Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 27 (2003-2004)

Norsk sjøpattedyrpolitikk

Til innholdsfortegnelse

5 Oversikt over en del frivillige organisasjoner som er engasjert i forvaltning av sjøpattedyr

5.1 Norges Naturvernforbund

Norges Naturvernforbund har ca. 18.000 medlemmer, 155 lokallag og 18 fylkeslag. Organisasjonen er tilknyttet det internasjonale nettverket «Friends of the Earth».

Norges Naturvernforbund er for bærekraftig høsting av havets fornybare ressurser, inkludert sjøpattedyr. Organisasjonen støttet regjeringens vedtak i 1992 om å gjenoppta kommersiell vågehvalfangst i 1993, og sa da i en kommentar følgende: «Ut fra økologiske kriterier er det forsvarlig å høste av den nordøstatlantiske vågehvalbestanden». Landsstyrevedtak høsten 1992 bekreftet denne holdningen.

I et brev av 29.04.02 til internasjonale miljøvernorganisasjoner uttrykte Norges Naturvernforbund det syn at den norske vågehvalfangsten ikke er en trussel mot bestanden, og at en kontrollert eksport av vågehvalprodukter ikke vil endre det forholdet. Samtidig ble det uttrykt bekymring over at den fortsatte motstanden mot norsk vågehvalforvaltning medfører en trussel mot viktige internasjonale organisasjoner som IWC og CITES. Naturvernforbundet påpekte at vågehvalfangsten antakelig er det best forvaltede og mest gjennomkontrollerte fiskeriet i Nord-Atlanteren.

Norges Naturvernforbund støttet også regjeringens vedtak i januar 2001 om å tillate eksport av vågehvalprodukter.

5.2 Natur og Ungdom

Natur og Ungdom har ca. 5.000 medlemmer fordelt på vel 100 lokallag. Organisasjonen støtter bærekraftig bruk av fornybare ressurser. I sin miljøpolitiske plattform sier Natur og Ungdom at naturressursene skal høstes uten å forringe jordens fruktbarhet, livet i havet og naturens fantastiske mangfold for framtidige generasjoner.

Natur og Ungdom går inn for en bærekraftig beskatning av vågehval. På dette grunnlag støtter organisasjonen også Norges arbeid for nedlisting av vågehval fra Liste I til Liste II under CITES.

5.3 WWF-Norge

Den norske avdelingen av Verdens naturfond (WWF) ble grunnlagt i 1970. Frem til 1986 var organisasjonen kjent som «Verdens Villmarksfond». Den norske WWF-organisasjonen har i dag omlag 5.300 medlemmer/støttespillere.

WWF har vern og forvaltning av biologisk mangfold som sin viktigste oppgave, og er med sine 15 ansatte et kompetansesenter på biologisk mangfold. WWF-Norges styrke er kombinasjonen av konkrete feltprosjekter og politisk påvirkningsarbeid, samt det sterke internasjonale kontaktnettet. WWF utgir bladet Verdens natur.

Program for sårbare og truede arter arbeider på tre nivåer, mangfold av økosystemer, artsmangfold og genetisk mangfold, fordi tap av både leveområder og genetisk variasjon er viktige årsaker til at enkeltarter er truet. Hovedinnsatsen for å bidra til truede arters overlevelse gjøres bl.a. gjennom havmiljøprogrammet. Hovedmålet for programmet for sårbare og truede arter er at levedyktige bestander av øvrige truede arter skal sikres. Deres syn på hvalfangst er sammenfallende med det som står under Verdens naturfond (WWF)

5.4 Verdens Naturfond (WWF)

WWF er verdens største miljøvernorganisasjon. Organisasjonen har nærmere 5 millioner støttespillere, et nettverk av 32 nasjonale organisasjoner og 22 programkontorer, samt rundt 700 naturvernprosjekter i nærmere 100 land.

WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser og ta vare på det biologiske mangfoldet til beste for våre etterkommere. For å oppnå dette konsentrerer WWF seg om følgende:

  • Verne mangfoldet blant arter og økosystemer

  • Sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser

En bærekraftig forvaltning og bruk av sjøpattedyr vil være i samsvar med disse uttrykte, overordnede formålene. WWF uttrykker ikke motstand mot bærekraftig fangst av sel og de mindre hvalartene. Ved enkelte anledninger uttrykkes støtte til slik fangst. I tilfeller hvor WWF mener det er behov for vern av sel og mindre hvalarter, etterlyses vern, og det gis uttrykk for motstand mot fangst.

