Fastsettelse av statistikkprogrammet

Fellesskapets statistikkprogram for tidsrommet 2008–2012 (heretter kalt «programmet») opprettes med dette. Programmet er fastsatt i vedlegg I og II.

I vedlegg I fastsettes retningslinjer, hovedområder og mål for de tiltakene som er planlagt for hele programmets varighet. Vedlegg II gir en oversikt over de statistikkene som er nødvendige for gjennomføringen av Den europeiske unions politikk.

Artikkel 2

Politiske prioriteringer

1. Idet det tas hensyn til de tilgjengelige ressurser hos de nasjonale myndigheter og hos Kommisjonen, skal programmet innrettes etter Fellesskapets viktigste politiske prioriteringer innenfor:

   1. velstand, konkurranseevne, nyskaping og vekst,

   2. solidaritet og menneskelig utvikling,

   3. økonomisk, sosial og regional utjevning, bærekraftig utvikling og demografiske utfordringer,

   4. sikkerhet og

   5. ytterligere utvidelse av Den europeiske union.

2. Programmets overordnede prioriteringer og alminnelige mål skal omfattes av en grundig årlig planlegging i samsvar med forordning (EF) nr. 322/97.

Artikkel 3

Statistikkstyring og -kvalitet

Programmet skal gjennomføres i samsvar med prinsippene i det praktiske regelverket for europeisk statistikk, for å utarbeide og spre harmoniserte fellesskapsstatistikker av høy kvalitet, kjønnsdelt når det er hensiktsmessig, og for å sikre at det europeiske statistikksystemet som helhet fungerer på en tilfredsstillende måte. Nasjonale myndigheter og Fellesskapets statistikkmyndighet skal:

1. etablere et institusjonelt og organisatorisk miljø som fremmer effektiviteten og troverdigheten til nasjonale statistikkmyndigheter og Fellesskapets statistikkmyndigheter som utarbeider og sprer offisielle statistikker, herunder regionale statistikker basert på nomenklaturen over regionale statistikkenheter (NUTS),

2. overholde europeiske standarder, retningslinjer og regler for god praksis i de prosessene som nasjonale statistikkmyndigheter og Fellesskapets statistikkmyndigheter bruker når de organiserer, samler inn, bearbeider og sprer offisielle statistikker, og etterstrebe et renommé for god forvaltning og effektivitet for å styrke disse statistikkenes troverdighet,

3. sikre at fellesskapsstatistikkene er i samsvar med de europeiske kvalitetsstandardene og dekker behovene til institusjonelle brukere i Den europeiske union, offentlige og regionale myndigheter, forskningsinstitusjoner, organisasjoner i det sivile samfunnet, foretak og offentligheten i sin alminnelighet,

4. samarbeide med statistiske organer på internasjonalt nivå for å fremme bruken av internasjonale begreper, klassifiseringer og metoder i tråd med grunnleggende prinsipper for offisiell statistikk, vedtatt ved FNs statistiske kontor 14. april 1994, særlig med hensyn til å sikre større sammenheng og bedre sammenlignbarhet mellom statistikker på verdensbasis,

5. etter anmodning og når det er berettiget framskaffe nødvendig teknisk støtte når det gjelder organisering av statistikk, og muliggjøre utveksling av god praksis med andre organer eller tredjestater, og

6. legge vekt på kvaliteten på de statistiske opplysningene, særlig deres pålitelighet og sammenlignbarhet, samtidig som man sikrer den kronologiske kontinuiteten i de innsamlede opplysningene og muligheten for en vitenskapelig behandling av dem.

Artikkel 4

Prioritering, effektivitet og fleksibilitet

1. Programmet skal sikre fortsatt statistisk underlag for beslutninger og vurderinger på Fellesskapets aktuelle politiske områder og yte statistisk bistand ved viktige tilleggskrav som oppstår i forbindelse med nye politiske fellesskapsinitiativer.

2. Kommisjonen skal ved utarbeidingen av de årlige statistikkarbeidsprogrammene ta hensyn til kostnadseffektiviteten til statistikkene som er utarbeidet, og sikre en fortløpende revisjon av statistiske prioriteringer, for å dra best mulig nytte av medlemsstatenes og Kommisjonens tilgjengelige ressurser og for gjøre byrden som er pålagt oppgavegiverne så liten som mulig. Ved prioriteringen skal det tas sikte på å avveie ytterligere kostnader og byrder ved nye statistikkrav gjennom å senke statistiskkravene på de eksisterende områdene av fellesskapsstatistikkene, og den skal foretas i nært samarbeid med medlemsstatene.

