2 Bakgrunn
Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt (Haag-konvensjonen) ble vedtatt etter erfaringene fra andre verdenskrig, der viktige kulturverdier ble ødelagt i et helt annet omfang enn tidligere. De statene som har sluttet seg til konvensjonen, har forpliktet seg til å beskytte kulturarven fra konsekvensene av væpnet konflikt og til ikke å eksportere kulturgjenstander fra okkuperte områder. Er gjenstander likevel blitt fjernet, skal de returneres. Konvensjonen forbyr også å bruke kulturgjenstander som krigserstatning, og den pålegger partene å arbeide i fredstid for å minske mulige framtidige krigsødeleggelser og å opplyse sine militære styrker om verdien av kulturarven og om innholdet i konvensjonen.
I årene 1991-93 gjennomførte UNESCO en undersøkelse av nytteverdien av Haag-konvensjonen, sett i lys av de mange interne konfliktene i verden. Det ble da klart at konvensjonen har begrenset gyldighet når det gjelder nasjonale, væpnede konflikter og at den mangler sanksjonsmuligheter. Man fant ut at det var behov for å revitalisere konvensjonen og besluttet derfor å utforme en ny protokoll til konvensjonen.
Haag-konvensjonen har også vist seg vanskelig å anvende fordi den inneholder få bestemmelser om gjennomføring.
Annen protokoll til Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt (protokollen), ble vedtatt på en diplomatkonferanse i Haag 26. mars 1999. Diplomatkonferansen i Haag ble gjennomført fra 16. til 26. mars 1999 på invitasjonen fra den nederlandske regjering. I alt deltok 93 stater i forhandlingene. 74 stater deltok som statsparter til konvensjonen, 19 stater deltok i forhandlingene som ikke-statsparter samt Palestina som deltok som observatør. I tillegg deltok en rekke mellomstatlige og frivillige organisasjoner som observatører.
Den norske forhandlingsdelegasjonen besto av en representant fra Riksantikvaren. Nederland ledet forhandlingene. Forhandlingen tok utgangspunkt i et tekstforslag til protokollen. Konferansen i Haag vedtok protokollen ved konsensus den 26. mars 1999.
Protokollen var åpen for undertegning fra 17. mai til 31. desember 1999, men Norge benyttet ikke da muligheten til å undertegne.