St.meld. nr. 23 (2003-2004)

Om boligpolitikken

Til innholdsfortegnelse

3 Regjeringens visjoner og mål

3.1 Bakgrunn

Stortinget behandlet våren 1999 St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Ved behandling av meldingen, jf. Inst. S. nr. 100 (1998-99), vedtok et enstemmig Storting:

«Stortinget ber Regjeringen med bakgrunn i komiteens merknader, om å nedsette et utvalg som skal se på hele boligpolitikken. Utvalget bør være ferdig med sitt arbeid senest om to år, og Regjeringen må deretter legge fram en boligmelding for de neste 10 år.»

Boligutvalget la fram sin utredning NOU 2002:2 Boligmarkedene og boligpolitikken 15. februar 2002. Utredningen ble sendt på en bred høringsrunde.

3.2 Visjon, mål og hovedstrategier

Regjeringen har som visjon at alle skal kunne bo godt og trygt. De aller fleste klarer seg godt på boligmarkedet i dag, uten bistand fra det offentlige. Regjeringen ønsker å føre en økonomisk politikk som bidrar til et fortsatt lavt rentenivå og dermed til økt sysselsetting. Det lave rentenivået reduserer bokostnadene og gjør det isolert sett lettere for unge og andre å etablere seg i egen bolig. Skattepolitikken er også svært viktig for den enkeltes bokostnader. Regjeringen slår i Sem-erklæringen fast at den ønsker å fjerne fordelsbeskatningen på egen bolig.

Den norske boligpolitikken har vært basert på at folk skal eie sin egen bolig. Dette har vært en svært vellykket strategi, som har ført til at folk er herre i eget hus og til at de får ta del i verdistigningen på boligene. Selv om noen av ulike årsaker ønsker å leie, vil regjeringen i sin politikk legge til grunn at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig.

Regjeringen vil legge til rette for et velfungerende boligmarked. Lover og regelverk skal bidra til at det blir bygget et tilstrekkelig antall boliger og til at viktige kvaliteter blir ivaretatt. Samtidig vil regjeringen fokusere på boligprisene og spesielt kostnadene ved boligbygging. Dette gjøres både gjennom forenklinger av lovverket og gjennom samarbeid med aktører i bolig- og bygningsbransjen. Regjeringen vil også legge forholdene til rette for en konkurranse- og levedyktig byggebransje.

Selv om de aller fleste klarer seg godt på boligmarkedet i dag, har enkelte grupper store utfordringer. Regjeringen mener at de boligøkonomiske virkemidlene først og fremst må rettes mot disse gruppene. Virkemidlene skal utformes slik at de motiverer mottakerne til størst mulig arbeidsdeltakelse.

Mange unge har liten egenkapital, noe som gjør inngangsterskelen til boligmarkedet høyere. Uten egenkapital er det vanskelig å skaffe seg lån til bolig, i alle fall med vanlig rente. Regjeringen innførte derfor startlånet 1. januar 2003. Dette lånet vil fortsatt vil være det viktigste virkemiddelet, men også det nye grunnlånet fra Husbanken foreslås målrettet mot denne gruppen.

Regjeringen vil rette de boligøkonomiske tilskudds- og støtteordningene inn mot de aller mest vanskeligstilte, og på den måten følge opp regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Boligtilskudd og bostøtte vil fortsatt være de viktigste virkemidlene, og regjeringen vil utvikle disse videre for bedre å kunne nå dem som har størst behov for bidrag fra staten.

Boligmassen har gjennomgående en høy standard. Gjennom de boligpolitiske virkemidlene vil regjeringen stimulere til gode kvaliteter og spesielt til å øke antall miljøvennlige og tilgjengelige boliger.

Informasjon og kunnskap blir stadig viktigere virkemidler i boligpolitikken. Regjeringen vil derfor styrke Husbanken som kompetanseinstitusjon, og som veileder overfor kommunene, byggebransjen og publikum. Kommunene skal fortsatt ha hovedansvaret for iverksettingen av boligpolitikken og de private aktørene for gjennomføringen.

På bakgrunn av dette vil regjeringen fremme følgende boligpolitiske visjon:

Alle skal kunne bo godt og trygt.

Visjonen skal oppnås gjennom følgende mål og strategier:

  • Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked.

  • Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.

  • Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder.

Videre i dette kapittelet utdypes den boligpolitiske visjon om at alle skal kunne bo godt og trygt, mens målene, strategiene og tiltakene blir utdypet videre i senere kapitler i meldingen.

3.3 Utdypning av visjonen: Alle skal kunne bo godt og trygt

Visjon: Alle skal kunne bo godt og trygt

Hva som oppfattes som er en god og trygg bolig avhenger av en rekke egenskaper ved boligen og boområdet og av beboerens egne preferanser. De fleste vil likevel mene at en god bolig skal dekke menneskenes grunnleggende behov for trygghet og sikkerhet for liv og helse, for personlig hygiene og for å hvile. Å yte beboerne beskyttelse og trygghet er dermed en av boligens grunnleggende funksjoner. Opprinnelig innebar dette å gi beboerne trygghet mot naturforhold som regn, snø og kulde. Da de fleste i dag tar slik beskyttelse som en selvfølge, vil nok flere tenke på beskyttelse mot innbrudd og annen kriminalitet. Det er videre en selvfølge at boligen i seg selv ikke er en fare for liv og helse, og den må derfor ikke være brann- eller helsefarlig. Dårlige hygieniske forhold utgjør ikke bare en fare for beboerne, men også for boområdet. Større byggtekniske skader og setningskader kan også medføre fare for liv og helse. Dårlig inneklima, for eksempel på grunn av materialbruk, fuktskader eller radonstråling, har fått økt fokus. Dette er skader som koster samfunnet store beløp i form av utbedringskostnader og dårlig helse. Også utenfor boligen vil forhold som trafikksikkerhet og lite forurensning være faktorer som bidrar til at beboerne oppfatter boligen som trygg. Også det at beboerne trives i sitt nabolag og nærmiljø og føler tilhørighet, vil gi dem økt trygghet og bokvalitet.