3. Ved utarbeidingen av de årlige statistikkarbeidsprogrammene kan Kommisjonen foreta forhåndsundersøkelser av de økonomiske følgene av all planlagt ny statistisk virksomhet som innebærer en betydelig tilleggsbyrde for medlemsstatene.

4. Programmet skal sikre utviklingen av virkemidler som muliggjør omprioritering av statistisk virksomhet, som øker fleksibiliteten til det europeiske statistikksystemet og gjør systemet bedre egnet til å møte endrede brukerbehov så snart de oppstår.

5. Programmet skal sikre innsyn, der det blant annet tas hensyn til artikkel 1 nr. 1 og 2 i kommisjonsforordning (EF) nr. 1104/2006 av 18. juli 2006 om endring av forordning (EF) nr. 831/2002 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 322/97 om fellesskapsstatistikker, med hensyn til tilgang til fortrolige opplysninger for vitenskapelige formål 8 .

Artikkel 5

Finansiering

1. Den finansielle rammen for gjennomføringen av dette program for tidsrommet 2008–2012 fastsettes til 274 200 000 euro.

2. De årlige bevilgningene skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor den finansielle rammen.

Artikkel 6

Rapportering

1. Kommisjonen skal etter samråd med Komiteen for statistikkprogrammet presentere en foreløpig framdriftsrapport som skal framlegges for Europaparlamentet og Rådet senest 20. juni 2010. Rapporten skal særlig omhandle den andre halvdelen av det nåværende programmet og spørsmålet om hvilken periode det neste flerårige statistikkprogrammet skal omfatte, der det tas hensyn til Europaparlamentets mandat. I forbindelse med gjennomføringen av programmet skal rapporten dessuten inneholde en foreløpig analyse av hvilken virkning den foreslåtte reduserte administrative byrden har hatt på konkurranseevnen til små og mellomstore bedrifter, og av delingen av den økonomiske byrden mellom Fellesskapets og medlemsstatenes budsjett. I rapporten skal det dessuten rettes særskilt oppmerksomhet mot spørsmålet om nødvendige datasett, verktøyer og metoder som skal danne grunnlaget for utarbeidingen av upartiske og objektive analyser av den sosiale og økonomiske innvirkningen på viktige områder som krever kontinuerlig overvåking og gjennomgang, som den felles landbrukspolitikk, tjenestene i det indre marked og den neste flerårige finansielle rammen.

2. Ved utløpet av det tidsrommet programmet omfatter, skal Kommisjonen etter samråd med Komiteen for statistikkprogrammet framlegge en vurderingsrapport om gjennomføringen av programmet der den tar hensyn til uavhengige sakkyndiges synspunkter. Rapporten skal være fullført innen utgangen av 2013, og skal deretter framlegges for Europaparlamentet og Rådet.

3. Rapportering om resultatet av omprioriteringen, herunder beregninger av kostnader og byrder som følge av statistiske prosjekter og områder som omfattes av dette statistikkprogrammet samt en vurdering av nye statistikkbehov, særlig ny fellesskapspolitikk, skal inngå i den foreløpige framdriftsrapporten og den endelige vurderingsrapporten.

Artikkel 7

Denne beslutning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Strasbourg, 11. desember 2007.

For Europaparlamentet For Rådet

H.-G. PÖTTERING M. LOBO ANTUNES

President Formann

Vedlegg I

Femårig statistikkprogram: overgripende spørsmål

Dette vedlegget berører overgripende aspekter av strategisk betydning for fellesskapsstatistikkens utvikling på mellomlang og lang sikt. Det gjøres først rede for hvordan statistikkpolitikken i seg selv bidrar til europeisk integrasjon, deretter beskrives det europeiske statistikksystemets (ESS) generelle kjennetegn samt samarbeidet med brukere og produsenter, og til slutt de viktigste virkemidlene som Fellesskapet bruker i samarbeid med nasjonale myndigheter. I dette vedlegg oppsummeres de viktigste målene som skal nås og initiativene som skal tas for hvert av disse aspektene i løpet av denne femårsperioden.

1. Statistikkens rolle i europeisk integrasjon

Pålitelige statistiske opplysninger om den økonomiske, sosiale og miljømessige situasjonen i EU og om de tilsvarende forhold på nasjonalt og regionalt plan er en nødvendig forutsetning for den europeiske integrasjonsprosessen. Det gir EUs institusjoner, medlemsstater og borgere nødvendige faktiske opplysninger til å vurdere behovet for europeiske politiske initiativer og framdriften i dem. Harmoniserte og sammenlignbare statistikker er også uunnværlige for offentlighetens forståelse av Europa, borgernes deltaking i debatten og den demokratiske prosessen om Europas framtid samt for markedsdeltakernes deltaking i det indre marked.

