Prop. 200 S (2020–2021)

Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

3 Utviklingen i jordbruket

Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. For jordbrukere som selvstendige næringsdrivende, er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Næringen vil oppleve årlige svingninger, f.eks. i avlinger og markedsforhold, også under ellers stabile politiske rammer. Dette ble særlig tydelig i 2018, da den tørre våren og sommeren hadde store konsekvenser for avlingene, og i 2020 og 2021 da koronapandemien medførte delvis stans i grensehandelen og redusert reising.

Jordbruket er en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. Utviklingen i jordbruket bør derfor sees over tid, og vurderes opp mot helheten i virkemiddelbruken.

Norsk landbruk består av i underkant av 181 000 eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal, og/eller 25 dekar produktivt skogareal. Det er i overkant av 38 200 jordbruksbedrifter og 42 550 årsverk i 2021. Utviklingen for gårdsbruk med ganske like muligheter varierer som følge av at bøndene, som selvstendige næringsdrivende, og deres familier treffer sine valg ut fra en helhetlig vurdering av hvilke muligheter landbruket gir, og hvordan den enkelte gårdbruker disponerer sin kompetanse, tid og økonomiske ressurser. Om lag halvparten av jordbrukshusholdningene henter mindre enn 10 pst. av husholdningsinntekten fra næringen, og i underkant av 30 pst. av brukerne er uten næringsinntekt fra jordbruket. I 2019 hentet i overkant av 18 pst. av alle brukere mer enn halvparten av bruttoinntekten sin fra næringsinntekt i jordbruket.

I kapittel 3.1 blir grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret gjennomgått. Kapittel 3.2 til 3.5 er en resultatrapportering på de fire landbrukspolitiske målene.

Flere resultatindikatorer er relevante for flere mål. Det må videre gjøres løpende avveininger mellom kryssende hensyn. Landbrukspolitikken må til enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både for jordbruket og matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige for å oppnå et godt samlet resultat. Utformingen av virkemidler og forvaltningen av dem må skje gjennom en organisering med god styring og kontroll, og der målretting og forenkling av virkemidlene er viktig.

3.1 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge frem og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av tre rapporter:

  • Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag til arbeid og egenkapital. Totalkalkylen har beregninger for revidert regnskap 2019, foreløpig regnskap 2020 og budsjett 2021.

  • Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på driftsgranskningene fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

  • Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

For mer utfyllende beskrivelse vises det til disse publikasjonene.

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer effekten av strukturendringer, dvs. at produktivitetsfremgang fanges opp løpende i beregningen av inntekt per årsverk. Økonomiske transaksjoner internt i jordbrukssektoren, for eksempel maskinleie og kjøp/salg av grovfôr, defineres som internomsetning og påvirker derfor ikke næringens sluttresultat. Istedenfor å føre årlige kostnader og inntekter fra jord- og kvoteleie som på enkeltbruksnivå, inngår denne kapitalen i jordbrukssektorens kapital og fremkommer som høyere gjeld og rentekostnader, og ved å inngå i egenkapitalen som årsresultatet skal gi avkastning til. Dette slår ut på resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital.

Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter der det er brukt maskiner som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylen gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendige næringsdrivende, og kan ikke ha samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. Data på foretaksnivå viser at det er betydelig variasjon rundt gjennomsnittet, også innen produksjoner og mellom bruk med likeartede forhold og forutsetninger. I tillegg kan revisjon av dataserier med grunnlag i nye data og endring av beregningsprinsipper, gjøre at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling endres mellom beregningsår. Som følge av forbudet mot pelsdyrhold er denne produksjonen tatt ut av Totalkalkylens tidsserier, slik at avviklingen og utbetaling av erstatninger ikke skal påvirke forhandlingene.

Budsjettnemnda har også innarbeidet foreløpige tall for arbeidsforbruk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin landbruksundersøkelse, der arbeidsforbruket i 2020 økte for første gang på 50 år. Økningen kom i grøntsektoren, og antas å være en følge av koronapandemien og at utenlandsk arbeidskraft delvis måtte erstattes av uøvd norsk arbeidskraft. Det antas at økningen vil være forbigående når kravene rundt innreise normaliserer seg.

Tørken i 2018 påvirket mange bønders inntekt i betydelig grad, både gjennom reduserte inntekter og økte kostnader, særlig til kjøp av fôr. Endringer i husdyrbestanden og økt fôrkjøp påvirker imidlertid også regnskapet i 2019. Budsjettnemnda beregnet et samlet produksjonstap, kostnadsvekst og lagernedbygging til om lag 3,1 mrd. kroner for 2018 og 2019 samlet. Både i Totalkalkylen, og i referansebruksberegningene som er basert på faktiske regnskaper fra 2019, er det derfor ført betydelige kostnader til fôrkjøp også i 2019.

Hovedformålet med referansebrukene er å vise utslag av endringer i jordbruksavtalesammenheng. Referansebrukene er basert på regnskap fra 2019 for bruk som deltar i Driftsgranskingene, med prisjusteringer for 2020 og 2021. I tillegg beregnes en volumutvikling som i fremregningen ikke er innarbeidet på brukene med melkeproduksjon på grunn av trendskifte som følger av at forholdstallet for melk er økt fra 0,98 i 2019 til 1,07 i 2021.

3.2 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

I Innst. 251 S (2016–2017) sier en samlet komite:

«Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen.»

3.2.1 Produksjons- og markedsutvikling

I perioden fra 2014 til 2021 (prognosert volum), har det samlede produksjonsvolumet av planteprodukter økt med 5,4 pst. Værforholdene i 2016 og 2017 ga gode avlinger, mens tørken sommeren 2018 gikk hardt ut over kornproduksjonen og noen grønnsakskulturer. Produksjonen av korn, erter og oljefrø har økt med 6,6 pst. fra 2012 til 2021, mens potetproduksjonen har økt med 8,8 pst. For frukt og grønnsaker har økningen de siste ti årene vært henholdsvis 21,1 pst. og 25,8 pst. Produksjonen av bær har gått ned med i underkant av 21 pst. fra 2012 til 2020 og 2021. Produksjonsreduksjonen i 2021 skyldes blant annet problemer med å få tak i utenlandsk arbeidskraft som følge av stengte grenser under koronapandemien, og volumreduksjonen blir i stor grad kompensert gjennom høyere priser på bærene. Markedsforholdene i grøntsektoren har de siste ti årene vært utfordrende både som følge av nasjonale forhold, organisering i omsetningskanalene, stengte grenser som følge av koronapandemien og som følge av importkonkurranse. Målprisene ble i 2020 oppnådd for de aller fleste av produktene i grøntsektoren. Samlet sett er det fortsatt markedsmuligheter for økt planteproduksjon, særlig for grøntsektoren.

Figur 3.1 Endring i produksjonsvolum fra 2012 til 2021, iflg. normalisert regnskap. 2012=100

Figur 3.1 Endring i produksjonsvolum fra 2012 til 2021, iflg. normalisert regnskap. 2012=100

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av husdyrprodukter økte jevnt frem til 2018, før den ble noe redusert i 2019 og 2020. I 2021 er det anslått en økning på i overkant av 1,5 pst. Sterk reduksjon i grensehandelen i 2020 og 2021 har også påvirket etterspørselen etter husdyrprodukter. Økningen antas å være midlertidig. For å unngå en situasjon med overproduksjon når etterspørselen normaliseres, er deler av etterspørselsøkningen tatt gjennom økt import. Fjørfeproduksjonen kan økes ved å ha kortere tid mellom innsettene, og melkeproduksjonen kan økes midlertidig ved tilpasning av fôrseddelen. Produksjonsøkningen som har vært for husdyrprodukter i 2020 og anslått økning i 2021 har derfor i stor grad vært tatt ut i disse sektorene, med en økning på henholdsvis 8,6 pst. og 3,6 pst. Produksjonen av storfe har gått noe ned som følge av redusert slakting for å opprettholde melkeproduksjonen på et høyt nivå. Etterspørselsveksten har medført at sau/lam og gris, som i perioder har hatt overproduksjon og bruk av reguleringslagre, nå har markedsbalanse. For egg har det de siste årene vært tendenser til overproduksjon. Markedssituasjonen har medført at omsetningsavgiftene på flere varer er redusert, noe som styrker produsentøkonomien.

3.2.2 Økt selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel

Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert i Norge, og er ett av flere mål på hvilken markedsandel den norske matsektoren har i det norske matmarkedet. Selvforsyningsgraden for varer produsert i jordbruket påvirkes av de naturgitte produksjonsforholdene, været, ulike kvalitetskrav, priser, landbrukspolitiske virkemidler og av internasjonale handelsavtaler. Dette ble ekstra tydelig etter tørken sommeren 2018, som gjorde at selvforsyningsgraden ble redusert både i 2018 og 2019. I definisjonen av selvforsyning tas det ikke hensyn til eksport, eller til muligheten til å legge om produksjonen til produkter med høyere energigrad dersom situasjonen skulle kreve det. Selvforsyningsgraden er derfor ikke et godt mål på mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlands produksjon. Selvforsyningsevnen forteller hva som kan gjøres i en krisesituasjon for å sikre befolkningen forsyning, med energi og andre næringsstoffer for et fullverdig kosthold. Det inkluderer omlegging av forbruk i retning energirike plantevekster, korn, poteter og grønnsaker, og dreining av produksjonen i den retningen. For å vurdere selvforsyningsevne må det imidlertid defineres hva slags krise det er snakk om.

Selvforsyningsgraden inkl. sjømat har variert rundt 50 pst. i flere tiår. NIBIO har nå innarbeidet anslag for grensehandelen, og revidert tidsserien tilbake til 2000. Innarbeiding av tidligere uregistrert grensehandel gjør at beregnet selvforsyningsgrad ligger litt lavere enn anslått tidligere år. NIBIO publiserte 18. mai foreløpige tall for selvforsyningsgraden i 2020. Fra et lavt nivå i 2018 og 2019 som følge av tørken i 2018, økte selvforsyningsgraden med 4 prosentpoeng til 47 pst. i 2020. Selvforsyningsgrad med grunnlag i norsk fôr økte med 6 prosentpoeng til 40 pst.

Figur 3.2 Selvforsyningsgrad inkl. anslag på grensehandel. 2005–2020

Figur 3.2 Selvforsyningsgrad inkl. anslag på grensehandel. 2005–2020

Kilde: NIBIO

Naturgitte forhold gjør at selvforsyningsgraden for husdyrprodukter, som har et høyt proteininnhold, er gjennomgående høy, mens den er klart lavere for planteprodukter. Selvforsyningsgraden for protein er om lag 70 pst.

Andelen norsk fôr

Selvforsyningsgraden sier ikke noe om opprinnelsen til innsatsvarene i produksjonen. I 2020 var om lag 82 pst. av fôret til norske husdyr produsert i Norge. Grovfôret er norskprodusert, og andelen norske råvarer i kraftfôret var i 2020 på 61 pst., jf. tabell 3.1.

Krav til energi- og proteininnhold i kraftfôret gjør at andelen karbohydrater reduseres. Norskandelen karbohydrater avhenger også av videre fôrutvikling, bruk av andre råvarer i fôret og sammensetningen av husdyrholdet. Norskandelen for karbohydrater påvirkes av hvilke proteinkilder som benyttes. De siste årene er bruken av soya redusert og erstattet med proteinråvarer som har et høyere karbohydratinnhold, som for eksempel rapspellets. Det gir mindre rom for norsk fôrkorn. Andelen norskprodusert hvete i kraftfôret er økende, og i rapport nr. 10/2021 fra Landbruksdirektoratet (Bruk av norske fôrressurser) konkluderes det med at økt tilgang til hvete er en nøkkel til økt norskandel i kraftfôret. Norskprodusert andel av karbohydratene i kraftfôret økte fra 61 pst. i 2014 til 80 pst. i 2016. Som følge av tørkesommeren 2018 gikk den ned til 73 pst. i 2018 og 60 pst. i 2019. I 2020 var norskandelen karbohydrater i kraftfôret tilbake på nivået før tørken, på 79 pst.

Norskandelen av fett og protein i kraftfôret har gått mye ned som følge av forbudet mot bruk av animalsk protein (kjøttbeinmel og fiskemel) i dyrefôr. Andelen norskprodusert fettråvare har økt med 11 prosentpoeng fra 2014 til 2020.

Tabell 3.1 Norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent

2005

2010

2015

2018

2019

2020*

Norskandel i fôret

90,0

84,5

80,5

77,3

80,0

81,9

Total norskprodusert andel råvarer i kraftfôret

76

65

55

57

48

61

Herav i kraftfôret:

Karbohydrater

89

77

73

73

60

79

Fett

62

50

49

52

55

56

Protein

16

17

5

4

4

5

* Foreløpige tall.

Kilde: Budsjettnemnda

Norskandelen i fôrrasjonen til de ulike dyreslagene varierer, jf. figur 3.3. Hos drøvtyggere utgjør grovfôr en større andel av fôrrasjonen, mens den er lavere for dyr i kraftfôrbasert produksjon. Norskandelen varierer også innenfor de ulike dyreslagene fra år til år, og med hvilket fôringsopplegg den enkelte produsent velger. Ifølge tall fra Animalia, er norskandelen i fôret til drøvtyggere 82–97 pst. i gjennomsnitt, mens den i en kraftfôrkrevende produksjon som svin er om lag 71 pst.

Figur 3.3 Andelen norsk råvare i fôret. Prosent

Figur 3.3 Andelen norsk råvare i fôret. Prosent

Kilde: Landbruksdirektoratet, rapport 10/2021 Bruk av norske fôrressurser

3.2.3 Dyr på beite

62 pst. av alle melkekyr og øvrige storfe i melkekubesetninger gikk på beite (innmark og/eller utmark) i minst 12/16 uker i 2019, ifølge Landbruksdirektoratets rapport nr. 10/2021. I ammekubesetninger gikk 93 pst. av ammekyrne og øvrige storfe på beite i minst 12/16 uker, jf. figur 3.4. For voksen sau på beite har andelen ligget stabilt, og var i 2019 på 98 pst. på innmark og 85 pst. på utmark. For sau er andelen dyr på utmarksbeite høyere i større besetninger enn i mindre besetninger, mens det for storfe er motsatt.

Ved omleggingen av forvaltningen av produksjonstilskuddene med søknad om tilskudd etter beitesesongen i 2017, har tallgrunnlaget endret seg noe, slik at sammenligninger mellom år før og etter 2017 er usikre.

Figur 3.4 Andel dyr på beite i hhv. 12 (innmark) og 16 uker (utmark), 2019

Figur 3.4 Andel dyr på beite i hhv. 12 (innmark) og 16 uker (utmark), 2019

Kilde: Landbruksdirektoratet, rapport 10/2021 Bruk av norske fôrressurser

3.3 Landbruk over hele landet

I behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) i Innst. 251 S (2016–2017) uttalte en samlet næringskomité at:

«(…) Komiteen viser til at norske bønder over tid har hatt høyere produktivitetsutvikling enn de fleste andre næringer i Norge. For å nå målene for jordbrukspolitikken må norske bønder fortsette å utnytte gårdens ressursgrunnlag på en effektiv måte.»

Produktivitetsutviklingen i jordbruket skyldes blant annet økt avling og ytelse per produsert enhet, og redusert arbeidsinnsats som følge av teknologiske forbedringer og strukturendringer. Når markedet i hovedsak er avgrenset til innenlands forbruk som vokser lite, betyr det at samlet sysselsetting går ned. I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer, heter det i Innst. 177 S (2015–2016) bl.a. at:

«Komiteen er enig med regjeringen som i meldingen understreker at «ein langsiktig landbrukspolitikk som bidreg til å oppretthalde eit landbruk over heile landet er avgjerande for utvikling av nye næringar i landbruket, (…)»»

I Innst. 251 S (2016–2017) vises det til at måloppnåelsen for landbruk over hele landet belyses gjennom følgende parametere:

  • Sikre bruk av jord- og beiteressursene.

  • Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting.

  • Et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling.

  • Sikre rekrutteringen.

3.3.1 Arealutvikling og -fordeling

Norge har litt over 3 pst. jordbruksareal, spredt over alle landsdeler og fylker. Det totale jordbruksarealet økte frem til 1998, men har i årene etterpå gått noe ned. Fra 2005 til 2014 ble det innført et nytt digitalt kartverk som kontrollgrunnlag ved søknad om produksjonstilskudd. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at innføringen medførte en reduksjon i arealer på 3,4 pst. Dette skyldes både mer nøyaktige målinger og at endringer som har skjedd over tid, først ble fanget opp da digitalt kartverk ble tatt i bruk. Dersom en ser bort fra effektene som skyldes innføringen av nytt kartverk, var arealnedgangen på om lag 1,3 pst. Etter at innføringen av det digitale kartsystemet var ferdig, viser arealutviklingen kun mindre endringer. Fra 2014 til 2021 økte det totale jordbruksarealet i drift med 0,1 pst.

