Prop. 236 L (2020–2021)

Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere)

Til innholdsfortegnelse

6 Paramedisinere

6.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å autorisere paramedisinere iht. helsepersonelloven.

Paramedisinere er en yrkesgruppe som i dag autoriseres som ambulansearbeidere. En paramedisiner har en bachelorgrad på høyskole eller universitetet (180 studiepoeng). Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved studiestedet og ekstern veiledet praksis. Ambulansearbeidere har utdanning i yrkesfaglig løp i videregående opplæring med to år på skole og to år i bedrift.

Bakgrunnen for forslaget var en henvendelse fra Delta, som på vegne av yrkesgruppen med paramedisinutdanning, anmodet om autorisasjon av yrkesgruppen. Helsedirektoratet vurderte anmodningen og anbefalte autorisasjon av paramedisinere.

6.2 Høringsinstansenes syn

Det er bred støtte for autorisasjon av paramedisinere fra de av høringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Hjernerådet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er blant de som har uttalt seg og støtter forslaget. Det både vises til og gis støtte til de faglige vurderingene fra Helsedirektoratet og det pekes på at både utdanningen og innholdet i yrkesutøvelsen tilsier autorisasjon av denne yrkesgruppen. Både UiT Norges arktiske universitet (Institutt for helse- og omsorgsfag, Bachelor i paramedisin) og Vestre Viken HF støtter forslaget. Sistnevnte uttaler blant annet:

Vestre Viken HF støtter anbefalingen om autorisasjon av paramedisinere med høyskoleutdanning på bachelornivå.
Den nye bachelorutdanningen i prehospital akuttmedisin dekker et behov for økt kompetanse for yrkesutøvere innen prehospital akuttmedisin, og spesielt innen ambulansetjenesten, AMK og luftambulansetjenesten.
Yrkesgruppen vil dekke et behov i helsetjenesten for økt kompetanse til å håndtere en stadig mer kompleks akuttmedisinsk hverdag prehospitalt, med forventninger om økt beslutningskompetanse og handlingskompetanse i pasientbehandlingen før ankomst legevakt eller sykehus. Det vil kunne øke muligheten for forskning og fagutvikling innen eget fagområde og en akademisk karriere for andre enn leger og sykepleiere. Nye arbeidsformer, oppgaveglidning, økt bruk av ny teknologi og beslutningstøtte gjør at det er behov for kompetansen den nye faggruppen representerer.

Delta og Ambulanseforbundet i Delta søkte i 2016 om autorisasjon av paramedisinere og er tilfreds med at departementet nå følger opp anmodningen. De mener at en egen autorisasjon vil gi anerkjennelse og forutsigbarhet både for de som i dag har gjennomført utdanningen og for fremtidige studenter. Også OsloMet (Avdeling for prehospitalt arbeid) er positive til forslaget. De skriver blant annet

Bachelorutdanningen i paramedisin er i større grad enn // ambulansefagutdanningen på videregående nivå (med eventuelle tilleggsutdanninger som nasjonal paramedic 60–90 studiepoeng), tiltenkt en større mobilitet på tvers av nivå og institusjoner i helsevesenet. Den spissede akuttmedisinske kompetansen og (særlig) breddekompetansen innen helsefag, gir store muligheter / gjør paramedisineren () godt egnet til å bekle ulike roller og ha (utvidet) ansvar både innen ambulansetjenesten, men også på andre arenaer der akuttmedisin og ø-hjelp utføres.

Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) viser til et økende krav til kompetanse for prehospitalt personell og at fagområdet stiller krav om en bred basal utdanning i anatomi, fysiologi og sykdomslære, i tillegg til ambulanseoperative emner. Videre påpekes det at det stilles store krav til vurderingskompetanse, evne til samhandling og en etisk riktig opptreden.

Norsk Sykepleierforbund støtter også autorisasjon av paramedisinere. De uttaler at det er et stort behov for spesialisert kompetanse i prehospitale tjenester.

