Prop. 200 S (2020–2021)

Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Ordningene under LUF omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, utviklingsprogrammer og prosjekter.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Regnskap og prognoser for utviklingen av fondet er basert på Landbruksdirektoratets årsrapport for fondet avgitt 26. april 2021. Per 31. desember 2020 var fondets egenkapital 747,9 mill. kroner. Av dette var 744,6 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 47,7 mill. kroner var utestående investeringslån som ventes tilbakebetalt i løpet av de nærmeste årene. 44,3 mill. kroner er avsatt til tapsfond for risikolån BU. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF.

Fondet har ansvar for innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar per 31. desember 2020 er beregnet til 1 932,5 mill. kroner. I tillegg kommer ansvar for rentestøtteordningen som per 31.12.2020 er beregnet til 90,7 mill. kroner.

Tilskuddsrammen fra fondet har i flere år vært vesentlig høyere enn bevilgningen inn til fondet, noe som har medført et relativt stort negativt årsresultat for fondet i flere år. Ettersom fondet har hatt en relativt stor egenkapital med årlig tilførsel av innbetalinger i form av tilbakebetaling av investeringslån, har det vært mulig å budsjettere med et visst negativt årsresultat fra jordbruksavtalepartenes side. Årsresultatet for 2020 på -577,5 mill. kroner ble imidlertid vesentlig høyere enn det forventede resultatet som ble oppgitt i Prop. 118 S (2019–2020) – Jordbruksoppgjøret 2020 m.m. Avviket skyldes bl.a. mangelfull prognosesetting i rapporteringen fra Landbruksdirektoratet i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2020. Dette førte til at utbetalingene ble vesentlig større enn ventet og at egenkapitalen ble redusert raskere enn forventet. Prognosesettingen og rutinene for denne er gjennomgått i forbindelse med rapportering til årets jordbruksoppgjør slik at lignende feil ikke skal oppstå fremover.

Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn. Ordninger med store ubenyttede rammer må gjennomgås, og det må etableres et felles system for budsjettering og håndtering av underforbruk på tilskuddsordningene under fondet. Ved årsskiftet 2020/2021 stod det totalt 283 mill. kroner i ubenyttede midler på ordningene som er finansiert over LUF, herunder nærmere 100 mill. kroner i ubenyttede midler på dreneringsordningen. Etter en gjennomgang av denne oversikten, der det er tatt hensyn til forventet aktivitet i 2021, ser departementet at det er mulig å inndra i overkant av 100 mill. kroner av de ubenyttede midlene umiddelbart. Dette omfatter inndragning av totalt 50 mill. kroner av ubenyttede midler fra dreneringsordningen, 11 mill. kroner fra skogmidlene, 20 mill. kroner fra Utviklingsprogrammet, 15 mill. kroner fra avviklede ordninger og reduksjon av tapsfond risikolån BU med 5 mill. kroner, samt inndragning av 6 mill. kroner fra andre ordninger. Fremover i tid må det budsjetteres med en bedre balanse mellom bevilgningen til fondet og den samlede tilskuddsrammen fra fondet. Egenkapitalen bør minimum være 100 mill. kroner for å ha en tilstrekkelig sikkerhet for å kunne dekke utbetalingsforpliktelser. Med bakgrunn i dette foreslås det at bevilgningen til fondet økes med 83 mill. kroner i 2022 og at tilskuddsrammen fra fondet reduseres med 17 mill. kroner. Den utfordrende situasjonen til fondet vil fortsette inn i 2023 og det vil være behov for å følge opp med ytterligere tiltak for å styrke fondet fremover i tid.

Tabell 7.1 Framføring av kapitalsituasjonen for LUF for 2020–2022. Mill. kroner

Regnskap 2020

Prognose 2021

Prognose 2022

Bevilgning

1 250,6

1 295,6

1 378,6

Engangsoverføring

9,5

0,0

0,0

Renteinntekter

7,8

0,0

0,0

Andre inntekter inkl. bevilgning fra kap. 1149.71

67,3

69,3

69,3

Sum tilførsel

1 335,2

1 364,9

1 447,9

Utbetalinger jf. årsrapport for LUF 2020

1 912,6

1 815,3

1 773,6

Endring i tilskuddsramme

-17,0

Sum utbetalinger

1 912,6

1 815,3

1 756,6

Årsresultat

-577,5

-450,4

-308,8

Utvikling i egenkapital

Innestående i Norges Bank, inkl. a konto IN

744,6

317,9

130,8

Utestående investeringslån

47,7

23,9

9,2

Inndragning av ubenyttede midler

107,0

Sum eiendeler

792,2

448,8

140,0

Tapsfond BU risikolån

44,3

39,3

39,3

Disponibel egenkapital

747,9

409,5

100,7

Utvikling i likviditet

Tilført årsbevilgning og andre inntekter

1 335,2

1 364,9

1 447,9

Netto tilførsel av kapital ifm. Investeringslån (avdrag)

35,5

23,8

14,7

Disponibel likviditet

1 370,7

1 388,6

1 462,5

Utbetalinger

1 912,6

1 815,3

1 756,6

Endring i likviditet

-541,9

-426,7

-294,1

7.1.2 Tilskuddsramme for LUF

Tabell 7.2 viser tilskuddsramme for LUF i 2022, samt endring i tilskuddsramme fra 2021 til 2022. Tilskuddsrammen for fondet for 2022 foreslås redusert med 17 mill. kroner og settes til totalt 1 691 mill. kroner. I tillegg kommer utbetalingsforpliktelser for rentestøtteordningen på 10 mill. kroner.

En vesentlig del av tilskuddsrammen for LUF for 2022 er avsatt til ordninger som skal stimulere til investering og bedriftsutvikling, næringsutvikling og gründerskap i landbruket. Skogbruk, og ordninger knyttet til klima- og miljøtiltak, utgjør en annen sentral del av tilskuddsrammen til fondet. Det er nødvendig å følge opp klimameldingen (Klimaplan 2021–2030) og klimaavtalen med jordbruket, og ordninger som bidrar til klima- og miljøinvesteringer er følgelig prioritert. Utover dette har den krevende situasjonen for fondet gjort det nødvendig å gjøre strenge prioriteringer mellom ordningene i fondet.

Tabell 7.2 Tilskuddsramme for LUF. Mill. kroner

2021

2022

Endring 2021–2022

Bedriftsrettede midler til investering og utvikling

664,5

679,5

15,0

Nasjonale tilretteleggingsmidler

8,0

6,0

-2,0

Inn på tunet-løftet del 2

3,0

3,0

0,0

Regionale tilretteleggingsmidler

48,0

43,0

-5,0

Områderettet innsats

Arktisk landbruk

4,0

4,0

0,0

Fjellandbruket

4,0

4,0

0,0

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Regionale kompetansenettverk for lokalmat 1

14,7

12,7

-2,0

Regionale tilskudd til rekruttering og komp.heving

14,0

12,0

-2,0

Nasjonal modell for voksenagronom

17,0

17,0

0,0

Mentorordning

4,0

3,0

-1,0

Forskning og utvikling

82,0

77,0

-5,0

PRESIS – Presisjonsjordbruk i praksis

4,0

4,0

0,0

Stiftelsen Norsk Mat (tidl. Matmerk)

63,0

57,0

-6,0

Utviklingsprogrammet2

91,3

85,3

-6,0

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

97,0

112,0

15,0

Skogbruk

257,0

221,0

-36,0

Oppfølging av handlingsplan mot villsvin

2,0

2,0

0,0

Midler til konfliktforeb. tiltak jordbruk/reindrift

1,5

1,5

0,0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

132,0

147,0

15,0

Drenering

68,0

68,0

0,0

Tilskudd til tiltak i beiteområder

23,0

26,0

3,0

Handlingsplan for plantevernmidler

12,0

12,0

0,0

Klima- og miljøprogram

28,0

28,0

0,0

Biogass

9,0

12,0

3,0

Støtte verdensarvområdene og utv. Kulturlandskap

23,0

23,0

0,0

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

34,0

31,0

-3,0

SUM tilskuddsramme

1 708,0

1 691,0

-17,0

1 Rammen inkluderer administrasjonskostnader for ordningen på 0,7 mill. kroner, som i 2020 ble overført fra Utviklingsprogrammet i Innovasjon Norge.

2 Rammen for 2021 er 0,7 mill. kroner lavere enn oppgitt i Prop. 118 S (2019–2020). Dette skyldes at uttrekket på administrasjonskostnader for de regionale kompetansenettverkene som ble overført til fylkeskommunen i 2020 ikke ble synliggjort i tabellen.

7.2 Rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket

Regjeringen vil bidra til fortsatt vekst og utvikling i alle typer næringer basert på landbrukets ressurser. Utviklingen innen lokal mat og drikke har vært spesielt god de siste årene. Denne utviklingen er et resultat av langsiktig arbeid og bevisst politikk for å ivareta og utvikle tilgjengelige ressurser. Dette ligger også til grunn for regjeringens nylig fremlagte strategi for Matnasjonen Norge. Strategien er en felles plattform for videre utvikling av Norge som matnasjon frem mot 2030. Strategien vektlegger samspillet mellom volumproduksjon og småskalaproduksjon, og mellom ivaretakelse av tradisjoner og fornying gjennom innovasjoner for å bidra til å bygge et fremtidsrettet norsk matproduksjon som stimulerer til sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Den peker også på betydningen av samarbeid på tvers av sektorer, blant annet mellom blå og grønn sektor, og mellom matproduksjon og reiseliv. Flere av virkemidlene som ligger under Landbrukets utviklingsfond er viktige for å følge opp strategien. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål og Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, samt Stortingets behandling av disse, er også retningsgivende for satsingen på rekruttering, næringsutvikling og verdiskaping i landbruket.

Sentrale mål for virkemidlene er å legge til rette for flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer i landbruket. Risikoavlastende virkemidler er et viktig bidrag til å få en mer konkurransedyktig og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Flere av virkemidlene har videre som mål å lette oppstartsutfordringer og bidra til kompetanseutvikling i næringen. Ordningene har derfor betydning for rekrutteringen til landbruket.

I Granavolden-plattformen pekes det på at innretningen på kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for alle bruksstørrelser gjennom Innovasjon Norge skal vurderes for å bidra til fornying av driftsbygninger og rekruttering. Videre legger regjeringen vekt på å styrke grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier. Det vises også til styrking av FoU-innsats knyttet til utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset fremtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold, samt styrking av landbruksutdanning og iverksetting av kompetanserettede tiltak for å stimulere til rekruttering til næringene.

Avvikling av regionalt bygdeutviklingsprogram som en overbygning for regionale strategier for landbruk

Den regionale planstrukturen på landbruksområdet består av 3 programmer, herunder regionalt miljøprogram, regionalt skog- og klimaprogram og regionalt næringsprogram. I tillegg til de tre delprogrammene skal regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) være en overordnet strategi og synliggjøre synergier og koblinger mellom de tre programmene. I forbindelse med regionreformen ble ansvaret for regionalt næringsprogram overført fra statsforvalteren til fylkeskommunene, mens statsforvalteren fremdeles har ansvar for de to øvrige delprogrammene.

Det er ønskelig å legge til rette for en god og målrettet planstruktur på landbruksområdet. Merverdien ved å ha et regionalt bygdeutviklingsprogram vurderes som begrenset og mange regioner har allerede valgt å gå bort fra systemet for å få en bedre integrering med øvrige regionale plansystemer. Med bakgrunn i dette foreslås det å avvikle RBU som en overbygning for de tre regionale strategidokumentene på landbruk. Det legges til grunn at statsforvalteren fortsatt skal utarbeide regionalt miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram i samarbeid med det regionale partnerskapet. Når det gjelder regionalt næringsprogram bør det være opp til fylkeskommunen å vurdere om dette skal være et eget program, eller integreres i øvrige regionale næringsstrategier. Endringene skal ikke rokke ved det regionale partnerskapet på landbruk sin involvering i planarbeidet på landbruksområdet og det understrekes at faglagene i landbruket fremdeles må være involvert i strategiarbeidet.

7.2.1 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket har et todelt formål; å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene, med mål om økt sysselsetting, og å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket, med særskilt mål om effektivisering av produksjonen. Gjennom investeringer og moderniseringer i driftsapparatet og bruk av ny teknologi, oppnås effektivisering og økt produktivitet i landbruket. Modernisering av driftsapparatet gir også mulighet for en mer miljøvennlig produksjon og mindre utslipp av klimagasser med f.eks. bedre energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser. Ordningen er også et målrettet virkemiddel for å fremme rekruttering til næringen, både fordi yngre gårdbrukere investerer i større grad enn eldre, og også fordi mange eldre som investerer gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Næringsutøvere under 35 år er prioritert i deler av regelverket.

NIBIO har, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, utarbeidet en rapport der det er gjort beregninger av investeringsbehovet innen melkeproduksjon som følge av kravet om løsdrift for storfe som trer i kraft i 2034. Rapporten gjør rede for status for omlegging fra båsfjøs til løsdriftsfjøs både nasjonalt og regionalt. Det er også gjort beregninger av investeringsbehovet fremover i tid. I 2019 var nærmere 60 pst. av besetningene fremdeles i båsfjøs og 37 pst. av melka ble produsert i båsfjøs. Utfordringene er særskilt store i Vestland og Innlandet. NIBIO anslår et samlet investeringsbehov på 18–23 mrd. kroner frem mot 2034 for å imøtekomme kravet om løsdrift.

Statens bidrag til investeringer i landbruket er i dag betydelig. I perioden 2014–2021 har avsetningen til IBU-midlene økt med i overkant av 26 pst. (136,5 mill. kroner). Det er et høyt aktivitetsnivå i dagens investeringer i løsdriftsfjøs. Gjennom tydelige nasjonale og regionale prioriteringer i virkemiddelbruken er det etter regjeringens vurdering mulig å legge tilstrekkelig til rette for nødvendige investeringer de neste 13 årene uten en særskilt investeringspakke.

Investeringsprosjekter med 15–30 kyr har blitt særlig prioritert i de senere års jordbruksoppgjør. Disse prosjektene har i gjennomsnitt fått en høyere andel tilskudd enn øvrige investeringsprosjekt. Andelen prosjekter som etter investering er innenfor bruksstørrelsen 15–30 årskyr har økt fra 25 pst. i 2016 til i underkant av 45 pst. i 2020. Prioriteringen har således hatt effekt og foreslås videreført.

Det er en ambisjon å øke produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt. Investeringsvirkemidlene skal også bidra til nødvendige investeringer i grøntsektoren. De siste to årene har det blitt avsatt en egen ramme innenfor IBU-ordningen til dette formålet. Rammen har blitt avsatt på nasjonalt nivå og midlene har ikke blitt tildelt fylkene som en del av den fylkesvise rammen. Dette har ført til en stor økning i investeringsprosjekt innen grøntproduksjon og særskilt knyttet til lager- og sorteringsanlegg, nyplanting innen frukt og bær og vanningsanlegg. Samtidig som man med dette har fått en god mobilisering og prioritering av grøntsektoren, har en slik øremerking av deler av IBU-rammen ført til mindre handlingsrom for prioritering av andre produksjoner, og det har f.eks. vært en nedgang i totale tilsagn gitt til investeringer i melkeproduksjon. For å få en best mulig utnytting av tilskuddsmidlene, der regionale utfordringer og muligheter i større grad legges til grunn for investeringene, foreslås det å avvikle den særskilte tilskuddsrammen til grøntsektoren. Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal fremdeles være et tydelig prioritert område, men uten en egen øremerket ramme, lik praksisen for øvrige produksjoner.