Siden 2014 har nesten 134 000 dekar areal blitt godkjent til nydyrking. Fra og med 2016 har det godkjente nydyrkingsarealet ligget over 21 500 dekar hvert år.

Hvert år omdisponeres noe jordbruksareal til andre formål, til for eksempel boligområder og samferdselsprosjekter. I 2016 satte Stortinget som mål at omdisponeringen innen 2020 skulle begrenses til maksimalt 4000 dekar. I 2018 og 2019 ble det omdisponert om lag 3600 dekar dyrka jord, noe som er det laveste registrerte nivået siden målingene startet i 1976.

På landsbasis har kornarealet gått ned med 0,5 pst. fra 2014 til 2021, jf. tabell 3.2. Fra 2019 til 2020 økte kornarealet med 2,3 pst. Budsjettnemnda prognoserer uendret kornareal fra 2020 til 2021.

Tabell 3.2 Jordbruksarealet fordelt på vekster, 1000 dekar

1999

2010

2014

2019

2020

2021*

Endring 14–21

Hvete

515,9

720,8

791,7

803,5

677,3

800,0

1,0 %

Rug og rughvete

26,8

67,6

60,9

93,1

65,4

70,0

14,9 %

Bygg

1 825,8

1 461,8

1 265,1

1 305,0

1 397,9

1 255,0

-0,8 %

Havre

913,1

761,1

719,8

551,0

668,8

675,0

-6,2 %

Olje-/belgvekster

63,7

81,7

57,6

62,3

71,4

80,0

38,9 %

Sum korn og oljevekster

3 345,3

3 093,0

2 895,1

2 814,9

2 880,8

2 880,0

-0,5 %

Poteter

148,7

132,4

123,5

116,9

114,9

115,0

-6,9 %

Andre grovfôrvekster

317,1

119,3

112,8

108,6

94,3

95,0

-15,8 %

Grønnsaker

45,9

60,6

68,4

72,7

71,1

70,0

2,4 %

Andre vekster åker og hage (inkl. brakk)

138,1

130,6

126,3

113,7

115,0

110,0

-12,9 %

Sum åker og hage

3 995,1

3 535,9

3 326,0

3 226,7

3 276,1

3 270,0

-1,7 %

Eng og beite på dyrket jord

4 876,0

4 765,5

4 785,4

4 824,8

4 809,4

4 815,0

0,6 %

Natureng og overfl.dyrket jord til slått og beite

1 511,4

1 758,4

1 756,3

1 791,1

1 795,2

1 790,0

1,9 %

Jordbruksareal i drift i alt

10 382,5

10 059,8

9 867,7

9 842,6

9 880,7

9 875,0

0,1 %

* Foreløpige tall.

Kilde: Budsjettnemnda

Det totale jordbruksarealet har vært uendret eller hatt en liten økning i Viken, Agder, Rogaland og Trøndelag. Reduksjonen i jordbruksareal i drift de siste ti årene har først og fremst skjedd i Vestland, Møre og Romsdal og i Troms og Finnmark. I Vestland og Møre og Romsdal har både det totale arealet og arealet med eng og beite gått noe ned fra 2010 til 2020.

3.3.2 Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

Den geografiske fordelingen av produksjonen er viktig for samlet produksjonsvolum og landbruk over hele landet. Figur 3.5 viser endringen i grovfôr- og kornareal i perioden 2005–2020 for de sonene hvor arealet i størst grad kan veksles mellom korn og grovfôr. I perioden 2005–2013 økte grovfôrarealet i sone 1 og 3, mens kornarealet i de samme sonene gikk ned. For sone 4 var det en liten reduksjon for begge arealtypene, mens det i sone 5 var en større reduksjon. I perioden 2013 til 2020 har arealendringene vært mindre, men grovfôrarealet har økt noe i sonene 3, 4 og 5.

Figur 3.5 Endring i areal grovfôr og korn, 2005–2013 og 2014–2020

Figur 3.5 Endring i areal grovfôr og korn, 2005–2013 og 2014–2020

Kilde: Landbruksdirektoratet

Figur 3.6 viser endringer i produsert mengde for noen produksjoner, fordelt på landsdel, for perioden 2010–2020.

Figur 3.6 Endring i produsert mengde i landsdelene, 2010–2020

Figur 3.6 Endring i produsert mengde i landsdelene, 2010–2020

Kilde: Budsjettnemnda

Produksjonen av kumelk styres av kvoter, og har derfor i stor grad vært relativt stabil over flere år både geografisk og i antall liter. Som følge av Stortingets vedtak om å fjerne eksportsubsidiene fra 1. juli 2020, har kvote som ble solgt til staten i årene 2017 til 2021 ikke blitt solgt ut igjen til produsentene. Dette har endret den regionale balansen noe, jf. figur 3.6. Den ekstraordinære oppkjøpsordningen som ble vedtatt høsten 2019, og gjennomført i 2020, fikk først virkning fra 2021. Effektene av denne ordningen er derfor ikke med i figur 3.3.

Storfekjøttproduksjonen har økt i Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder og Trøndelag, mens produksjonen har gått noe ned i Vestland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Produksjon av sau har hatt en økning i Viken, Innlandet og Trøndelag, mens den har gått ned i Vestland og Nordland. De andre fylkene har bare mindre produksjonsendringer av sau.

Produksjonen av fjørfekjøtt har hatt en sterk økning de siste ti årene, til tross for reduksjonen i 2015 og 2016. I dag produseres det i hovedsak fjørfekjøtt i Viken, Innlandet, Trøndelag og Rogaland. Produksjonsøkningen fra 2010 til 2020 har i stor grad kommet i Rogaland. Produksjonen av egg foregår i hovedsak i de samme fylkene som fjørfekjøttproduksjonen. I Trøndelag har eggproduksjonen økt betydelig de siste årene, mens den har vært relativt stabil i de andre fylkene. Svinekjøttproduksjonen er størst i fylkene Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Rogaland og Trøndelag. Det har ikke vært store endringer i produksjonen eller den geografiske produksjonsfordelingen fra 2010 til 2020.

For perioden 2010–2020 er arbeidsforbruket redusert med 1,4 pst. årlig. Nedgangen har vært størst i Nordland og Troms og Finnmark, med en årlig nedgang på henholdsvis 2,9 pst. og 2,3 pst. Agder har hatt den laveste reduksjonen i arbeidsforbruk, med 0,3 pst. per år de siste ti årene.

3.3.3 Rekruttering, kunnskaps- og næringsutvikling

En rekke virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra til næringsutvikling, kunnskapsutvikling, kompetanseheving og rekruttering i landbruket. Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond (LUF).

3.3.3.1 Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler)

De fylkesvise IBU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Fylkesvise rammer for IBU-midlene bestemmes av en fordelingsnøkkel. Ut over nasjonale føringer, legger partnerskapene i fylkene bestående av statsforvalteren, fylkeskommunen, faglagene i landbruket og Innovasjon Norge regionale føringer for bruken av midlene.

Pågangen etter investeringsmidler var svært stor i 2020. I flere fylker var potten i praksis brukt opp første halvdel av 2020. De fleste søknadene gjelder midler til effektivisering av produksjonsapparatet. I 2020 innvilget Innovasjon Norge IBU-tilskudd til 1 052 prosjekter. Samlet tilsagnssum for tilskudd var i overkant av 644 mill. kroner. Om lag 85 pst. av tilskuddene ble gitt til investeringer innen tradisjonelt landbruk inkl. tilskudd til frukt og grøntsektoren. IBU-tilskuddene har utløst investeringer for ca. 2,2 mrd. kroner, eller ca. 1,65 mrd. kroner i annen kapital. IBU-midlene bidrar med det til betydelige investeringer i næringen, men også til sysselsetting og verdiskaping i bygg- og anleggsbransjen og tilhørende underleverandører.

Investeringsstøtten kan utgjøre inntil 35 pst. av kostnadsrammen for prosjektet, avgrenset til 2 mill. kroner per prosjekt med unntak for Troms og Finnmark der det ikke er noe kronetak på tilskuddet. I tillegg kan det gis et ekstra tilskudd til bruk av tre. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp innen tradisjonelt landbruk var på 722 000 kroner i 2020, en økning på ca. 15 000 kroner fra 2019. Oppgangen skyldes delvis at gjennomsnittlig kostnadsoverslag for prosjekter innen tradisjonelt landbruk har økt noe, i tillegg kommer det ekstra tilskuddet til bruk av tre. Fylkesvis fordeling av midlene via fordelingsnøkkel og ulik etterspørsel etter investeringsstøtte gir variasjoner regionalt i støtteutmåling og totalt innvilget beløp jf. figur 3.7. Finnmark og Troms utnytter reglene for støtteutmåling fullt ut, mens tilskudd til investeringsprosjekt innen tradisjonelt landbruk i Viken, Innlandet, og Trøndelag ligger i intervallet 20–25 pst. av kostnadsoverslaget. Samlet for Rogaland ligger støtteutmålingen på 18 pst. og for Jæren er den enda lavere.

Figur 3.7 Innvilget investeringstilskudd 2020 og gjennomsnittlig tilskuddsandel av investering per fylke

Figur 3.7 Innvilget investeringstilskudd 2020 og gjennomsnittlig tilskuddsandel av investering per fylke

Kilde: Innovasjon Norge

Nærmere om investeringer innen tradisjonelt landbruk

Investeringsstøtte til jord- og hagebruk skal tilpasses de nasjonale markedsforholdene. Figur 3.8 gir en oversikt over fylkesvis fordeling av IBU-tilskudd til ulike produksjoner innen tradisjonelt landbruk i 2020.

Figur 3.8 Andel innvilget IBU-tilskudd til tradisjonelt landbruk fordelt på ulike produksjoner i 2020. Mill. kroner

Figur 3.8 Andel innvilget IBU-tilskudd til tradisjonelt landbruk fordelt på ulike produksjoner i 2020. Mill. kroner

1 Kategorien annet gjelder bl.a. prosjekter som omfatter flere typer produksjoner, eller prosjekter innen andre husdyrproduksjoner enn de som er nevnt i de øvrige kategoriene.

Kilde: Innovasjon Norge

Prosjekter med miljøeffekt, prioritering av energi- og klimaeffektive løsninger og prosjekter innen økologisk landbruk

Over ordningen er det en føring om å prioritere energi- og klimaeffektive løsninger. 260 mill. kroner av tilsagnene til tradisjonelt landbruk i 2020 vurderes å ha miljøeffekt. Det er en nedgang på 40 mill. kroner fra 2019. Med miljøeffekt menes f.eks. at prosjektet fører til mindre utslipp av klimagasser, reduserte utslipp til vann, energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser. Innovasjon Norge viser til at nedgangen må ses i sammenheng med økningen av investeringer innen frukt- og grøntnæringen, der miljøeffekten av investeringene ikke er like tydelige som ved oppgradering av produksjonsanlegg for husdyr.

I perioden 2020–2022 er det innført et ekstra tilskudd for bruk av tre som byggemateriale. I 2020 ble det innvilget ekstra tilskudd til bygg i tre på til sammen 33,7 mill. kroner fordelt på 142 prosjekter. Bruken av ordningen er størst i fylkene med de største rammene, dvs. Innlandet, Trøndelag og Vestland. Prosjekt innen melk-, storfe-, og sauehold står for 80 pst. av prosjektene. 1 av 3 investeringsprosjekter innen storfekjøttproduksjon kvalifiserte til et slikt tilskudd, mens 1 av 4 investeringsprosjekter fikk et slikt tilskudd innen melk- og saueproduksjon.

Bevilgninger til planteproduksjon

Nytt fra 2020 var at deler av IBU-midlene var øremerket prosjekter og investeringer innen frukt- og grøntnæringen på til sammen 65 mill. kroner. I tillegg ble det avsatt en ramme på 9 mill. kroner til investeringer innen småskalaproduksjon av grønt. Ut over dette er investeringer innen kornproduksjon (tilskudd til tørke- og lageranlegg) et prioritert område.

De totale bevilgningene til planteproduksjon økte med 43 pst. sammenlignet med 2019. Totalt ble det bevilget 143,4 mill. kroner fordelt på 299 prosjekter. Støtte til utbygging av korntørker utgjorde 45 mill. kroner, en økning på 12 mill. kroner fra 2019. Hovedvekten av tilsagnene ble gitt til Viken og Vestfold og Telemark. Investeringstilskudd innen frukt- og grøntnæringen gjelder i all hovedsak frukt- og grøntlager, samt plantasjer til frukt og bær.

Det ble innvilget totalt 8,2 mill. kroner til 51 småskala grøntprosjekt. Prosjektene inneholder oftest både fysiske investeringer og «myke» investeringer knyttet til kompetanse-, markeds-, og produktutvikling. 10 av prosjektene gjelder markedshager.

Bevilgninger til husdyrhold

I underkant av 74 pst. av alle tilskudd innen tradisjonelt landbruk gikk til investeringer innen grovfôrbasert husdyrhold. Det er en reduksjon på 9 prosentpoeng fra 2018. Innovasjon Norge fører en restriktiv linje for investeringsstøtte til svineproduksjon, konsumeggproduksjon og kyllingproduksjon pga. markedssituasjonen.

Antall prosjekter innen melkeproduksjon er redusert med 24 sammenlignet med 2019 og samlet bevilgning er redusert med i overkant av 20 mill. kroner til knappe 262 mill. kroner som følge av større øremerking av IBU-rammen til grøntprosjekter. Gjennomsnittlig støtteutmåling var på 24,5 pst. i 2020, en økning på 5 prosentpoeng fra 2018.

Investeringsprosjekter med 15–30 kyr har blitt særlig prioritert i de senere års jordbruksoppgjør. I 2020 har det vært en nedgang i gjennomsnittlig planlagt buskap før utbygging fra 30 til 28 årskyr og fra i underkant av 40 årskyr etter utbygging til 35 årskyr sammenlignet med 2019. Andelen prosjekter som etter investering er innenfor bruksstørrelsen 15–30 årskyr har økt fra 25 pst. i 2016 til i underkant av 45 pst. i 2020.

Antall prosjekter innen produksjon av storfekjøtt er redusert med vel 20, mens innvilget beløp er redusert med ca. 15 mill. kroner sammenlignet med 2019 til nærmere 85 mill. kroner. Planlagt utviding av produksjonen med utgangspunkt i dette er på knapt 1 200 slakt i året. Reduksjonen skyldes bl.a. at flere regionale partnerskap ikke prioriterer utviding og etablering av storfekjøttproduksjon i kornområder.

Innen sauehold ble det åpnet for å støtte ordinære prosjekter etter at avtalepartene opphevet ordningen fra 2019 da det bare kunne gis støtte til mindre investeringer ved generasjonsskifte som ikke medførte produksjonsøkning. Det ble i 2020 bevilget til sammen 32,3 mill. kroner fordelt på 59 prosjekter. Dette er på et vesentlig lavere nivå enn før 2019.

Nærmere om investeringstilskudd innen andre landbruksbaserte næringer

Det ble bevilget nærmere 100 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer i 2020. Dette er om lag på samme nivå som for 2019. For etablering av bedrifter i landbruket utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, er det en klar politisk målsetting at midlene skal bidra til økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. Innovasjon Norges rapport om bruk av IBU-midler i 2020 anslår en gjennomsnittlig forventet sysselsettingseffekt på 288 årsverk for tilsagn gitt til prosjekt innen tiltaksgruppene etablerertilskudd, bedriftsutvikling og investeringer i andre landbruksbaserte næringer. Figur 3.9 gir en oversikt over fordelingen av tilskudd i 2020 til andre næringer i tilknytning til landbruket fordelt på bransjer. Fordelingen tar utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering. Produksjon av lokalmat og drikke utgjør fremdeles den største delen, etterfulgt av overnatting/servering og aktivitets- og opplevelsestilbud.

Figur 3.9 Andel IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer fordelt på bransjer (2020)1. Prosent

Figur 3.9 Andel IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer fordelt på bransjer (2020)1. Prosent

1 Tilskudd til Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester.

Kilde: Innovasjon Norge

Risikolån

Fra og med 2006 ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. Selve lånene gis fra lånerammer som Innovasjon Norge forvalter utenfor jordbruksavtalen. I 2020 ble det innvilget 29 risikolån med en samlet bevilgning på 26,1 mill. kroner. 16 av prosjektene var innenfor tradisjonelt landbruk, der det ble innvilget 10 lån på til sammen 9 mill. kroner til investeringsprosjekt innen melkeproduksjon. I 2020 utgjør risikolån til andre landbruksbaserte næringer en større andel enn tidligere. Innovasjon Norge viser til at det er for tidlig å slå fast om dette er tilfeldig eller en utvikling. Risikolånene har en langt tydeligere distriktsprofil enn ordinære investeringstilskudd til tradisjonelt jordbruk. Gjennomgangen av risikolåneordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 er gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet. For 2020 er samlet tapsavsetning i forbindelse med risikolånene 3,9 pst. og utgjør 15 pst. av kalkulert risiko.

