5 Merknader til bestemmelsene/lovforslagene

Lov 24. juni 1988 nr 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Til utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b

Bestemmelsen omfatter mishandling utført av svigerfamilie som ikke bor i samme husstand. Med «svigerfamilie» menes samlivspartnerens nære familie, som foreldre og besteforeldre, samt samlivspartnerens søsken og deres ektefelle/samboer og barn. Bestemmelsen omfatter ikke all familie/storfamilie.

Med «andre medlemmer av samme husstand» menes personer som bor på samme sted som utlendingen som har vært utsatt for mishandling. Det er ikke et vilkår at vedkommende er folkeregistrert på samme adresse. Bestemmelsen foreslås også å omfatte personer som bor i hver sin del av en generasjonsbolig, flermannsbolig mv. Dette vil typisk omfatte personer i storfamilien, men kan også omfatte personer som ikke anses som familie.

For øvrig vises det til den nærmere omtalen i avsnitt 3.4.1.

Til § 66 første ledd bokstav g

Bestemmelsen er ny og fastsetter at en utlending uten oppholdstillatelse kan utvises for begåtte handlinger som omfattes av reglene om utelukkelse (eksklusjon) i § 31 første ledd bokstav a til c (tilsvarende flyktningkonvensjonen artikkel 1F), annet ledd (endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet) eller tredje ledd (forlot hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner).

Det er ikke en forutsetning at utlendingen har søkt om beskyttelse (asyl) for å omfattes av det nye utvisningsgrunnlaget. Dersom det vurderes utvisning av en utlending som ikke har søkt om beskyttelse, skal det ikke vurderes om utlendingen fyller vilkårene for å anses som flyktning. Man skal altså ikke vurdere inklusjon før eksklusjon, slik man gjør i eksklusjonssaker.

Det legges til grunn en alminnelig sannsynlighetsovervekt i bevisvurderingen. Det er myndighetene som har bevisbyrden, og det er tilsvarende beviskrav som ved en alminnelig eksklusjonsvurdering. På lik linje med enhver utvisningssak må det også her vurderes konkret hvorvidt utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Til § 67 første ledd ny bokstav e

Bestemmelsen er ny og fastsetter at en utlending som har midlertid oppholdstillatelse kan utvises for begåtte handlinger som omfattes av reglene om utelukkelse (eksklusjon) i § 31 første ledd bokstav a til c (tilsvarende flyktningkonvensjonen artikkel 1F), annet ledd (endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet) eller tredje ledd (forlot hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner).

Det er ikke en forutsetning at utlendingen har søkt om beskyttelse (asyl) for å omfattes av det nye utvisningsgrunnlaget. Dersom det vurderes utvisning av en utlending som ikke har søkt om beskyttelse, skal det ikke vurderes om utlendingen fyller vilkårene for å anses som flyktning. Man skal altså ikke vurdere inklusjon før eksklusjon, slik man gjør i eksklusjonssaker.

Det legges til grunn en alminnelig sannsynlighetsovervekt i bevisvurderingen. Det er myndighetene som har bevisbyrden, og det er tilsvarende beviskrav som ved en alminnelig eksklusjonsvurdering. På lik linje med enhver utvisningssak må det også her vurderes konkret hvorvidt utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Til § 68 første ledd ny bokstav d

Bestemmelsen er ny og fastsetter at en utlending som har permanent oppholdstillatelse kan utvises for handlingersom omfattes av reglene om utelukkelse (eksklusjon) i § 31 første ledd bokstav a til c (tilsvarende flyktningkonvensjonen artikkel 1F), annet ledd (endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet) eller tredje ledd (forlot hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner).

Det er ikke en forutsetning at utlendingen har søkt om beskyttelse (asyl) for å omfattes av det nye utvisningsgrunnlaget. Dersom det vurderes utvisning av en utlending som ikke har søkt om beskyttelse, skal det ikke vurderes om utlendingen fyller vilkårene for å anses som flyktning. Man skal altså ikke vurdere inklusjon før eksklusjon, slik man gjør i eksklusjonssaker.

Det legges til grunn en alminnelig sannsynlighetsovervekt i bevisvurderingen. Det er myndighetene som har bevisbyrden, og det er tilsvarende beviskrav som ved en alminnelig eksklusjonsvurdering. På lik linje med enhver utvisningssak må det også her vurderes konkret hvorvidt utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

Til § 73 fjerde ledd nytt annet punktum

Endringen i lovens § 73, innebærer at det kan treffes vedtak om utvisning etter nytt utvisningsgrunnlag i §§ 66 første ledd bokstav g, § 67 første ledd bokstav e eller § 68 første ledd bokstav d, selv om vedtaket ikke kan iverksettes før grunnlaget for utsendelsesvernet er bortfalt.

Til § 90 sjette ledd bokstav f

Bestemmelsen innebærer at det ved utvisning etter det nye utvisningsgrunnlaget kan settes kortere frist for utreise enn syv dager eller at det kan unnlates å sette utreisefrist.

Lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) (SIS-loven)

Til § 7 nr. 2

Forslaget innebærer at utlendinger som ikke har oppholdstillatelse og som utvises fordi det foreligger omstendigheter som gjør at utlendingen kan ekskluderes etter § 31, vil kunne registreres i SIS. For utlendinger som utvises på samme grunnlag, men som har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, er det allerede grunnlag for registrering i SIS, jf. § SIS-loven § 7 nr. 2. Det skal alltid foretas en konkret vurdering med henblikk på om innmelding/registrering i SIS skal finne sted, jf. SIS-loven §§ 5 og 6.