000 flere ordinære helt ledige enn før pandemien. Økningen i ledighet og permitteringer har først og fremst kommet i tjenestenæringene med kraftig omsetningsfall. Regjeringen og Stortinget har vedtatt omfattende økonomiske tiltak det siste året. Bruken av oljepenger er kommet opp på et svært høyt nivå. Støtteordningene må trappes ned og avvikles så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det mulig.

Til dokumentets forside