Det presiseres for øvrig at utgangspunktet for tilskudd gitt over IBU-ordningen er investeringer knyttet til landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Det er derfor ikke anledning til å gi investeringstilskudd over denne ordningen uten at det skjer med utgangspunkt i en landbrukseiendom.

Det har videre vært en føring at støtte over IBU-ordningen til omlegging fra fossil energi til fornybar energi i veksthus må sees i sammenheng med støtte fra Enova. Etter nærmere dialog med Innovasjon Norge om praksis her, er det naturlig at denne føringen legges til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, siden den har liten relevans for IBU-ordningen. Det foreslås av den grunn at føringen utgår under IBU-ordningen.

Det er en generell føring for IBU-midlene å prioritere klima- og energieffektive løsninger. I jordbruksoppgjøret i 2020 ble det enighet om å innføre et ekstra tilskudd til investering i landbruksbygg i tre for å premiere landbruksbygg innen tradisjonelt landbruk som har tre som byggemateriale. For å få opp aktiviteten på dette området ble det bestemt at tilskuddet skulle ha en varighet på tre år. I 2020 ble det bevilget 33,7 mill. kroner til 142 prosjekter som bygde i tre. Størst aktivitet finner vi i fylkene med de største fylkesvise IBU-rammene; Innlandet, Trøndelag og Vestland. I jordbrukets krav bes det om at tiltaket evalueres til jordbruksforhandlingene 2022. Det foreslås på bakgrunn av dette at Innovasjon Norge gis ansvar for å evaluere tiltaket innen 1.2.2022.

Håndtering av gjødsel i forbindelse med husdyrproduksjon er viktig både for å forhindre forurensning og for å kunne få til en best mulig utnytting av gjødsel som ressurs. I forbindelse med investering i nye produksjonsanlegg er gjødselhåndtering og andre tiltak som kan bidra til redusert klima- og miljøbelastning en del av prosjekteringen og en del av det som godkjennes som tilskuddsberettigede kostnader. I tillegg til dette er det anledning til å søke om tilskudd til bygging av gjødsellager i seg selv. Ordningen er per i dag mest brukt i vestlandsfylkene og i Trøndelag. I jordbrukets krav foreslås det å heve tilskuddssatsen fra 20 pst. til 25 pst. av godkjent kostnadsoverslag, samt øke den øvre grensen for tilskudd fra 100 000 kroner til 200 000 kroner, og at tilskudd til biorestlager for ett eller flere gårdsbruk også må være en del av denne prioriteringen. Regjeringen er enig og foreslår å endre disse føringene i tråd med jordbrukets forslag. I tillegg foreslås det at det åpnes for å gi tilskudd til prosjekter som inkluderer gjødselseparatorer. Med bakgrunn i opprioriteringen av investeringer i gjødsellager og -separatorer foreslås det at avsetningen til IBU-ordningen økes med 15 mill. kroner og settes til 679,5 mill. kroner for 2022.

Risikolån

Ordningen med risikolån landbruk over IBU-ordningen er et supplerende verktøy som kan benyttes til å redusere risikoen i investeringsprosjekt særskilt i områder med lavt pantegrunnlag. Innlån skjer gjennom Innovasjon Norges generelle innlånsvirksomhet, mens tapsavsetningen skjer fra IBU-ordningen og er balanseført i regnskapet til Landbrukets utviklingsfond. Gjennomgangen av ordningen fra 2017 viste at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 ble gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet.

Ordningen videreføres med en ramme på 100 mill. kroner. Størrelsen på tapsavsetningen har de siste årene økt fra 38,5 mill. kroner i 2018 til 44,3 mill. kroner i 2021, mens størrelsen på porteføljen har vært stabil. Det foreslås at tapsfondet reduseres til 39,3 mill. kroner og at 5 mill. kroner tilbakeføres Landbrukets Utviklingsfond i 2021 som et ledd i å styrke egenkapitalen. Det vurderes per nå at det ikke er behov for å tilføre tapsfondet ytterligere midler for 2022, men dette bør vurderes nærmere ved årsskiftet.

Samlede nasjonale føringer for 2022:

Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket skal legges til grunn for forvaltningen av midlene. Det foreslås at de samlede nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler i 2022 er følgende:

  • Støtte til investeringsprosjekt som gir økt matproduksjon skal prioriteres til produksjoner med markedspotensial.

  • Det kan gis investeringstilskudd til bygging av gjødsellager med fast toppdekke eller minimum 10 måneders lagringskapasitet, samt til biorestlager med fast toppdekke og med kapasitet til sesongbehovet for biorest. Det kan også gis tilskudd til anlegg med gjødselseparator. Tilskuddet er avgrenset til 25 pst. av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket med en øvre grense på 200 000 kroner per prosjekt.

  • Prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres. Ved bruk av tre som byggemateriale, kan det i tillegg gis et tilskudd på inntil 20 pst. av innvilget tilskudd etter § 3 c, første ledd i forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket, avgrenset oppover til 400 000 kroner. Det skal tas hensyn til graden av trebruk i prosjektet ved utmåling av tilskudd.

  • Støtte til frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres. Det kan gis tilskudd til investering, kompetanse- og produktutvikling til produsenter i grøntnæringen. Nye produsenter bør prioriteres ved markedsvekst. Småskala produksjon av grønnsaker, frukt og bær er en del av målområdet.

  • I kornproduksjonen skal tilskudd til tørke- og lageranlegg prioriteres.

  • I vurderingen av lønnsomhet i investeringsprosjektene må det tas hensyn til det samlede næringsgrunnlaget på bruket.

  • Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering mellom søknader.

  • Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med 15–30 kyr.

  • Det skal tas hensyn til nye krav til dyrevelferd og behov for fornying av driftsapparatet.

  • Økologiske produsenter som må gjøre større investeringer som følge av endrede krav knyttet til implementering av EUs økologiregelverk, skal prioriteres.

  • Det kan gis inntil 100 mill. kroner i risikolån der tapsavsetningen skjer innenfor rammen av IBU-midlene.

  • Strategiske føringer fra det regionale partnerskapet er avgrenset til prioritering mellom ulike produksjoner og mellom ulike områder i den enkelte regionen/fylket. Faglagene skal inngå i de regionale partnerskapene.

  • Maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer blir videreført med inntil 35 pst. av godkjent kostnadsoverslag for investeringen. Den øvre grensen for tilskudd på 2 mill. kroner per prosjekt, med unntak for Troms og Finnmark, blir også videreført.

7.2.2 Nasjonale tilretteleggingsmidler

Formålet med midlene er å bidra til å styrke verdiskapingen i landbruket gjennom tilretteleggende tiltak som bidrar til fellesskapsløsninger innen næringsutvikling og kompetanseheving av nasjonal nytteverdi. Målgruppen for ordningen er bl.a. organisasjoner, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, samt fylkeskommuner og kommuner. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet. Forskrift om tilskudd til nasjonale tilretteleggingstiltak til næringsutvikling og kompetanseheving i landbruket ligger til grunn for forvaltningen av midlene.

Midlene må ses i sammenheng med bedriftsrettede virkemidler innen næringsutvikling forvaltet av Innovasjon Norge, samt regionale tilretteleggingsmidler innen næringsutvikling og kompetanseheving forvaltet av fylkeskommunen.

Det foreslås at avsetningen for 2022 reduseres med 2 mill. kroner til 6 mill. kroner.

7.2.3 Inn på tunet-løftet 2

Inn på tunet-løftet skal være utløsende for både tjeneste- og næringspotensialet for Inn på tunet, blant annet gjennom å utvikle markedet og legge til rette for informasjon om og økt etterspørsel etter godkjente Inn på tunet-tilbud. Landbruksdirektoratet har prosjektlederansvaret for satsingen. I tillegg til midler over jordbruksavtalen er satsingen tilført 3 mill. kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Det er avsatt 3 mill. kroner per år i 3 år (2020–2022) til Inn på tunet-løftet 2 over jordbruksavtalen. 2022 er det siste året satsingen finansieres over avtalen.

7.2.4 Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket

De regionale tilretteleggingsmidlene skal bidra til utvikling og fornying av det tradisjonelle landbruket og å understøtte utvikling av andre landbruksbaserte næringer gjennom utviklings- og mobiliseringstiltak. Midlene skal støtte opp om innledende faser og arbeid knyttet til landbruksbasert næringsutvikling regionalt, og kan gis til bl.a. kommuner, organisasjoner og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene. Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving ligger til grunn for forvaltningen av ordningen.

Det foreslås at avsetningen til regionale tilretteleggingsmidler i landbruket reduseres med 5 mill. kroner til 43 mill. kroner i 2022. Det forutsettes ellers at den strategiske innretningen på bruken av tilretteleggingsmidlene er godt samordnet med den strategiske innretningen for de bedriftsrettede virkemidlene regionalt og at arbeidet er godt forankret i de regionale partnerskapene.

7.2.5 Områderettet innsats

Med utgangspunkt i erfaringene fra tidligere arbeid med områderettet innsats, vedtok avtalepartene å avsette ytterligere midler over jordbruksavtalen til fjellandbruket og arktisk landbruk i 2019, med sikte på en 3-årig satsing. Avtalepartene ble enige om å øke avsetningen til områderettet innsats til 8 mill. kroner i 2020. Bevilgningen ble videreført for 2021, fordelt med 4 mill. kroner til arktisk landbruk og 4 mill. kroner til fjellandbruket.

Fjellandbruket omfatter utvalgte områder i Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken. Statsforvalteren i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot øvrige statsforvaltere, næringsorganisasjonene, fylkeskommunene og andre aktører i de berørte områdene.

Satsingen på arktisk landbruk omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot Statsforvalteren i Nordland, næringsorganisasjonene, fylkeskommunene, og andre aktører.

For begge satsingene er regionale næringsstrategier førende for tematikk og innretning på bruken av midlene, og det legges vekt på synergier med andre ordninger og god forankring i landbruksnæringene. I rapporteringen peker statsforvalterne på at man gjennom midlene får rettet en særskilt innsats mot synliggjøring, mobiliserings- og rekrutteringsarbeid og gjennomføring av prosjekter for å bidra til økt ressursutnyttelse og verdiskaping.

Gjennom to prosjektperioder er det bevilget til sammen 49 mill. kroner til områderettet innsats over LUF. 2021 er siste år i andre prosjektperiode, og sluttrapportering vil foreligge i 2022. Områderettet innsats har så langt ikke vært gjenstand for en evaluering.

Det foreslås at avsetningen til områderettet innsats videreføres med 4 mill. kroner til arktisk landbruk og 4 mill. kroner til fjellandbruket for 2022. Av den totale bevilgningen skal 0,5 mill. kroner benyttes til å gjennomføre en ekstern evaluering.

7.2.6 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Agronomisk kompetanse og kunnskapsbasert driftsledelse er viktig for et bærekraftig landbruk, og for å nå målet om økt matproduksjon. Et godt opplærings- og utdanningssystem bidrar til å tilby utøverne i landbruket riktig kompetanse. I tillegg til det formelle utdanningssystemet, er ulike rådgivingstjenester, nettverk, kurs og mentorordninger m.m. viktige kilder til kompetanseheving for næringsutøverne i landbruket. Kompetansebehovet i næringen er variert og avhenger bl.a. av type produksjon. En rekke av ordningene over jordbruksavtalen bidrar til å styrke kompetansen i næringen, spesielt ordninger innenfor Landbrukets utviklingsfond.

I tillegg til ordningene som omtales nedenfor, omfatter IBU-ordningen, Utviklingsprogrammet, de nasjonale tilretteleggingsmidlene, de regionale kompetansenettverkene for lokalmat og avsetningen til skogbruk kompetansehevende tiltak for den enkelte næringsutøver. Rådgivingstjenesten i form av Norsk landbruksrådgiving er en sentral aktør for kompetanseheving i landbruket, og en bidragsyter til kunnskapsbasert utvikling av produksjonsgrunnlaget på den enkelte gård.

Rekruttering til landbruksfagene i videregående skole, under utdanningsprogrammet naturbruk, har vist en jevn økning i antall søkere over flere år. Målrettede rekrutteringstiltak og større oppmerksomhet på betydningen av grønne næringer, kan ha bidratt til denne utviklingen. Imidlertid er det få søkere til disse fagene sammenlignet med andre fag i videregående skole. Den relativt svake rekrutteringen til landbruks- og gartnerutdanningen i videregående skole kan få konsekvenser for kompetansen i landbruket. Det er i dag ingen fylkeskommunale skoler og bare to friskoler som tilbyr gartnerutdanning. Årsaken er lave søkertall. Det er først til neste år man vil se effekten på søkertallene av ny opplæringsmodell for gartnerfaget, fra treårig skoleløp til to år i skole og to år i lære som fører til fagbrev.

Det har de senere årene blitt gjennomført flere utredninger og nedsatt flere arbeidsgrupper for å se på utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2019 har NIBIO gjennomført en utredning om kompetansebehovet i landbrukets verdikjede jf. omtale av rapporten i kapittel 3.3.3.9. Våren 2021 avleverte et regjeringsnedsatt rådgivende utvalg en rapport om utfordringer og muligheter for økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen. Rapporten peker på flere tiltak for at flere unge skal velge mat- og måltidsbransjen som sin karrierevei.

Når det gjelder spørsmål om rekruttering til landbruket spesielt, ble dette behandlet i en partssammensatt arbeidsgruppe som ble nedsatt i forbindelse med Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2014. I arbeidsgruppens rapport «Økt rekruttering landbruket. Mangfold og muligheter for framtiden» ble det sett på ulike utfordringer knyttet til rekruttering, herunder kompetansebehov, likestilling, virkemiddelbruk m.m.

I jordbrukets krav ble det foreslått at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på likestillingsutfordringer i landbruket. Med bakgrunn i de nevnte evalueringene og arbeidsgrupperapportene mener regjeringen at det ikke er behov for en ny arbeidsgruppe nå, men at det kan være grunnlag for å ha dialog med jordbruket om oppfølging av de nevnte arbeidene.

Som en oppfølging av utredningen om kompetansebehov i landbrukets verdikjede, jf. omtale i kapittel 3.3.3.9, anbefales det at det etableres et nettverk bestående av representanter fra næringen, utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører. Nettverket bør konkretisere utfordringene, se på mulige tiltak, rolledeling og samarbeidsformer.

7.2.6.1 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving

Fylkeskommunene forvalter virkemidler til styrking av innsatsen innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Prioriterte områder for ordningen er støtte til etterutdanning i landbruket, og tiltak som retter seg inn mot rekruttering og likestilling.

Det foreslås å redusere avsetningen med 2 mill. kroner til 12 mill. kroner for 2022.

7.2.6.2 Nasjonal modell for voksenagronomen

Mange av de som etablerer seg i næringen i dag har en annen utdanning enn landbruksfaglig utdanning. I tillegg til de ordinære utdanningsløpene er det derfor nødvendig med fleksible løsninger for kompetanseheving. En fleksibel landbruksutdanning er også et viktig tiltak for de som ikke har noen tilknytning til landbruket fra før, men som ønsker seg inn i næringen.

For 2022 foreslås det å sette av 17 mill. kroner til den nasjonale modellen for voksenagronomopplæring. Av dette skal 0,3 mill. kroner gå til drift av felles pedagogiske og digitale løsninger for hele landet, basert på prosjektet som ble igangsatt i forbindelse med etableringen av voksenagronomordningen.