Den norske legeforening gir imidlertid uttrykk for at de mener det er uklart om en innføring av en egen autorisasjonsordning for paramedisinere vil bidra til å styrke pasientsikkerheten og de andre formålene som kan begrunne autorisasjon av denne yrkesgruppen. De uttaler blant annet følgende:

Paramedisinere jobber oftest i tett samarbeid med leger og sykepleiere, hvor behandlingsansvaret som utgangspunkt ligger hos behandlingsansvarlig lege (fastlege, legevakt – eller luftambulanselege). De aller fleste paramedisinere er i dag autorisert som ambulansepersonell, og vi mener det er mer hensiktsmessig at denne ordningen opprettholdes. Dette vil være mer i samsvar med hvordan autorisasjon praktiseres for annet helsepersonell som leger og sykepleiere, hvor paramedisin heller bør vurderes som en videreutdanning/spesialisering.

Helse Fonna mener det ikke foreligger grunnlag eller behov for autorisasjon av paramedisinere. De mener det er tilstrekkelig med autorisasjon som ambulansearbeider.

6.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet har ved sin vurdering lagt vekt på Helsedirektoratets faglige anbefaling.

Paramedisinere har stor grad av selvstendighet og tett pasientkontakt. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus kjennetegnes blant annet ved at helsehjelpen skal ytes med stor grad av hast, begrenset informasjonstilgang og begrenset mulighet for å innhente bistand. Dette innebærer at yrkesutøvelsen innebærer et stort skadepotensial og derfor også behov for å tydeliggjøre kvalifikasjoner og arbeidsoppgaver for involvert helsepersonell.

Departementet mener det er behov for en bredere og mer avansert kompetanse enn utdanningen i ambulansefag (ambulansearbeider). Befolkningsvekst og en økende andel eldre medfører større behov for helsetjenester, inkludert akuttmedisinske tjenester, og driver fram behov for omstilling og endring av arbeidsformer. Det vil kreve økt kompetanse å håndtere pasienter med sammensatte medisinske problemstillinger (multisykdom) og multifarmasi, som særlig kan oppstå hos den økende andel eldre i befolkningen. Det er nødvendig å forebygge akuttinnleggelser gjennom god samhandling mellom aktørene i akuttkjeden, utvikle en tjeneste som kan ivareta akuttberedskapen og som kan gi helsehjelp der folk lever og ferdes.

Departementet har også lagt vekt på betydningen av kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene slik de er omtalt i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) og i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Det framgår her blant annet at det prehospitale mulighets- og ansvarsrommet er utvidet og at en faglig kompetent ambulansetjeneste har større betydning enn før.

I NOU 2015: 17 Først og fremst står det blant annet:

Undersøkelse, diagnostisering og behandling skjer i økende grad utenfor sykehus og gir både muligheter og utfordringer. Mens man tidligere var mest opptatt av å få transportert pasienter til sykehus for å starte undersøkelse og behandling, startes det i dag prehospitalt ved hjelp av ambulansepersonell og annet helsepersonell. Prehospital innsats knyttes ikke bare til innsats før eventuell innleggelse i sykehus, men gjelder også pasienter som ikke nødvendigvis får et bedre helseresultat ved å bli innlagt i sykehus.

Til høringsinnspillene som mener at dagens ordning der paramedisinere autoriseres som ambulansepersonell er tilstrekkelig, vil departementet vise til at det er en ønsket utvikling fra helsemyndighetene og fra helsetjenesten at det er opprettet en utdanning på bachelornivå på dette fagområdet, jf. omtale i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Yrkene ambulansearbeider og paramedisiner har forskjellig utdanning på hhv. videregående skole- og bachelornivå. Dette er dermed to ulike yrkesgrupper.

Paramedisinere og tilsvarende yrker er regulert i de fleste EU-/EØS-land. Departementet vurderer at mulighetene for å legge til rette for økt internasjonal mobilitet for en gruppe som helse- og omsorgstjenestene har behov for også er et argument for å regulere yrket i Norge. Dette vil åpne for at norskutdannede yrkesutøvere i større grad vil kunne få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner i utlandet og dermed vil kunne få økt tilgang til det europeiske arbeidsmarkedet. Tilsvarende vil norske arbeidsgivere kunne få økt tilgang på arbeidstakere med utdanninger fra andre europeiske land.

Departementet foreslår på denne bakgrunn autorisasjon av paramedisinere iht. helsepersonelloven § 48 første ledd. Det foreslås å innplassere paramedisinere i § 48 første ledd nr. 21.

Til dokumentets forside