Et mer fullstendig og utvidet EU gjenspeiles i det europeiske statistikksystemet i seg selv: ESS’ strategier og tiltak omfatter fortløpende harmonisering av begreper, definisjoner og metoder og, om nødvendig, integrering av produksjonsprosesser og innføring av felles interoperable systemer. ESS må imidlertid videreutvikle sine strukturer, strategier og tiltak for å sikre at systemet opprettholder og utvikler den kvalitet og effektivitet som er nødvendig for å kunne oppfylle alle brukerbehov. Forskning på offisielle statistikker kan blant annet bidra til videreutvikling av fellesskapsstatistikkenes infrastruktur, effektivitet og kvalitet.

Målene for denne programperioden er å

• ytterligere harmonisere, utvikle og innføre det «felles statistikkspråk» som består av begreper, klassifiseringer og metoder. Et av de viktigste tiltakene på dette området er revisjonen av det europeiske nasjonalregnskapssystem og anvendelsen av standarden for næringsgruppering, NACE Rev. 2,

• utarbeide et europeisk statistikkregister av flernasjonale foretaksgrupper og integrere det i statistikkproduksjonsprosessene,

• videreutvikle og innføre standarder og felles verktøyer for effektiv og sikker utveksling av statistiske data og metadata i ESS i samarbeid med andre berørte kommisjonskontorer, Det europeiske system av sentralbanker og internasjonale organisasjoner. Disse standardene får anvendelse på alle berørte områder,

• utarbeide og innføre et metadatalager som er tilgjengelig for brukere og produsenter, slik at data og metadata kan koples sammen gjennom hele dataproduksjonssyklusen,

• framme økt bruk av Internett, ikke bare for spredning til sluttbrukerne, men også til andre deler av statistikkproduksjonsprosessen,

• utarbeide og innføre politikker og verktøyer for harmonisert forvaltning av fortrolige opplysninger i ESS. Det vil særlig utarbeides og innføres harmoniserte metoder som kan gi autoriserte forskere tilgang til anonymiserte mikrodata som er innsamlet for å utarbeide fellesskapsstatistikker. Risikoen for videreformidling av fortrolige data vil bli vurdert på hensiktsmessig måte, og det skal utarbeides tekniske metoder for å forenkle tilgangen til og delingen av statistiske opplysninger,

• utarbeide metoder for utveksling av verktøyer innenfor ESS og fremme bruken av programvare med åpen kilde til dette formål, og

• innføre metoder for å bedre den praktiske bruken av resultatene av forskning på offisielle statistikker.

2. Forbindelser med deltakere

2.1. Det europeiske statistikksystemet

Eurostat har ansvaret for å sikre utarbeidingen av fellesskapsstatistikker som oppfyller EUs politiske behov. Effektiv utarbeiding av fellesskapsstatistikkene som omfattes av dette programmet, der medlemsstatenes myndigheter har ansvaret for utarbeidingen av harmoniserte nasjonale statistikker og Eurostat har ansvaret for utarbeidingen av fellesskapsstatistikker på grunnlag av opplysninger som hovedsakelig leveres av de nasjonale statistikkmyndighetene, krever et nært og samordnet samarbeid. Dette samarbeidet oppnås gjennom ESS.

ESS er partnerskapet som omfatter Eurostat, nasjonale statistikkontorer og andre nasjonale statistiske organer som i hver medlemsstat har ansvaret for utarbeiding og spredning av europeiske statistikker i samsvar med prinsippene i det praktiske regelverket for europeisk statistikk. Eurostat vil sikre den nødvendige forvaltningen og samordningen av denne strukturen for å sikre rettidig levering av statistikker som støtter EUs politiske behov.

Utveksling av erfaring, beste praksis, fagkunnskap og viktige tekniske metoder blant medlemmene av ESS er også en grunnleggende forutsetning for at systemet skal fungere problemfritt. Dette fremmes gjennom utviklingen av det europeiske utdanningsprogrammet innenfor statistikk.