7.2.6.3 Mentorordning i landbruket

Norsk landbruksrådgiving har siden 2017 hatt ansvar for et forsøk med en lavterskel mentorordning i landbruket, i samarbeid med faglagene regionalt og Innovasjon Norge. Fra 2020 har ordningen vært en nasjonal ordning. Målet med ordningen er å bistå unge produsenter under 35 år, eller nye produsenter innenfor landbruket eller landbruksbaserte næringer, med kompetanseheving gjennom personlig veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. Det må legges til rette for nettverk mellom adeptene som deltar i mentorordningen. Det skal ikke være særskilte medlemsfordeler knyttet til ordningen.

Det foreslås å redusere avsetningen med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner i 2022.

7.2.7 Forskning og utvikling

Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren.

Som prioriterte forskningstema foreslås klima, med hovedvekt på utslippsreduksjoner, både fra planteproduksjon og husdyrproduksjon. Utslippsreduksjoner henger nøye sammen med klimatilpasning. Temaet inkluderer utfordringer som metodeutvikling, tallfesting av effekter av tiltak, økt datakvalitet osv., og vil bidra til oppfølging av jordbrukets klimaavtale.

Det foreslås videre å prioritere jordhelse og agronomi. God jordhelse betyr at kjemiske, fysiske og biologiske komponenter i jorda fungerer godt sammen, og har betydning for å sikre god produksjon. Ved å se jordhelse og agronomi i sammenheng vil det kunne legge grunnlag for økning i produksjon på en bærekraftig måte. Temaet har også klimaaspekter ved seg, for eksempel knyttet til karbonlagring.

Forskningsprosjekter finansiert over ordningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen.

Støtten til det norsk-svenske samarbeidet innen hesteforskning skal videreføres på om lag samme nivå som tidligere.

For 2022 foreslås det å redusere avsetningen til forskning med 5 mill. kroner til 77 mill. kroner.

Avsetningen skal videre disponeres til utredninger, men omfanget justeres noe ned sammenlignet med tidligere år for å reflektere kuttet i avsetningen.

Økonomireglementet i staten stiller krav om at tilskuddsordninger evalueres. Det foreslås at det startes opp en evaluering av ordningen med forsknings- og utviklingsmidler over jordbruksavtalen. Arbeidet vil også inkludere Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Ordningene har ikke tidligere vært evaluert. De overordnede problemstillingene for mandatet vil være å vurdere følgende: 1) er driften effektiv, 2) er forvaltningen av ordningene hensiktsmessig organisert og 3) bidrar ordningene til å nå formålet. Styrene konkretiserer mandatet innenfor denne rammen og står som avtalepart overfor ekstern evaluator. Arbeidet skal starte høsten 2021 og ferdigstilles i løpet av 2022. Kostnader forbundet med evalueringsarbeidet finansieres med midler fra ordningen.

7.2.8 PRESIS

Det er økende etterspørsel etter teknologiske løsninger i landbruket, men også en utålmodighet i markedet for å utvikle slike produkter, noe som kan medføre økt risiko for feilinvesteringer i teknologi som ikke er tilpasset norske forhold.

Målet med prosjektet PRESIS (Presisjonsjordbruk ut i praksis) er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at norske gårdbrukere kan få tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester innen presisjonsjordbruk som er testet og tilpasset norske forhold. Prosjekteier er NIBIOs senter for presisjonsjordbruk, i samarbeid med NLR, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. En viktig del av prosjektet er å skreddersy brukerstøtte og rådgivning for hver av de nye tjenestene som tilbys. Dette skjer gjennom et tett samarbeid mellom NIBIO, NLR og pilotbønder.

Det foreslås at det avsettes 4 mill. kroner til NIBIO for 2022, som er det tredje av prosjektets femårige løp. Prosjektet må sikre god dialog med andre aktører med tilgrensende digitaliseringsprosjekt, for eksempel Klimasmart landbruk. Prosjektet skal avlevere årlige rapporter til Landbruksdirektoratet.

7.2.9 Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat (tidligere Matmerk) har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat. Det skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter, handel og forbrukere. Stiftelsen har i oppgave å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, generisk informasjon om økologisk mat, samt drift og utvikling av databasen lokalmat.no. Stiftelsen skal også bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter og drifte det nasjonale nettstedet for Inn på tunet.

Norsk Mat har gjennom flere år pekt på et stort behov for økt revisjonsfrekvens i KSL, spesielt innenfor risikobaserte produksjoner og dyrevelferdsprogrammene på fjørfe og svin. Grøntprodusentene har uttrykt ønske om å øke revisjonstakten til hvert tredje år. Norsk Mat planlegger derfor å øke antall revisjoner fra 6 000 i 2021 til 6 350 i 2022.

Det foreslås at avsetningen til Stiftelsen Norsk Mat reduseres med 6 mill. kroner til 57 mill. kroner for 2022. Innenfor denne rammen bør videre arbeid med KSL-systemet prioriteres. For øvrig gjøres ytterligere prioriteringer for 2022 i dialog med stiftelsen.

7.2.10 Utviklingsprogrammet

Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping skal skape vekst og verdiskaping innen lokal mat og drikke, reiseliv, herunder jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge, og er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, herunder spesielt Meld. St. 31 (2014–2015) om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer. Strategi for Matnasjonen Norge, Nasjonal reiselivsstrategi 2030 fra Innovasjon Norge til regjeringen, samt regjeringens strategi for reiseliv basert på landbruket og reindriftens ressurser Opplevingar for ein kvar smak, gir også sentrale føringer for prioriteringer av midlene over programmet.

Programmet tilbyr finansiering til bedrifter som ønsker å vokse og støtte til etablering av forpliktende produsentnettverk, samt støtte til tilpassede kompetansetiltak til bedriftene. Med utgangspunkt i føringene i strategien for Matnasjonen Norge og reiselivsstrategien skal programmet medvirke til videre utvikling av sterke mat- og reiselivsregioner. Utviklingsprogrammet er også sentralt for oppfølgingen av kompetanse- og produktutvikling for aktører som ønsker å selge jaktopplevelser, og for de som ønsker å videreforedle og selge viltkjøtt. Det er utarbeidet en handlingsplan på området, og gjennom oppfølging av denne har bedrifter fått bistand og det er gjennomført webinarer og flere forsknings- og utredningsarbeider.

Programmet ble i 2020 tilpasset slik at man i større grad kunne støtte opp om bedrifter som hadde utfordringer på grunn av koronapandemien. Tilpasningene er videreført i 2021. I 2020 ble det også opprettet en ordning for bl.a. Bondens marked om kompensasjon for deltakeravgift på markedene fra pandemiens utbrudd og ut året. Det foreslås at Bondens marked får slik støtte også i 2021, og at det åpnes for at ordningen også inkluderer administrative merkostnader og kostnader knyttet til smitteverntiltak.

Omdømmeinnsatsen er en viktig del av Utviklingsprogrammet. Omdømmetiltakene skal bidra til å øke kunnskap om de ulike områdene som programmet dekker, både hos forbrukere, i markedet og i samfunnet generelt, og til å øke kompetanse og bygge stolthet i næringen. Sentrale omdømmeprosjekter er blant annet Matstreif, deltakelse på Internationale Grüne Woche (IGW), Det norske måltid og støtte til regionale matfestivaler. Omdømmeporteføljen har vært relativt stabil over flere år og det er igangsatt et arbeid for å gå gjennom og revidere denne. Hensikten med revisjonen er blant annet å sikre god innretning av og sammenheng mellom de ulike aktivitetene, at en fremtidig portefølje fanger opp aktiviteter innenfor samtlige målgrupper for programmet, og at den bidrar til oppfølging av relevante strategier, herunder strategien for Matnasjonen Norge. Med bakgrunn i gjennomgangen vil programmets styringsgruppe diskutere eventuelle endringer i omdømmeporteføljen med sikte på å fastsette en ny innretning fra 2022. Dersom forslagene innebærer større budsjettmessige endringer innenfor programmet, kan arbeidet bli strukket inn i 2022. I forbindelse med denne revisjonen bør det gjøres en vurdering av hvordan konkurransen Det norske måltid i enda sterkere grad kan knyttes til annen konkurransevirksomhet på matområdet, og til programmets øvrige omdømmeprosjekter.

Det foreslås at avsetningen til Utviklingsprogrammet reduseres med 6 mill. kroner til 85,3 mill. kroner for 2022. Det overlates til programmets styringsgruppe å gjøre de budsjettmessige prioriteringene mellom aktiviteter innenfor programmets portefølje. I tråd med Innovasjon Norges vurderinger, foreslås det at det gis mulighet til å forlenge koronatilpasningene av programmet inn i 2022 dersom det er behov for det. I 2020 og 2021 ble det gitt støtte til Bondens marked og Norsk Gardsost over programmets ramme på hhv. 2 og 1 mill. kroner. Eventuell videreføring av denne støtten til disse organisasjonene må sees i sammenheng med øvrig støtte disse organisasjonene får over programmet. Slik støtte må være prosjektbasert og bidra til utvikling av organisasjonene og tilbudet de gir til bedriftene de arbeider for. Det gis ikke driftsstøtte over Utviklingsprogrammets budsjett. Utvikling av næring knyttet til høstbare viltressurser prioriteres i utviklingsprogrammet på samme måte som i 2020 og 2021.

7.2.11 Kompetansenettverksordningen

Kompetansenettverksordningen for lokalmat finansieres over LUF og forvaltes av noen utvalgte fylkeskommuner, som fordeler midler til fem regionale aktører som er ansvarlige for aktivitetene i kompetansenettverkene jf. tabell 7.3.

Målgruppen for ordningen er små matbedrifter med inntil 10 ansatte. Det kan være primærprodusenter eller næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer eller reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. I tillegg til det matfaglige tilbudet hos kompetansenettverkene kan man få hjelp til å løse markedsutfordringer gjennom Norsk Mat sitt tilbud innen markedstjenester. De fem ansvarlige fylkeskommunene skal bidra til god koordinering mellom kompetansenettverkene, mellom fylkene som hører til i det enkelte nettverkets virkeområde, og opp mot andre kompetansetilbud i regionen. Det legges videre til grunn at kompetansenettverkene samarbeider med Norsk Mat om synliggjøring av det samlede tilbudet via lokalmat.no

Det foreslås at avsetningen til drift av de fem kompetansenettverkene for lokalmat reduseres med 2 mill. kroner til 12 mill. kroner for 2022. I tillegg kommer 0,7 mill. kroner til administrasjons- og gjennomføringskostnader. Fordeling av tilskudd mellom nettverkene fremgår av tabell 7.3

Tabell 7.3 Regionale kompetansenettverk og ansvarlige fylkeskommuner

Ansvarlig fylkeskommune

Kompetansenettverk for lokalmat

Dekker følgende fylker

Forslag 2022, mill. kr.

Rogaland fylkeskommune

Kompetansenettverket i Sør-Norge

Agder og Rogaland

2,05

Viken fylkeskommune

Kompetansenettverket i Øst-Norge

Vestfold og Telemark, Oslo, Viken og Innlandet

3,04

Vestland fylkeskommune

Kompetansenettverket i Vest-Norge

Vestland

2,05

Trøndelag fylkeskommune

Kompetansenettverket i Trøndelag.

Trøndelag og

Møre og Romsdal

2,50

Troms og Finnmark fylkeskommune

Kompetansenettverket i Nord-Norge.

Nordland og Troms og Finnmark

2,36

7.2.12 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping, og bidrar til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken. Bioenergi er hovedprioriteten for fornybardelen av programmet. Programmet har også som mål å bidra til å teste ut ny produksjonsteknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruket.

Programmets målområde omfatter også anlegg som kombinerer biovarmeproduksjon med strømproduksjon fra solceller. Det kan også gis støtte til kombinerte el-/varmeanlegg basert på biobrensel, såkalte CHP-anlegg. Det stilles de samme kravene til lønnsomhet som for rene bioenergianlegg. Slike løsninger gir gårdsbruk muligheter for å bli selvforsynt med energi. Et annet utviklingsområde er produksjon av biokull som sideprodukt til bioenergi. Dette kan være særlig interessant som et klimatiltak, gjennom binding og lagring av karbon i jord.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor programmet og den nasjonale klimapolitikken. Ordningen til Klima- og miljødepartementet med biogasspiloter har, sammen med andre virkemidler i Innovasjon Norge, bidratt til utviklingen av ny teknologi og kunnskap innen biogassområdet. Dette avlaster og utfyller verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket til å finansiere prosjekter innen prosess og teknologi. Det legges vekt på etablering av pilotanlegg som behandler husdyrgjødsel i kombinasjon med biologisk avfall. Erfaringene så langt er at dette har resultert i økt kunnskap om bruk av nye råstoff, i tillegg til synergieffekter og økt effektivitet i utviklingsarbeidet.

Fra 2019 ble målområdet utvidet til å omfatte utviklings- og utprøvingsprosjekter knyttet til uttesting av ny produksjonsteknologi og nye løsninger på gårdsnivå som kan bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for næringen. I 2020 er det innvilget støtte til 6 prosjekter med til sammen 15,3 mill. kroner. Det ble blant annet gitt tilskudd til en ny type biogassanlegg, anlegg for produksjon av biokull og uttesting av nytt dyrkingssystem for grøntproduksjoner.

Verdiskapingsprogrammet er et viktig virkemiddel for å bidra til innovasjon og omstilling ved bruk av fornybar energi og utvikling av teknologi innen grøntsektoren. Det har over flere år blitt gitt støtte til Norsk Gartnerforbunds energirådgivingsprosjekt som har oppnådd svært gode resultater med sin satsing. Det er fremdeles aktuelt å gi støtte til prosjekt knyttet til utvikling av fornybar energi i veksthussektoren, men dette må da være i form av nye utviklingsprosjekter og ikke som driftsstøtte til pågående tiltak.

Det foreslås, i tråd med råd fra Innovasjon Norge, at verdiskapingsprogrammet for fornybar energi bør videreutvikles til å ta et mer helhetlig ansvar for utvikling av klima, miljø og energi for landbruket. Programmet kan gjennom dette gi et aktivt bidrag til at klimaavtalens målsetting nås. Ett område hvor en kan forvente økt investeringsbehov fremover er i biorestlager og gårdsanlegg, gitt at det legges opp til økt utnyttelse av husdyrgjødsel til produksjon av biogass. Verdiskapingsprogrammets innretning gir med dette gode muligheter for å bidra til å introdusere ny teknologi og bruk av fornybar energi i landbruket, samt bruk av landbrukets ressurser til produksjon av energi i andre sektorer og samfunnsområder. For å få til en bedre sammenheng mellom innsatsen som gjøres gjennom verdiskapingsprogrammet og øvrig innsats knyttet til fornybar energi, vil regjeringen ta initiativ til en dialog med Innovasjon Norge og Enova.

Det foreslås at avsetningen til verdiskapingsprogrammet økes med 15 mill. kroner til 112 mill. kroner for 2022.

7.2.13 Skogbruk

Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst, samt Stortingets behandling av denne, omtaler regjeringens politikk for skog- og trenæringen, og er retningsgivende for videre satsing på skogområdet. Videre, og med bakgrunn i oppfølgingen av to anmodningsvedtak fra Stortingets behandling av skogmeldingen, ble strategien Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling lagt frem 14. mars 2019. Strategidokumentet skal vise retning for å mobilisere skog- og trenæringen til økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet, og bidra til at grønne, trebaserte produkter blir et førstevalg der det er mulig og formålstjenlig.

Skogressursene er viktige for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og som kilde til fornybar energi og trematerialer som erstatter mer klimabelastende materialer. Skogens positive klimabidrag går frem av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030.

