Prop. 236 L (2020–2021)

Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere)

Til innholdsfortegnelse

8 Vilkår for autorisasjon og overgangsregler

8.1 Vilkår for autorisasjon – faglige krav

Helsepersonelloven § 48 a angir hvilke vilkår som må være oppfylt for autorisasjon (se punkt 2.1). For norskutdannede betyr reglene at de som har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høyskole eller videregående opplæring har rett til autorisasjon. For utenlandsutdannede skal søkerens kvalifikasjoner vurderes opp mot de norske kravene til det aktuelle yrket (se punkt 2.4).

Departementet foreslo i høringsnotatet ingen endringer i helsepersonelloven § 48 a, men uttalte at det er nødvendig å fastsette faglige krav eller vilkår som søkernes kvalifikasjoner skal vurderes opp mot. Høringsinstansene ble invitert til å gi innspill til dette. Mange av høringsinstansene støtter departementets syn og poengterer at det må stilles faglige krav til de nye yrkesgruppene før loven trer i kraft.

Departementet opprettholder sin vurdering, og foreslår at naprapater, osteopater og paramedisinere gis autorisasjon som beskrevet i det følgende.

For naprapater etableres det en midlertidig løsning med faglige krav basert på studieplanen til den svenske naprapatiutdanningen. På sikt vil det bli vurdert hvordan det kan stilles faglige krav som er basert på behovene til den norske helse- og omsorgstjenesten.

For osteopater etableres det en midlertidig løsning med faglige krav basert på studieplanene til den eksisterende norske 4-årige osteopatidanningen, som består av henholdsvis treårig bachelorutdanning og ettårig videreutdanning. På sikt vil det bli vurdert hvordan det kan stilles faglige krav basert på behovene til den norske helse- og omsorgstjenesten.

Paramedisinere skal autoriseres på grunnlag av eksisterende nasjonale retningslinjer for paramedisinutdanningen.

For paramedisinutdanningen er dette på plass ved at det er etablert en forskrift 31. januar 2020 nr. 99 om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning. Denne forskriften er sammen med forskrift 6. september 2017 nr. 1353 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger en del av Kunnskapsdepartementets styringssystem RETHOS. RETHOS har som mål at helse- og sosialfagutdanningene er framtidsrettede og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov.

Forskriften om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning er gjeldende for alle universiteter og høyskoler som har paramedisinutdanning og inneholder læringsutbyttebeskrivelser som angir hvilken sluttkompetanse kandidatene skal ha etter endt utdanning. Den bidrar til å sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Det foreligger ikke tilsvarende nasjonale faglige retningslinjer eller faglige vilkår for naprapati- og osteopatiutdanningene. Departementet mener det er behov for å vurdere å innlemme også naprapat- og osteopatutdanningene i RETHOS når disse gruppene autoriseres. Innlemming av utdanningene i RETHOS vil også innebære at utdanningene blir omfattet av forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.

Departementet mener på generelt grunnlag at de helsefaglige utdanningene bør være omfattet av styringssystemer eller rammeplaner som ivaretar hensynet til tilstrekkelig helsefaglig kompetanse og behovet for enhetlige og gjenkjennelige utdanningstilbud uavhengig av utdanningsinstitusjon. Videre er det viktig at autorisasjon blir gitt på grunnlag av faglige krav som er i tråd med tjenestenes kompetansebehov. Departementet vurderer også at det er viktig å etablere et grunnlag som kan bidra til at det etableres tilstrekkelige nasjonale utdanningstilbud for naprapater og osteopater. Dette er avgjørende for å få på plass gode fag- og forskningsmiljø og for å legge til rette for nødvendig faglig utvikling av utdanningene og yrkesutøvelsen.

Alternativet til innlemming i RETHOS er at det på annet vis blir utarbeidet faglige vilkår som skal ligge til grunn for godkjenning av de ulike gruppene. Dette kan for eksempel gjøres med utgangspunkt i innspill fra tjenestene. Det vil, avhengig av innretning, kunne være fordeler med en slik løsning, eksempelvis knyttet til økt fleksibilitet og mulighet til å fortløpende endre de faglige vilkårene i takt med yrkesgruppenes faglige utvikling eller ønsket utvikling av yrkesgruppen. Imidlertid vil en slik løsning være frakoblet universitets- og høyskolesektoren og den kan innebære risiko for at de fastsatte faglige vilkårene ikke er i samsvar med innholdet i eksisterende utdanninger. En slik løsning vil også innebære en annen tilnærming til styring av kompetansen enn flertallet av de øvrige autoriserte helsepersonellgruppene nå har.

Behovet for slike avklaringer gjør seg også gjeldende fordi disse kravene eller vilkårene i praksis blir sammenligningsgrunnlaget som godkjenningsmyndighetene må benytte seg av når de skal vurdere søkere med yrkeskvalifikasjoner tilegnet i utlandet.

For de gruppene som har norske utdanningstilbud er det derfor nødvendig å vurdere om det eksisterende utdanningstilbudet er på et tilstrekkelig faglig nivå. Dette innebærer at det ikke vil være noen automatikk i at eksisterende yrkesutøvere innen disse yrkene får autorisasjon når endringen trer i kraft. Yrkesutøverne må søke Helsedirektoratet om autorisasjon, og søknadene vil bli vurdert opp mot de fastsatte kravene eller vilkårene.

Departementet vil sørge for at det før loven trer i kraft foreligger en midlertidig løsning med faglige krav, som nevnt ovenfor, som skal ligge til grunn for autorisasjon av osteopater og naprapater.

Det vil kunne være enkelte som i dag benytter tittelen naprapat, osteopat og paramedisiner ikke vil fylle kravene for autorisasjon, og som vil få avslag på en eventuell søknad. Disse vil ved lovendringen ikke lenger kunne benytte disse titlene. Dette følger av helsepersonelloven § 74 om bruk av beskyttet tittel.

Det vises til punkt 2.4.5 om kravet om forholdsmessighetspøving før vedtakelse av nye bestemmelser om regulering av yrker. Departementet vurderer at kravene til forholdsmessighetsprøving for disse gruppene i stor grad allerede er ivaretatt gjennom vurderingene som følger ovenfor. I forkant av ikrafttredelsestidspunktet vil det dokumenteres overfor ESA at forholdsmessighetsprøvingen er gjennomført.

8.2 Bruk av titler – overgangsordninger

Det er i dag mange etablerte naprapater og osteopater i Norge. Videre kan det være yrkesutøvere som i dag benytter tittelen paramedisiner. For at disse ikke skal miste muligheten til å bruke titlene når lovendringen trer i kraft, er det behov for overgangsregler. Departementet foreslår derfor at de som på det tidspunktet loven trer i kraft, bruker titlene naprapat, osteopat eller paramedisiner, fortsatt kan bruke titlene inntil de eventuelt får endelig avslag på søknad om autorisasjon som naprapat, osteopat eller paramedisiner. Retten til å bruke titlene faller likevel bort dersom det ikke er søkt om autorisasjon som naprapat, osteopat eller paramedisiner innen 12 måneder etter at det er åpnet for slik søknad.

Til forsiden