4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Nytt utvisningsgrunnlag mv.

4.1.1 Høringsinstansenes syn

Utenriksdepartementet mener forslaget vil få økonomiske og administrative konsekvenser for Utenriksdepartementet. Dette fordi sakene som omfattes av forslaget håndteres av utenriksstasjonene i forbindelse med at personene kommer på utenriksstasjonen eller tjenesteyters søknadsmottak for å innlevere søknad om familieinnvandring eller søknad om opphold på annet grunnlag. I den forbindelse vil sakene kreve mer ressurser i saksforberedelsen enn i dag, for eksempel ved flere og mer ressurskrevende intervjuer i familieinnvandringssaker eller andre oppholdssaker ved stasjonene som har land eller landområder i sitt embetsdistrikt der ekskluderbare handlinger kan tenkes å skje.

Domstolsadministrasjonen peker også på at forslaget kan få økonomiske og administrative konsekvenser ved at det kan oppstå flere utvisningssaker og dermed flere rettssaker.

Utlendingsnemnda peker på at forslaget om nye utvisningshjemler gjelder både utlendinger som er og kunne ha blitt ekskludert, noe som innebærer at der utlendingen ikke har søkt om beskyttelse, vil vurderingen av om det er grunnlag for eksklusjon måtte gjøres i forbindelse med selve utvisningssaken. De mener vurderingen kan by på en del arbeid, og de vil i så tilfelle være avhengig av at politiet eller UDI i første omgang foretar grundige undersøkelser før forhåndsvarsel om utvisning eller før det fattes utvisningsvedtak. Dette kan ha praktiske og ressursmessige konsekvenser. En mulig økning i antall klagesaker i UNE om utvisning og avslag på søknad om oppholdstillatelse antas å ikke være betydelig.

Utlendingsdirektoratet bemerker at eksklusjonssakene nesten alltid er basert på informasjon innhentet i asylintervjuet. Spørsmålet om en søker kan ekskluderes vil som regel være komplisert og ressurskrevende, og saksbehandlingstiden vil derfor som regel være lenger enn i saker der dette ikke er vurderingstema. Forslaget vil medføre økt behov for kompetanse hos saksbehandlerne og det vil være behov for å utarbeide konkrete retningslinjer. UDI forstår det slik at alle saker som kan danne grunnlag for utelukkelse både må identifiseres og utredes med tanke på om «utlendingens handlinger er eller ville blitt omfattet av utelukkelsesgrunnene i § 31 første ledd bokstav a til c, annet ledd eller tredje ledd». En konsekvens kan være at UDI må spørre alle som søker oppholdstillatelse om de har gjort seg skyldig i en alvorlig forbrytelse utenfor Norges grenser. Videre er det ikke noe krav i utlendingsloven § 31 at man skal være dømt for noe, men «gjort seg skyldig i». Det vil derfor ikke være tilstrekkelig å få klarhet i om utlendingen har vært straffedømt i hjemlandet i denne sammenheng. UDI antar derfor at endringene vil medføre betydelig ressursbruk, særlig for de tilfellene der utlendingen er i utlandet. De nevner også at forslaget kan bidra til besparelser, blant annet vil det kunne lette returarbeidet fordi det da vil være en mer målrettet kontroll med utlendingene som omfattes.

Politidirektoratet påpeker at forslaget vil antas å kunne medføre en økning i bruk av tillatelser etter utlendingsloven § 74. Dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for politiet og utlendingsforvaltningen for øvrig, da søknadene fornyes langt hyppigere og åpner for en annen grad av kontroll enn øvrige tillatelser. Hvor mange saker dette vil gjelde, er etter deres oppfatning vanskelig å anslå.

4.1.2 Departementets vurdering

Forslaget om lovendring medfører at personer som har søkt beskyttelse, men som får vedtak om eksklusjon fra flyktningstatus, kan utvises. Videre innebærer forslaget at også utlendinger som ikke har søkt beskyttelse kan utvises dersom de har begått slike handlinger som ellers kan føre til eksklusjon. Forslaget vil føre til en viss økning i antallet utvisningssaker, og dermed også noe økte kostnader knyttet til saksbehandlingen i UDI og UNE. Det må også antas at nytt utvisningsgrunnlag kan føre til noen flere rettsaker. Siden de som utvises på bakgrunn av handlinger som kan medføre eksklusjon har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, vil også kostnadene til dette kunne øke i tråd med økt sakstilfang.