For å bidra til økt verdiskaping i hele verdikjeden skog, vil regjeringen legge til rette for økt avvirkning innenfor bærekraftige rammer, dersom markedene etterspør dette. Samtidig stimuleres det til økt etterspørsel gjennom å arbeide for at tre kan brukes i flere ulike produkter og i økt omfang.

Regjeringen vil styrke miljøhensynene i skogbruket ved å bruke virkemidlene i naturmangfoldloven, og skogbrukets virkemidler som miljøregistreringer, miljøtiltak i skog, kunnskapsutvikling og Norsk PEFC Skogstandard, slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas.

Med bakgrunn i at hogsten har økt de siste årene, øker også behovet for planting og ungskogpleie. Skogkultur er viktig for fremtidig virkestilgang, verdiskaping og CO2 opptak i norske skoger. Klimaplan 2021–2030 peker på at økt skogkulturinnsats kan gi betydelige klimabidrag fremover.

Et velfungerende skogsveinett er avgjørende for et lønnsomt skogbruk. Nybygging av skogsveier og standardheving av gamle veier legger til rette for rasjonell og kostnadseffektiv transport. Veiinvesteringene bidrar også til å gjøre skogsveinettet mer robust mot klimaendringer og klimarelaterte skader.

Bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre avveininger mellom økonomi og miljø og sikre god måloppnåelse. Det er viktig at beslutninger gjøres med grunnlag i kunnskap som er basert på dokumenterbar og etterprøvbar informasjon om de naturressursene som skal forvaltes. Viktige kilder er Landsskogtakseringen, Kilden (skogportalen), Askeladden (kulturminner) og Naturbase. Skogeiere har ansvar for å følge opp foryngelse og ivaretakelse av nøkkelbiotoper, samt andre hensyn som friluftsliv og kulturmiljøverdier.

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er det grunnleggende virkemiddelet, både for å sikre god nok kunnskap om hvor de viktige miljøverdiene er slik at de kan tas hensyn til, men også for å kunne dokumentere skogbrukets miljøinnsats. Skogbruksplanleggingen har blitt modernisert de siste årene, blant annet gjennom at det nå er inndelings- og beskrivelsessystemet fra Natur i Norge (NiN) som ligger til grunn for miljøregistreringen.

Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket skal bidra til at miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. For eksempel kan midlene gå til skjøtsel av nøkkelbiotoper, kompensasjon for økte driftsutgifter og fjerning av utenlandske treslag av hensyn til miljøverdier. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med forskrift om næringsutvikling og miljøtiltak i skogbruket. Til tross for at det er informert bredt om ordningen, har det generelt vært en beskjeden økning i etterspørsel etter miljøtilskudd de siste årene.

Det foreslås at Landbruksdirektoratet utreder innretningen på miljøtiltak i skogbruket under LUF, og at det nedsettes en partssammensatt referansegruppe for arbeidet. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

Kompetansehevende tiltak er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en viktig aktør i denne sammenheng, og retter seg mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Løpende kompetanseheving er en forutsetning for skogeiernes muligheter til selv å kunne legge til rette for økt verdiskaping med basis i eiendommens ressurser. Skogbrukets Kursinstitutt har også kurs i håndtering av viltkjøtt og kurs rettet mot utmark som næring. Handlingsplanen for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser peker i sin omtale av tiltak på viktigheten av økt kompetanse og samarbeid mellom aktørene i utmarksnæringen.

Det foreslås å redusere avsetningen med 36 mill. kroner, til 221 mill. kroner for 2022. Fordelingen mellom de ulike virkemidlene vil gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene. Skogbrukets næringsorganisasjoner inviteres til å delta.

7.2.14 Tiltak mot villsvin og oppfølging av Handlingsplan mot villsvin

Utbredelse av villsvin i Norge skaper uro i landbruksmiljøene og særlig i norsk svinehold. Den viktigste årsaken til dette er risikoen for utbrudd av afrikansk svinepest og de svært alvorlige konsekvensene dette vil ha for svinenæringen i Norge. Villsvin forårsaker også skader for landbruksproduksjon på åker og eng og kan ha negative effekter på naturmangfold i Norge.

Regjeringen har fastsatt et mål om færrest mulig villsvin spredt ut over et minst mulig område i Norge. Handlingsplan mot villsvin – 2020–2024, som ble lagt frem i 2019, bygger opp under dette målet. Oppfølgingen er godt i gang.

På grunn av økt forekomst av villsvin nord og vest for områder som hittil har hatt yngling, har Villsvinprosjektet i regi av Norges Bondelag, Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG og Utmarksforvaltningen AS (Viken Skog SA kom med i 2021) ønske om å utvide virkeområdet sitt. Hovedmålet i prosjektet er å bygge opp under handlingsplanens mål gjennom godt grunneiersamarbeid og effektiv jakt over store arealer. I 2021 har dette prosjektet derfor mottatt hele tilskuddspotten over jordbruksavtalen.

Det foreslås at avsetningen videreføres med 2 mill. kroner i 2022. Midlene er en del av en helhetlig innsats for å redusere bestanden av villsvin. Det legges til grunn at Villsvinprosjektet gis rammer for en viss økt aktivitet, der det også blir satt av midler til å videreføre arbeid med å kartlegge villsvinbestanden og kursing i effektiv jakt.

7.2.15 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men det kan også gis tilskudd til andre tiltak under spesielle forhold. Dette kan være tiltak som reduserer konfliktene i områder hvor gjerdebygging ikke vil være et hensiktsmessig tiltak.

Det foreslås at avsetningen videreføres med 1,5 mill. kroner for 2022. Total avsetning er på nivå med tilsvarende avsetning over reindriftsavtalen. Det må jobbes mer med å gjøre ordningen kjent i aktuelle områder.

7.3 Miljø og klima

I Granavolden-plattformen er klima- og miljøsatsingen i landbruket formulert slik:

«Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslipp fra landbruket helt nødvendig. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden. Regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til mindre utslipp og nødvendige klimatiltak i landbruket.»

Granavolden-plattformen sier også at det skal arbeides for å bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap, naturmangfold og kulturminner. Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold.

Norge har ratifisert Parisavtalen. Av Parisavtalen går det frem at vi må bedre evnen til å møte negative klimaendringer og kutte klimagassutslipp på en måte som ikke truer matproduksjonen. I januar 2021 lanserte regjeringen Klimaplan 2021–2030 (Meld. St. 13 (2020–2021)). Meldingen presenterer regjeringens politikk for å redusere klimagassutslippene i perioden 2021–2030 i tråd med Norges klimamål og i samarbeid med EU. I klimaplanen slås det fast at klimaavtalen mellom regjeringen og jordbruket fra 2019 er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket og at et bærekraftig og levende landbruk i hele landet er en viktig del av det grønne skiftet og det grønne næringslivet som Norge skal ha i tiårene fremover. Videre fremgår det av Klimaplan 2021–2030 at norsk jordbruk skal produsere det forbrukerne etterspør på en klimasmart og bærekraftig måte. Jordbruket har selv levert en klimaplan som følger opp klimaavtalen. Utviklingen av virkemidler skal følges opp i de årlige jordbruksoppgjørene. I Stortingets behandling av Klimaplan 2021–2030 var det bred enighet om at klimaavtalen først og fremst skal innfris gjennom tiltak som forbedrer norsk matproduksjon, og at den viktigste oppgaven i klimasammenheng er å redusere utslippene uten at klimaomstillingen fører til karbonlekkasje, og derfor reduserte utslipp per produsert enhet. Å bedre kunnskapen og praksisen for opptaket av karbon i jord, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene, blir et viktig arbeid fremover. I 2020 sluttet Norge seg til «Fire promille-initiativet» som ble lansert under klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Miljø- og klimasatsingen over jordbruksavtalen skal bidra til å opprettholde kulturlandskapet og til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, herunder utslipp til luft og vann. Flere av miljøordningene bidrar også til bedre agronomi. I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for en bærekraftig utvikling frem mot 2030. Målene gjelder for alle land og legger grunnlaget for en langsiktig og samstemt innsats. Målsetning for matsikkerhet og landbruk er å «Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.» Jordbruket bidrar også til andre bærekraftsmål som mål 13 om klima og 15 om livet på land. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om hvordan det arbeides for å følge opp disse målene i Norge.

Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning med et sterkt vern av jordsmonnet, og bedre bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet. Landbruket har et ansvar for å følge opp disse målene gjennom god forvaltning og drift av arealene. I tråd med Granavolden-plattformen vil regjeringen bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap, naturmangfold og kulturmiljø. Jordbruket har alltid søkt best mulig tilpasning til vær- og klimavariasjoner og har kunnskap og erfaring. Endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende værforhold.

I jordbrukslandskapet er det store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturmiljø. Disse verdiene har utviklet seg i takt med utviklingen i jordbruket, og jordbruket har et eget ansvar for å ta vare på dem. Landbruksarealene er viktige områder for utøvelse av friluftsliv, og det er derfor viktig å gi allmennheten mulighet for ferdsel i landskapet. FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD) har som formål å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser. Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for iverksetting av konvensjonen nasjonalt. Under konvensjonen har Norge forpliktet seg til Aichi-målene, som er globale mål for å stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Det pågår et arbeid for å utvikle nye globale mål for biologisk mangfold for perioden etter 2020.

Regjeringen har utarbeidet en tiltaksplan for fremmede skadelige arter og vil lansere en tiltaksplan for pollinerende insekter våren 2021. Det er også et tverrsektorielt samarbeid på tiltak for truet natur. Sektorvise tiltak for biologisk mangfold skal bidra til å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes og at utviklingen til truet natur, nær truet natur og naturtyper skal bedres.

Jordbruksavtalen omfatter flere økonomiske virkemidler som skal stimulere til redusert avrenning til vassdrag og kyst, eksempelvis gis det tilskudd for at kornarealer og vassdragsnære arealer ikke jordarbeides om høsten. Gjeldende vannforvaltningsplaner, med tilhørende tiltaksprogrammer, for årene 2016–2021 oppdateres nå for planperioden 2022–2027. Arbeidet utføres i samsvar med ny kunnskap, endrede forutsetninger, kravene i vannforskriften og nasjonale føringer. Det har fremkommet behov for forsterket innsats mot jordbruksavrenning, især i utsatte vannområder for å nå mål om bedret vannmiljøtilstand. Landbruks- og matdepartementet har nylig oppdatert statsforvalteren sin adgang til å stille regionale miljøkrav i særlig utsatte områder, og anmodet statsforvalteren om å vurdere og bruke hjemlene der påvirkningen fra landbruket er for stor til at vannforskriftens miljømål «god tilstand» nås med dagens innsats.

7.3.1 Klimaavtalen mellom regjeringen og organisasjonene i jordbruket

I juni 2019 inngikk regjeringen og organisasjonene i jordbruket en intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslippene og øke opptak av karbon tilsvarende 5 mill. tonn CO2-ekv. innen 2030. Avtalen omfatter klimatiltak som kan tilskrives all jordbruksaktivitet innen sektorene jordbruk, transport, oppvarming av bygg og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle utslippsregnskapet. For flere tiltak er det ikke etablert tilstrekkelig metodikk til å beregne effekten. For andre tiltak mangler det aktivitetstall som er nødvendig for å regne ut effekten. Disse tiltakene skal tas inn i rapporteringen under avtalens Anneks 1 etter hvert som grunnlaget er på plass. Det er derfor et mål å intensivere arbeidet med å dokumentere endring i utslipp og effekt av tiltak, slik at flere tiltak kan bidra til at måltallet for klimaavtalen nås.

Delrapportering fra regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen

Regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen mellom regjeringen og organisasjonene i jordbruket avga sin første delrapport i mars 2021. Første hovedrapport avleveres høsten 2021. Regnskapsgruppen består av representanter for avtalepartene og ledes av LMD. Sekretariatet ledes av Miljødirektoratet, og består for øvrig av representanter fra Landbruksdirektoratet, SSB, NMBU og NIBIO. Delrapporten gjør opp status for arbeidet i regnskapsgruppen per mars 2021. I 2021 prioriteres arbeidet med å rigge et transparent og robust system for rapportering. Det arbeides med et system og metodikk for å synliggjøre endring i utslipp og effekt av tiltak. Deler av rapporteringssystemet vil kreve omfattende metodeutvikling og vil strekke seg inn i 2022. Gruppen har bestemt å iverksette fire utredninger våren 2021 som skal bidra til utvikling av metodikk og infrastruktur i rapporteringssystemet:

  • Utvikling av system som skal gi tallgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen i klimaavtalen (GAP-analyse)

  • Metodeutvikling for tiltaksrapportering av klimaavtalens del A

  • Metodeutvikling for tiltaksrapportering av klimaavtalens del B

  • Utvikling av indikatorer for tiltaksrapportering i avtalens Anneks 2 (tiltak som per nå ikke gir effekt i utslippsregnskapet) og indirekte utslippseffekt av tiltak i Anneks 1.

Resultat fra prosjektene skal presenteres skriftlig og i temamøter høsten 2021. Prosjektene finansieres av de avsatte midler til dette arbeidet over Klima- og miljøprogrammet i jordbruksforhandlingene 2020.

Regnskapsgruppen har i sin delrapport foreslått flere prosjekter og utredninger, som sitt innspill til jordbruksforhandlingene, som de mener bør prioriteres. Dette er prosjekter innen drenering som klimatiltak, lystgassutslipp fra dyrket mark, fangvekster og biokull. Regnskapsgruppen ber også avtalepartene ta stilling til hvordan særskilte kostnader i sekretariatet skal finansieres.

Regnskapsgruppen har levert en god første delrapport og de foreslåtte prosjektene for videre arbeid støttes. Det presiseres at det fremover også må prioriteres utviklingsarbeid som bidrar til kunnskap om hvordan reduserte utslipp fra de store utslippskildene, som enterisk metan, bedre kan dokumenteres.

Det foreslås å sette av 2,5 mill. kroner over Klima- og miljøprogrammet til arbeid i regnskapsgruppen i 2022. Av avsetningen skal 2 mill. kroner brukes til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til arbeid i sekretariatet som ikke kan dekkes på annen måte.

For å få bedre oversikt over klimaeffekten av de ulike endringer som årlig blir gjort under jordbruksforhandlingene, vil regjeringen at klimaeffekten av jordbruksoppgjøret skal synliggjøres i de årlige proposisjonene som omhandler jordbruksavtalen, jf. Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan 2021–2030. En slik årlig beregning skal gi et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å sikre at dreiningen av avtalen i en mer klimavennlig retning er et tilstrekkelig bidrag til å nå målet om reduserte klimagassutslipp fra jordbruket i 2030. Dette vil legge grunnlag for et videre arbeid med å vurdere hvordan virkemidlene i jordbrukspolitikken i Norge best kan innrettes for å ivareta og balansere hensynene til de landbrukspolitiske målene med klima- og miljømål.

Det foreslås at en gruppe bestående av eksperter innen klimagassregnskapet og virkemidler på jordbruksavtalen utarbeider forslag til en modell som kan brukes til å synliggjøre klimaeffekt av jordbruksoppgjøret. Sekretariatet til regnskapsgruppen som følger opp klimaavtalen er sammensatt med de institusjoner som ivaretar denne kompetansen, og det foreslås derfor at sekretariatet utgjør denne ekspertgruppen, og trekker inn nødvendig kompetanse etter behov. Selve regnskapsgruppen vil fungere som en referansegruppe for arbeidet. Det settes av 0,3 mill. kroner til arbeidet over post 21. Arbeidet skal avsluttes innen 15.2.2022.

Basert på dette arbeidet og som en oppfølging av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan 2021–2030 foreslås det å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan virkemidlene i jordbrukspolitikken best kan innrettes for å ivareta og balansere hensynene til de landbrukspolitiske målene med klima- og miljømål. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet skal utgjøre sekretariat for arbeidet som skal sluttføres innen 31.12.2022.