3.3.3.2 Inn på tunet-løftet 2

Inn på tunet-løftet 2 skal utvikle og formidle kunnskap om hvordan Inn på tunet-tjenester kan bidra til å oppfylle nasjonale, regionale og kommunale mål for velferdstjenester og integrering. Det skal øke kompetansen om, og redusere mulige barrierer ved, kjøp av Inn på tunet-tjenester for å sikre kontinuitet i tilbudene. Avtalepartene utformet i 2020 et mandat for Inn på tunet-løftet 2. Fire pilotprosjekter med leveranse høsten 2022 er tildelt midler:

  • Nordland: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet skole og pedagogiske tilbud, for grunnskole. Statsforvalteren i Nordland og Nordland fylkeskommune er prosjekteiere og er tildelt 3 mill. kroner.

  • Møre og Romsdal: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet skole og pedagogiske tilbud, for videregående skole. Statsforvalteren i Møre og Romsdal er prosjekteier og er tildelt 2,4 mill. kroner.

  • Oslo og Viken: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet demensomsorg. Statsforvalteren i Oslo og Viken er prosjekteier og er tildelt 3,0 mill. kroner.

  • Vestland: Pilotprosjekt innenfor tjenesteområdet psykiatri, rus og arbeidstrening. Statsforvalteren i Vestland er prosjekteier og er tildelt 1,46 mill. kroner.

I tillegg til gjennomføringen av pilotene på de ulike tjenesteområdene skal kunnskapen fra disse deles med eksisterende og mulige kjøpere og tilbydere av Inn på tunet-tjenester. Landbruksdirektoratet er i gang med planleggingen av dette arbeidet. Prosjektperioden vil avsluttes februar 2023.

3.3.3.3 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små foretak, som hver for seg har begrenset kapasitet til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer felleskapet til gode. Nasjonale tilretteleggingsmidler skal stimulere til dette. Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Ordningen i sin nåværende form har eksistert siden 2020 og forvaltes av Landbruksdirektoratet etter forskrift om midler til nasjonale tilretteleggingstiltak.

Tiltakene varierer innenfor de to tilskuddsområdene for ordningen (næringsutvikling og kompetanseheving), og omfatter alt fra prosjekter og utredninger til utvikling av kurs m.m.

Midlene som ble avsatt for 2020 ble lyst ut på våren med søknadsfrist 1. juni. Det ble innvilget totalt 6,2 mill. kroner fordelt på 14 prosjekter. Både næringsorganisasjoner, rådgivingsapparat og FoU-aktører var blant dem som fikk midler. Prosjektene som ble innvilget støtte skal blant annet resultere i kompetansetilbud knyttet til honningproduksjon, Inn på tunet-tjenester, økonomikurs for lokalmatprodusenter, fagskoleutdanning for hovslagere og opplæring i dyrevelferdsprogrammer for veterinærer.

I jordbruksoppgjøret 2020 ble det i tillegg satt av ekstra midler for 2020 til forprosjekter innen grøntsektoren og til utvikling av program for klimarådgivere. Midlene ble lyst ut i egne utlysninger med frist på høsten 2020. Det ble innvilget tilskudd til fire forprosjekter som skal bidra til utvikling av en bærekraftsstrategi for grøntsektoren og økt etterspørsel etter norsk frukt og grønt, i tråd med målene i grøntrapporten «Grøntsektoren mot 2035». Det ble videre innvilget tilskudd til tre prosjekter som skal resultere i program for opplæring av klimarådgivere både innen jordbruk og skogbruk.

3.3.3.4 Regionale tilretteleggingsmidler

De regionale tilretteleggingsmidlene (RT-midlene) skal legge til rette for regional næringsutvikling med mål om å styrke verdiskapingen i landbruket. Midlene har fra 2020 blitt forvaltet av fylkeskommunene og forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen. Målgruppen er bl.a. kommuner, organisasjoner og FoU-institusjoner. Det kan gis tilskudd til tilretteleggingstiltak som bidrar til utvikling av konvensjonell eller økologisk drift i landbruket eller til utvikling av andre landbruksbaserte næringer innenfor rammer fastsatt i jordbruksoppgjør, statsbudsjett, samt føringer i regionale strategier og gjennom det regionale partnerskapet.

Fylkeskommunene har i 2020 jobbet mye med å integrere landbruk i sine strategi- og styringsdokumenter. De har også overtatt rollen fra statsforvalterne, som ledere av de regionale partnerskapene innen landbruksbasert næringsutvikling. Rapporteringen fra fylkeskommunene viser at det er et godt samarbeidsklima i partnerskapene. Flere fylker beskriver også et godt samspill mot virkemiddelbruken til Innovasjon Norge.

Fordelingen av RT-midlene har en god forankring i de regionale næringsprogrammene og føringer fra de regionale partnerskapene. Totalt er det innvilget 47,2 mill. kroner til 193 prosjekter i 2020 mot 58 mill. kroner fordelt på 472 prosjekter i 2018. Det er stor variasjon i type prosjekter som mottar støtte. Selv fremhever fylkeskommunene i sin rapportering til Landbruksdirektoratet områder som lokalmat, klimatiltak, dyrehelse og frukt og grønt. Figur 3.10 viser fordelingen av tilskuddsmidlene på de ulike tiltaksområdene.

Figur 3.10 Antall tilsagn over RT-ordningen fordelt på innsatsområder 2020

Figur 3.10 Antall tilsagn over RT-ordningen fordelt på innsatsområder 2020

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.3.3.5 Områderettet innsats – arktisk landbruk og fjellandbruket

Områderettet innsats omfattet i 2020 en bevilgning på 8,0 mill. kroner, herunder 4,0 mill. kroner til arktisk landbruk og 4,0 mill. kroner til fjellandbruket.

Arktisk landbruk omfatter fylkene Nordland og Troms og Finnmark, og skal bidra til utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene. Midlene til arktisk landbruk forvaltes av statsforvalterne. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har et koordinerende ansvar for forvaltning av midlene opp mot Statsforvalteren i Nordland, i tillegg til at næringsorganisasjonene, fylkeskommunene og andre aktører i de aktuelle områdene er involvert.

Prioriteringene for 2020 var utvikling av potet-, grønt- og bærnæringen, bedre utnyttelse av beite- og grovfôrressursene, utvikling av nye arenaer for samhandling og samarbeid, aktivitet som kan bidra til å synliggjøre betydningen av å produsere mat i landsdelen, aktiviteter som kan bidra til klimatilpasning eller utslippsreduksjoner og mobilisering for å få frem nye produsenter og nye produkter med basis i det arktiske landbruket. Det ble bevilget 4 mill. kroner i tilskudd fordelt på 10 prosjekter i 2020.

Fjellandbruket omfatter 77 kommuner i fylkene Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken, og skal bidra til å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Statsforvalteren i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltning av midlene opp mot øvrige statsforvaltere, næringsorganisasjonene, fylkeskommunene og andre aktører i de aktuelle områdene.

Innretning på og prioritering av midlene i 2020 er tilpasset regionale behov i de fire fylkene. Felles er prioritering av prosjekter der perspektiv på klima og bærekraft er førende. Det er for eksempel gitt støtte til prosjekter innenfor områdene klimasmart landbruk i fjellområdene, utvikling av nye produksjoner og energismarte løsninger, rekruttering og mobilisering, seterkultur og utmarksbaserte næringer. Det er vektlagt å støtte prosjekter der kommunene er prosjekteier og -utvikler, i samarbeid med faglagene og andre. Hovedvekten av prosjektene er flerårige, og i 2019–2020 er det innvilget støtte til totalt 45 prosjekter.

3.3.3.6 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket

I 2019 ble fylkeskommunene tildelt til sammen 31 mill. kroner til arbeid med rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet for 2020. Av disse ble 14 mill. kroner satt av til ulike rekrutterings- og etterutdanningstiltak (RK-midlene), og 17 mill. kroner satt av til nasjonal modell for voksenagronomopplæring (voksenagronomen).

Fylkeskommunene melder om stor etterspørsel etter kompetansetiltak og etter- og videreutdanningstiltak, både for utøvere som allerede er etablert i næringen, og for utøvere som er på vei inn i næringen. Det har vært stor interesse for gartneropplæring etter at dette ble et tilbud under voksenagronomordningen fra 2019.

RK-midlene ble fordelt etter samme fordelingsnøkkel som for IBU-midlene. Målet for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere for å ivareta og øke verdiskapingen i landbruket. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk og andre landbrukstilknyttede næringer. I 2019 ble det satt av 14 mill. kroner til etterutdannings- og rekrutteringstiltak for 2020. Fylkeskommunene rapporterer om god samhandling i det regionale partnerskapet når det gjelder bruk av RK-midlene.

For 2020 har midlene i all hovedsak blitt brukt til ulike etterutdanningstiltak for næringsutøvere og til rekrutteringstiltak. Noe av midlene har også gått til likestilling og omdømmetiltak. Imidlertid synliggjør rapporteringen for 2020 utfordringene med koronapandemien, og flere prosjekter har blitt utsatt.

3.3.3.7 Nasjonal modell for voksenagronomen

I 2017 ble partene enige om å etablere en nasjonal modell for voksenagronomen gjeldende fra skoleåret 2018/2019. Siden den gang har det vært en økning av antall deltagere, og voksenagronomen er i dag etablert i ni fylker og tilbys ved 20 videregående skoler, fra Tana i nord til Søgne i sør. For 2020 ble det satt av 17 mill. kroner til voksenagronomen, herunder 2 mill. kroner til implementering av felles digitale løsninger til bruk i alle landets skoler som tilbyr voksenagronomen.

Fylkeskommunene rapporterer om stor interesse for tilbudet, og i 2020 var det nær 500 deltagere på landsbasis, der 80 av disse gikk på «voksengartneren». Tre skoler i hhv Agder, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner tilbyr gartneropplæring (Vg2 Landbruk og Gartner og Vg3 Gartner).

Innlandet fylkeskommune har sammen med Vestfold og Telemark fylkeskommune hatt ansvar for et prosjekt med mål om å utvikle felles digitale og pedagogiske løsninger til bruk i voksenagronomopplæringen. Prosjektet har bestått i utprøving av tekniske løsninger, utvikling av fagstoff og opplæring av lærere. I 2020 deltok 16 av skolene i prosjektet. Det er et mål at alle skolene som tilbyr voksenagronomopplæring skal delta.

3.3.3.8 Mentorordningen i landbruket

I perioden 2017–2019 ble det etablert et forsøk med mentorordning i landbruket i regi av Norsk landbruksrådgiving (NLR). Fra 2020 ble ordningen videreført som en landsdekkende ordning med en bevilgning på 4 mill. kroner årlig. Målet med ordningen er å hjelpe unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter, med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. NLR samarbeider med faglagene regionalt og Innovasjon Norge. I 2020 ble det tatt opp 121 par i ordningen. Det er i all hovedsak gitt mentorbistand til produksjoner innen tradisjonelt landbruk, i tillegg til noen få som har fått mentorbistand til Inn på tunet. Det har vært størst interesse for ordningen i områdene til NLR Nord Norge, NLR Vest og NLR Øst med nærmere 20 par i hver region. Det har vært minst interesse for ordningen i områdene til NLR Rogaland og NLR Agder. I tillegg til møter mellom mentor og ny bonde (adept) har NLR arrangert regionale oppstarts-samlinger for mentor og adept samt bistått med oppfølging av parene gjennom året. De planlagte avslutningssamlingene ble av hensyn til gjeldende smittevernstiltak gjennomført digitalt der tema bl.a. var erfaringsutveksling.

3.3.3.9 Forskning

Formålet med forskningsmidlene over jordbruksavtalen er å utvikle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren. Prioriteringene skal støtte opp under de landbruks- og matpolitiske målene, og være i tråd med prioriterte innsatsområder fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene disponeres i første rekke til forsknings- og innovasjonsprosjekter etter utlysning. Det settes også av noe midler til utredninger. Forskningsmidlene forvaltes av et styre bestående av avtalepartene.

I 2019 ble det satt av 82 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen for 2020, en økning på 17 mill. kroner fra året før. Dette ble utlyst til samarbeidsprosjekter, innovasjonsprosjekter, forprosjekter og utredninger.

Økningen på 17 mill. kroner var fordelt på 10 mill. kroner til grøntnæringen, som en del av grøntsatsingen, og 7 mill. kroner til dyrehelse og dyrevelferd. Til sammen seks grøntprosjekter startet opp i 2020, hvorav to var samarbeidsprosjekter og fire var innovasjonsprosjekter. Temaene var pollinering, dyrking av søtkirsebær i potte, emballasje til grønt, vegetarprodukter, trefiber som alternativ til torv og håndtering av epler etter høsting. Tre samarbeidsprosjekter på dyrehelse og dyrevelferd ble innvilget og startet opp, innen temaene bærekraftig fjørfekjøttproduksjon, ku-kalv-kontakt og mædi-virus i sau.

Det ble også startet opp tre samarbeidsprosjekter i samarbeid med Forskningsrådet, innen temaet utmark.

I løpet av året ble totalt 31 prosjekter avsluttet, og 35 nye innvilget. Det kom inn 35 søknader om samarbeidsprosjekter til den ordinære utlysningen, og 12 av disse ble innvilget. Samarbeidsprosjektene gjennomføres av forskningsmiljøene, men har medvirkning og delfinansiering fra næringslivet. Antall søknader og vitenskapelig kvalitet er høyt, noe som medfører at styret også må avslå prosjekter av høy kvalitet.

Avtalestyret innvilget 7 av 20 søknader til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Disse vil starte i 2021. Prosjektene eies av bedriftene, men gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljø. Antallet søknader var noe lavere enn året før, hovedsakelig som følge av Forskningsrådets overgang til løpende søknadsfrist for prosjekttypen. Prosjektenes tema er innenfor grønt, foredling, avl og genetikk.

Det ble også lyst ut ordinære midler til utredninger og forprosjekter i 2020. Av 36 søknader ble 12 finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen.

I jordbruksoppgjøret 2020 ble avtalepartene enige om å utrede status og behov innen lager og pakkeri i grøntnæringen. Utredningen skulle peke på grøntnæringens samlede behov for tiltak på området for å øke lagringsevne og produkters levetid, og skulle vurdere hva som vil være en hensiktsmessig lager- og pakkeristruktur.

Ett prosjekt ble innvilget, med Norsk landbruksrådgiving som prosjektleder og SINTEF Ocean som partner. Basert på en spørreundersøkelse til pakkerier og grøntprodusenter, peker utredningen på at det er stor variasjon i alder og teknisk stand på eksisterende lagre, der i underkant av halvparten er over 30 år. Samlede planlagte investeringer er estimert til 493 mill. kroner for perioden 2021–2025, og gjennomsnittlig årlig fornyingsbehov er estimert til 89–125 mill. kroner. De fleste pakkeriene har planlagt investeringer kommende femårsperiode, særlig i sorteringsutstyr. Ved å anta at undersøkelsen er representativ, ligger det totale investeringsbehovet for pakkerier på ca. 115 mill. kroner for perioden 2021–2025. Det ble ikke gjort noen nærmere vurdering av hensiktsmessig lager- og pakkeristruktur.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2019 ble det satt av midler til utredning av kompetansebehov i landbrukets verdikjede. Prosjektet ble ledet av NIBIO, som leverte sin sluttrapport i desember 2020. Utredningen peker på utfordringer i rekrutteringen til utdanning på alle nivå, men særlig i høyere utdanning og forskning. Videre viser den til et økende kompetansebehov i ulike deler av næringen og at kompetansebehov, etterspørsel etter utdanning og utdanningstilbud ikke er helt sammenfallende.

Årlig overføring til Forskningsrådets miljøprogram, til samarbeidsprosjekter innen områdene utmark, kulturlandskap og jordbrukets påvirkning på miljøet, ble videreført for 2020 med 2 mill. kroner. Bevilgningen skal bidra til økt bærekraft og redusert miljøbelastning fra norsk matproduksjon. Styret innvilget i 2020 midler til dette samarbeidet for perioden 2021–2023, med 3 mill. kroner per år. Det ble også bevilget 2,5 mill. kroner til svensk-norsk samarbeid om hesteforskning. For 2020–2023 er det innvilget et årlig rammetilskudd på 3 mill. kroner til Graminors arbeid med planteforedling og utvikling av nye plantesorter.