WWF motsetter seg ordinær bærekraftig fangst av hvalarter som faller inn under IWC, dvs. bardehvalene samt tannhvalene, spermhval og nebbhval. WWF er også motstander av internasjonal handel med hvalprodukter.

WWF er på linje med flertallets syn i IWC om at all hvalfangst skal skje under internasjonal kontroll, og at det er uheldig at Norge driver fangst uten internasjonal aksept. WWF har støttet forslaget om at IWC skal få nye regler for kontroll av all hvalfangst. WWF har også gått inn for det såkalte irske kompromisset i IWC, som går ut på at Norge og Japan kan drive begrenset fangst av vågehval under internasjonal kontroll. Dette aksepterer WWF under forutsetning av at det ikke åpnes for fangst av andre hvalarter, at det ikke tillates eksport av hvalprodukter, og at det ikke tillates hvalfangst i internasjonale farvann. Forslaget innebærer også at det ikke skal drives fangst av hval for vitenskapelige formål.

En av grunnene til at WWF kan støtte et slikt forslag, er at man frykter at IWC kan gå i oppløsning hvis det ikke oppnås enighet om begrenset hvalfangst i regi av IWC. Hvis dette skjer, mener man det blir fritt fram for hvalfangst på alle arter og i alle verdens hav. Hvalfangsten kan dermed komme ut av kontroll igjen.

WWF erkjenner bare behovet for det som går under betegnelsen urbefolkningsfangst, og da under nærmere angitte betingelser. Slik fangst må imidlertid bare utføres av urbefolkninger som har lange og sterke sosiale og kulturelle bånd til hvalfangst. Produktene må kun brukes lokalt. Det må sikres at bestandene tåler urbefolkningens beskatning.

5.5 Bellona

Miljøstiftelsen Bellona er organisert som en stiftelse med hovedkontor i Oslo, og avdelingskontorer i Washington, Brussel, Murmansk og St. Petersburg. Bellona representerer norsk miljøbevegelse i det europeiske samarbeidsorganet for miljøorganisasjoner, EEB, og i den tilsvarende russiske «Sosioøkologisk union». Bellona er, som den eneste norske miljøorganisasjonen, direkte akkreditert det ledende råd i FNs miljøprogram, UNEP.

Bellona har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse.

Bellona støtter fangst av sjøpattedyr. «Vågehvalfangsten representerer en fornuftig ressursutnytting,» sa Bellonas leder, Frederic Hauge, til Dagbladet i 1992. Tilsvarende sa Rune Haaland i Bellona til Dagens Næringsliv i 1993: «Begrenset og regulert jakt på vågehval er ikke noe problem. Det er bare sunt å fange av det overskudd naturen gir. Penger bringer det også. Jeg kan ikke se at Greenpeace har vitenskaplig belegg for å nekte fangst av vågehval. Deres holdninger er utelukkende basert på følelser.»

Bellona stiller også spørsmål ved om de store selbestandene kan være en årsak til nedgang i bestanden av norskarktisk torsk.

5.6 Norges Miljøvernforbund (NMF)

NMF er en frivillig miljøvernorganisasjon som ble stiftet i mai 1993. NMF har aktive medlemmer og nærmiljøgrupper over hele landet. Det arbeides med miljøsaker lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen har siden den ble startet, fått belyst en rekke miljøproblemer. NMF er opptatt av å ha en praktisk løsning på miljøproblemene det jobbes med.

NMF aksepterer fangst på vågehval i våre områder idet man har tillit til de bestandsestimater som foreligger. Man er derimot mer skeptisk til fangst av vågehval i Antarktis.

5.7 Nordisk Dyrebeskyttelsesråd

Nordisk Dyrebeskyttelsesråd består av dyrevernorganisasjoner fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Dyrebeskyttelsen Norge er medlem.

Nordisk Dyrebeskyttelsesråd mener at alle former for hvalfangst er dyreplageri og derfor uakseptable. Rådet mener videre at pågående forskning og teknologisk uvikling ikke vil forandre dette faktum i framtiden.

Nordisk Dyrebeskyttelsesråd mener at IWCs moratorium for kommersiell hvalfangst bør gjøres permanent, og at CITES bør videreføre forbudet mot internasjonal handel med hvalprodukter.

5.8 Organisasjonen NOAH for dyrs rettigheter

NOAH ble opprettet i 1989 som en interesseorganisasjon for dyr, og hovedmålet er å fremmer dyrs rettigheter. Organisasjonen er opptatt av dyremishandling i enhver form, og arbeider ellers aktivt for avvikling av kommersiell utnyttelse av dyr. Arbeidet er innrettet både mot dyr i fangenskap og ville dyr som er utsatt for beskatning. NOAH er således imot norsk fangst av sjøpattedyr.