7.3.2 Samlet oversikt over miljø- og klimasatsing i jordbruksavtalen

Det foreslås en betydelig styrking av klima- og miljøsatsingen i jordbruksavtalen, spesielt investeringer i klimatiltak som skal bidra til utslippsreduksjoner prioriteres. Denne satsingen skal bidra til å følge opp klimaavtalen mellom regjeringen og organisasjonene i jordbruket og arbeidet med å nå andre miljømål, eksempelvis innen kulturlandskap og vannmiljø. Tabell 7.4 gir en oversikt over den samlede satsingen på miljø- og klimaområdet på jordbruksavtalen i 2022. Forslaget omfatter en betydelig satsing på miljø- og klimainvesteringer, videre prioriteres areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene som bidrar til å opprettholde et variert og levende kulturlandskap og naturmangfold i hele landet.

Det foreslås å avsette 6 010 mill. kroner til ordninger med klima- og/eller miljøformål i 2022, dette er 238 mill. kroner mer enn det som ble avsatt for 2021.

Tabell 7.4 Oversikt over ordninger på jordbruksavtalen med klima- og/eller miljøformål, mill. kroner

Kap. 1150

2021

2022

Endring

Post 50

Investeringer i gjødsellager og gjødselseparatorer (Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket IBU)

15,01

15,0

Post 50

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

132,0

147,0

15,0

Post 50

Drenering av jordbruksjord

68,0

68,0

0,0

Post 50

Tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

23,0

26,0

3,0

Post 50

PRESIS

4,0

4,0

0,0

Post 50

Klima- og miljøprogram

28,0

28,0

0,0

Post 50

Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvområdene

23,0

23,0

0,0

Post 50

Biogass

9,0

12,0

3,0

Post 50

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

97,0

112,0

15,0

Post 50

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

12,0

12,0

0,0

Post 50

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

34,0

31,0

-3,0

Post 73.19

Prisnedskriving proteinvekster, økologisk korn mm

65,8

72,0

6,2

Post 74.16

Beitetilskudd

1 035,1

1 078,0

42,9

Post 74.17

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

3 569,3

3 648,6

79,3

Post 74.19

Regionale miljøprogram (RMP)

551,1

601,1

50,0

Post 74.20

Tilskudd til økologisk jordbruk

120,5

130,2

9,7

Post 77.12

Tilskudd til frøavl av frøblandinger til bruk på pollinatorstriper

0

2,0

2,0

Sum virkemidler innen miljø- og klima

5 771,8

6 009,9

238,1

1 Gjødsellager og gjødselseparatorer skal prioriteres innenfor IBU, se kap. 7.2.1.

7.3.3 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram (NMP) skal bidra til å nå nasjonale mål, herunder mål om et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser og ivareta internasjonale forpliktelser gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket. I NMP synliggjøres jordbrukets samlede miljøinnsats og det legges til rette for forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Tiltakene i programmet bidrar til et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, til at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer til luft og vann. Ordningene som ligger i NMP forvaltes på ulike nivåer. Ordningene som forvaltes nasjonalt har generelle krav knyttet til seg, og skal bidra til å gi generelle miljøgoder som eksempelvis åpent kulturlandskap. Miljøkravene er innlemmet i Kvalitetssystemer i landbruket (KSL). Ordningene som forvaltes regionalt og lokalt skal ivareta utfordringer som krever større grad av målretting enn det som er mulig i de nasjonale tilskuddene.

Nasjonalt miljøprogram er inndelt i åtte miljøfaglige tema der jordbruket har et sektoransvar. Disse er en videreføring fra tidligere nasjonale miljøprogram. For hvert tema er det utformet mål som viser til en ønsket tilstand eller utvikling.

Rullering av Nasjonalt miljøprogram

Nåværende programperiode for NMP og regionale miljøprogram (RMP) er 2019–2022. For RMP vil det si at siste søknadsomgang etter dagens programmer er 2022, med utbetaling i 2023. NMP, instruks for regionale miljøprogram og de regionale miljøprogrammene må derfor rulleres slik at nye program og tilhørende virkemidler er klare til søknadsomgangen 2023, med utbetaling i 2024. Den nye programperioden vil vare fra og med 2023 til og med 2026.

Tiltak som fører til karbonbinding i jord vil bidra til å oppfylle klimaavtalen mellom regjeringen og organisasjonene i jordbruket, noe som også omtales i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. I 2020 sluttet Norge seg til «4-promille initiativet». Tema jord ble tatt inn som et eget miljøtema i Klima- og miljøprogrammet i jordbruksforhandlingene 2020. Det foreslås derfor at jord og jordhelse inkluderes som eget miljøtema i NMP i forbindelse med rulleringen av programmet. Dette vil også være en oppfølging av Nasjonalt program for jordhelse (2020).

Instruks for regionale miljøprogram

Landbruksdirektoratet har utarbeidet en nasjonal instruks som grunnlag for fylkesvise forskrifter for regionale miljøtilskudd. Instruks for RMP definerer hvilke tiltak fylkene kan velge blant, og setter formål og vilkår for tiltakene. Rullering av instruksen for regionale miljøprogram innebærer å vurdere om det er behov for justering av vilkår for eksisterende tiltak, behov for nye tiltak/tiltaksklasser og om enkelte tiltak bør gå ut på grunn av lav måloppnåelse.

Landbruksdirektoratet er ansvarlig for rulleringen av NMP og instruksen for RMP. Miljødirektoratet og Riksantikvaren involveres i arbeidet. Endringene skal sendes på høring før fastsettelse. Frist for ferdigstillelse av begge disse prosesser er 1. juni 2022. Statsforvalterne skal bidra i arbeidet med rulleringen av instruksen. Se for øvrig omtale av rullering av RMP under kap. 7.3.4.

Nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangfold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning, som inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har et overordnet ansvar for genressursarbeidet for de nasjonale husdyrrasene og et særskilt ansvar for å følge opp og støtte rasene som er truet eller kritisk truet. I Norge er 18 av de nasjonale småfe-, storfe- og hesterasene i landbruket regnet som bevaringsverdige, og definert som truet eller kritisk truet etter standarder fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Det genetiske materialet hos disse husdyrrasene vil kunne gå tapt dersom de ikke lenger benyttes i landbruksproduksjonen og inngår i videre avl.

Å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene bidrar til å beholde valgmuligheter og livsgrunnlag for framtidas landbruk, og samtidig gjøre det mulig å benytte rasenes spesielle egenskaper i kommersiell sammenheng.

Tilskuddsordningen er rettet mot besetninger som holder de husdyrrasene som regnes som truet eller kritisk truet. Foreløpig er populasjonene så små at innavlsgraden er den største utfordringen. Norsk genressurssenter, rase- og avlslag for den enkelte rasen og interesseorganisasjoner samarbeider om å gi avlsråd. Det er ønskelig at besetningene skal benyttes i produksjon, samt å vurdere strengere seleksjon på ønskede egenskaper når antallet livdyr tilsier at det er forsvarlig.

Det er de husdyrrasene som er definert som bevaringsverdige som har høyest prioritet. Når en av de nasjonale husdyrraser ikke lenger er så fåtallige at de regnes som truet eller kritisk truet, vil de, etter en helhetsvurdering av Norsk genressurssenter, tas ut av tilskuddsordningen. Tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser vurderes å ha en god effekt. Dyretallet i rasene har i de senere år økt i takt med økning i tilskuddet.

Det foreslås å videreføre tilskuddssatsene til de bevaringsverdige husdyrrasene. Se tabell 7.5 for satser per dyr. Det vises også til tilskuddet til hestesentrene over statsbudsjettet, og Landbruks- og matdepartementets oppfølging for å sikre en positiv utvikling for disse rasene.

Tabell 7.5 Tilskudd til bevaringsverdige raser, kroner per dyr. Post 74.14

Dyreslag

Sats, kr. per dyr

Storfe (Melkeku, ammeku og okse av minst 7/8 av en av rasene dølafe, sidet trønder- og nordlandsfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle)

3 460

Sau (blæset, dala, fuglestadbrogete, grå trønder, rygja og steigar)

310

Geit (kystgeit)

610

Hest (unghest under 3 år av nordlandshest/lyngshest, fjordhest, dølahest)

1 200

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) er under revidering. Revidert plan vil gjelde for en ny periode på 5 år. Planen vil fastsette mål og tiltak for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler, og for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler.

Referansegruppen viser til at det er udekte behov på flere viktige områder i handlingsplanen (2016–2020). Dette gjelder blant annet holdningsskapende arbeid blant de som bruker plantevernmidler, prosjekter knyttet til helserisiko for næringsutøvere og omgivelser, og riktig bruk av verneutstyr. Det er videre behov for ytterligere kunnskap om utvikling av bærekraftig bruk av plantevernmidler og utstyr, avdriftsreduserende tiltak, kunnskapsutvikling om effekter av plantevernmidler under norske forhold, alternativer til kjemiske plantevernmidler, integrerte metoder og hensyn til pollinatorer. Dette er også viktig sett i lys av frukt- og grøntsatsingen, og større oppmerksomhet på jordhelse gjennom Jordprogrammet. Referansegruppen mener at internasjonale forpliktelser og nasjonale behov tilsier en styrking av innsatsen.

Det foreslås å videreføre avsetningen på 12 mill. kroner for 2022 til oppfølging av revidert handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.

Oppfølging av Nasjonal pollinatorstrategi

Gjennom flere tilskuddsordninger i landbruket gjennomføres det en lang rekke tiltak som har tilrettelegging for gode leveområder for pollinatorer som hovedmål eller delmål. Her presenteres en samlet oversikt over tiltak som legger til rette for pollinatorer og deres leveområder.

  • Gjennom Regionale miljøprogram (RMP) gis det tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger og/eller skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksarealer.

  • Det gis også prosjektmidler gjennom SMIL-ordningen og RMP-tilskudd til andre tiltak som legger til rette for gode leveområder for pollinatorer. Dette er blant annet tilskudd til setring, slått eller beiting av verdifulle jordbrukslandskap og åkerholmer, slått av slåttemyr og slåttemark, skjøtsel av kystlynghei og andre biologisk viktige arealer, skjøtsel av steingjerder, bakkemurer, trerekker og alléer, rydningsrøyser og kulturminner, og vedlikehold av turstier i kulturlandskapet. Videre gis det tilskudd til fangvekster og grasdekte vannveier og kantsoner, og til bruk av andre metoder for ugrasbekjempelse enn sprøytemidler.

  • Det kan gis tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), inkludert tilskudd til skjøtsel av skog i kantsoner og i sammenheng med kulturminner.

  • Landets 46 Utvalgte kulturlandskap er særegne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap har også store biologiske verdier. For begge områdetyper gis det tilskudd for å bidra til å sikre blant annet biologisk mangfold gjennom langsiktig skjøtsel og drift.

  • Gjennom Klima- og miljøprogrammet gis det midler til prosjekter som øker kunnskapen om pollinatorer i jordbrukslandskapet, og bidrar til tilrettelegging og skjøtsel for pollinerende insekter.

Som oppfølging av den nasjonale pollinatorstrategien, utvides Forskrift om tilskudd til frøavl m.m. til å omfatte pollinatorvennlige frøblandinger gjeldende fra juni 2022. I første omgang utvides forskriften til å omfatte de regionalt tilpassede artene som er under oppformering. Forskriften innrettes slik at artslisten kan utvides ved behov. Det foreslås en avsetning på 2 mill. kroner til formålet i 2022 på post 77.12.

7.3.4 Regionale miljøprogram (RMP)

Nasjonalt miljøprogram legger rammene for utforming av de regionale miljøprogrammene. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Hvert fylke har egne 4-årige miljøprogram som prioriterer innsatsen rettet mot miljøutfordringene i fylket. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd til foretak innenfor følgende områder: redusere forurensning til vann og luft, ivareta kulturlandskap og kulturminner, legge til rette for friluftsliv og tilgjengelighet, ivareta biologisk mangfold, utslipp til luft, plantevern og miljøavtale. I de regionale miljøprogrammene skal miljøutfordringer i fylket beskrives. Med utgangspunkt i disse skal det gjøres prioriteringer av hvordan man vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategiene for bruk av SMIL-midler.

Rullering av Regionale miljøprogram

Inneværende programperiode for regionale miljøprogram gjelder fra 2019 til 2022. I tillegg til tiltakene som har eksistert i miljøprogrammene fra tidligere, er det de siste årene innført to nye miljøtiltak; tilskudd til områder som er gunstige for pollinatorer, og beite eller slått av områder med truede naturtyper. Nye regionale miljøprogram for 2023–2026 skal baseres på oppdatert Nasjonalt miljøprogram og instruks for regionale miljøprogram, jf. kap. 7.3.3. Statsforvalterne rullerer RMP for sitt fylke i samarbeid med det regionale partnerskapet. Programmet fastsettes av statsforvalteren etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. De regionale miljøprogrammene må ferdigstilles innen utgangen av desember 2022, da det må være tid til fastsettelse av regional forskrift og utarbeidelse av søknadsmateriell før søknadsomgangen 2023.

I jordbruksoppgjøret 2020 ble det bestemt at tilskudd til klimarådgivning skal implementeres i de regionale miljøprogrammene fra søknadsomgangen 2021. Landbruksdirektoratet utarbeidet en rapport med forslag til modell for innføring av ordningen høsten 2020, der avtalepartene var involvert gjennom deltakelse i referansegruppen. For at Landbruksdirektoratet og statsforvalterne skulle rekke å klargjøre ordningen for søknadsomgangen 2021, avklarte avtalepartene i møte 18. mars 2021 følgende rammer for tilskudd til klimarådgivning i Regionale miljøprogram:

  • «Partene er enige om at klimarådgivning inngår i RMP som et nytt tiltak, med en pilotfase på tre år, fra søknadsomgangen 2021.

  • Det settes som et krav at rådgivningsopplegg og tiltaksplan sikrer en god og helhetlig klimarådgivning med mål om at det skal gjennomføres klimatiltak på foretaket.

  • Rådgivningen som tilbys skal omfatte en helhetlig gjennomgang av klimagassutslipp, karbonbinding og behov for klimatilpasning i produksjonen for hele foretaket.

  • Innholdet i rådgivningen rettet mot søker må forhåndsgodkjennes før det kan gis tilskudd. Landbruksdirektoratet godkjenner rådgivingsopplegg som skal kvalifisere for tilskudd.

  • Det kan tilbys ulike typer rådgivningstilbud som er berettiget tilskudd: En-til-en-rådgivning og grupperådgivning. Dette vil kreve to tilskuddsklasser etter type rådgivning i søknadssystemet.

  • Det settes krav om utarbeidelse av tiltaksplan som skal lastes opp med søknaden. Dette vil være et viktig element for å sikre at tilskuddet går til at rådgivningen er gjennomført i tråd med formålet. Dette vil også gi relevante opplysninger for kommunene som skal kontrollere at tiltaket er gjennomført.

  • Tiltaksplanen skal også inneholde et punkt der man bekrefter at effekten på andre miljøhensyn er vurdert som en del av den helhetlige klimarådgivningen.

  • Det stilles ikke krav om gjennomføring av klimatiltak for tilskudd. Men det må fremkomme som et mål med klimarådgivningen.