3.3.3.10 PRESIS

Prosjektet PRESIS ble innvilget i 2019, med oppstart i 2020. Prosjektets fulle tittel er Presisjonsjordbruk ut i praksis –forskningsbasert utvikling og kvalitetssikring av klimavennlige tjenester som er lønnsomme for bonden. NIBIO er prosjektleder, og har med seg Norsk landbruksrådgiving, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som samarbeidspartnere. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at gårdbrukere får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bonden eierskap til og lagringsløsninger for innsamlede data. Prosjektet har hatt god fremdrift i løpet av året og samlet inn store mengder data, bl.a. knyttet til digitale tildelingskart for bekjempelse av rotugras i korn, avlings- og kvalitetsestimering i eng og presisjonsgjødsling til korn. En sentral del av operasjonaliseringen vil være å skaffe til veie gode kontrolldata. Slike data brukes til å tilpasse modellene som brukes til å komme fra målte data til handlingsdata. Dataene brukes også til å evaluere og teste resultatene i etterkant. For at tjenestene skal bli så robuste som mulig, er det behov for store datamengder som dekker et vidt spekter av geografi, jordarter og dyrkingspraksis.

3.3.3.11 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Matmerk har fra 2021 skiftet navn til Stiftelsen Norsk Mat. Stiftelsen Norsk Mat har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og styrke omdømmet til norske matprodukter hos norske forbrukere. Dette skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og norsk opprinnelse overfor forbrukere, matprodusenter og marked. Norsk Mat administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, har ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat, samt godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, og enkelte andre prosjekter.

KSL skal være et styrings- og kvalitetssystem for den enkelte bonde og dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndighetene hvorledes produksjonen foregår på norske gårdsbruk. Forskrift om miljøplan ble avviklet fra 2015 og formålet med miljøplanen ble videreført gjennom KSL. Norsk Mat har i 2020 sluttført et større utviklingsarbeid både for datasystemet som ligger til grunn for KSL og øvrige digitale løsninger (STEM 2020).

Parallelt har Norsk Mat i 2020 levert 5 202 KSL-revisjoner og 102 bedriftsrevisjoner gjennomført av 57 revisorer. Målet om 6 000 revisjoner i 2020 ble ikke nådd på grunn av pandemirestriksjoner. Det ble påpekt 27 451 avvik som i gjennomsnitt er 5,2 avvik per revisjon, en økning fra fjoråret på 1,0.

Norsk Mat samarbeider tett med Mattilsynet, Animalia, Veterinærforeningen, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og råvarekjøperne for å sikre en god utvikling innenfor dyrehelse og dyrevelferdsområdet i landbruket. I 2020 har dyrevelferd vært vektlagt som et viktig område på revisjon i tillegg til HMS på gården, plantevernbruk og gjødslingsplan.

Norsk Mat har med utgangspunkt i KSL samarbeidsavtaler med Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Landbruksdirektoratet og Animalia. I tillegg er det felles bransjeavtaler innen kjøtt, korn og for frukt og grønt.

Ved utgangen av 2020 er det totalt 367 godkjente Inn på tunet-tilbydere. Arbeidet med en egen veileder for rusomsorg/psykisk helse er blitt utsatt til 2021.

Nyt Norge er et viktig virkemiddel i konkurransestrategien for norsk matproduksjon. Norsk Mat arbeider med å øke antall produkter og merkebrukere. Kjennskapen til merket hos forbruker er høy, og forbrukernes holdning til merket er positiv. Årets forbrukerundersøkelse viser en merkekjennskap på hele 93,4 pst., og er nå den merkeordningen i Norge som er mest kjent.

Ved utgangen av 2020 er 4 300 produkter merket med Nyt Norge. En oppgang fra 3 830 ved utgang 2018. Det er inngått merkebrukeravtaler med 105 bedrifter, en netto økning på 14 bedrifter. Det er registrert ni feilmerkinger som er en oppgang fra fire i 2019. Som følge av ekstraordinære, akutte forhold knyttet til pandemien, er det gitt to dispensasjoner for å avvike fra kravet om norsk råvare. To piloter for bruk av Nyt Norge ble lansert i 2020: Nyt Norge for hurtigmatrestauranter og for ikke-spiselige planter. Pilotene har så langt vært vellykkede, men skal evalueres høsten 2021.

Det er 31 produkter med Beskyttede betegnelser, men ingen nye godkjente i 2020. Tre søknader er til behandling hos Mattilsynet hvorav Rein fra Jotunheimen er høyest prioritert fra Norsk Mat sin side.

563 produkter fra 126 merkebrukere er godkjent som Spesialitet, en netto økning på 11 produkter og 16 merkebrukere fra 2019. 55 pst. av nye søknader kom igjennom vurderingsprosessen, og produktene må re-godkjennes hvert tredje år.

Lokalmat.no, som kobler sammen tilbydere av lokalmat og innkjøpere i dagligvare- og restaurantmarkedet, har hatt en god utvikling. Ved utgangen av 2020 var 568 kvalitetssikrede bedrifter med til sammen 2 429 produkter, og 349 innkjøpere, registrert i databasen. Fra 01.04.2018 er det kun kvalitetssikrede produsenter som har gyldig egenrevisjon som vises i portalen. Kravet ble innført etter ønske fra kjøpersiden. Totalt er det gjennomført 267 eksternrevisjoner, hvorav 73 i 2020. Evalueringen fra produsentene viser at de er fornøyde og at eksternrevisjonen har høy nytteverdi for bedriften. Dagligvarekjedene og avtalepartene i landbruket finansierer lokalmat.no som et spleiselag.

Norsk Mat har gjennomført 17 digitale kurs innen markedstjenester til mindre lokalmatprodusenter. Piloten «Lokalmatskolen» er gjennomført med god respons for 14 lokalmat/drikkeprodusenter i Innlandet med vekt på marked, salg og forretningsforståelse.

I 2020 har Norsk Mat brukt mye ressurser på det nasjonale opplæringsprogrammet for «Nye KSL». Det er produsert opplæringsvideoer og annet digitalt materiell, samt gjennomført en informasjonskampanje mot bønder, varemottakere og næringa. Den nye nettsiden, ksl.no, er ferdigstilt.

Norsk Mat drifter også nettsiden Økologisk.no, som gir forbrukerne generisk informasjon om økologisk matproduksjon og økologiske produkter. Det er bl.a. gjennomført en kampanje med informasjonsfilmer om de fire prinsippene i økologisk landbruk. Kjennskap til Ø-merket i befolkningen generelt gikk ned fra 13 pst. til 12 pst. Interessen for økologisk mat og landbruk steg fra 27 pst. til 28 pst.

3.3.3.12 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) samler flere virkemidler som skal bidra til økt vekst og verdiskaping innenfor nye næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Det skal stimulere til økt lønnsomhet og konkurranseevne innen følgende hovedinnsatsområder: finansiering (vekst og forpliktende samarbeid), kompetanse- og omdømmearbeid. Programmet har en partssammensatt styringsgruppe ledet av LMD, der begge faglagene, HANEN, statsforvalteren og fylkeskommunen er representert. Styringsgruppen foretar strategiske veivalg og fordeler midler til de ulike arbeidsområdene i programmet.

2020 ble et rekordår for programmet, med totalt 112 mill. kroner innvilget til prosjekter innen nye næringer i landbruket, noe som innebærer at en vesentlig andel av ubrukte midler fra tidligere år ble brukt. Økningen på 42 mill. kroner sammenlignet med 2019 og skyldes dels at man åpnet for bedriftsutviklings- og investeringsprosjekter som følge av koronapandemien. Videre var etterspørselen etter det nye virkemiddelet Vekst 2 høyere enn forventet. Muligheten til omdisponering av tilskuddsrammen til tiltak knyttet til koronapandemien ble gitt av Landbruks- og matdepartementet våren 2020 etter dialog med Innovasjon Norge og næringen om utfordringene for mange innenfor programmets målgruppe.

2020 har vært et svært krevende år for mange av Utviklingsprogrammets brukere, og spesielt for produsenter av lokalmat og -drikke som leverer til HoReCa-markedet. Dette markedet er svært viktig for lokalmatnæringen, i form av viktige kunder/kjøpere av lokal mat og drikke og som reiselivstilbydere av høy kvalitet som bidrar til å markedsføre kvalitetsprodukter fra lokalmatnæringen. I den siste fasen av pandemien har det vist seg at serveringsbransjen er ekstra hardt rammet, og sentrale aktører har måttet legge ned driften. For reiselivsbedriftene innenfor programmets målgruppe gikk sommersesongen 2020 overraskende bra for de fleste, men spesielt bedrifts- og gruppemarkedet har vært negativt påvirket av smittevernsituasjonen. En rekke tilbydere har tilpasset seg det norske markedet, ved å utvide sine konsepter og finne nye bein å stå på for å treffe flere.

Omstillingsmidlene fra programmet har vært viktige for å sikre driften i mange av bedriftene som har rettet sin virksomhet inn mot servering og reiseliv. Av de totalt 112 mill. kronene som ble innvilget i 2020 ble ca. 37 mill. kroner brukt på koronarelaterte tiltak fordelt på finansiering, kompetansehevende og omdømmebyggende aktiviteter. Som følge av pandemien ble det åpnet for særskilt finansiering av bedriftsutviklings- og investeringsprosjekt over Utviklingsprogrammet. Disse prosjektene er satt i gang som følge av endringer bedriftene måtte gjøre som følge av bortfall av markedsmuligheter og sviktende omsetning. De fleste prosjektene i den største kategorien (mat og drikke) går på omlegging fra HoReCa-markedet til dagligvarehandel og gårdsutsalg/annen direktelevering av mat. Reiselivsprosjektene er mer preget av omlegging av virksomheten for å tilpasse seg flere norske turister og mindre grupper. Felles for alle prosjektene, uavhengig av bransje, er fokuset på digital tilstedeværelse med aktiviteter som digital strategi, med posisjonering og utvikling av designprofil/redesign som sentrale elementer i utviklingen av bedriftenes nettsider.

Vekstsakene over programmet har ligget stabilt høyt på omkring 20–25 mill. kroner årlig. I 2020 ble det bevilget 22 mill. kroner til ordinære vekstprosjekt. Vekst 2 ble lansert som et nytt virkemiddel i 2020 og er et tilbud til bedrifter med mer ambisiøse vekstplaner. Totalt ble det tildelt 23 mill. kroner fordelt på 12 Vekst 2-prosjekt, og alle disse hadde tidligere fått tildelt støtte over Vekst 1. Evalueringer har vist at vekstordningen i hovedsak er godt tilpasset brukernes behov, og bidrar til bedre overlevelsesevne, vekst og forbedret lønnsomhet for bedriftene. Etterspørselen og bruken av Vekst 2 tyder på at dette også er et godt tilpasset tilbud som reflekterer utviklingen i næringen.

De siste årene har det også være stor etterspørsel etter tilskudd til bedriftsnettverk og andelen har stabilisert seg på 8–9 mill. kroner per år. I 2020 ble det innvilget 8,5 mill. kroner fordelt på 27 saker. Tilskuddene til bedriftsnettverk fordeler seg over hele landet, med flest saker i Trøndelag, Rogaland og Innlandet. Det er færrest saker i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal.

Omdømmesatsingen er en viktig del av innsatsen gjennom Utviklingsprogrammet. Midlene brukes normalt særlig til å synliggjøre og profilere norske råvarer og matkultur nasjonalt og internasjonalt, med sikte på å styrke omdømmet og øke kjennskapen til norsk mat og landbruk. I tillegg skal midlene stimulere til ny næringsutvikling i skjæringspunktet mellom mat- og reiseliv, og økt kompetanse hos deltakerne i de ulike omdømmeaktivitetene. I 2020 ble det brukt nær 31,5 mill. kroner på omdømmeaktiviteter over Utviklingsprogrammet. Matstreif og deltakelsen på Internationale Grüne Woche (IGW) er tradisjonelt de to viktigste omdømmeprosjektene i programmet. IGW ble arrangert som vanlig (fant sted før mars 2020) mens Matstreif ble gjennomført som et alternativt konsept. Det ble bevilget støtte til 6 av de regionale matfestivalene som enten ble avlyst eller gjennomført i sterkt nedskalert versjon. Disse fikk utbetalt støtte på vanlig vis selv om festivalene ikke ble gjennomført i vanlig forstand. Bevilgningen til Det norske måltid ble noe høyere enn i et normalår som følge av pandemien, med en kombinasjon av fysiske og digitale aktiviteter. Det var rekordhøy deltakelse i 2020, noe som understreker betydningen av denne konkurransen. Det ble også gitt en særskilt kompensasjon av deltakeravgiften for Bondens marked-medlemmer og deltakere på matfestivalene. Utover disse tiltakene er det bevilget støtte til prosjektet Ostelandet.no, et samarbeid mellom HANEN og Norsk Gardsost, og til Norsk Eplefest.

Innovasjon Norge bidrar med forretningsmessig kompetanse til målgruppene under Utviklingsprogrammet. For 2020 beløp disse seg til totalt 6,65 mill. kroner, med hovedtyngden (6 mill. kroner) til koronatiltak. Disse omfatter både FRAM strategisk ledelsesprogram, mentortilbud og tilpassede og digitale reiselivskurs.

Oppfølgingen av handlingsplanen for høstbart vilt ble påvirket av pandemien og mange kompetansetiltak var planlagt, men måtte avlyses. Det har vært gjennomført noen digitale arrangement i påvente av muligheter for en fysisk workshop.

Fra 2019 ble konseptet for Bygdeturismekampanjen endret, til mer markedsføring av opplevelser på digitale flater. Det ble brukt 11,5 mill. kroner på bygde- og landbruksbaserte reiselivstiltak i 2020. Aktuelle temaer har vært markedsføring av matopplevelser, lakse- og innlandsfiske, vandring og sykkel, høstbart vilt, hesteridning, elveaktiviteter og langrenn. Det ble gjennomført to kampanjer med fokus på bygde- og landbruksbaserte reiselivsopplevelser i Norge; «Landlig luksus» og «Sense the farm». Det ble gjort et betydelig arbeid for å oppgradere sider innenfor nevnte tematikker på www.visitnorway.com, i tillegg har nytt kampanjemateriell for 2021 blitt produsert. Markedsføringen av Norge rettet mot nordmenn ble styrket i Visit Norways satsing i forbindelse med koronapandemien, med særskilt innsats inn mot nærmarkedene. Dette for å opprettholde eksisterende markedsposisjon da kampen om turistene vil bli tøffere når grensene en dag åpner igjen.

3.3.3.13 Regionale kompetansenettverk for lokalmat

De regionale kompetansenettverkene for lokalmat er en del av det samlede kompetansetilbudet for lokalmataktørene. De er spesielt innrettet mot bedrifter i en oppstartsfase med behov for matfaglig kompetanse. I 2020 ble forvaltningsansvaret for ordningen overført til fem utvalgte fylkeskommuner, mens ansvaret for driften av nettverkene fortsatt er fordelt på fem ulike regionale aktører jf. tabell 3.3. Samtidig ble den nasjonale administreringen av ordningen ble overført fra Innovasjon Norge til Landbruksdirektoratet.

Tabell 3.3 Fylkeskommuner med ansvar for regionale kompetansenettverk

Ansvarlig fylkeskommune

Kompetansenettverk for lokalmat

Dekker følgende fylker

Bevilgning 2020, mill. kr.

Rogaland fylkeskommune

Kompetansenettverket i Sør-Norge (Nofima)

Agder og Rogaland

2,40

Viken fylkeskommune

Kompetansenettverket i Øst-Norge (Nofima)

Vestfold og Telemark, Oslo, Viken og Innlandet

3,55

Vestland fylkeskommune

Kompetansenettverket i Vest-Norge (Sogn jord- og hagebruksskule)

Vestland

2,40

Trøndelag fylkeskommune

Kompetansenettverket i Trøndelag (Mære landbruksskole)

Trøndelag og Møre og Romsdal

2,90

Troms og Finnmark fylkeskommune

Kompetansenettverket i Nord-Norge (Nibio Holt)

Nordland og Troms og Finnmark

2,75

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Det kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester.

Samlet tilbyr nettverkene et bredt spekter av matfaglige kompetanseaktiviteter, dels i form av kurs og dels i form av en-til-en rådgivning (såkalte besøksordninger). Aktivitetene i nettverkene i 2020 er preget av koronapandemien. Totalt er det gjennomført 172 besøk via besøksordningen og det er avholdt 58 kurs. Varierende restriksjoner har i perioder gjort det vanskelig å gjennomføre besøk hos foretakene gjennom besøksordningen. Det å gjennomføre planlagte kurs har vært krevende, men det er gjort en jobb for å utvikle digitale kurstilbud, Det har vært en liten dreining mot mer individuell oppfølging for 2020 og flere produsenter har trengt veiledning for å vri omsetningen sin fra restaurantmarkedet til salg i butikk. Det rapporteres om flere nye etablerere innenfor områdene frukt og grønt, rein og siderproduksjon.