5.9 Greenpeace

Greenpeace har avdelingskontorer i over 40 land og over 2,8 millioner støttespillere. Det norske kontoret er en del av Greenpeace Norden. Hovedkontoret i Norden ligger i Sverige. Greenpeace har 100 000 støttemedlemmer i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

På 1970-tallet drev Greenpeace kampanjer mot selfangst men organisasjonen har ikke ført noen aktiv kamp mot selfangst det siste tiåret.

Greenpeace har siden opprettelsen arbeidet for å stoppe ordinær hvalfangst, med blant annet en rekke aksjoner mot hvalfangst i både Norge og andre land.

I en pressemelding 5. juni 2000 uttaler Greenpeace at norsk kommersiell hvalfangst trosser den internasjonale avtalen mot kommersiell hvalfangst og er således i strid med folkeretten.

Greenpeace Norden, inkludert kontoret i Norge, er av samme oppfatning som «Greenpeace International». Følgende ble således uttalt i en pressemelding 8. september 2003 i forbindelse med demonstrasjoner mot islandsk hvalfangst: «Islendingene er åpne for rasjonelle argumenter, og vi tror at også Norge kan utnytte hvalbestandene bedre gjennom å vise dem fram enn å fangste dem i strid med internasjonale avtaler.»

Greenpeace ba Island om å

  • Stoppe den pågående forskningsfangsten av vågehval

  • Erklære at vitenskapelig fangst aldri vil gjenopptas

  • Trekke reservasjonen mot IWCs moratorium for kommersiell hvalfangst, og

  • Trekke reservasjonene mot CITES’ oppføringer av forskjellige hvalarter på Liste I for dermed akseptere forbudet mot internasjonal handel med hvalprodukter.

Men henvisning til historien om kapitalismens natur hevder Greenpeace at en bærekraftig kommersiell hvalfangst er en umulighet.

5.10 Humane Society of the United States (HSUS)

HSUS mener at vårt forhold til dyr må styres av omtanke, og søker et samfunn hvor dyr respekteres for deres egenverdi. HSUS motsetter seg all fangst av sjøpattedyr, både sel og hval. Man mener at hvalfangst ikke har noen plass i det 21. århundre.

HSUS er sterkt engasjert i kampen mot den kanadiske selfangsten.

5.11 The Whale and Dolphin Conservation Society (WDCS)

WDCS som ble etablert i 1987, er mot all fangst av alle hvalarter, inkludert småhval som niser og delfiner. Organisasjonen arbeider ikke med spørsmål knyttet til sel. WDCS mener at hvalfangst er grusomt, og at det ikke er mulig å sikre at fangst foregår på bærekraftig nivå. Organisasjonens overordnede mål er å:

  • Redusere, for til sist å eliminere, den vedvarende trussel mot hvaler og deres habitater

  • Reise bevisstheten om hvaler samt opplyse folk om behovet for å ta tak i de vedvarende trusler mot deres velferd og overlevelsesmulighet

WDCS arbeider for å få stoppet all økonomisk og vitenskapelig utnyttelse av hvalressursene.

5.12 International Fund for Animal Welfare (IFAW)

IFAW har avdelinger i 13 land og nær 2 millioner støttespillere. Organisasjonen har fra begynnelsen av arbeidet for å stoppe selfangst, og spesielt fokusert på den kanadiske selfangsten. IFAW opprettholder fokus på selfangsten.

IFAW motsetter seg all kommersiell fangst av sjøpattedyr, så vel som den ikke-kommersielle fangsten av grindehval på Færøyene. IFAW har vært sterkt inne i boikottaksjoner mot Færøyene.

5.13 Environmental Investigation Agency (EIA)

EIA ble etablert i 1984 for å etterforske, synliggjøre og stoppe «miljøkriminalitet». Organisasjonen har særlig arbeidet med «ulovlig» handel.

EIA har hatt kampanjer mot fangst av hval og delfiner blant annet i Færøyene og Japan. Organisasjonen er sterkt imot norsk hvalfangst og går mot at IWC skal oppheve moratoriet og tillate fangst ved å fullføre RMS. EIA har også arbeidet mot nedlisting av hval i CITES. EIA har uttrykt seg svært kritisk til den islandske gjenopptakelsen av vitenskapelig hvalfangst. EIA har kontorer i London og Washington.