  • Det settes ikke begrensninger i hvor ofte man kan søke klimarådgiving, ut over at det kun er mulig å søke en gang per søknadsomgang. Dersom man søker flere ganger, må det imidlertid fremkomme tydelig fra søknaden at det er gjennomført helhetlig rådgivning på nytt, dvs. at det er gjort samlet gjennomgang av klimagassutslipp, karbonbinding og behov for klimatilpasning i produksjonen for hele foretaket. Tiltaksplanen skal oppdateres ved gjentatt søknad. Oppdatert plan legges ved søknaden som dokumentasjon.

  • Forvaltningsrutinen for RMP følges for tilskudd til klimarådgiving.»

Ny fordelingsnøkkel for regionale miljøprogram

I jordbruksoppgjøret 2020 ble partene enige om at Landbruksdirektoratet skulle se nærmere på fordelingsnøkkelen for RMP med utgangspunkt i alle endringer som er gjort i programmet de siste årene. Det ble etablert en referansegruppe bestående av avtalepartene. Landbruksdirektoratet avleverte sin rapport 3.2.2021. Landbruksdirektoratet har valgt en prinsipiell tilnærming til utvikling av en ny fordelingsnøkkel, der fordeling av midler mellom fylker gir størst mulig samlet miljø- og klimaeffekt. Rapporten skisserer ulike løsninger som bygger på objektive, faglige kriterier som gir forutsigbarhet ved endringer i bevilgningen til RMP. Det er lagt til grunn kriterier som er såpass overordnet at nye tiltak eller avvikling av tiltak ikke gjør at struktur og kriterier i fordelingsnøkkelen må forandres. Det er også vektlagt at kriteriene skal være etterprøvbare.

Forslaget til ny fordelingsnøkkel vil kunne medføre betydelig omfordeling mellom regioner og det understrekes at formålet med RMP er å bidra til nå miljømål iht. jordbruket sitt sektoransvar, og at ny og riktigere kunnskap om miljøtilstand, tiltak og tiltakseffekt må medføre omfordeling av tilskudd. Det må arbeides videre med forslagene fra direktoratet og arbeidet bør harmoniseres med ny programperiode for regionalt miljøprogram (2023–2026). Det foreslås derfor at det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe med mål om å fremlegge et revidert forslag til fordelingsnøkkel til jordbruksoppgjøret 2022.

Nye erosjonsrisikokart

I jordbruksoppgjøret 2020 ble det bestemt at de nye erosjonsrisikokartene for utmåling av tilskudd til Ingen jordarbeiding om høsten skal innføres fra søknadsomgangen 2021. I januar 2021 ble det gamle erosjonsrisikokartet fra 1991 erstattet med to nye kart for tilskuddsutmåling. Det ene kartet viser risiko for flateerosjon og jordtap gjennom drensrør, det andre viser risiko for drågerosjon. Disse kartene vil ligge til grunn for tilskuddsutmåling i RMP fra søknadsomgangen 2021.

Justering av kravet til seterdrift

I jordbruksoppgjøret 2018 ble det bestemt å styrke satsingen på seterdrift over RMP. Det ble bestemt at det skulle tilrettelegges for tilskudd for minst 50 000 kroner per seter og at kravet til produksjonstid skulle være minst seks uker per sesong. Seterdrift er et viktig element i norsk matproduksjon, både når det gjelder opprettholdelse av biologisk mangfold og kulturlandskap, kulturmiljøhensyn, bruk av beiteressurser m.m. Det foreslås derfor at minstekravet til oppholdstid på seter for å være berettiget tilskudd over RMP reduseres fra seks til fire uker fra søknadsomgangen 2021.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Det foreslås at rammen for RMP økes med 50 mill. kroner for 2022, jf. tabell 7.6. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og øvrige vannmiljøtiltak, der hensynet til nye erosjonsrisikokart ivaretas, og pollinatortiltak skal prioriteres. Det legges til grunn at tilskudd til klimarådgivning innføres i alle fylker. Statsforvalteren fastsetter satser for tilskudd til klimarådgivning. Den totale avsetningen til regionale miljøprogram blir 601 mill. kroner for 2022.

Tabell 7.6 Fordeling av midler til regionale miljøprogram for søknadsomgangen 2021 med utbetaling 2022. Mill. kroner

Fylker

Mill. kroner

Oslo og Viken

149,2

Innlandet

135,8

Vestfold og Telemark

39,3

Agder

17,9

Rogaland

45,7

Vestland

66,8

Møre og Romsdal

24,2

Trøndelag

77,8

Nordland

27,8

Troms og Finnmark

16,6

Sum post 74.19

601,1

7.3.5 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med SMIL-ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Midlene kan ses i sammenheng med tiltak i RMP og midler fra miljøforvaltningen til istandsetting av naturtyper og kulturmiljø, tiltak for pollinerende insekter og fjerning av fremmede skadelige arter. Tiltakene som bidrar til å redusere forurensning under SMIL-ordningen kan også bidra til bedre agronomisk driftspraksis og tilpasning til klimaendringer. SMIL-ordningen forvaltes av kommunene og tilskudd gis som engangsstøtte til investeringer og utbedringer.

Ordningen er også et viktig klimatilpasningstiltak for å sikre god håndtering av overflatevann og riktig dimensjonering av hydrotekniske anlegg, inkludert fangdammer.

Det foreslås å øke avsetningen til SMIL-ordningen med 15 mill. kroner, slik at den totale avsetningen blir 147 mill. kroner i 2022. Det foreslås at hydrotekniske tiltak prioriteres der behovene er store.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer, og viktig for å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. Drenering bidrar også til å gjøre arealene bedre rustet til perioder med ekstremvær. God dreneringstilstand i jorda motvirker jordpakking, gir lavere risiko for utslipp av lystgass og høyere avlingsnivå. Det anslås at ca. 334 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013. De siste to årene er en større andel av leid jord drenert, i 2019 og 2020 utgjør dette om lag 30 pst. av innvilget tilskudd.

Det foreslås at den totale avsetningen videreføres uendret på 68 mill. kroner i 2022. I 2020 ble det innvilget om lag 97 mill. kroner i tilskudd til drenering. Det anses å være tilstrekkelig med ubrukte midler på ordningen til å dekke innvilgning på om lag samme nivå i 2021 og 2022. Av hensyn til blant annet vannmiljøutfordringer, skal arealer med korn, grønnsaker og poteter fortsatt prioriteres ved fordeling av midler. Det understrekes at tilskuddet kun er ment å være et insitament for å igangsette drenering, og at hoveddelen av kostnadene må dekkes av tiltakshaver.

Tilskudd til tiltak i beiteområder (organisert beitebruk)

Ordningen stimulerer til effektivt samarbeid mellom dyreeiere og til realisering av nødvendig infrastruktur for næringsutvikling i husdyrproduksjoner basert på utmarksbeiteressursene. Det kan gis tilskudd til investeringer i fysiske anlegg i beiteområder, teknologi/elektronisk overvåkingsutstyr og til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter.

Til bekjempelse av skrantesjuke (CWD) ble det øremerket 5,0 mill. kroner for 2020 og 2021. Statsforvalteren i Viken i samarbeid med Statsforvalteren i Vestland har ansvaret for forvaltning av disse midlene. Som følge av at CWD ble påvist på Hardangervidda i september 2020 utvides områdene som legges under bestemmelser om beitebruk i forskrift om endring av CWD-soneforskrift som er sendt på høring.

Det foreslås at avsetningen til ordningen økes med 3 mill. til 26 mill. kroner i 2022. Av disse øremerkes 6,5 mill. kroner til CWD-tiltak i Nordfjella og på Hardangervidda. I Revidert Nasjonalbudsjett 2021 foreslår regjeringen en økning på posten på 3,5 mill. kroner for 2021, grunnet funn av skrantesyke på Hardangervidda, i tillegg er 5 mill. kroner avsatt til CWD-tiltak i jordbruksoppgjøret for 2021.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet skal gjennom utredninger og informasjonstiltak bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgivning overfor næringsutøverne innen temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, jord, vannmiljø og kulturlandskap, er sentrale elementer. Ny kunnskap som fremkommer gjennom prosjektene, skal raskt implementeres i praktisk jordbruk.

For 2022 foreslås det å fortsatt prioritere prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til jordbrukets klimautfordringer. Det er også behov for bedre kunnskap om effektiv klimatilpasning, utslippsreduserende tiltak og økt opptak. Det er også viktig med bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til oppfølging av vannforskriften, bl.a. for å bedre målretting av tiltaksgjennomføringen.

Det foreslås å sette av midler til følgende utredningsarbeid over Klima- og miljøprogrammet frem til jordbruksoppgjøret 2022:

  • Utrede barrierer og muligheter for økt gjennomføring av vannmiljøtiltak i jordbruket for å nå de nasjonale målene i vannforskriften.

  • Utrede muligheter for et praktisk utprøvingsprosjekt for å få bedre kunnskap om bruk av biokull i husdyrrom, gjødsellager og i planteproduksjon.

Det foreslås videre at det i 2022 settes av 2,5 mill. kroner til arbeid i regnskapsgruppen som skal følge opp klimaavtalen. Herunder 2 mill. kroner til utredningsarbeid og 0,5 mill. kroner til arbeid i sekretariatet som ikke kan dekkes på annen måte, jf. kap. 7.3.1.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til Klima- og miljøprogrammet slik at avsetningen blir 28 mill. kroner i 2022.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap er sektorovergripende satsinger som skal ivareta verdifulle jordbrukslandskap i Norge. Aktiv landbruksdrift er nødvendig for å ivareta kulturlandskapsverdiene i begge satsingene. Klima- og miljødepartementet er også med og finansierer disse satsingene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består av 46 områder som er et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap over hele landet. Satsingen går til tiltak for å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap med store verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Fra 2020 forvaltes ordningen av kommunene. Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene.

Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2022 med 23 mill. kroner. Det foreslås også å be Landbruksdirektoratet, i samråd med Miljødirektoratet og Riksantikvaren, om å vurdere innlemmelse av Cirkumferensen ved Røros Bergstad i ordningen om tilskudd til skjøtsel i verdensarvområdene, etter forslag fra verdensarvrådet Røros bergstad og Cirkumferensen. Arbeidet skal ferdigstilles til jordbruksoppgjøret 2022. Cirkumferensen er et område på nesten 5 000 km2 i kommunene Os, Tolga, Engerdal, Holtålen og Røros og viser hvordan ressursgrunnlag, logistikk og matproduksjon var helt avgjørende for å utvikle bergverksdriften i andre halvdel av 1600-tallet. Kulturlandskapet og bosettingene som vokste frem i Cirkumferensen under kobberverksperioden er en viktig del av identiteten til verdensarvområdet.

Biogass

Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrgjødsel. Det forventes økt søknadspågang i 2022 og det er behov for å øke avsetningen til ordningen.

Det foreslås at avsetningen økes med 3 mill. kroner til 12 mill. kroner for 2022.

7.4 Økologisk jordbruk

Målet for regjeringens satsing på økologisk jordbruk er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Satsingen følger av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede.

Det foreslås å øke satsene for areal med økologisk korn med 18 kroner per dekar. Det foreslås videre at satsene for økologisk husdyrproduksjon også øker, med hhv. 100 kroner per melkeku, 100 kroner per ammeku, 38 kroner per sau/melkegeit. Prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn økes med 0,063 kr/kg, for økologiske oljevekster med 0,3 kr/kg og økologiske fôrerter med 0,2 kr/kg. Satsøkninger til økologisk jordbruksdrift og avsetningen til utviklingstiltak jf. under, økes samlet med om lag 6,7 mill. kroner for 2022. Satsendringer går frem av vedlegg 1.

Det foreslås videre at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å gjøre en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for den norske verdikjeden for økologisk melk. Mandatet for utredningen avklares av partene.

Landbruksdirektoratet har for årene 2019 og 2020 ikke utarbeidet statistikk for omsetning av økologiske varer i dagligvarekjedene. Arbeidet for å få på plass en slik statistikk videreføres, og man har forhåpninger om en løsning som gjør at man har statistikk for 2021.

Stiftelsen Norsk Mat har ansvaret for å arbeide med faktabasert informasjon om økologisk mat rettet mot forbruker, og de er gitt et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat. Det foreslås å videreføre avsetningen til dette arbeidet med 2 mill. kroner i 2022. Omsetningsrådet oppfordres til fortsatt å delta i spleiselaget med staten om den forbrukerrettede informasjonsvirksomheten og bidra med støtte til dette arbeidet.

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Det foreslås å redusere avsetningen til utviklingsmidler med 3 mill. kroner til 31 mill. kroner for 2022.

Midlene forvaltes av Landbruksdirektoratet. Prioritering av midlene skjer i tråd med Nasjonal strategi for økologisk jordbruk, Økologiprogrammet for perioden 2019–2030 og proposisjoner om jordbruksoppgjøret. Landbruks- og matdepartementet arbeider med å forskriftsfeste ordningen med sikte på ikrafttredelse fra 2023. I forbindelse med dette arbeidet vil ordningen bli gjennomgått, og grensegangen mot andre ordninger, herunder øvrige søknadsbaserte ordninger Landbruksdirektoratet forvalter, bli vurdert.

Norsk landbruksrådgiving (NLR) ble i 2019 tildelt en nøkkeloppgave i overtagelse og videreutvikling av satsingen med foregangsfylker (2010–2018) gjennom å utvikle og koordinere faglige nettverk innen en rekke områder. NORSØK er også en viktig aktør for videreføring av foregangsfylkenes ansvarsområder. NLRs nye oppgaver og samarbeidet med NORSØK om dette ble forankret i en overordnet plan for perioden 2019–2021, der det ble lagt til grunn at prosjektet skulle gå over i en driftsfase fra 2022. Med utgangspunkt i dette foreslås det at disse oppgavene fra 2022 inngår i organisasjonenes ordinære drift. For NLR innebærer dette at aktiviteten fremover skal dekkes av grunnbevilgningen. For 2022 kan NLR søke Landbruksdirektoratet om midler over ordningen for utviklingstiltak til arbeidet.

Det foreslås å videreføre støtten over utviklingsmidlene til produktutvikling i Nofima, og Regelverksutvalget for 2022. Det foreslås at øvrige midler til utviklingstiltak lyses ut i tråd med innsatsområdene i strategien. Som oppfølging av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk har det tidligere vært øremerkede midler til Debio Info, innenfor temaet «økologisk mat i storhusholdning» og øremerkede midler til Landbrukets Økoløft innenfor temaet «rekruttering, mobilisering og markedsrettede tiltak». Det foreslås at midlene ikke øremerkes for 2022, men at temaene «økologisk mat i storhusholdning» og «rekruttering, mobilisering og markedsrettede tiltak» fortsatt er prioriterte temaer i utlysningen av midlene. Utforming av utlysningstekst for midlene blir gjort i dialog mellom Landbruksdirektoratet og partene.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

Stortingets behandling av jordbruksmeldingen i 2017 og produksjons- og markedssituasjonen for de ulike sektorene i norsk jordbruk ligger til grunn for prioriteringen av kornproduksjonen. Regjeringen vil styrke og tydeliggjøre arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjonen opprettholdes, mens tyngden av den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. Denne målsettingen gjenspeiles både hva gjelder kornpris og endringer i arealtilskuddet for korn.

Årene 2014 til 2017 ga gode kornavlinger, mens 2018 ble et svært vanskelig år på grunn av den ekstreme tørken. Avlingene i 2019 var 1 261 000 tonn, og oppdatert prognose per mars 2021 for tilgang på norsk korn i sesongen 2020/2021 er 1 258 000 tonn inkludert erter og oljefrø. Dette er 9 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 2015 til 2019. Markedsregulators prognose for mars viser et overskudd av mathvete på 87 000 tonn, hvorav 15 000 tonn er overlagret fra forrige sesong.