3.3.3.14 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere og jordbrukere. Det er også et mål at ordningen skal bidra til å teste ut ny produksjonsteknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruket. Innovasjon Norge viser til at programmet har gitt gode resultater når det gjelder målområdene vekst i bedrifter, miljø/klima, samt lokal verdiskaping. Det vises videre til at programmet utløste samlede klimainvesteringer i landbruket på i størrelsesorden 300 mill. kroner.

Aktivitetsnivået i 2020 var høyere enn det har vært noen gang. Disponibel ramme for 2020 var 91,0 mill. kroner. Inkludert bruk av overførte midler ble det gitt tilsagn til 210 prosjekter på til sammen 90 mill. kroner.

Produksjon av fornybar energi

Det ble gitt støtte til ny produksjon av fornybar energi i 2020 på 37 GWh. Dette tilsvarer energibehovet til 33 000 eneboliger. Gårdsvarmeanlegg (næring)- og varmesalgsanlegg utgjorde også i 2020 det dominerende antallet prosjekter med henholdsvis 163 og 14 anlegg. Det var en økning på 48 gårdsanlegg næring, men en nedgang på 9 varmesalgsanlegg i forhold til 2019. Det ble også gitt støtte til 3 anlegg i veksthus (samme antall som i 2019) og 4 biogassanlegg (en dobling fra 2019). Biogassatsingen har som mål å bygge kompetanse og utvikle teknologier som er egnet for norske gårdsbruk.

Prosjekter knyttet til introduksjon av ny teknologi

Det ble gitt støtte til seks prosjekter som gjelder introduksjon av ny teknologi på til sammen 15,3 mill. kroner. Prosjektene omfatter bygging av ny type biogassanlegg på gårdsnivå, anlegg for produksjon av biokull, og uttesting av nytt dyrkingssystem for grøntproduksjoner.

Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse viser at kundene vurderer at støtten bidrar forholdsvis beskjedent til økt kompetanse. Best ut kommer forbedring av produksjonsprosesser der en tredjedel mener den bidrar i stor grad. 83 prosent av kundene mener at støtten har vært utslagsgivende for å gjennomføre investeringen, det vil si at tilskuddsordningen har høy addisjonalitet.

Med basis i effektundersøkelsene, er det anslått at programmet har bidratt til en årlig reduksjon av klimagassutslippene med 95 700 tonn CO2.

3.3.3.15 Skogbruk

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge som sysselsetter om lag 21 400 personer, herunder i underkant av 6 000 i skogbruket. Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om lag 960 mill. m3 og den årlige tilveksten er på rundt 25 mill. m3.

I 2020 var tømmeravvirkningen i Norge til industriformål på om lag 10,2 mill. m3, rundt 0,7 mill. m3 lavere enn året før. Det ble eksportert rundt 3,6 mill. m3 tømmer i 2020, om lag på samme nivå som i 2019.

Tilskuddsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2020 på 257 mill. kroner. Av dette utgjorde ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) totalt 204 mill. kroner. Fordelingen fremgår av tabell 3.4.

Av det totale beløpet til NMSK ble det satt av 113 mill. kroner til veibygging, taubane mv. Det ble også bevilget rundt 18,8 mill. kroner til skogsveier over statsbudsjettet på kapittel 1149, post 71. I 2020 ble det ferdigstilt 73 km med nye skogsbilveier og 42 km med nye traktorveier. Dette er en betydelig nedgang fra hhv. 137 og 139 km fra året før. Hovedårsaken til nedgangen antas å skyldes koronapandemien. Dette var også første året der kommunene hadde oppgaven med å forvalte tilskudd til skogsvei og drift i vanskelig terreng. Det ble utbetalt 104 mill. kroner i tilskudd til nybygging og ombygging av skogsveier. Det ble også brukt 14,5 mill. kroner til drift i vanskelig terreng, hovedsakelig taubanedrift, en økning på 5,5 mill. kroner fra året før. Økningen skyldes delvis ekstraordinært driftstilskudd som følge av koronapandemien.

Det ble i 2020 satt av 83 mill. kroner over LUF til skogkulturtiltak, i tillegg til 8 mill. kroner til øremerkede miljøtiltak i skog.

Foryngelsesarealet ved planting var i 2020 på nesten 229 000 dekar, en økning på ca. 4 000 dekar fra 2019. Tallet på planter har økt de senere årene, delvis som en konsekvens av økt avvirkning og delvis som en konsekvens av tettere planting. I 2020 ble det til sammen plantet i overkant av 43 mill. planter, herunder rundt 40 mill. planter ved nyplanting og rundt 3 mill. planter ved suppleringsplanting. Ungskogpleie har hatt en økning de to siste årene, og endte i 2020 på 328 000 dekar. Det er en økning på 57 000 dekar fra 2019. Det meste av økningen har kommet på Østlandet. Til tross for en positiv utvikling er det et stort etterslep og behov for økt ungskogpleie.

I 2020 ble det utbetalt i underkant av 2,6 mill. kroner til miljøtiltak i skog. Etter de tre åra ordningen har vært i bruk står det nå til sammen 10,9 mill. kroner i udisponerte midler over ordningen. Den sentrale rammen og ordningen har vært lansert og gjort kjent for forvaltningen og næringen på vanlig måte. Antall saker og søknadsmengde tilsier at ordningen hittil har vært relativt lite etterspurt.

Det ble i 2020 satt av 25 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Av dette ble det utbetalt om lag 16 mill. kroner til formålet i 2020. Dette er en reduksjon på 9,2 mill. kroner fra året før. Årsaken til reduksjonen i utbetalinger for 2020 er at flere prosjekter fikk forsinkelser som følge av koronapandemien. Det ble levert skogbruksplanprosjekter for et areal på 3,1 mill. dekar og livsmiljøregistreringer med et arealbeslag på 92 000 dekar.

Miljøregistreringene fra skogbruksplanleggingen dekker nå en stor del av den produktive skogen. Skogeierne har, med basis i livsmiljøregistreringene, frivillig satt av over 71 000 nøkkelbiotoper – i hovedsak som ikke-hogst-områder. Nøkkelbiotoparealet legger beslag på et anslått stående tømmervolum på rundt 10 mill. kubikkmeter i hogstklasse 4 og 5. Dette utgjør en tømmerverdi på ca. 4 mrd. kroner (sams tømmerpris på 400 kroner). Det totale arealet med nøkkelbiotoper utgjør et areal på 1,19 mill. dekar.

Skogbruk i kyststrøkene har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. lav skogsveidekning, høy andel vanskelig terreng, eiendomsstruktur mv. Kystskogbruket omfatter kystfylkene fra Agder (tidligere Vest-Agder) til Finnmark. Disse fylkene har betydelige skogressurser. Det er gitt midler til bl.a. fylkesovergripende prosjekter der infrastrukturtiltak som skogsbilveier og tømmerkaier er prioritert.

Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot veiledningsapparat og skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Skogkursserien Aktivt skogbruk er et eksempel på denne aktiviteten, og det ble gjennomført over 400 slike kurs i 2020.

Tabell 3.4 Fordeling av tilskuddsrammer skogbruk for 2016–2020, mill. kroner

2016

2017

2018

2019

2020

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

177

178

176

194

204

Veibygging, taubane o.a.

104

103

103

110

113

Skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak

73

75 1

70

76

83

Miljøtiltak

3

8

8

Kystskogbruket

3,5

4,5

4,5

5

6

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

20

262

27,5

28,5

32

Kompetansetiltak (Skogkurs og Velg Skog)

13,5

13,5

14

14,5

15

Totalt

214

222

222

242

257

1 Inkl. 5 mill. kroner av kompensasjonsmidler for økt CO2-avgift på mineralolje for 2017.

2 Inkl. 3 mill. kroner av kompensasjonsmidler for økt CO2-avgift på mineralolje for 2017.

Som følge av koronapandemien og utfordringer med å få gjennomført vårplantingen i skogen i 2020, ble det, i samråd med avtalepartene og skognæringen, etablert en ekstraordinær plantetilskuddsordning. Ordningen ble finansiert gjennom en omdisponering av LUF-midler til skogbruk. Totalt ble rundt 36 mill. kroner brukt til plantetilskudd i 2020, der disse midlene ble omfordelt fra vei og drift (ca. 22 mill. kroner), skogkultur (ca. 10 mill. kroner) samt noe fra skogbruksplanlegging (ca. 4 mill. kroner).

Høsten 2020 trakk Landbruksdirektoratet inn 21 mill. kroner som ble gitt i tilsagn til Granvin tømmerkai etter at søker frafalt tilsagnet. Med bakgrunn i dette og det som går fremover, ble Landbruksdirektoratet i supplerende tildelingsbrev gitt anledning til å bruke om lag 23 mill. kroner ekstra over kap. 1149, post 71 til skogsveiformål. Videre ble 15 mill. kroner på LUF skogbruk til skogsvei omdisponert til skogkultur.

3.3.3.16 Tiltak mot villsvin

Det har siden jordbruksoppgjøret i 2018 blitt satt av 2 mill. kroner til tiltak mot villsvin og til oppfølging av Handlingsplan mot villsvin 2020–2024. Midlene forvaltes av Miljødirektoratet. Siden oppstart er midlene brukt på to større prosjekter. Det ene prosjektet går på bestandsovervåking av villsvin, i regi av Norsk institutt for naturforskning. Formålet med prosjektet er å utvikle metodikk for overvåking av villsvinbestanden og -utbredelse, i stor grad basert på bruk av viltkamera. I 2020 ble det utbetalt 1 mill. kroner til dette prosjektet.

Det andre prosjektet er Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge (Villsvinprosjektet) i regi av Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG og Utmarksforvaltningen AS. Hovedmålet i prosjektet er å bygge opp under handlingsplanens mål om minst mulig villsvin gjennom godt grunneiersamarbeid og effektiv jakt over store arealer. Ved utgangen av 2020 er det i regi av prosjektet etablert 6 vald der grunneiere har formalisert avtale om jakt som omfatter villsvin. I 2020 ble det utbetalt 1,2 mill. kroner (inkl. 0,2 mill. kroner overført fra 2019) til prosjektet.

3.3.3.17 Konfliktforebyggende tiltak jordbruk – reindrift

Det ble avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2020. I tillegg ble det avsatt 1,5 mill. kroner til samme formål over reindriftsavtalen. Midlene forvaltes av Fylkesmannen i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser. Det ble i 2020 innvilget 2,3 mill. kroner til ni prosjekter i fylkene Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Fylkesmannen i Trøndelag vurderer ordningen som et viktig tiltak som kan bidra til å dempe til dels langvarige og større konflikter. I tillegg gir prosessen med utarbeiding av søknadene og tilhørende avtaler mellom partene, i seg selv et grunnlag for dialog og konfliktdemping. Om lag halvparten av søknadene i 2020 er fra områder lengst sør i det samiske reinbeiteområdet, og det kom ingen søknader fra tamreinlagene i Sør-Norge. Statsforvalterne må legge vekt på å gi god informasjon om ordningen, slik at den er kjent i alle reinbeiteområder.

3.4 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

3.4.1 Inntektsutvikling

Fra 2019 til 2021 er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med i overkant av 3,8 mrd. kroner, mens kostnadene (inkl. realrentekostnaden) er anslått å gå øke med i om lag 0,82 mrd. kroner. Det innebærer at Vederlag til arbeid og egenkapital for jordbrukssektoren øker med nesten 3 mrd. kroner fra 2019 til 2021.

Tabell 3.5 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2019 til budsjetterte tall for 2021 ifølge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Tabellen viser også resultat per utført årsverk i sektoren, og resultat inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Som følge av at inntekten har økt i perioden, samt at jordbruksfradraget ble hevet i jordbruksoppgjøret 2019 med virkning fra 2020, har verdien av jordbruksfradraget i perioden 2019 til 2021 gått kraftig opp.

Tabell 3.5 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital iflg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper

2019

2020

2021*

20/19

21*/20

21*/19

Prosent

Prosent

Prosent

Produksjonsinntekter

33 966

35 804

37 211

5,4 %

3,9 %

9,6 %

Direkte tilskudd

11 733

12 097

12 300

3,1 %

1,7 %

4,8 %

Sum inntekter, mill. kr

45 698

47 900

49 510

4,8 %

3,4 %

8,3 %

Driftskostnader

22 023

21 925

22 816

-0,4 %

4,1 %

3,6 %

Kapitalkostnader

9 919

9 923

9 941

0,0 %

0,2 %

0,2 %

Sum kostnader, mill. kr

31 942

31 848

32 757

-0,3 %

2,9 %

2,6 %

Vederlag arbeid og egenkapital, mill. kr

13 757

16 052

16 753

16,7 %

4,4 %

21,8 %

Antall årsverk

42 300

42 900

42 550

1,4 %

-0,8 %

0,6 %

Kroner pr årsverk

325 200

374 200

393 700

15,1 %

5,2 %

21,1 %

Verdi jordbruksfradrag, kr pr årsverk

24 100

35 500

36 300

50,6 %

Totalt, kr pr årsverk

349 300

409 700

430 000

17,3 %

5,0 %

23,1 %

* Budsjett

Kilde: Budsjettnemnda

Årets beregninger viser en økning i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2019 til 2020 på 16,7 pst., eller 49 000 kroner per årsverk, ekskl. verdien av jordbruksfradraget. Inkl. verdien på jordbruksfradraget er økningen i vederlag til arbeid og egenkapital om lag 17,3 pst. per årsverk. Fra 2020 til 2021 budsjetteres det med en økning i vederlag til arbeid og egenkapital på 4,4 pst., tilsvarende 19 500 kroner per årsverk ekskl. verdien av jordbruksfradraget. Inkl. verdien på jordbruksfradraget er økningen i vederlag til arbeid og egenkapital 5 pst.

I perioden 2019 til 2021 er inntektene budsjettert å øke med 8,3 pst. Det er flere årsaker til den gode inntektsutviklingen fra 2019 til 2020, og videre til 2021. Blant annet er det i 2021 markedsbalanse i alle produksjoner med unntak av for egg, lave rente- og energikostnader og en kraftig økning i produksjonsinntektene blant annet som følge av koronapandemien.

Referansebrukene

Referansebrukene er beregninger på foretaksnivå for ulike produksjoner, størrelser og områder, og er basert på NIBIOs driftsgranskinger. Beregningsprinsippene er forskjellige fra Totalkalkylen på noen områder, bl.a. føres avskrivningene etter historisk kostnad, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I Totalkalkylen inflasjonsjusteres kapitalsaldoen før beregning av kapitalslit og lånt kapital godtgjøres med normalisert realrente. Dette gir ulik utvikling i kapitalkostnadene mellom enkeltår. I tillegg føres inntekter i Totalkalkylen på produksjonsåret, blant annet føres etterbetaling fra samvirkene på produksjonsåret. I referansebrukene føres etterbetalinger på utbetalingsåret.

Variasjon i regnskapene i driftsgranskingene

De ulike referansebrukene beregnes som uveide gjennomsnitt av de brukene i driftsgranskingene som er med i kategorien for det aktuelle referansebruket. Det er store variasjoner i inntekt per årsverk på de ulike brukene, noe som illustreres i produksjonene korn, sau og melk i figur 3.11. Dette omtales også i kapittel 6.

Figur 3.11 Variasjon i vederlag til arbeid og egenkapital for bruk i driftsgranskingene, for noen produksjoner. 2019-tall

Figur 3.11 Variasjon i vederlag til arbeid og egenkapital for bruk i driftsgranskingene, for noen produksjoner. 2019-tall

Kilde: NIBIO

Årets referansebruksberegninger

Årets beregninger er basert på regnskapene fra 2019, og er av den grunn fortsatt noe preget av tørken sommeren 2018. Samtidig har resultatene av den sterke reduksjonen i grensehandelen og endret konsum som følge av koronapandemien ført til at forholdstallet for melk har økt fra 0,98 i 2019 til 1,07 i 2021. Av den grunn valgte Budsjettnemnda å avvike fra ordinær metode for volumfremregning for melkebrukene, og volumtrenden er satt til null for 2020 og 2021. Det er sannsynlig at volumøkning vil bidra mer positivt til inntektsutviklingen i melkeproduksjonen enn det referansebrukene viser for disse årene.

I tillegg er ikke fôrkjøpet, som var et resultat av tørken i 2018, videreført i 2020 og 2021. Budsjettnemnda har også lagt inn ekstra kostnader og økt arbeidsforbruk i grøntsektoren som følge av koronapandemien. Dette gjelder både for referansebruket med frukt og bær, og for det nye referansebruket med grønnsaker. Disse brukene er vesentlig mindre enn brukene som leier inn mye sesongarbeidskraft, og er derfor mindre berørt av begrensningene på utenlandsk arbeidskraft enn de store produsentene i sektoren.

