Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 71 S (2015–2016)

Samtykke til tiltredelse av annen protokoll til Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt av 26. mars 1999

Til innholdsfortegnelse

5 Høringen

5.1 Nærmere om den tidligere høringen

Spørsmålet om ratifikasjon av annen protokoll til Haag-konvensjonen ble sendt på høring fra daværende Miljøverndepartementet i brev av 18. juli 2005 til følgende instanser:

  • Den norske Blue Shield-komitéen

  • Den norske UNESCO-kommisjonen

  • Departementene

  • Europa Nostra

  • Icom – International Council of Museums

  • Icomos – International Council on Monuments and Sites

  • Norsk kulturarv

  • Norges kulturvernforbund

  • Norges museumsforbund

  • Norges Røde Kors

I tillegg ble den sendt til følgende instanser i brev av 25. juli 2005:

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Norsk Polarinstitutt

  • Riksantikvaren

  • Statens forurensingstilsyn

Totalt ga 20 av høringsinstansene tilbakemelding. Ingen av dem hadde innvendinger til norsk tilslutning. Av disse ga følgende kommentarer som ennå har relevans:

Europa Nostra anså at myndighetene må sørge for nødvendige ressurser slik at de mest sårbare og uerstattelige kulturminnene kan listeføres og sikres mot brann og andre former for ødeleggelse. Oppmerksomheten må også rettes mot verdifulle naturområder på UNESCOs verdensarvliste og verdifulle kulturlandskap. Definisjonen i artikkel 10: «kulturarv av største betydning for menneskeheten» bør konkretiseres. Det framheves at trebygninger er spesielt sårbare.

Forsvarsdepartementet anså at departementets forpliktelser er oppfylt gjennom forsvarets kompetansesenter for kulturminnevern, Nasjonale festningsverk, som har det helhetlige ansvaret for å ta vare på forsvarets kulturminner. Opplæringen av militært personell skjer som en del av den generelle folkerettsundervisningen i forsvaret, og særskilt undervisning om konvensjonen på Krigsskolen. En av konsekvensene av norsk ratifikasjon av protokollen vil være økt behov for undervisning av relevant militært personell.

Justisdepartementet påpekte i denne høringen at hverken straffeloven § 152b eller kulturminneloven § 27 var i samsvar med kravene i protokollens artikkel 15, jf. artikkel 16.

Kulturdepartementet foreslo at ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) får ansvaret for å forvalte konvensjonen i spørsmål knyttet til ABM-sektoren i samarbeide med Riksantikvaren. ABM-utvikling deltar i den norske delegasjonen i relevante fora. Kulturdepartementet ivaretar forholdet til innholdet i protokollen.

Norges Røde Kors (RK) kommenterte at det ikke er tilstrekkelig at Norge ratifiserer protokollen. Den må også implementeres blant annet gjennom endringer i lovverket og opplæring i forpliktelsene Norge har i henhold til konvensjonen. RK påpekte at Norge allerede nå er forpliktet i fredstid til å gjennomføre flere av bestemmelsene i protokollen, blant annet når det gjelder grunnopplæring av soldater, ikke bare offiserene på Krigsskolen, men også forpliktet til å spre informasjon til sivilbefolkningen. Dette kan skje gjennom opplæring i skolen.

RK foreslo at det bør utarbeides beredskapsplaner for å sikre kulturverdiene i tilfelle brann eller væpnet konflikt og påpekte at verdiene som kulturminneloven beskytter sannsynligvis ikke omfatter alle kulturverdiene som protokollen verner. De mente derfor at det er behov for egen straffebestemmelse rettet mot brudd både på konvensjonen og protokollen.