Det er imidlertid et relativt lavt antall personer som pr. i dag får vedtak om eksklusjon fra flyktningstatus. I 2013, 2014 og 2015 var det registrert omlag 15 vedtak om eksklusjon i UDI pr. år og kun et fåtall av disse har søkt oppholdstillatelse på annet grunnlag. Det har de siste par årene vært en økning i antall eksluderte med omlag 40 vedtak i 2016 og omlag 60 vedtak i 2017. Økningen har vært forventet og må blant annet ses i sammenheng med at det var langt flere asylsøknader som ble behandlet denne perioden og at også et stort antall av disse fikk opphold. Etter norsk rett vurderes eksklusjon først dersom vilkårene for beskyttelse er oppfylt. En påfølgende utvisningsvurdering kan imidlertid ikke antas å føre til større ressursbehov i det eksklusjonsvurderingen uansett vil måtte gjøres i forbindelse med behandlingen av asylsøknaden etter gjeldende regelverk. Det er ikke mulig å forutsi hvor mange utvisningssaker som vil følge av at også ordinære oppholdssaker kan medføre utvisning på bakgrunn av en eksklusjonsvurdering. Det må antas at tallet også her vil være lavt. Saksbehandlingen i slike saker må imidlertid antas å være komplisert og ressurskrevende.

En konsekvens av forslaget er at søknader om oppholdstillatelse eller visum kan avslås uten at det opprettes en utvisningssak. Dette vil ikke nødvendigvis påvirke antall oppholdssaker i UDI, men det kan øke antall klagesaker i UNE. Det er vanskelig å forutsi hvor mange søknader om oppholdstillatelse som vil bli avslått etter de nye bestemmelsene, fordi dette til enhver tid vil avhenge av sammensetningen av saker. UDI har innvilget søknader om oppholdstillatelse etter familieinnvandringsreglene til personer som er ekskludert fra flyktningstatus, men dette gjelder få saker, se tall på eksklusjonssaker over. Med endringsforslaget vil slike saker normalt føre til avslag på oppholdstillatelse.

Departementet har i utarbeidelsen av sitt forslag ikke lagt opp til at søknader om oppholdstillatelse eller visum generelt skal utredes på annet nivå enn i dag. Dette vil også gjelde for søknader fra utenriksstasjonene. Men dersom det ifm. behandlingen av søknad om visum eller oppholdstillatelse foreligger indikasjoner på at en søker har begått handlinger som omfattes av utvisningsgrunnlaget, må det påregnes ekstra undersøkelser og grundigere saksbehandling. Lovforslaget vil således kunne medføre noe økt saksbehandlingstid og noe økt ressursbehov i saksbehandlingen i UDI og forberedende instanser ved at lovendringen åpner for å vurdere flere forhold. Saksbehandlingen kan i så fall bli noe mer ressurskrevende.

En utlending som kun nektes en tillatelse etter lovens § 59, fornyet tillatelse etter § 61 eller permanent oppholdstillatelse etter § 62, vil ikke ha krav på fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. utlendingsloven § 92 første ledd. Det påløper dermed ikke økte kostnader til rettshjelp i slike saker.

Forslaget som innebærer at det skal kunne treffes utvisningsvedtak til tross for at utlendingen er vernet mot retur, vil føre til flere midlertidige tillatelser etter lovens § 74, som igjen vil føre til økt ressursbruk i UDI og politiet idet disse tillatelsene normalt vurderes hvert halvår. Det er vanskelig å anslå hvor mange dette vil gjelde, jf. ovenfor. Forslaget innebærer også noen flere innmeldinger i SIS, uten at dette anses å føre til økonomiske eller administrative konsekvenser av større betydning.

Det må påregnes økt ressursbruk i forbindelse med endring av rutiner og retningslinjer, samt behov for kompetanseutvikling som følge av forslaget om nytt utvisningsgrunnlag mv. Endringsforslagene vil også medføre endringer i kodeverk og systemløsninger.

Tatt i betraktning at det ikke antas en større økning i sakstilfanget i UDI og UNE som følge av forslaget, og at det ikke er lagt opp til et generelt høyere utredningsnivå i oppholds- og visumsaker enn hva som gjelder i dag, legger departementet til grunn at forslagets administrative og økonomiske konsekvenser ikke er av en slik betydning at det er behov for endringer i budsjettet. Eventuelle merkostnader må dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

4.2 Utvidelse av mishandlingsbestemmelsen

Personer som får opphold etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b har rett og plikt til introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven § 2 første ledd bokstav e. Deltakelse i introduksjonsprogram gir rett til introduksjonsstønad, jf. introduksjonsloven § 8. Kommunen som har plikt til å tilby introduksjonsprogram vil ha krav på integreringstilskudd.

Forslaget antas å omfatte et begrenset antall saker. Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser kan håndteres innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.