Tabell 3.6 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2019 til 2021.

Tabell 3.6 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på referansebrukene, inkl. inntektsverdi av jordbruksfradraget (kroner per årsverk)

2019

2020

2021

19 til 20

20 til 21

19 til 21

1

Melk. 30 årskyr

323 000

345 500

402 600

22 500

57 100

79 600

2

Korn. 396 dekar

236 900

294 000

260 000

57 100

-34 000

23 100

3

Sau. 156 vinterfôra

194 600

230 800

228 200

36 200

-2 600

33 600

4

Melkegeit. 144 årsgeiter

436 400

446 700

470 200

10 300

23 500

33 800

5

Svin/korn. 52 avlssvin

377 500

531 300

607 200

153 800

75 900

229 700

6

Egg/planteprod. 6.800 høner

462 300

510 800

526 100

48 500

15 300

63 800

7

121 daa poteter + 313 daa korn

433 900

462 800

482 700

28 900

19 900

48 800

8

31 ammekyr

180 800

251 900

258 800

71 100

6 900

78 000

9

49 dekar frukt og bær

387 900

392 600

383 300

4 700

-9 300

-4 600

10

82 daa grønnsaker + korn

357 400

350 800

353 700

-6 600

2 900

-3 700

11

Fjørfeslakt og planteprodukter

576 300

748 000

711 800

171 700

-36 200

135 500

12

Økologisk melk. 29 årskyr, landet

295 700

318 600

372 400

22 900

53 800

76 700

13

Melk. 15 årskyr, landet

312 400

330 900

361 400

18 500

30 500

49 000

14

Melk. 49 årskyr, landet

318 900

344 200

425 000

25 300

80 800

106 100

15

Melk. 66 årskyr, landet

340 400

369 200

463 000

28 800

93 800

122 600

16

Melk. 36 årskyr, Østlandets flatbygder

284 500

332 200

396 400

47 700

64 200

111 900

17

Melk. 29 årskyr, Østl. andre bygder

391 200

418 100

477 300

26 900

59 200

86 100

18

Melk. 34 årskyr, Agder/Rogal. Jæren

253 600

279 500

355 300

25 900

75 800

101 700

19

Melk. 26 årskyr, Ag./Ro. andre bygder

270 700

311 600

363 400

40 900

51 800

92 700

20

Melk. 28 årskyr, Vestlandet

314 400

335 800

387 900

21 400

52 100

73 500

21

Melk. 34 årskyr, Trøndelag

339 200

338 100

404 300

-1 100

66 200

65 100

22

Melk. 28 årskyr, Nord-Norge

333 800

343 100

395 800

9 300

52 700

62 000

23

Korn. 234 daa, Østlandet

143 700

197 000

167 000

53 300

-30 000

23 300

24

Korn. 865 daa, Østlandet

443 000

514 600

491 100

71 600

-23 500

48 100

25

346 dekar korn + 27 avlssvin, Trøndelag

381 300

526 900

589 100

145 600

62 200

207 800

26

Sau. 142 vinterfôra, Vestlandet

168 000

192 800

191 500

24 800

-1 300

23 500

27

Sau. 183 vinterfôra, Nord-Norge

265 200

303 200

298 900

38 000

-4 300

33 700

28

Sau. 292 vinterfôra, landet

269 600

302 200

301 300

32 600

-900

31 700

Kilde: Budsjettnemnda

Referansebruksberegningene for perioden 2019 til 2021 viser en positiv inntektsutvikling for alle bruk med unntak av referansebrukene med frukt og bær (9) og grønnsaker og korn (10). Dette skyldes i all hovedsak at disse to brukene har økte kostnader som følge av koronapandemien og øke utgifter til leid arbeid. For referansebrukene med melkeproduksjon er inntektene for 2019 lavere i de områdene som ble hardest rammet av tørken i 2018, som følge av økte kostnader til fôrkjøp. Etterbetalingen for melk i 2021 var høy, og fører til at de større brukene får en større inntektsvekst enn de mindre melkebrukene. Brukene med sau/lam faller tilbake i inntekt fra 2020 til 2021, som følge av negativ produktivitetsutvikling de siste årene, men øker for perioden 2019 til 2021. For kornbrukene ligger inntektene i 2020 høyere enn 2021 som følge av at prisøkningen etter oppgjøret i 2020 er ført på 2020, mens prisen i 2021 regnes som et snitt av foregående år. I perioden 2019 til 2021 har markedet for svin gått fra overproduksjon med høy omsetningsavgift, til om lag markedsbalanse. Inntektsutviklingen i perioden har derfor vært svært god.

Lønnsveksten

Tabell 3.7 viser årslønnsveksten for alle grupper lønnsmottagere. Statistisk sentralbyrå (SSB) prognoserer en inntektsvekst i 2021 på 2,6 pst. og på 3,1 pst. i 2022. Regjeringen har lagt dette til grunn i sine vurderinger.

Tabell 3.7 Lønnsvekst

2010

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Lønnsvekst

3,7 %

3,9 %

3,1 %

2,8 %

1,7 %

2,3 %

2,8 %

3,5 %

3,1 %

2,6 %

3,1 %

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget, SSB

3.4.2 Kostnadsutvikling og investeringer

Totalkalkylen viser at kostnadene fra 2019 til 2021 økte med 2,6 pst., mens inntektene i samme periode økte med 8,3 pst., jf. tabell 3.6. Fra 2019 til 2020 ble driftskostnadene redusert med i underkant av 100 mill. kroner. Dette skyldes i stor grad at utgiftene til energi og smøremidler ble kraftig redusert, at sommeren 2019 ga gode avlinger slik at det ikke var store utgifter til kjøp av grovfôr, samt at det ikke var noen økning i de resterende kostnadspostene. Kapitalkostnadene var stabile som følge av en reduksjon i realrenta.

Fra 2020 til 2021 er det beregnet at kostnadene skal øke om lag 2,9 pst. Realrentekostnadene er prognosert å gå videre ned i 2021, mens driftskostnadene øker. Inntektene er prognosert å øke 3,4 pst fra 2020 til 2021.

Målt i faste priser (volum) nådde investeringene sitt laveste nivå etter opptrappingen på 70-tallet i 2001. I perioden 2014 til 2021 har den årlige gjennomsnittlige investeringen inkl. leasing vært i overkant av 9,6 mrd. kroner målt i faste 2019-priser. Den største gruppen investeringer er bygninger.

3.4.3 Utvikling i sysselsetting

Jordbruket stod for 1,8 pst. av samlet sysselsetting i Norge i 2020, mot 4,0 pst. i 1999, ifølge Budsjettnemnda. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer.

Tabell 3.8 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1999. Arbeidsforbruket er basert på SSBs arbeidsforbrukstellinger. Endringene i arbeidsforbrukstallene som følger av SSBs nye fullstendige landbrukstelling, er omtalt i kap. 3.1. På 2000-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk 4,1 pst. Etter 2010 har den årlige nedgangen vært klart lavere. Ifølge tall fra Budsjettnemnda var det en årlig reduksjon i antall årsverk på 3,7 pst. i snitt i perioden 2005 til 2013. I perioden 2014 til 2021 var den årlige reduksjonen i antall årsverk 1,0 pst. i snitt. Budsjettnemnda mener dette skyldes vesentlig sterkere produksjonsvekst i denne perioden enn i den foregående perioden, særlig i arbeidskrevende produksjoner. Etter 2017 flater produksjonsveksten ut. Budsjettnemnda har anslått den årlige reduksjonen i arbeidsforbruk til 1,4 pst. i perioden 2010 til 2020. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er også avtagende. I perioden 2005 til 2013 var det en reduksjon i antall jordbruksbedrifter på 2,6 pst. årlig, mens det i perioden 2014 til 2021 har vært en årlig reduksjon på 1,6 pst.

Tabell 3.8 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1 000 stk., 1999–2021

År

1999

2005

2013

2014

2016

2017

2018

2019

2020

2021*

Jordbr.bedr.

70,7

53,0

43,7

43,0

41,1

40,3

39,7

39,1

38,6

38,3

Årsverk

79,9

61,7

46,2

45,5

44,0

43,3

42,8

42,3

42,9

42,6

* Foreløpige tall

Kilde: Budsjettnemnda

3.4.4 Strukturutvikling

Antall jordbruksbedrifter har gått ned med om lag 11 pst., 4 700 bedrifter, i perioden 2014 til 2020. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt med 29 dekar i samme periode, fra 229 dekar til 258 dekar, eller i overkant av 12 pst. Gjennomsnittstall for antall dyr eller dekar preges av at mange jordbruksbedrifter har flere produksjoner, hvor noen produksjoner er typiske tilleggsproduksjoner. Strukturutviklingen innebærer likevel generelt at bedriftene spesialiseres i større grad enn tidligere.

Arealøkningen per jordbruksbedrift har sammenheng med at antallet jordbruksbedrifter går ned mens det totale jordbruksarealet er relativt stabilt. Arealet til bedrifter som går ut av næringen overtas i stor grad av eksisterende bedrifter enten via salg eller leie. Statistikken viser betydelig regional variasjon. Andelen leid areal var i 2019 på 46 pst., og det er flest leieforhold per jordbruksbedrift i fylker som tradisjonelt sett har mindre teiger, som Telemark og Agder samt i de tre nordligste fylkene.

I 2010 var det 11 130 jordbruksforetak med melkekyr. I 2020 var antallet redusert til 7 150. Samtidig har antall melkekyr per foretak økt fra 21,4 melkekyr i 2010 til 29,9 melkekyr i 2020. I jordbruksoppgjøret 2014 ble særreglene for samdrift fjernet i kvote- og produksjonstilskuddsregelverket, og kvotetaket hevet til 900 000 liter uavhengig av foretakstype. Gjennomsnittlig antall liter kvote som ble disponert av et melkeproduksjonsforetak har økt fra 141 500 liter i 2010 til 228 700 liter i 2020. I 2020 ble det gjennomført en ekstraordinær oppkjøpsrunde for melkekvoter som følge av Stortingets vedtak om å kutte eksportsubsidiene fra 1. juli 2020. Oppkjøpet hadde effekt fra og med 2021.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at andelen av grunnkvote som inngår i produksjon på flere kvoter, enten som utleid eller i samdrift, har vært stabil rundt 37 pst. de siste ti årene. Figur 3.12 viser andel av grunnkvote som inngår i produksjon på flere kvoter i perioden 2009 til 2021. Det er i stor grad landbrukseiendommer med kvoter under 100 000 liter som bortdisponerer sin kvote, og de mellomstore og store landbrukseiendommene som produserer på flere kvoter.

Figur 3.12 Andel av grunnkvote som inngår i produksjon på flere kvoter, 2009–2021

Figur 3.12 Andel av grunnkvote som inngår i produksjon på flere kvoter, 2009–2021

Antall jordbruksbedrifter med korn og oljevekster har gått ned fra 13 533 bedrifter i 2010 til 10 201 bedrifter i 2020. Reduksjon har i all hovedsak skjedd hos bedrifter med mindre enn 500 dekar, mens bedrifter med over 500 dekar har økt. Antall dekar korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 227 dekar i 2010 til 278 dekar i 2020. I samme periode har antall jordbruksbedrifter med potetareal gått ned fra 2 795 til 1 505, mens det gjennomsnittlige potetarealet per bedrift har økt fra 47,4 dekar til 76,2 dekar. Dersom man kun tar med bedrifter med mer enn 10 dekar potetareal, har gjennomsnittarealet for bedrifter med potetproduksjon økt fra 100,7 dekar i 2010 til 141,7 dekar i 2020. Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker på friland har gått ned fra 1 044 i 2010 til 892 i 2020, mens det gjennomsnittlige grønnsaksarealet per bedrift har økt fra 68,2 dekar til 94 dekar, eller fra 98,8 dekar til 154,7 dekar dersom man kun tar med bedrifter med mer enn 10 dekar grønnsaksareal. Antall jordbruksbedrifter med ammeku har økt fra 5 203 i 2010 til 5 937 i 2020. Den gjennomsnittlige ammekubesetningen økte fra 13,4 ammekyr i 2010 til 18 ammekyr i 2020, og den gjennomsnittlige sauebesetningen økte fra 62,4 sauer til 65,5 sauer per bedrift. Jordbruksbedrifter med sau har gått ned fra 14 779 i 2010 til 13 747 i 2020. Antallet verpehøner per bedrift økte fra i underkant av 6 000 i 2010 til 7 300 i 2020 når bedrifter med under 500 høner ikke tas med. Antall jordbruksbedrifter med purker har gått ned fra 1 460 i 2010 til 961 i 2020, mens den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen økte fra 65,1 til 77,4 purker i samme periode.

3.4.5 Produktivitet

Jordbruket har hatt høy vekst i arbeidsproduktiviteten i mange år. De siste årene har den vært klart avtagende, som følge av at den lange trenden med færre bruk og lavere arbeidsforbruk har vært avtagende.

Produktivitetsveksten i jordbruket har tradisjonelt sett vært høy. Jordbrukssektoren har de siste 10 årene hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på i gjennomsnitt 1,4 pst. årlig. Dette er om lag på nivå med resten av økonomien. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge de siste ti årene var 1,0 pst. ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, jf. figur 3.13. Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri (bruttoprodukt per timeverk) viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,8 pst. de siste ti år.

Figur 3.13 Utvikling i brutto arbeidsproduktivitet

Figur 3.13 Utvikling i brutto arbeidsproduktivitet

Kilde: Budsjettnemnda og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, mars 2021

3.4.6 Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. I tillegg kommer verdien av særskilte skatte- og avgiftsordninger. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. For Norges del er jordbruksfradraget i skatteligningen et eksempel på en skatteordning som også inkluderes i beregningene. PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den gir ikke grunnlag for en nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jordbruksproduksjonen og hvilke virkemidler som er inkludert.

Netto overføringer i faste kroner var høyest i siste halvdel av 1980-årene, og har deretter hatt en nedadgående trend. Etter 2007 har det vært en viss økning i realverdien av totaloverføringene, ifølge OECD. Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea, Japan og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

Figur 3.14 Utvikling i PSE-prosent for utvalgte land

Figur 3.14 Utvikling i PSE-prosent for utvalgte land

Kilde: OECD

Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært i underkant av 60 de siste årene. Prosenten har variert en del fra år til år, i hovedsak pga. svingninger i verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. Endringer i PSE-prosenten kan også skyldes endringer i det interne støttenivået og valutakurser. Tabell 3.9 gir en oversikt over PSE for Norge og sammenlignbare land.

Tabell 3.9 Gjennomsnittlig PSE-prosent for Norge og andre land

1986–88

2000–02

2017–19

2017

2018

2019

OECD-gjennomsnitt

36

29

18

17

18

18

EU

38

30

19

19

19

19

Norge

71

68

59

59

60

58

Sveits

77

66

49

51

47

47

Island

77

64

57

59

57

55

Japan

57

54

41

42

41

41

Sør-Korea

69

61

48

47

50

46

Kilde: OECD (2020), Agricultural Policy Monitoring and Evaluation 2020

OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammenlignes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986–1988 til å beregne «skjermingsstøtten». WTO-beregningene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermingsstøtte. Når det gjelder Norges forpliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.2.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2019 på -37 pst. I gjennomsnitt for OECD-land var CSE på -7 pst.

OECD har gjennomgått den norske landbrukspolitikken i rapporten «Policies for the future of farming and food in Norway» (OECD 2021). Hovedformålet med rapporten fra norsk side var å få innspill på innovasjonsarbeidet og innovasjonssystemet. Rapporten inngår i en serie hvor OECD gjør nærmere undersøkelser av ulike lands landbrukspolitikk basert på et rammeverk for produktivitet, robusthet og bærekraft.

Rapporten understreker at Norge har komparative fortrinn, f.eks. innen husdyravl, og at det kan bygges videre på dette og identifiseres nye slike områder. Det norske innovasjonssystemet er godt om enn ikke fremragende, men rapporten nevner også flere forbedringspunkter for at dette skal bidra til mer bærekraft og verdiskapning. OECD peker på at et større privat engasjement og vektlegging av tverrsektorielt samarbeid vil kunne bidra til mer sirkulærøkonomi. I tillegg mener OECD at bioøkonomien bør prioriteres sterkere, og at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør brukes mer aktivt for å få til bredere, tverrfaglige prioriteringer.

Norge skårer høyt på matsikkerhet i rapporten og på målet om landbruk over hele landet, men får kritikk for at dette sikres ved unødvendig høye kostnader, og at måloppnåelsen skjer på bekostning av de to andre målene (økt verdiskaping og bærekraftig jordbruk med lavere klimagassutslipp). Rapporten påpeker at dagens støtte til landbruket reduserer konkurransekraften i verdikjeden og at høy støtte og markedsregulering bidrar til at potensialet for økt verdiskaping og mer bærekraftig jordbruk ikke tas ut. OECD mener Norge i for stor grad vektlegger innenlands matproduksjon og landbruk i hele landet, og påpeker at det politiske målet om at landbruk skal foregå over hele landet er unikt for Norge.