Endelig viste RK til at Justisdepartementet innarbeider Romavedtektenes straffebud i den norske straffeloven og anbefalte at man når man innfører egne straffebestemmelser om krigsforbrytelser i Norge, også innarbeider alle handlingene statene er forpliktet til å straffeforfølge etter protokollen.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ønsket et totalforbud i protokollens artikkel 6 og det samme i artikkel 14 og ønsket videre at artikkel 15 følges av komiteen for å få tilnærmet lik praksis mellom landene. NIKU ønsket nasjonal oppfølging av punktene i artikkel 27, og mente det er naturlig at regionale og lokale kulturminnemyndigheter har ansvar for å sikre kulturverdiene, jf. artikkel 33. Listen over kulturminner, jf. konvensjonens artikkel 8, bør revideres og gjøres kjent blant regionale og lokale kulturminnemyndigheter. Det er behov for komplette registre, jf. artikkel 17 og for samarbeid med regionale og lokale kulturminnemyndigheter for å gjøre konvensjonsteksten kjent, jf. artikkel 25. De anså at det er behov for å oppdatere listen over forberedende tiltak i fredstid, jf. protokollens artikkel 5.

Riksantikvaren kommenterte protokollens forhold til norsk lov. «Kulturverdier», slik det er definert i konvensjonens artikkel 1, omfatter flere kategorier gjenstander som ikke kan fredes etter kulturminneloven, blant annet kunstverk, manuskript og bøker. Også forholdet til straffeloven ble berørt. Implementeringen av protokollen kan få konsekvenser for de ordinære budsjettpostene.

5.2 Vurdering av de tidligere høringsuttalelsene

Både Europa Nostra og NIKU har trukket frem spørsmålet om listeføring av kulturverdier. Det eksisterer et omfattende, påbegynt arbeid fra 1960-tallet med oversikt over de viktigste kulturverdiene i landet. Listen er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i konvensjonen artikkel 8 om spesiell beskyttelse. Klima- og miljødepartementet anser det som lite hensiktsmessig å ta opp igjen dette arbeidet nå, da det i mellomtiden er utviklet gode registre med oversikt over ulike kulturminnekategorier, og et tydelig og godt utbygd forvaltningsansvar. Det samme gjelder for museer og arkiver som omfattes av konvensjonen. Når det gjelder protokollens beskyttelsesgrad i artikkel 10 om forsterket beskyttelse, har en arbeidsgruppe ledet av Riksantikvaren, med mandat til å utarbeide en statusrapport for implementeringen av konvensjonen og protokollene, anbefalt at dette ikke prioriteres inntil videre.

Både Forsvarsdepartementet og RK tok opp behovet for opplæring av militært personell. Klima- og miljødepartementet tar dette til etterretning og viser til at forsvarssektoren har et godt utbygd utdannings- og opplæringssystem.

Kulturdepartementet tok opp spørsmål om forvaltningen av konvensjonen. Departementet viser til at det er Klima- og miljødepartementet som er ansvarlig departement for konvensjonen, og Klima- og miljødepartementet vil involvere andre berørte departementer ved behov.

Norges Røde Kors tok opp behovet for å utarbeide beredskapsplaner for å sikre kulturverdier. Klima- og miljødepartementet viser til at problemstillingen er behandlet i rapporten fra en arbeidsgruppe ledet av Riksantikvaren om implementering av konvensjonen og protokollene.

NIKU kommenterte forhold knyttet til forvaltningen av konvensjonen og protokollen. Klima- og miljødepartementet viser til at det er komiteene for henholdsvis konvensjonen og protokollen som har ansvaret for å forvalte disse. Norge vil som statspart til konvensjonen og protokollen ta med synspunkter på de løpende sakene som behandles av komiteene på adekvat måte.

Riksantikvaren kommenterte forholdet til begrepet «kulturverdier» og de ulike sektorene som omfattes av konvensjonen. Klima- og miljødepartementet viser til at sektorenes ansvar er beskrevet i rapporten om implementering av konvensjonen og protokollen.

Klima- og miljødepartementet anser at kommentarene i høringen er ivaretatt i den videre prosessen og viser til at foreleggingen ikke har avdekket nye eller ytterligere forhold som er til hinder for norsk tiltredelse av protokollen. Departementet viser for øvrig til kapittel 8 om økonomiske og administrative konsekvenser og om ansvar for den videre oppfølgingen av konvensjonen og protokollen.

Til toppen
Til dokumentets forside