I takt med velferdsøkningen har utforming av interiør og valg av bolig og boområde blitt et synlig symbol for beboerens valg av identitet, kultur og ønske om tilhørighet. Mange ønsker derfor at både boligen og bomiljøet skal kunne fortelle en historie som gir dem identitet og tilhørighet. Velferdsøkningen sammen med høyere levealder og færre barn har gitt mer fritid og større muligheter til å flytte flere funksjoner fra hjemmet og ut i fellesrommet, som for eksempel matlagning og sosial omgang, og å øke konsumet av goder som kultur og reiser. Denne utviklingen endrer også våre oppfatninger om hva som er en god bolig.

Kvaliteten på boligen og boområdene rundt er også avgjørende for om den oppfattes som god. Om boligen vurderes som god avhenger av hvilke tjenester den er forutsatt å yte beboeren, og vil variere mellom individer med forskjellige personlige preferanser. Noen tilbringer store deler av dagen i og rundt sine boliger, og for mange er boligen også en arbeidsplass. For disse skal boligen fylle en rekke funksjoner, fra matlaging til sosial arena og til arbeidsplass. Andre stiller ikke større krav til boligen enn til et hotellværelse, og legger utover visse grunnleggende funksjoner mest vekt på boligens lokalisering i forhold til transport, tjenester, kulturtilbud og fornøyelsesliv. Enkelte ønsker å bo alene på en tomt som skjermer for innsyn, mens andre foretrekker å bo i bokollektiver midt i byen. For folk som har nedsatt funksjonsevne er det avgjørende at boligen og boområdet er tilpasset deres behov. Med en tiltagende variasjon i familie og levemønster er det viktig at boligmassen avspeiler befolkningens ønsker om bolig og boformer slik at flest mulig kan finne en bolig som dekker deres behov.

Også juridiske og økonomiske faktorer skal bidra til en trygg og god bolig. Lovverket og domstolsapparatet skal sikre beboernes rettigheter, og er avgjørende for deres botrygghet. Et godt juridisk rammeverk bidrar til å sikre den enkeltes rettigheter i bosituasjonen, og skal forhindre vilkårlig og urimelig behandling av beboere. For de fleste er boligen den dyreste investeringen de gjør i livet. Økonomisk sett vil forutsigbare, stabile rammer og systemer som demper husstandens risiko, blant annet som følge av svingninger i lånerenten eller boligprisene, øke deres trygghet. Også et godt velferdssystem, som sikrer de grupper som trenger økonomisk bistand til å skaffe seg en bolig og til å beholde den de har, gir økt trygghet. Det samme gjør sikkerhetsnett som trer i kraft ved for eksempel arbeidsløshet, sykdom eller andre uforutsette kriser.

Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet, og utgjør sammen med arbeid og helse grunnleggende elementer i velferdsstaten. En god bolig er grunnlaget for en anstendig menneskelig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for beboernes helse og deltakelse i arbeidslivet. Det er derfor av avgjørende betydning for folks livskvalitet og samfunnets velferd at flest mulig får mulighet til å bo trygt og godt.

Hovedstrategi og første hovedmål: Et velfungerende boligmarked

Regjeringens hovedstrategi for å nå visjonen om at flest mulig skal kunne bo trygt og godt er å tilrettelegge for velfungerende boligmarkeder. Velfungerende markeder vil bidra til at de fleste kan bo i en god bolig til en rimelig kostnad for seg selv og for samfunnet. Ytterligere vurderinger og tiltak for å få boligmarkedet til å fungere best mulig omtales i kapittel 4.

Andre hovedmål: Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet

Ikke alle har tilstrekkelige ressurser til å kunne etablere seg i egen bolig ved egen hjelp. Andre møter unødvendige hindre for å kunne etablere seg i egen bolig. Ytterligere vurderinger og tiltak for at flest mulig vanskeligstilte på boligmarkedet skal settes i stand til å skaffe seg og bli boende i egen bolig ved egen hjelp omtales i kapittel 5.

Tredje hovedmål: Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder

For å nå målsettinger om en bærekraftig utvikling ønsker regjeringen å tilrettelegge for flere miljøvennlige boliger. Boliger og boområder som ikke er universelt utformede slik at også personer med nedsatt funksjonsdyktighet kan benytte dem, representerer en betydelig hindring for at mange kan etablere seg i egen bolig og være mest mulig selvhjulpne der. Dette er også til hinder for at eldre kan bli boende lenge hjemme i egen bolig. Ytterligere vurderinger og tiltak for å nå målsettingen om flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder omtales i kapittel 6. Storbyene har spesielle utfordringer, som omtales nærmere i det samme kapittelet.

Økonomiske virkemidler og rollefordeling

En effektiv og målrettet bruk av de økonomiske virkemidlene er avgjørende for å kunne hjelpe flest mulig, og i kapittel 7 omtales Husbankens lån, tilskudd og bostøtte nærmere.

Til slutt omtales i kapittel 8 rollefordelingen mellom aktørene i boligmarkedet, tiltak for å samordne og styrke kommunikasjon og kunnskapsutvikling som boligpolitiske virkemidler, tiltak for bedre samordning av de offentlige aktørene og tiltak for å tilrettelegge for å styrke kommunene, frivillige organisasjoner og andre private aktørers rolle.

Til dokumentets forside