5.14 Earth Island Institute (EII)

EII ble grunnlagt i 1982 og organiserer prosjekter som står på egne bein. EII arbeider for å beskytte sjøpattedyr, og er i denne sammenheng med i HSUS’ arbeid for å stoppe den kanadiske selfangsten.

Organisasjonen har arbeidet aktivt for å få slutt på at delfiner blir tatt som bifangst i fiske etter tunfisk. Dette er oppnådd ved innføring av miljømerking av tunfisk som «Dolphin Safe». Organisasjonen viser til at den ledet den største og mest vellykkede forbrukerboikott som resulterte i at all tunfisk som omsettes i USA fikk miljømerket «Dolphin Safe».

EII har avtaler med 300 tunfiskselskaper over hele verden. Gjennom disse avtalene forplikter disse selskapene seg til å «adlyde» EIIs standarder for «Dolphin Safe».

Den interamerikanske tunfiskkonvensjonen (IATTC) har fastsatt visse regler for fiske etter tunfisk som har medført drastisk reduksjon i bifangsten av delfiner. IATTC tillater at det tas en viss bifangst av delfiner i fisket etter tunfisk, også av USAs tunfiskflåte. Men EII har klart å stoppe importen til USA fra land i Latin-Amerika som følger IATTCs bestemmelser. Dette har medført problemer for USA innen GATT.

5.15 People for the Ethical Treatment of Animals (PETA)

PETA ble grunnlagt i 1980, og er med sine mer enn 750.000 medlemmer blant verdens største dyrerettighetsorganisasjoner. PETA mener at mennesker ikke kan nyttiggjøre seg dyr, ei heller kan mennesker bruke dyr til forsøk eller underholdning. PETA er på denne bakgrunn sterk motstander av all fangst av sjøpattedyr.

Som dyrerettighetsorganisasjon skiller PETA seg fra andre organisasjoner som baserer sin motstand mot fangst av sjøpattedyr mer på dyrevern og miljøvern. For å tydeliggjøre dette skillet har PETA gitt uttrykk for at folk som absolutt må spise kjøtt, heller burde spise hvalkjøtt enn for eksempel kyllingkjøtt. På den måten kan en redusere antall dyr som må bøte med livet.

5.16 The Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

RSPCA ble etablert i 1824. Mer enn 150 dyrevernorganisasjoner i 65 land er tilknyttet organisasjonen.

RSPCAs visjon er å arbeide for en verden hvor mennesker respekterer og lever i harmoni med medlemmer av dyrenes kongedømme. RSPCA motsetter seg hvalfangst av dyrevelferdsgrunner og mener at ingen dyr skal avlives unødvendig. I et felles dokument fra 2001 med andre dyrevernorganisasjoner, sier RSPCA om hvalfangst: «Hvalfangst er i seg selv grusomt. Det er ingen avlivningsmetode for hval som ikke forårsaker lang og unødig lidelse.»

5.17 World Society for the Protection of Animals (WSPA)

WSPA har 440 dyrebeskyttelsesorganisasjoner som medlemmer i 101 land. Den eneste norske medlemsorganisasjonen er Dyrebeskyttelsen Norge. WSPA har 13 avdelinger og over 400.000 individuelle støttemedlemmer. Organisasjonen har konsultativ status til FN og Europarådet.

WSPAs etiske grunnlag er å se på velferden til hvert enkelt dyr, og er av den oppfatning at hvert individ har en egenverdi som må respekteres og beskyttes. WSPA mener at dyr har rett til å leve uten lidelser som påføres av mennesker.

Organisasjonen inntar et prinsipielt standpunkt mot menneskelig nyttebruk av dyr. Dette gjelder også sjøpattedyr. WSPA var, ifølge dem selv, en av de første organisasjonene som drev aktiv kampanje mot hvalfangst og den kanadiske selfangsten.

5.18 The Sea Shepherd Conservation Society (SSCS)

SSCS ble grunnlagt i 1977 av Paul Watson, som også var med og grunnla Greenpeace.

Sea Shepherd har som formål å verne det marine miljø med spesielt fokus på å stoppe «ulovlige» fiskeriaktiviteter. Sea Shepherd oppfatter hvalfangst og selfangst som ulovlige fiskeriaktiviteter.

Sea Shepherd har stått bak flere sabotasjer mot hvalfangstnæringen, blant annet forsøket på å senke den norske fiske- og hvalfangstskuta «Nybræna» i 1992. For sin delaktighet i dette senkingsforsøket ble Paul Watson dømt til 120 dagers ubetinget fengsel. Denne dommen er sonet.

Til toppen
Til dokumentets forside