OECD konkluderer med at Norge generelt har en god miljøtilstand og et godt politisk rammeverk for å ivareta miljøhensyn. Sammenlignet med andre OECD-land, finner OECD imidlertid at jordbrukets måloppnåelse for vannmiljø og klima kunne vært bedre. Utfordringene på vannmiljø tilskrives den geografiske produksjonsfordelingen. De mener også at Norge har en uklar måloppnåelse for kulturlandskap og naturmangfold.

3.5 Bærekraftig utvikling – miljø og klima

3.5.1 Miljø og klima

I dette kapitlet rapporteres det på målsettingen om bærekraftig landbruk. Det vises for øvrig til nettbasert miljø- og klimastatistikk fra Landbruksdirektoratet, miljøstatus.no, vann-nett.no og SSB.

Utvikling på miljøområdet

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden. Målretting i utvikling av miljøvirkemidlene har stått sentralt.

Jordbrukets kulturlandskap er preget av både elementer fra historisk bruk og moderne drift. I innmark og utmark finnes en mosaikk av åker og eng, beitemark, tun, gjerder og andre typer natur- og kulturminneelementer. Jordbrukets kulturlandskap og kulturarv er et viktig fellesgode for samfunnet og har betydning for tilhørighet, tradisjon og verdiskaping. Ulike naturgitte forhold har gitt stor variasjon i produksjonsmåter og ressursutnyttelse i ulike deler av landet, med forskjellige særpregede kulturlandskap. Kulturlandskapet er i stadig endring.

For mye næringssalter er blant de tre største påvirkningene på våre vassdrag og kystområder. De viktigste kildene til dette er separate avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller rensekravene, restutslipp fra kommunale avløpsanlegg og arealavrenning fra jordbruk.

Ytterligere reduksjon av vannforurensning (avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmidler) er derfor viktig. Samlet gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, grasdekte arealer m.m. i kornområdene, har redusert erosjonsrisikoen på de dyrkede arealene. NIBIO1 viser til at jord- og fosfortap i et nedbørfelt påvirkes av mange faktorer som bidrar til å tilsløre effekten av jordarbeiding. Temperatur, nedbør og avrenning er viktige faktorer og særlig i forbindelse med vinterforhold kan været være avgjørende for hvor store jord- og fosfortapene blir det enkelte år. Konklusjonene fra analyse av 25 år med overvåkingsdata i JOVA-programmet er at nedbør og temperatur er de viktigste faktorene som bestemmer jord- og fosfortap og at det er effekt av jordarbeiding på fosfortap og fosforkonsentrasjoner. Effekten er størst når det er mye nedbør, stor avrenning og store jordtap. For problemstillinger med gjødsling er avrenningsmønsteret i mindre grad naturgitt. I enkelte områder har en del foretak for mye gjødsel og lite spredeareal og/eller lagerkapasitet. Effektene nedstrøms er også påvirket av andre forhold, som spredt avløp fra husholdningskloakk og værforhold. I tråd med vannforskriften fastsetter de regionale vannforvaltningsplanene miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Første planperiode med vannforvaltningsplaner har gitt oss verdifull erfaring som vil være nyttig i det videre arbeid med å nå miljømål for vann i Norge. Det gjenstår fortsatt utfordringer for å tette gapet mellom dagens tilstand og miljømålene som er satt etter vannforskriften. Reviderte regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogam for perioden (2022–2027) er på høring våren 2021.

Ammoniakk (NH3) har forsurende effekt, og i tillegg er ammoniakk kilde til utslipp av klimagassen lystgass (N2O). Utslipp av ammoniakk kan også medføre overgjødsling av vann og vassdrag, fordi det fører til økt avrenning av nitrater. Ammoniakk bidrar også til dannelsen av små helseskadelige partikler i atmosfæren.

Utslipp av ammoniakk fra jordbruket kommer fra to hovedkilder, husdyrgjødsel og bruk av mineralgjødsel. Utslippene fra jordbruket har de siste årene utgjort litt over 90 pst. av de totale ammoniakkutslippene til luft i Norge. Utslippene av ammoniakk fra jordbrukssektoren har vært relativt stabile siden 1990.

Norge har gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet seg til å begrense utslippene av ammoniakk. Forpliktelsen er også innlemmet i EØS-avtalen (Direktivet om nasjonale utslippstak for forurensninger til luft). Etter at Norge i 2019 ratifiserte forpliktelsene i den reviderte Gøteborgprotokollen fra 2012, har Norge en forpliktelse om å redusere de årlige utslippene av ammoniakk fra 2020 med 8 pst. sammenlignet med utslippene i 2005. Dette tilsvarer et maksimalt årlig utslipp på 28 000 tonn (SSB des. 2020). For 2019 var utslippene 28 550 tonn, dvs. 550 tonn over forpliktelsen som gjelder fra 2020.

Utvikling innen utslipp av klimagasser fra jordbruket

All matproduksjon starter med fotosyntesen. I utgangspunktet er derfor alt jordbruk basert på omsetning av CO2. Jordbruksaktiviteter og særlig husdyrhold er biologiske prosesser som også er opphav til utslipp og opptak av klimagasser, hovedsakelig i form av utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). Jordbruket er den største kilden til utslipp av både metan og lystgass i Norge.

Jordbrukets utslipp har blitt redusert med 6,4 pst. fra 1990 til 2019. Bokførte tall for utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren i Norge var på 4,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2019, og utgjorde 8,8 pst. av de totale norske utslippene i 2019. Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren blir beregnet med metodikk i tråd med retningslinjene til FNs klimapanel (IPCC). Utslipp av metan kommer i hovedsak fra dyrenes fordøyelse, og fra lagring av husdyrgjødsel. Jordbruket står for vel halvparten av de norske metanutslippene. Utslippene av metan fra jordbruket har vært relativt stabile siden 1990. Fra 2018 til 2019 gikk de ned med 2,8 prosent. Færre storfe, grunnet økt effektivitet i melkeproduksjonen, og redusert bruk av gjødsel er hovedårsakene til nedgangen i utslipp fra jordbruket siden 1990. Utslipp av lystgass kommer i hovedsak fra spredning av mineral- og husdyrgjødsel. Utslippene avhenger blant annet av lokale forhold som hvordan jorda bearbeides og nedbør og jordsmonn og hva som dyrkes, noe som gir utslippstall med stor usikkerhet.

I juni 2019 inngikk regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale om klimamål for jordbruket. Avtalen handler om utslippskutt og økte opptak, som samlet skal utgjøre 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021–2030. Klimaavtalen mellom jordbruket og staten sier at partene også skal følge utslippene av de ulike klimagassene separat.

En stor del av utslippene fra jordbruket er den kortlevde gassen metan. Det at metan er en kortlivet klimagass, gjør at det i hovedsak er utslippene de siste tiårene som bestemmer hvor stor oppvarmingseffekten av gassen er. Stabile eller svakt fallende utslipp bidrar ikke til ytterligere oppvarming. Problemet med kortlivede gasser er at de har stor effekt den tiden de er i atmosfæren. Derfor har hvert utslipp (og utslippskutt) en mer umiddelbar, men samtidig mer forbigående, effekt på temperaturen. Denne effekten holder seg derfor bare så lenge utslippene (eller utslippskuttene) fortsetter. Dette er til forskjell fra langlivede gasser som for eksempel CO2. CO2 blir ikke brutt ned, men hoper seg opp i atmosfæren inntil utslippene blir tatt opp i havet eller på landjorda.

For å oppnå et gitt temperaturmål kan det være nødvendig å kutte utslippene av kortlevde gasser ned til et nytt nivå, men vi trenger ikke nødvendigvis å redusere utslippene til null. Modellberegninger fra FNs klimapanel peker på at CO2-utslippene globalt må kuttes til netto null, mens metanutslippene må reduseres med minst 35 pst. for å nå 1,5-gradersmålet. De globale utslippene av metan har de siste ti årene økt raskt.

Klimaforskere har de siste årene utviklet en ny metode, med benevningen GWP*, for å beregne oppvarmingseffekten av kortlevde klimagasser over tid. Metoden tar utgangspunkt i den etablerte vektfaktoren GWP (100) for å regne om utslipp til CO2-ekvivalenter2. Figur 3.15 og 3.16 viser henholdsvis det årlige og akkumulerte bidraget fra jordbruket til oppvarming fra 1990 til 2019. Målt i årlige utslipp i CO2-ekvivalenter utgjør utslippet fra jordbruket om lag 8,8 pst. av de totale norske utslippene i perioden. Oppvarmingsbidraget siden 1990 er om lag halvparten fordi metanutslippene har falt noe i den samme perioden, og oppvarmingseffekten av det er om lag en fjerdedel av det som fremkommer beregnet med GWP100. Dette kan endre seg dersom det skjer en økning i metanutslippet.

Figur 3.15 Årlige utslipp av klimagasser fra jordbruket, målt i CO2-ekvivalenter (GWP100) og CO2-oppvarmingsekvivalenter (GWP*)

Figur 3.15 Årlige utslipp av klimagasser fra jordbruket, målt i CO2-ekvivalenter (GWP100) og CO2-oppvarmingsekvivalenter (GWP*)

Kilde: Basert på utslippsdata fra SSB

Figur 3.16 Akkumulert bidrag til oppvarming av klimagasser fra jordbruket, målt i CO2-ekvivalenter (GWP100) og CO2-oppvarmingsekvivalenter (GWP*)

Figur 3.16 Akkumulert bidrag til oppvarming av klimagasser fra jordbruket, målt i CO2-ekvivalenter (GWP100) og CO2-oppvarmingsekvivalenter (GWP*)

Kilde: Basert på utslippsdata fra SSB

3.5.2 Rapportering

Avlsprosjektet «Avl for klimavennlig storfe»

I jordbruksavtalen for 2017 ble det avsatt 15,5 mill. kroner til et 4-årig avlsprosjekt i regi av GENO, der GENO og samarbeidspartnere bidrar med en tilsvarende sum. Midlene skal bidra til å utrede mulighetene for å inkludere lavere metangassutslipp i avlsarbeidet på NRF mjølkekyr, samtidig som det tas hensyn til andre egenskaper som produksjon, fruktbarhet, helse og økt fôreffektivitet. Det er nå installert totalt 17 metangassmålere av typen GreenFeed for registrering, innsamling og lagring av metanutslippsdata på individnivå på 16 ulike lokasjoner rundt om i landet. Det er også inngått samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling på Mære og med NMBU om deling av innhentede data. De kan dermed utnytte dataene i sine forsøk og spare investering i dyrt utstyr. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase av datainnsamlingen, men så langt indikerer resultatene at 5–8 pst. av bruttoenergien i fôret hos melkekyr slippes ut som metan. En reduksjon av dette utslippet vil gi viktige bidrag både klimamessig og økonomisk. Det er også observert variasjon i utslipp mellom og innen dyr og besetninger. Noe av denne variasjonen skyldes forskjeller i melkemengde og fôring, men indikerer også genetisk variasjon som viser at det mulig å selektere dyr med lavere metanutslepp. Prosjektet er ca. 8 måneder forsinket i henhold til opprinnelig plan pga. reiseforbud og koronarestriksjoner som har gjort det krevende med installasjon av metanmålerne.

Genetiske ressurser – Bevaringsverdige husdyrraser

Hovedkriteriene for å definere en bevaringsverdig rase går frem av Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2020–2025. Fra og med 2016 er tilskudd til bevaringsverdige husdyr på nasjonalt og regionalt nivå slått sammen til én ordning slik at den omfatter også bevaringsverdige småfe og hest i tillegg til bevaringsverdige storferaser. Figur 3.17 viser utviklingen i antall avlshunndyr for storfe fra 2012–2020 og tabell 3.10 viser utviklingen i antall rasegodkjente småfe i 2015 og 2020. For 2020 viser tallene en økning i de bevaringsverdige husdyrrasene innen storfe, sau, hest og geit.

Figur 3.17 Utviklingen i antall avlshunndyr, storfe, 2012–2020, Kuregisteret

Figur 3.17 Utviklingen i antall avlshunndyr, storfe, 2012–2020, Kuregisteret

Kilde: Norsk genressurssenter

Tabell 3.10 Antall rasegodkjente søyer/geiter registrert i Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen med låst rasekode i 2015 og 2020

Rase

Rasegodkjente søyer/geiter med lamming/kjeing i 2015

Rasegodkjente søyer/geiter med lamming/kjeing i 2020

Dala

620

761

Rygja

1 808

1 984

Steigar

66

474

Gammalnorsk spælsau

6 656

14 689

Grå trønder

765

1 632

Fuglestadbroket

410

561

Blæset

1 111

2 247

Norsk kystgeit

283

432

Kilde: Norsk genressurssenter

Nasjonalt program for jordhelse

Bakgrunn og faglige rammer for Jordprogrammet ble gitt i regjeringens nasjonale strategi for økologisk jordbruk (juni 2018). Jordprogrammet skulle danne et grunnlag for å styrke arbeidet med jordkvalitet i norsk landbruk, med formål om å bevare/øke matjordas kapasitet for matproduksjon, gjøre jorda mer robust for klimaendringer, øke jordas klimabidrag i form av karbonbinding og redusere ulike miljøbelastninger knyttet til jord. Det ble etablert en arbeidsgruppe i 2019 bestående av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Norsk landbruksrådgiving, NMBU, NORSØK og NIBIO. Landbruksdirektoratet ledet arbeidet i arbeidsgruppa. Rapporten Nasjonalt program for jordhelse. Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse ble ferdigstilt til jordbruksforhandlingene 2020 (Jordprogrammet). Jordprogrammet beskriver status og trusler for jordhelse på norske arealer og peker på kunnskapsbehov. Rapporten ble delvis behandlet i jordbruksforhandlingene 2020, blant annet ved at jord ble tatt inn som tema i Klima- og miljøprogrammet. På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Landbruksdirektoratet utarbeidet et forslag til en implementeringsplan for jordprogrammet.

Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført i 2005 for å stimulere til økt miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Hvert fylke har et eget miljøprogram som dekker en rekke miljøtemaer. RMP omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet og å redusere forurensning til vann og luft. Det er fastsatt en nasjonal meny av tiltak som fylkene kan velge fra, basert på sine miljøutfordringer.

I 2020 ble det gjennomført tiltak på 20 558 foretak for 552 mill. kroner innenfor de regionale miljøprogrammene. Figur 3.18 viser den totale fordelingen av tiltak per hovedområde. De største tiltaksområdene var avrenning til vassdrag og kyst (31 pst.) og kulturlandskap (26 pst.).

Figur 3.18 RMP-midler fordelt på hovedområder i 2020

Figur 3.18 RMP-midler fordelt på hovedområder i 2020

Kilde: Landbruksdirektoratet

Oppslutningen om tiltaket som er spesielt innrettet mot å redusere utslipp til luft, «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel», har økt betydelig over flere år, og alle fylker har implementert tiltaket i Regionalt miljøprogram fra 2019. Tiltaket bidrar til mindre utslipp av ammoniakk, mindre avrenning av næringsstoff til vann og gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. 20 pst. av midlene gikk til dette formålet i 2020, og tiltaket ble gjennomført på drøyt 2 mill. dekar, en økning på over 725 000 dekar fra 2018, jf. figur 3.19.

Fangvekster bidrar både til redusert avrenning til vann og reduserte lystgassutslipp. I jordbruksoppgjøret 2020 ble det bestemt at tilskudd til fangvekster skulle prioriteres i de regionale miljøprogrammene. Det fikk en umiddelbar effekt. Det ble innvilget tilskudd for 80 800 dekar fangvekster i 2020, en økning på nær 50 pst. fra 2019. Siden 2018 har arealet med fangvekster doblet seg.

Figur 3.19 Areal med innvilget tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Dekar

Figur 3.19 Areal med innvilget tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Dekar

Kilde: Landbruksdirektoratet

Det er stor variasjon i prioriteringer av tiltak mellom de ulike fylkene, jf. figur 3.20 Fylker med stor andel korndyrking bruker en betydelig andel av midlene til tiltak for å redusere erosjon og næringsstoffavrenning til vann og vassdrag, mens de øvrige fylkene særlig vektlegger tiltak som hindrer gjengroing og ivaretar verdifulle kulturlandskap og naturtyper. Den ulike prioriteringen av tiltak mellom fylker er i tråd med intensjonen for ordningen.

