4 Verdivurdering av NSB Gardermobanen AS
Det er lagt til grunn at det i god tid før åpningen av Gardermobanen skal legges fram for Stortinget en vurdering av balansen for NSB Gardermobanen AS ved inngangen til driftsperioden. I den sammenheng skal det foretas en totalvurdering av selskapets økonomi, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98).
Aksjekapitalen i selskapet er i dag 500 000 kr. I tillegg kommer det ansvarlige statlige lånet. Innenfor anslått utbyggingskostnad i St.prp. nr. 1 (1997-98) på 6 000 mill. kr utgjør det ansvarlige lånet 1 530 mill. kr. Dersom vi ser bort fra kostnadene ved tetting av Romeriksporten og overskridelsene i forbindelse med grensesnittinvesteringene, tilsier investeringskostnadene, inkludert beregnet rentesaldo, bokførte verdier pr. 31.12.1998 på om lag 8 300 mill. kr.
I St.prp. nr. 90 (1991-92) er markedsandelen for flypassasjerene på tog samlet satt til 53 pst. i de bedriftsøkonomiske beregningene. Dette er om lag 5 pst. lavere enn beregningene i transportanalysen skulle tilsi, og ble gjort for å fange opp noe av usikkerheten i prognosen. For NSB Gardermobanen AS alene, dvs. uten at NSB BAs trafikk medregnes, har målet for flytogene vært en markedsandel på 42 pst. av flypassasjerene.
Investeringene i Gardermobanen er i St.prp. nr. 90 (1991-92) anslått å gi en internrente på om lag 8 pst. Som følge av oppjusteringen av totalrammen for utbyggingen til 6 000 mill. kr, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98), ble det lagt til grunn at internrenten ligger på omkring 7 pst. Utgangspunktet for dette var det nye kostnadsanslaget på 6 000 mill. kr og inntektsanslag basert på en markedsandel på 42 pst. I St.prp. nr. 1 (1997-98) påpekes imidlertid usikkerheten knyttet til inntektssiden. Det ble pekt på at dette beror på at selskapet vil operere i et nytt marked der kundegrunnlaget er forskjellig fra de kundene som vanligvis bruker tog. Det ble videre vist til at Samferdselsdepartementet ville komme tilbake til en vurdering av selskapets økonomiske stilling, herunder inntekter og lønnsomhet, i et framlegg for Stortinget.
Det er gjennomført flere beregninger av nåverdien av framtidige kontantstrømmer basert på ulike scenarier for markeds- og inntektsutviklingen. NSB Gardermobanen AS har gjennomført en lønnsomhetsberegning hvor en tar utgangspunkt i en markedsandel for selskapets tog på 42 pst. Ut fra en gjennomsnittspris for Oslo S - Gardermoen på 123 kr for flypassasjerer gir en slik beregning en nåverdi på om lag 8 000 mill. kr. De årlige trafikkinntektene må være nær 700 mill. kr (1999-nivå) for å rettferdiggjøre bokførte verdier på 8 000 mill. kr. Dette anslaget er avhengig av at Romeriksporten står ferdig til åpningen av flyplassen, slik at NSB Gardermobanen AS kan ta i bruk banen som planlagt.
Flytoget vil være et høyhastighetstog som vil representere noe nytt innenfor togtransport i Norge. NSB Gardermobanen AS mener det er svært ambisiøst men mulig å oppnå det markeds- og inntektsnivået som kan forsvare ovennevnte nåverdi. Et viktig forhold er at mer enn 40 pst. av flypassasjerene er besøkende til Oslo-området, og som ikke har adgang til egen bil (attrahert trafikk). Kombinasjonen av høy attrahert flypassasjerandel, stort dekningsområde for flytoget og korridorstruktur på transporten til og fra flyplassen og gjennom Oslo sentrum, bør gi flytoget et sterkt markedsgrunnlag. Det er imidlertid betydelig usikkerhet om fordelingen av kollektivtrafikken mellom flytoget og ordinære tog- og busstilbud.
Det er gjennomført andre beregninger basert på analyser av marked og priser som viser lavere nåverdi. Beregninger basert på bruk av transportanalysemodellen og med forutsetninger om sterkere konkurranse fra busser og med alternative togpriser, viser verdier som til dels ligger betydelig under ovennevnte verdi på 8 000 mill. kr. Andre analyser, utarbeidet bl.a. av eksterne selskaper, indikerer verdier som peker i samme retning. Disse analysene viser nåverdier som spenner fra i overkant av 2 000 mill. kr til 4 500 mill. kr. Analysene viser at det er stor usikkerhet knyttet til flytogenes markeds- og inntektsmuligheter. Usikkerheten knytter seg bl.a. til konkurransen fra andre transportformer, hvilken betalingsvillighet det er i ulike deler av markedet og hvordan flytoget vil bli oppfattet som et attraktivt tilbud i ulike geografiske områder i tilknytning til banen. Analysene viser klart at det er stor risiko for at selskapets inntekter ikke vil bli av en slik størrelsesorden som er lagt til grunn i målene for NSB Gardermobanen AS.
Styret i NSB BA, som er generalforsamling i NSB Gardermobanen AS, har på grunnlag av foreliggende analyser behandlet spørsmålet om verdivurdering av NSB Gardermobanen AS på sitt møte 17. desember 1997. Styret fattet følgende vedtak:
«Styret vil anbefale overfor Samferdselsdepartementet at den konkrete verdifastsettelsen av NSB Gardermobanen AS gjøres etter første hele driftsår. Denne anbefaling har sin bakgrunn i at det knytter seg stor usikkerhet til en rekke forhold som utgjør grunnlaget for verdifastsettelsen. Det foreligger betydelig risikoeksponering for at inntektene kan bli vesentlig lavere enn nødvendig for å sikre inntjeningen. Verdifastsettelsen forutsettes å finne sted samtidig med regnskapsavleggelsen for 1999; dvs. i løpet av første kvartal 2000. Forslaget er avhengig av følgende premisser:
Inntil endelig verdifastsettelse skjer, bør alle lån knyttet til kjørevegsdelen, samt det ansvarlige lånet være rentefrie. Eventuelle regnskapsmessige underskudd i 1998 og 1999 bør salderes mot ansvarlig lån. Endelig fastsettelse av gjeld og egenkapital skjer samtidig med verdifastsettelsen.
Det ansvarlige lånet bør gis direkte av staten. NSB BA hefter kun for innskutt aksjekapital.
Ny egenkapital (emisjon) i NSB Gardermobanen skjer ved et tilsvarende egenkapitalinnskudd i NSB BA.
Merkostnader utover de samlete anslåtte kostnader til utbygging av Gardermobanen, anskaffelse av flytogene og driftsforberedelser som i St.prp. nr. 1 (1997-98) er anslått til 7 410 mill. kroner, samt byggelånsrenter, samlet om lag 8,3 milliarder kroner bør dekkes av staten direkte gjennom tilskudd.
Styrets anbefaling, samt aktuelle rapporter tas opp med Samferdselsdepartementet.»