Markedsregulator angir at det er marked for mer hvete til fôr og mat, og noe økt behov for havre. Dersom hveten ikke holder matkvalitet og må klassifiseres som fôrhvete, er det gode anvendelsesmuligheter for fôrhvete som karbohydratråvare i kraftfôret.

Det kan stilles spørsmål ved om matmel- og kraftfôrindustrien i dag gir riktige prissignaler til kornprodusentene, slik at de produserer de kvalitetene som etterspørres. For å gjøre prissettingen for fôrkorn mer fleksibel og gi større muligheter for markedstilpasning foreslås det at Landbruksdirektoratet utreder innføring av en felles målpris for fôrkorn innen neste års jordbruksoppgjør.

Dersom de ulike kvalitetene av mathvete i sterkere grad prisdifferensieres og sorteres innenfor rammen av målprisen, kan det gi avsetning av mer norskprodusert hvete. Det kan også bidra til at produksjonen i større grad tilpasses behovet for de ulike kvalitetene.

7.5.1 Målpriser, prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og kraftfôrpris

Når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes gjennom avveiinger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre. På lignende måte må matkornprisene fastsettes gjennom avveiinger mellom lønnsomhet i matkornproduksjonen på den ene siden, og hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen på den andre siden.

Det foreslås at målprisen for hvete økes med 13 øre per kg, oljefrø med 40 øre per kg og at målprisene for de andre kornslagene økes med 10 øre per kg. Det legges til grunn at prisen på erter til modning kan økes med 30 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn foreslås økt med 6,3 øre per kg. Råvarekostnaden i produksjonen av kraftfôr økes med dette tilsvarende 2,6 øre per kg. Matkorntilskuddet økes med 6,0 øre per kg. Det bidrar til å sikre konkurranseevnen til bakeribransjen ved at prisen på korn til matmel bare øker marginalt.

7.5.2 Tilpasninger i arealtilskuddet

Økningene i kornpris, og særlig økningen i prisene for matkorn, kommer produsenter i de beste kornområdene mest til nytte. Det foreslås derfor å øke arealtilskudd for korn i sone 2–5, mens satsen i sone 1 holdes uendret, jf. vedlegg 1.

7.5.3 Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller på kraftfôrprisen. Det foreslås uendret bevilgningsnivå for 2022 for fraktordningene for korn og kraftfôr.

Fraktordningene for korn og kraftfôr ble sist gjennomgått i forkant av jordbruksforhandlingene i 2012. Det skjer kontinuerlige endringer i strukturen i markedet og det vurderes nå som hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet innen jordbruksoppgjøret i 2022 gjør en ny gjennomgang av fraktordningene fra kyst og frem til kraftfôrbruker.

7.5.4 Tilskudd til lagring av såkorn

For å sikre tilstrekkelig tilgang på såkorn tilpasset norske dyrkingsforhold kan det gis tilskudd til beredskapslagring av såkorn mellom kornsesonger med en sats på 0,90 kroner per kg. Bevilgningen er på 10 mill. kroner, men estimert forbruk er på 6 mill. kroner. Ordningen videreføres med en bevilgning tilsvarende prognosen for 2022.

7.6 Frukt, bær, grønnsaker og poteter

Frukt- og grøntmarkedet i Norge har blitt sterkt påvirket av koronapandemien i 2020 og 2021. Stengte grenser påvirket arbeidssituasjonen i næringen, som i stor grad bruker sesongarbeidere fra andre land, og medførte økte utgifter til arbeidskraft og smitteverntiltak. Frost og fuktige forhold i vekstsesongen 2020 påvirket kvalitet og avling av både poteter, grønnsaker, frukt og bær. Inntektene i sektoren økte likevel med 10 pst. ifølge Budsjettnemnda, som følge av høyere priser og god etterspørsel etter norske varer.

Frukt, bær, grønnsaker og poteter er produksjoner med stort markedspotensial, og forbruket er stigende. Det er et mål i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold at befolkningens inntak av frukt, bær og grønnsaker skal øke ytterligere. Mye av etterspørselsøkningen skyldes økt forbruk av nye produkter og nye produktvarianter, noe som gir et potensial for utvikling og nyskaping i sektoren. Økt produksjon og forbruk av disse energirike matvekstene kan bidra til økt selvforsyningsgrad.

Det foreslås å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 2,8 pst., og en økning i målpris for potet med 16 øre per kilo. Distriktstilskudd frukt, bær, grønnsaker og potet foreslås økt med 3,1 mill. kroner. Forslag til endringer fremgår av vedlegg 1.

7.6.1 Tilskudd til sertifisert settepotetavl

Formålet med tilskudd til settepotetavl er å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom sertifisert settepotetavl. Det har over tid blitt jobbet med en revidering av forskriften for ordningen med sikte på forenkling. Landbruksdirektoratet legger opp til at ny forskrift sendes på høring annet halvår 2021, og fastsettes med virkning for 2022. Det er lagt til grunn et forbruk over ordningen på 10 mill. kroner i 2022, dvs. som for inneværende år.

7.7 Melk

Melkeproduksjonen i Norge foregår i hele landet, og er avgjørende for målsettingen om landbruk over hele landet. Som følge av Stortingets vedtak om å fjerne eksportstøtte, ble det i 2019 enighet om en utkjøpsordning for melkekvoter. Utkjøpet ble gjennomført i 2020. De siste årene har lønnsomheten i melkeproduksjonen steget, blant annet fordi etterbetalingen fra Tine økte som følge av økt salg av meieriprodukter på grunn av endrede kostholdsvaner i koronapandemien, og fordi omsetningsavgiften ble redusert for 2021. Etterspørselen etter melkekvoter er fortsatt høy og det investeres mye i næringen, spesielt pga. kravet om løsdriftsfjøs fra 2034. Investeringer i 15–30 kyrsbruk er prioritert innenfor IBU-ordningen, jf. kap. 7.2.1.

Det foreslås å øke målprisene på melk med 8 øre per liter. Distrikts- og strukturprofilen styrkes gjennom en økning i driftstilskudd melk med 92,2 mill. kroner, grunntilskuddet til geitemelk økes med 10 øre per liter og tilskudd for avløsning ferie og fritid økes tilsvarende 2,3 pst. Endringene fremgår av vedlegg 1.

7.7.1 Inndragning av geitemelkkvote solgt til staten

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

Det foreslås at geitemelkkvote solgt gjennom den statlige ordningen i 2022 ikke skal videreselges. Som fastsatt i jordbruksavtalen finansieres inndragningen over omsetningsavgiften for melk.

7.7.2 Gjeninnføring av ordinær omsetningsordning for kumelk

I jordbruksoppgjøret 2020 var det enighet mellom staten og jordbrukets organisasjoner om at en ordinær omsetningsordning for melkekvoter skulle innføres fra kvoteåret 2022, dvs. med søknadsfrist fra 1. august 2021. Partene var også enige om at delen av kvote som må selges til staten settes til minimum 40 pst., at prisen på kvote solgt til staten settes til 4,00 kroner per liter og at eventuelt salg av statlig kvote selges ut igjen i kvoteregionene.

Det foreslås at kvote som selges til staten i omsetningsrunden 2021 ikke trekkes inn.

7.7.3 Mulig endring av kravspesifikasjonen for melk

Endringer i kravspesifikasjonen for melk må vedtas av Omsetningsrådet. Spesifikasjonen angir hvilket innhold av fett og protein melken som leveres under forsyningsplikten skal ha. Dette er av betydning for målprisen fordi representantvaren for melk er definert å være innenfor kravspesifikasjonen. Endringer i kravspesifikasjonen vil derfor kunne medføre behov for tekniske endringer i målprisen for melk. Etter enighet i jordbruksoppgjøret 2015, ble mulige endringer i kravspesifikasjonen for melk utredet til jordbruksoppgjøret 2016. Partene valgte den gang å videreføre eksisterende ordning.

Det kan være behov for å gjøre noen justeringer i dagens kravspesifikasjon. Det foreslås at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å gjøre en utredning av eventuell teknisk justering i kravspesifikasjonen for melk frem mot jordbruksoppgjøret i 2022.

7.7.4 Høring av satser i prisutjevningsordningen

Landbruksdirektoratet har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring, jf. høringsbrev av 26. mars 2021. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av Landbruksdirektoratet etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Endringene i satsene innebærer at avgiftene senkes og tilskuddene øker med om lag 6 øre per liter. Dette innebærer at økningen i målpris ikke fullt ut tas ut i pris til forbruker.

Innretning og virkemidler innenfor prisutjevningsordningen for melk, herunder de konkurransefremmende tiltakene, er ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene.

7.8 Kjøtt og egg

I årene før koronapandemien var markedet for gris, sau/lam og egg preget av overproduksjon, mens det har vært underdekning av storfe. Pandemien har ført til større forbruk av norsk kjøtt i 2020 og 2021 enn det som tidligere var prognosert for perioden. Markedsregulator Nortura har i sin prognose fra mars i år anslått et importbehov på 8 200 tonn storfekjøtt og 5 400 tonn svinekjøtt for 2021. For sau/lam, fjørfekjøtt og egg er det relativt god balanse mellom tilførsel og forbruk. Effektene av koronapandemien vil avta når grensene åpnes opp. Framtidig norsk produksjon kan derfor ikke basere seg på dagens markedssituasjon. Forbrukertrender går i retning av mindre kjøttinntak i norsk kosthold, noe som over tid kan bidra til et redusert marked for norsk husdyrbruk.

I tillegg til tilskuddsordningene som omtales nedenfor, er satsøkningene som foreslås for prisnedskrivingsordningen for norsk korn og avløsertilskudd ferie/fritid viktige for jordbruksforetak med kjøtt- og eggproduksjon.

7.8.1 Svinekjøtt og egg

Det er behov for å styrke økonomien i svineholdet bl.a. for å bidra til at produsentene kan gjennomføre vedlikehold mv. av produksjonsapparatet. Samtidig må det vektlegges at det før pandemien var overproduksjon av svinekjøtt og at det forventes en fortsatt effektivitetsutvikling i næringen. Ut fra en samlet vurdering foreslås det en økning av målprisen for svinekjøtt på 0,87 kroner per kg, jf. vedlegg 1.

Geografisk fordeling av norsk kjøttproduksjon er vesentlig både for å opprettholde primærproduksjonen i distriktene og for å bidra til et nødvendig slaktevolum og kontinuitet i virksomheten ved slakteriforetakene. Distriktstilskudd for kjøtt er et viktig virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Det er stor nedgang i svineproduksjonen i tidligere Troms fylke, og det foreslås derfor en styrking av distriktstilskuddet for svin i dette distriktet, jf. vedlegg 1.

Satsene for verpehøner i tilskudd husdyr for de to intervallene 1001–5000 og 5001–7500, dvs. intervallene opp til grense for konsesjonsfri drift, justeres for å oppnå like satser.

7.8.1.1 Omlegging til volummodell svin

Gjennom WTO-avtalen er Norge forpliktet til å overholde et maksimalnivå på AMS (gul støtte) på 11 449 mill. kroner. Målprisen for melk, korn og svinekjøtt utgjør det meste av norsk AMS. Prognosert produksjonsomfang i 2021 viser at taket på AMS-støtte kan bli overskredet i inneværende år. Stortinget har tidligere lagt til grunn at når norsk AMS-nivå tilsier det, skal også svinekjøtt legges om til volummodellen.

I Innst. 251 S (2016–2017) fra næringskomiteen om jordbruksmeldingen fra 2016 står det:

«Komiteen har merket seg at regjeringen vil avvikle målprisen og innføre en volummodell for markedsbalansering av svinekjøtt.
Komiteen viser til at dette vil bety at adgangen til reguleringseksport av svin bortfaller. Dette vil uansett bortfalle innen 2020 i forbindelse med at eksportsubsidiene fjernes.
Komiteen merker seg at Norges forpliktelser i WTO vil bety at eksportstøtten for svin vil falle bort senest fra utgangen av 2020, og at taket for gul støtte i WTO kan gjøre det nødvendig å avvikle målprisen for svin innen den tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til at målprisen for svin avvikles fra det tidspunkt det anses som nødvendig for at Norge skal kunne overholde sine forpliktelser i WTO, og at en markedsordning basert på volummodellen først da gjøres gjeldende for svin inkl. purke og råne.
Disse medlemmer registrerer at flertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Norge skal avvikle målprisen for svin før det er nødvendig, for å opprettholde våre forpliktelser i WTO.
Dette vil gjøre at svinenæringen vil kunne miste muligheten til å drive reguleringseksport før det er nødvendig. Det vil gjøre det vanskeligere å regulere markedet for svin. Det oppnås ingen positive effekter for jordbruket gjennom en slik fremskynding.»

For å overholde Norges AMS-forpliktelser overføres svinekjøtt fra målpris- til volummodellen, med virkning fra 1. juli i år. Omleggingen vil redusere norsk AMS-nivå med om lag 2,6 mrd. kroner på årsbasis. Ved omleggingen av kjøtt av storfe og lam til volummodellen ble det gitt adgang til videreføring av fellesfinansiert reguleringslagring ut fra historisk nivå på lagring ut fra sesongbehov. Fordi svineproduksjon i liten grad er sesongbasert, har det for denne næringen vært lite sesonglagring.

Etter endringer av WTO-regelverket bortfalt muligheten til subsidiert eksport fra 1. januar 2021, og tilbudsoverskudd kan etter dette ikke lenger fjernes fra det norske markedet gjennom reguleringseksport. For å fullføre overgangen til en markedsbalansering som skal notifiseres uten prisstøtte, avvikles administrert fastsatt prisnivå (målpris) fra 1. juli 2021. Markedsregulator kan videreføre fellesfinansiert reguleringslagring innenfor en ramme på inntil 3 000 tonn per år.

7.8.2 Grovfôrbasert husdyrhold – kjøtt av storfe og sau/lam

Markedsbalansen for storfekjøtt er avhengig av utviklingen i både melkeproduksjonen og i driftsomfanget i jordbruksforetakene med ammekuproduksjon. Det er rom for en økning i ammekutallet, og det foreslås en heving av satsene for driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon og økte satser for storfe i begge beitetilskuddene, jf. vedlegg 1.

For sau/lam foreslås en økt sats for sau i utmarksbeitetilskuddet og heving av satsen for sau i tilskudd husdyr i intervallet 1–150 dyr.

Heving av satsene for arealtilskudd grovfôr i sone 3–7 vil også bidra til å styrke økonomien i storfe- og saueholdet, samtidig vil dette tiltaket relativt sett styrke distriktsjordbruket.

7.8.3 Frakttilskudd slaktedyr

Landbruksdirektoratet la i 2020 frem en rapport med evaluering av ordningen. Det framgår av rapporten at det ikke foreligger noen underkompensasjon av de lange innfraktene til Nord-Norge. Ved jordbruksoppgjøret 2020 ble frakttilskudd for slaktedyr styrket med 12 mill. kroner.

Satsene for frakttilskudd slaktedyr beregnes på nytt for hvert år. Beregningen av nye satser for store slakterier, dvs. over 1 500 tonn i årlig slaktevolum, fastsettes med en sats per tilskuddsberettiget dyreslag og kommune. I tillegg kommer fastsetting av særlige satser per slakteri med lavere årlig slaktekvantum. Imidlertid er det relativt begrenset behov for å gjøre dette omfattende arbeidet hvert år. Dette fordi det normalt kun er relativt små endringer i produsert volum per år innenfor de geografiske områdene tilskuddene omfatter. Det er dessuten tidligere fastsatt at endringer i slakteristruktur ikke lenger skal hensyntas oftere enn hvert femte år. Ut fra dette foreslås det at nytt grunnlag for fastsetting av tilskuddssatser kun skal beregnes hvert tredje år. Dersom partene i framtidige jordbruksforhandlinger vil øke avsetningen til ordningen, kan de gjeldende satsene tilpasses en endret avsetning ved en prosentvis lik økning av alle tilskuddssatsene.