Figur 3.20 Fylkesvis fordeling av miljøtema i RMP i 2020

Figur 3.20 Fylkesvis fordeling av miljøtema i RMP i 2020

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.5.2.1 Rapportering på miljøvirkemidler i Landbrukets utviklingsfond

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, samt redusere forurensningen fra jordbruket. Ordningen skal gi mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger.

Ordningen forvaltes av kommunene og totalt ble det i 2020 innvilget 179,3 mill. kroner til 3 170 prosjekter. Om lag 55 pst. av midlene ble i 2020 innvilget til tiltak for å fremme verdier i kulturlandskap, kulturmiljøer og biologisk mangfold, mens 44 pst. av midlene gikk til tiltak for å redusere forurensning til vann, jf. figur 3.21 I perioden 1989 til 2020 er det er innvilget ca. 166 mill. kroner i tilskudd til nær 15 000 hydrotekniske utbedringstiltak.

En stadig større andel av midlene går til utbedring av hydrotekniske tiltak og andre tiltak for redusert forurensning. Dette kan forklares med behov for tilpasning til et endret klima og oppfølging av vannforvaltningsplaner. Det er de siste årene øremerket midler til utbedring av hydrotekniske anlegg i planeringsområdene, dvs. i kornområdene rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Dette har gitt en betydelig økning i oppslutningen, både i antall anlegg oppgradert og innvilget tilskudd. 79 pst. av midlene som innvilges innen temaet forurensningstiltak går til utbedring av hydrotekniske anlegg. Verneverdige bygninger er den største posten når det gjelder bevaring av kulturlandskap.

Figur 3.21 SMIL-midler fordelt på hovedområder i 2020. Prosent

Figur 3.21 SMIL-midler fordelt på hovedområder i 2020. Prosent

Kilde: Landbruksdirektoratet

Drenering

Godt drenert jord gir bedre utnyttelse av næringsstoffer, reduserer faren for jordpakking og reduserer faren for lystgassutslipp. God drenering bedrer også muligheten for produksjon og innhøsting i perioder med ekstremvær. Gjennomføring av drenering skal ta hensyn til effekter for naturmangfold og automatisk freda kulturminner. Tilskudd til drenering er berettiget for drenering av tidligere grøftet jord, og planert areal som ikke tidligere er grøftet.

Det var 2650 som søkte og fikk innvilget tilskudd til drenering i 2020, og det ble innvilget tilskudd for 96,7 mill. kroner, noe som potensielt betyr drenering av i underkant av 50 000 dekar. De siste to årene er en større andel av leid jord drenert, i 2019 og 2020 utgjør dette om lag 30 pst. av innvilget tilskudd.

Om lag 68 pst. av tilskuddet går til systematisk grøfting/drenering, tilskudd til enkeltgrøfter og avskjæringsgrøfter utgjør ca. 26 pst., og omgraving ca. seks pst. Det anslås at ca. 334 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013.

Klimasmart Landbruk

Prosjektet Klimasmart Landbruk ble etablert i 2017. Prosjektets formål er å redusere klimaavtrykket fra norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon om og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk, herunder klimakalkulatoren. Klimasmart Landbruk eies og driftes av Landbrukets klimaselskap SA. Det ble avsatt 20 mill. kroner til arbeidet over jordbruksavtalen for 2019, og 20 mill. kroner over det ordinære statsbudsjettet for 2017/2018. Det ble avsatt 8 mill. kroner til Klimasmart Landbruk i 2020. Midlene skulle brukes til ferdigstilling av klimakalkulatoren.

Klimakalkulator for melk, korn og gris ble lansert i oktober 2020. Fra lansering og frem til mars 2021 har ca. 1200 gårder begynt å bruke kalkulatoren. Om lag 900 av disse har hatt godt nok datagrunnlag for å få en tilfredsstillende beregning. Kalkulatoren for ammeku, sau, potet og fjørfe er planlagt ferdigstilt i oktober 2021. Deretter gjenstår arbeid med fremstilling av modeller for grøntsektoren.

Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg trådte i kraft 1.1.2015. Ved å bruke husdyrgjødsel og matavfall til biogassproduksjon, bidrar man til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, samtidig som det produseres klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff.

Ved søknadsomgangen i januar 2021 er det innvilget tilskudd til 39 foretak for et beløp på til sammen 7,4 mill. kroner. 36 av søkerne har levert husdyrgjødsel til større anlegg, de fleste til Greve Biogassanlegg i Vestfold og Telemark. Resterende tre søkere har brukt husdyrgjødsel i privat anlegg. Det er foreløpig få biogassanlegg som tar imot husdyrgjødsel, og det er en av de største hindringene for at ordningen ikke har større omfang. Koronasituasjonen har medført forsinkelse i planlegging og bygging av nye anlegg. Tilskuddssatsen har vært økt flere ganger siden oppstarten og sist i jordbruksoppgjøret 2020, da satsen ble økt til 100 kroner per tonn husdyrgjødsel fra 2021. Det ble presisert i jordbruksoppgjøret 2020 at ordningen er å betrakte som en ordinær ordning.

Tilskudd til tiltak i beiteområder og organisert beitebruk

Tilskudd til felles investeringer til tiltak i beiteområder og driftstilskudd til organiserte beitelag har som mål å fremme bruk av beiteressursene i utmarka, vedlikehold av kulturlandskap og redusere tap av dyr. Støtte til investeringer kan ses i sammenheng med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett, der dette er relevant. Det var avsatt 18 mill. kroner til investeringer i beiteområder i 2019 og 23 mill. kroner i 2020 hvorav 3 mill. kroner ble øremerket til bekjempelse av skrantesjuke (CWD) begge årene. Høsten 2019 økte departementet, i samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, øremerkingen til CWD-tiltak til 5 mill. kroner for 2020 ved å redusere midler til ordinære tiltak til 18 mill. kroner.

Det ble i tillegg utbetalt 32,6 mill. kroner i driftstilskudd fra RMP til 754 godkjente beitelag som omfattet om lag 3/4 av totalt antall sau og 1/3 av totalt antall storfe som ble sluppet på utmarksbeite. Kartfestede data fra ordningen er grunnlaget for Informasjonssystem for beitebruk i utmark (IBU). IBU driftes av NIBIO og gir grunnlag for rådgivning til næring og forvaltning om utmarksbeite, herunder om effekter av rovviltforvaltningen. Kartet viser hovedtrekk i beitedyrenes bruk av områdene.

Klima- og miljøprogrammet

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket. Den totale rammen for 2021 på 29,1 mill. kroner inkludert overførte midler ble høsten 2020 fordelt med 9 mill. kroner til fylkesvise tiltak og 20,1 mill. kroner til sentrale tiltak. Midler til sentrale tiltak lyses ut etter retningslinjer som er avklart i møte med avtalepartene i jordbruksoppgjøret. De regionale midlene lyses ut med utgangspunkt i samme retningslinjer, men med noen regionale tilpasninger. Det ble innvilget støtte til 19 prosjekter innen fagområdene klimatilpasning, klimagassutslipp, jord, forurensning og kulturlandskap/biomangfold. Jord var nytt tema for programmet fra denne søknadsomgangen. Fylkenes rapportering viser at midlene i hovedsak går til aktiviteter som retter seg direkte mot bønder. Det er et stort spenn i regionale utfordringer, og dermed faglige tema og innhold i prosjektene. I 2020 var det en overvekt av regionale prosjekter knyttet til klimagassutslipp.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble etablert i 2009 med 20 områder der ulike skjøtselstiltak ble finansiert med midler over jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets (KLD) budsjett. I behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet ba Stortinget om at ordningen skulle utvides innen 2020. Antall områder teller nå 46. Til sammen var det satt av vel 37,3 mill. kroner til ordningen i 2020, med 15,5 mill. kroner over jordbruksavtalen og 21,8 mill. kroner over budsjettet til Klima- og miljødepartementet. Direktoratene har vurdert mulighetene for å utvide antall områder ytterligere innenfor dagens økonomiske ramme. De kom frem til at det er mulig å utvide antallet fra 3 til 5 områder innen 2025.

De utpekte områdene representerer variasjoner av kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer over hele landet. Aktiv landbruksproduksjon er viktig for gjennomføring av satsingen. Ordningen er evaluert og anses som vellykket med god måloppnåelse.

Midlene til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk Fjordlandskap over jordbruksavtalen var 7,5 mill. kroner i 2020. Det ble bevilget 2 mill. kroner over KLDs budsjett til samfinansiering med jordbruksavtalemidlene til skjøtsel i disse verdensarvområdene. I begge verdensarvområdene har midlene vært viktige for grunneiere og drivere, for å sikre at arealer holdes i hevd og blir skjøttet. I tillegg bidrar KLD med betydelige midler til Verdensarvområdene som blant annet omfatter informasjonsarbeid og tilretteleggingstiltak for å ivareta forpliktelsene gjennom Verdensarvkonvensjonen.

Ordningene Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvsatsingen er slått sammen til en ordning og forvaltes av kommunene fra 2020. Figur 3.22 viser fordelingen av midler til utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2020, inkl. midlene over KLDs budsjett.

Figur 3.22 Fordeling av midler til Utvalgte kulturlandskap i 2020. Prosent

Figur 3.22 Fordeling av midler til Utvalgte kulturlandskap i 2020. Prosent

Kilde: Landbruksdirektoratet

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) er under revisjon.

Det har vært forholdsvis små endringer for helse- og miljørisiko i planperioden. Revidert handlingsplan vil gjelde for en ny periode på fem år. Planen vil fastsette mål og tiltak for å redusere avhengighet av plantevernmidler, og for å redusere risiko for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø. For 2020 var det avsatt 12 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen. Referansegruppen har gitt overordnede føringer for hvilke tiltak som skulle prioriteres i 2020. Totalt søknadsbeløp for til sammen 28 søknader var 25,1 mill. kroner, hvorav 13,9 mill. kroner for aktivitet i 2020. Landbruksdirektoratet vurderte søknadene i samarbeid med Mattilsynet og tildelte 11,6 mill. kroner til 25 prosjekter som blant annet omhandlet tema som integrert plantevern, plantevernmidler i jord og vann, effekter og risiko i norsk klima og informasjon, opplæring og bærekraftig bruk av plantevernmidler.

3.5.3 Økologisk jordbruk

Satsingen på økologisk jordbruk følger av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Målet for økologisk jordbruk er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Oppfølgingen av strategien gjøres blant annet i de årlige jordbruksforhandlingene. I 2020 ble det utbetalt 118,2 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette var en økning på 2,3 mill. kroner fra 2019.

3.5.3.1 Markedsutvikling

Landbruksdirektoratet har for årene 2019 og 2020 ikke utarbeidet fullverdig statistikk for omsetning av økologiske varer i dagligvarekjedene. Arbeidet for å få på plass en slik statistikk videreføres, og man har forhåpninger om en løsning som gjør at man har statistikk for 2021.

Innhentet informasjon fra Landbruksdirektoratets rapport Produksjon av økologiske jordbruksvarer. Rapport for 2020 viser at omsetningen av norske økologiske frukt, grønnsaker og poteter økte med 10 pst. i 2020 sammenlignet med 2019. Gulrøtter er fortsatt den største økologiske produksjonen, men andelen økologisk av totalomsetning er redusert med 0,4 prosentpoeng fra 2019 til 2020 og er nå på 4,4 pst. Omsetningen av økologiske agurker økte, og andelen økologisk av totalandelen er nå oppe i 2,3 pst. Omsetning av økologisk brokkoli og blomkål økte med henholdsvis 57 og 63 pst. i 2020, og andelen økologisk av totalen er på 3,6 og 2,5 pst.

De største økologiske kulturene, målt i andel av totalomsetning er urter i veksthus, ruccola, pastinakk, rødbeter og stilkselleri.

Salgskanaler utenom dagligvare

Koronapandemien påvirket omsetningen av økologisk mat og drikke gjennom de ulike salgskanalene ulikt. Omsetningen gjennom serveringsmarkedet og Bondens marked gikk ned, mens omsetningen gjennom spesialbutikker, Vinmonopolet og REKO-ringer økte. Nedgangen i serveringsmarkedet var på 36 pst. i 2020, sammenliknet med 2019, mens omsetningen i Bondens marked krympet med 27 pst. Det var en økning i omsetningen av økologiske drikkevarer på 45 pst. gjennom Vinmonopolet i 2020 enn i 2019, og økningen i omsetningen av økologiske jordbruksvarer gjennom spesialbutikker var på 20 pst.

3.5.3.2 Areal – og produksjonsutvikling

Figur 3.23 viser utvikling i økologisk drevet areal og areal under omlegging (karensareal) samt antall driftsenheter med økologisk drift for perioden 1995–2020. Andelen foretak med økologisk produksjon har holdt seg relativt stabil på 5 pst. de siste årene. 418 800 daa jordbruksareal ble drevet økologisk i 2020, tilsvarende om lag 4,2 pst. av det totale jordbruksarealet (medregnet karensareal er andelen 4,6 pst.). Det økologiske kornarealet, og andelen økologisk av totalt kornareal, økte for andre år på rad i 2020. Produksjonen av økologisk melk økte med 1,2 pst. i 2020 til 49,7 mill. liter. Økningen var lik som for konvensjonell melk. Anvendelsesgraden har vært relativt stabil på ca. 58 pst. de siste fem årene.

Figur 3.23 Utvikling i økologisk areal og karensareal (dekar) samt antall økologiske driftsenheter, 2000–2020

Figur 3.23 Utvikling i økologisk areal og karensareal (dekar) samt antall økologiske driftsenheter, 2000–2020

Kilde: SSB

Den samlede produksjonen av økologisk kjøtt av storfe, gris og sau og lam, økte med 9 pst. i 2020 sammenliknet med året før. Økologisk slakt fra fjørfe økte med 22 pst. i 2020.

Tabell 3.11 viser andel økologisk areal av totalt jordbruksareal for noen land i Europa.

Tabell 3.11 Økologisk areal (inkl. karens) og andel av totalt jordbruksareal i 2019

Land

Hektar

Andel økologisk

Danmark

285 526

10,9 %

Finland

306 484

13,5 %

Frankrike

2 240 797

7,7 %

Tyskland

1 613 785

9,7 %

Norge1

45 312

4,6 %

Sverige

613 964

20,4 %

Storbritannia

459 275

2,6 %

1 Tallene for Norge avviker noe fra det som presenteres lenger oppe i teksten ettersom grunnlaget kan avvike.

Kilde: FiBL – IFOAM-rapport: World of Organic Agriculture – Statistics and Emerging Trends 2021

3.5.3.3 Utviklingsmidler

For 2020 ble det avsatt 34 mill. kroner til utviklingstiltak innen økologisk landbruk, der en stor del av midlene ble tildelt særskilte satsinger som fulgte av føringer i strategien. Landbruksdirektoratet ga tilskudd til totalt 25 utviklingsprosjekter i hele verdikjeden. Prosjektene skal bidra til å løse flaskehalser i hele verdikjeden for økologisk mat.

Koronasituasjonen har fått konsekvenser for gjennomføring av en del tiltak i 2020, og enkelte prosjekter har derfor løst oppgavene på andre måter eller har søkt om utsettelse.

I tillegg ble det satt av 2 mill. kroner over bevilgningen til Stiftelsen Norsk Mat til forbrukerrettet informasjonsarbeid om økologiske produksjonsformer og produkter.

3.5.4 Andre politikkområder

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgivning i landbruket i hele landet. NLR bidrar til å bringe aktuell forskning ut til produsentene, og er en sentral aktør når det gjelder å øke kompetanse i næringen og legge grunnlaget for god agronomi og effektiv produksjon. Organisasjonen består av 10 regioner og et sentralledd.

Fra 2019 har NLR fått en utvidet rolle med å utvikle og koordinere faglige nettverk innen økologisk produksjon for frukt og bær, grønnsaker, veksthus og potet, melk og kjøtt og korn. Fra 2020 fikk NLR i tillegg i oppgave å utvikle og koordinere fagområdet for jord og jordkultur. Det ble satt av 98 mill. kroner til Norsk landbruksrådgiving i 2020. I tillegg ble det over jordbruksavtalen avsatt 4 mill. kroner til videreføring av mentorordningen som en nasjonal ordning forvaltet av NLR.

NLR har kjernekompetanse på agronomi, og gir råd innen planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi, økologisk landbruk, miljøtiltak, klimatiltak og HMS. HMS-rådgivingen skal bidra til å forebygge ulykker og yrkeslidelser. NLR sin virksomhet er viktig for å utvikle god agronomi og økt kompetanse i næringen. NLR arrangerer også kurs, samlinger og fagdager med ulike tema innen ulike fagområder de har ansvaret for, og samarbeider med relevante fagmiljø og aktører.

Fotnoter

1.

NIBIO, rapport nr. 6/2020.

2.

Miljødirektoratet (2020): Metodikk for framstilling av klimaeffekt på kort og lang sikt

Til dokumentets forside