Ut fra overnevnte forslag må gjeldende avtalebestemmelse om hvor ofte Landbruksdirektoratet skal hensynta endringer i slakteristrukturen endres fra hvert femte til hvert sjette år.

Formålet med fastsetting av egne satser for de små slakteriene er å styrke lokal nærings- og produktutvikling. For å ivareta denne småskalaproduksjonen foreslås det at nye slakterier med slaktekvantum mindre enn 1 500 tonn per år, kan få beregnet tilskudd etter samme tilskuddssats som mobile slakterier inntil de får beregnet egne satser. Med dette forslaget kan små slakteriforetak oppnå tilskudd før endringer i slakteristruktur hensyntas i tilskuddsberegningene hvert sjette år.

7.9 Velferdsordninger

Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å bidra til rekruttering og landbruk over hele landet. For de ordninger som ikke er omtalt nedenfor foreslås det å videreføre gjeldende satser og øvrige utmålingsbestemmelser i avtaleåret 2022.

7.9.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid bidrar til finansiering av leid arbeidshjelp og bidrar på den måten til at husdyrprodusenter kan ta ferie og få ordnet fritid.

Som en videreføring av regjeringens vektlegging av velferdsordningene over flere år, foreslås en økning av satsene for ordningen med 2,33 pst. og heving av maksimalbeløpet med 2 000 kroner til 87 800 kroner per år og foretak, jf. vedlegg 1.

7.9.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv. er viktig for jordbruket gjennom å finansiere arbeidshjelp når brukerne pga. sykdom, svangerskap eller andre grunner ikke kan ta del i driften.

Det foreslås at maksimal dagsats for ordningen videreføres, jf. vedlegg 1.

7.9.3 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere (TPO)

Det foreslås å videreføre satsene på 105 200 kroner for enbrukerpensjon, og 168 320 kroner for tobrukerpensjon.

Etter forskrift om tidligpensjon til jordbrukere kan statsforvalteren dispensere fra kravet til minstenivået på referanseinntekt (§ 7), dersom søker pga. arbeidsavklaring eller uførhet i referanseperioden før søknad fremmes ikke oppfyller kravet. Ytelser fra Nav inngår i slike tilfeller ikke i referanseinntekten, men regnes som «annen inntekt». Statsforvalteren kan imidlertid ikke tilsvarende dispensere fra kravet i forskriftens § 9 om at ektefelle/samboer ved tobrukerpensjon ikke kan ha hatt mer enn 100 000 kroner per år i annen inntekt i referanseperioden (§ 9). Det foreslås at forskriften endres slik at det også kan gis dispensasjon fra forskriftens § 9 i denne type tilfeller.

Det er en utvikling mot at jordbrukere som driver Inn på tunet-virksomhet blir ansatt i kommunen og mottar lønnsinntekt for dette arbeidet. Etter forskriftens § 3 regnes all lønnsinntekt som «annen inntekt» og arbeidet med Inn på tunet kan dermed redusere muligheten for å oppnå tobruker-pensjon, jf. § 9. Det foreslås derfor at statsforvalter skal kunne fravike kravet i § 3 ved at lønnsinntekt fra slik virksomhet kan unntas fra beregningen av «annen inntekt».

7.10 Andre politikkområder

7.10.1 Erstatning for avlingssvikt i 2020 og 2021

Sommeren 2020 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå en rekke spørsmål rundt ordningen med tilskudd ved avlingssvikt i plante- og honningproduksjon. Denne gruppen skal levere sin rapport til forhandlingene i 2022, og det foreslås derfor ingen endringer i gjeldende ordning nå.

Som følge av koronapandemien, og tiltak mot spredning av viruset, har det i både 2020 og 2021 vært restriksjoner knyttet til mobiliteten av arbeidskraft. Innenfor norsk frukt-, bær- og grøntproduksjon er det betydelig behov for manuell arbeidskraft, særlig i innhøstingssesongen. Mye av denne arbeidskraften kommer til Norge fra andre land. I 2020 var det stor usikkerhet knyttet til planleggingen av sesongen. For å unngå at mange grøntprodusenter reduserte sin produksjon mer enn nødvendig, avtalte partene i jordbruksoppgjøret en utvidelse av ordningen der redusert salgsproduksjon som følge av mangel på manuell arbeidskraft knyttet til restriksjoner mot spredning av viruset ble tatt inn som et midlertidig vilkår for sesongen 2020. Vilkåret gjaldt vekstgruppene poteter, frukt, bær og grønnsaker inkludert veksthusproduksjon. I tillegg ble taket for utbetaling for disse vekstgruppene økt fra 750 000 kroner til 2 mill. kroner. Utbetalingene etter en vekstsesong fordeler seg over to kalenderår, og i jordbruksoppgjøret 2020 ble det satt av 1,5 mill. kroner for 2020 og 3,5 mill. kroner for 2021.

Situasjonen med pandemien og restriksjoner på mobilitet av arbeidskraft fortsatte i 2021. Partene signerte derfor en protokoll den 30. mars 2021 som forlenget gjeldende ordning med ett år, dvs. for sesongen 2021.

Utbetalingene i 2021 for denne del av ordningen har vært om lag 1,0 mill. kroner. Det legges til grunn at de 3,5 mill. kroner som ble satt av for 2021 vil være tilstrekkelig for å dekke inn utbetalinger for sesongen 2021. For 2022 videreføres uendret bevilgningsnivå. Det innebærer at det er satt av 3,5 mill. kroner til å dekke utbetalinger i 2022 knyttet til avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft i 2021.

7.10.2 Markedsbalansering

I etterkant av Markedsbalanseringsutvalgets rapport og Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, gjennomgikk Omsetningsrådet sitt regelverk for markedsbalansering. For å følge opp arbeidet opprettet Omsetningsrådet i april 2018 en rekke arbeidsgrupper som så på ulike tema og sektorer. Arbeidsgruppene leverte sine rapporter våren 2019, og den 2. desember 2019 ble forslag om endringer i forskrift 22. oktober 2008 nr. 1136 om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (markedsreguleringsforskriften) med tilhørende retningslinjer sendt på høring. Høringsfristen var 1. mars 2020, og endringene i forskriften og retningslinjene trådte i kraft 1. juli 2020.

Det regelverket som Omsetningsrådet sendte på høring virker inn mot samme områder som regelverket Landbruks- og matdepartementet har ansvar for, herunder regelverk under jordbruksavtalen og den såkalte rammeforskriften (forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer). Som et ledd i den helhetlige gjennomgangen av markedsbalanseringsvirkemidlene sendte departementet den 14. november 2019 et forslag om enkelte endringer i rammeforskriften på høring. Hovedmålsettingen med departementets høringsforslag var å bidra til transparente ordninger som hindrer konkurransevridning, og derigjennom sikre at disse ordningene har legitimitet hos aktørene. En måte å sikre dette på er å sørge for at rammeforskriften i størst mulig grad er oppdatert når det gjelder å regulere sentrale konkurransemessige betingelser. Landbruks- og matdepartementet fastsatte 25. november 2020 endringer i forskrift av 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften).

7.10.3 Tilskudd til dyreavl med mer

7.10.3.1 Tilskudd til avlsorganisasjoner

Tilskudd til dyreavl skal medvirke til avlsmessig framgang og populasjoner av friske, sunne husdyr tilpasset vårt miljø og klima. Ordningen skal også sikre genetisk variasjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipper basert på en tilstrekkelig stor og effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Følgende organisasjoner kan søke om støtte: Norsk Sau og Geit, Norges Birøkterlag, Norges Pelsdyralslag, Norsk kjøttfeavlslag TYR, Norsk Fjørfelag, Landslaget for Telemarksfe og Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe. Støtte til Norges Birøkterlag forutsetter at de også bidrar til driften av reinavlsområdet for den brune bia. Norsk Fjørfelag kan søke om støtte til påvirkning av avlsarbeid i regi av internasjonale avlsselskaper.

Landbruksdirektoratet fordeler midlene etter søknad fra de nevnte organisasjonene. Det innhentes uttalelse fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Det foreslås at bevilgningen på 14,3 mill. kroner til avlsorganisasjoner videreføres.

7.10.3.2 Tilskudd til semin

Det legges til grunn at formålet med ordningen oppnås på en tilfredsstillende måte innenfor gjeldende forskrift og ramme, og det foreslås en videreføring av avsetningen til ordningen med 25,6 mill. kroner for 2022.

7.10.3.3 Tilskudd til veterinærreiser

Formålet med ordningen er å bidra til å utjevne forskjeller i husdyrprodusentenes veterinærkostnader ved inseminasjon og sykdom på husdyr.

Det foreslås følgende endringer i ordningen:

  • Satsen for reisetilskudd ved bruk av eget framkomstmiddel økes med 80 øre per km, til 14,37 kroner per km, med beregnet proveny på 2,5 mill. kroner.

  • Satsen for reise- og ventetidstilskudd per time ved bruk av leid skyss og rutegående transportmiddel økes fra 320 til 450 kroner per time med et beregnet proveny på 1,15 mill. kroner. Satsen justeres for å bidra til bedre utjevning av veterinærkostnadene i områder med bruk av transportmidler som ferger mv.

  • Ny sats på 50 kroner per km som reisetilskudd ved bruk av egen båt. Satsen innføres fordi tilskuddsnivået for bruk av eget framkomstmiddel er dimensjonert ut fra bruk av egen bil, mens kostnaden for bruk av egen båt er vesentlig større. Beregnet proveny er 75 000 kroner.

  • Justere gjeldende regelverk for å unngå uønsket tilskuddstilpasning i forbindelse med båttransport.

  • Ordningen med tilskudd for rekvirentskyss avvikles og erstattes av godtgjørelse for reise med eget framkomstmiddel. Beregnet proveny er 80 000 kroner.

Avsetning til ordningen økes med 3,8 mill. kroner som følge av disse endringene.

I forskriften for tilskuddsordningen er det i § 5 fastsatt at avstanden fra nærmeste tilgjengelige veterinærforetak skal legges til grunn ved beregningen av tilskudd, når reisen ikke er foretatt som en del av den veterinære vakttjenesten. Det er betydelige utfordringer knyttet til søknad og forvaltning av denne bestemmelsen. Det foreslås at Landbruksdirektoratet gis i oppdrag å gjennomføre en vurdering av ordningen frem til jordbruksoppgjøret i 2022. Både hensyn til målretting og enkel forvaltning skal tillegges vekt. Som en del av utredningen skal det også vurderes om reisetilskudd bør utvides til også å omfatte embryoinnlegg på storfe.

7.10.4 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskudd til frøavl er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Tilskuddet blir gitt til sertifisert frøavl av godkjente sorter og omfatter pristilskudd, arealtilskudd og overlagringstilskudd.

Som oppfølging av den nasjonale pollinatorstrategien utvides Forskrift om tilskudd til frøavl m.m. til å omfatte pollinatorvennlige frøblandinger, gjeldende fra juni 2022. I første omgang for de regionalt tilpassede artene som er under oppformering. Forskriften innrettes slik at artslisten kan utvides ved behov.

Det foreslås en økning på 2 mill. kroner som oppfølging av den nasjonale pollinatorstrategien jf. kapittel 7.3.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. dekker også tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Det vises til kapittel 7.5.4 for omtale av dette.

7.10.4.1 Tilskudd til utvikling av plantemateriale

Formålet med tilskudd til utvikling av plantemateriale er å bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang til klimatilpasset, variert og sykdomsfritt materiale og gjøre materialet mer konkurransedyktig på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

Det foreslås en videreføring av tilskudd til utvikling av plantemateriale.

7.10.5 Rådgivning og kunnskapsformidling i hele landet

For å bidra til god agronomi og økt kompetanse i næringen er det viktig at kunnskap og forskningsresultater er lett tilgjengelig for næringsutøverne. Norsk landbruksrådgiving (NLR) har gjennom sine regionale rådgivingsenheter i hele landet kjernekompetanse på agronomi, og bidrar med rådgivning innen mange produksjoner og områder av gårdsdriften, med rådgivning innenfor planteproduksjon som et kjerneområde.

Støtten over jordbruksavtalen skal bidra til nødvendige rådgivingstjenester for landbruksnæringen i hele landet, og til utvikling av kollektiv kunnskapsproduksjon som kommer næringen og samfunnet til gode. NLRs grunnbevilgning har over flere år økt betydelig, og organisasjonen har fått midler til å gjennomføre en rekke nye oppgaver. I tillegg får NLR vesentlig støtte gjennom tildeling av prosjekter over andre ordninger fra jordbruksavtalen. Det er behov for å gå gjennom den samlede støtten NLR får over jordbruksavtalen til gjennomføringen av landbrukspolitikken. Det er også behov for å se på grensegangen mellom NLRs rådgivningsaktivitet og øvrige rådgivningstilbud som næringen benytter seg av. Det vil i tilskuddsbrevet for 2022 gis tydeligere forventinger til NLR om bruken av midler og krav til rapportering. Det foreslås at Landbruks- og matdepartementet i samarbeid med Landbruksdirektoratet og i dialog med organisasjonene i jordbruket går gjennom støtten som gis til NLR.

Det foreslås at bevilgningen til NLR videreføres med 98 mill. kroner for 2022. Det forutsettes at det skal være rådgivingsaktivitet og et likeverdig tilbud over hele landet. Det forutsettes videre at NLR fortsetter sitt arbeid med samordning av rådgivningstjenesten slik at oppgavene kan løses på en mest mulig effektiv måte.

7.10.6 Finansiering av utredninger, evalueringer og elektroniske fagsystem

Over jordbruksavtalens post 21 finansieres utredninger, evalueringer og utvikling av IKT-fagsystemer til forvaltning av ordninger. Enkle, robuste og brukervennlige elektroniske forvaltningssystemer bidrar til god og effektiv forvaltning, både for næringsutøvere og forvaltning. For 2022 foreslås det å avsette 11,8 mill. kroner til videre finansiering av utvikling av nytt fagsystem for erstatningsordningene i landbruket, 1,2 mill. kroner til kartløsning i Agros for drenering og utvalgte kulturlandskap og 4 mill. kroner til videreutvikling av eStil PT, bl.a. til tiltak for å effektivisere saksbehandlingen og utbetalingene og forbedre søknadsprosessen for bruker. Det settes av 2 mill. kroner til utredninger og evalueringer.

7.10.7 Tilskudd til råvareprisordningen

RÅK-ordningen skal utjevne forskjellene i råvarekostnader ved handel med bearbeidede jordbruksvarer innenfor EØS-området. Det gis kompensasjon for norskproduserte ferdigvarer som blir omsatt i Norge (PNS). «RÅK-industrien» er en betydelig avtaker av råvarer fra jordbruket, og det er viktig at bevilgningene over ordningen blir tilpasset engrosprisene på norskproduserte jordbruksvarer. Bevilgningsbehovet til ordningen vil også være påvirket av verdensmarkedspriser og valutakurser.

Budsjettet for 2021 er på 200,7 mill. kroner. Prognosen fra Landbruksdirektoratet viser et bevilgningsbehov på 200 mill. kroner i 2021 og på 195 mill. kroner for 2022. Forslaget på posten er tilpasset prognosert bevilgningsbehov og de foreslåtte endringene i målprisene.

Til dokumentets forside