Målene for denne programperioden er

• for Kommisjonen og medlemsstatene å ta hensiktsmessige initiativer for å etterkomme det praktiske regelverket for europeisk statistikk,

• å opprette et rådgivende organ for europeisk statistikk som skal utfylle styringsstrukturen,

• undersøke mulighetene for kvalitetsmerking av europeiske offisielle statistikkaggregater i forundersøkelser for utarbeiding av egnede framgangsmåter, standarder og kriterier for dette formål, og

• sikre at det europeiske utdanningsprogrammet innenfor statistikk tar sikte på å forbedre den generelle kvaliteten på europeiske statistikker ved å heve nivået på statistikernes kvalifikasjoner, fremme deres uavhengighet, oppmuntre både teoretisk og praktisk opplæring samt utveksling av erfaring og beste praksis.

2.2. Samarbeid med brukerne

En tett, fortløpende dialog med brukerne av fellesskapsstatistikker om deres behov, faktiske bruk og prioriteringer er nødvendig. Det nåværende samarbeidet med brukerne er nyttig og omfatter blant annet virksomhet innenfor Den europeiske rådgivende komité for statistiske opplysninger på det økonomiske og sosiale område (CEIES) 9 , samarbeid med europeiske foretakssammenslutninger og formelle diskusjoner med Kommisjonens kontorer om statistikkarbeidsprogrammet. Ettersom antallet brukere av fellesskapsstatistikker øker og det blir større ulikhet i brukernes behov, må imidlertid Eurostat ytterligere styrke dialogen mellom ESS og brukerne.

Målene for denne programperioden er å

• redusere avstanden mellom brukerne og de som utarbeider statistikkene ved å forbedre kommunikasjonen med ulike grupper og nettverk av brukere,

• foreta proaktive undersøkelser av brukernes behov slik at ESS kan dekke nye behov på en mer effektiv måte, og

• styrke CEIES slik at fellesskapsstatistikkene kan bli mer brukerrettet.

2.3. Faglig samarbeid med tredjestater

Samspillet mellom EU og nabostatene og andre regioner og stater over hele verden krever pålitelige offisielle statistikker om økonomiske og sosial forhold i disse statene. Et omfattende faglig samarbeid pågår for å bygge opp disse statenes statistikkapasitet og levere de statistikkene som er nødvendige for forvaltningen av EUs politikk. Dette gjelder særlig kandidatstatene. I dette samarbeidet utnyttes sakkunnskapen til mange partnere i ESS.

Målet for denne programperioden er å

• forberede og gjennomføre regionale utvik­lingsprogrammer og sikre en nær forbindelse mellom statistikktiltak og EU-programmenes mer omfattende mål.

2.4. Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Statistikk skal ikke bare kunne sammenlignes mellom medlemsstater, men også på et bredere internasjonalt plan, og mange områder av ESS bygger på internasjonalt vedtatte metoder. I mange tilfeller leder ESS an og utvikler standarder før de verdensomspennende standardene utvikles. I slike tilfeller er det viktig at de verdensomspennende metodene tar hensyn til den europeiske utviklingen. Internasjonalt samarbeid omfatter dessuten felles forvaltning av større prosjekter og samordning av arbeidsprogrammer og datainnsamlingsvirksomhet for å unngå dobbeltarbeid.

Erfaringen viser at et samordnet, felles ståsted er viktig for at EUs prioriteringer skal ha innflytelse på dagsordenen og utviklingen og harmoniseringen av de internasjonale statistikksystemene. Det er derfor tatt initiativ til grundig forberedelse og samordning av EUs standpunkter i forkant av internasjonale møter på høyt nivå.

Målene for denne programperioden er å

• sikre at EU alltid er representert og ev. samordner sine standpunkter i de viktigste internasjonale statistikkfora og på EUs prioriterte politiske områder, og

• fremme internasjonalt samarbeid og samordning av arbeidsprogrammer for å unngå dobbeltarbeid og forbedre internasjonal statistikks sammenlignbarhet.

3. Virkemidler

3.1. Bedre lovgivning

I artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 322/97 fastsettes tre typer «særskilte statistikktiltak» som kan brukes ved gjennomføring Fellesskapets statistikkprogram: For det første, lovgivning som er vedtatt etter framgangsmåten for medbestemmelse og som kan gi Kommisjonen gjennomføringsmyndighet. For det andre, de tiltak som på meget begrensede vilkår treffes av Kommisjonen direkte, der tiltaket ikke kan vare lenger enn ett år, der de opplysninger som skal innsamles allerede skal foreligge eller være tilgjengelige for de ansvarlige nasjonale myndigheter og der alle tilleggskostnader som påløper på nasjonalt plan som følge av tiltaket, skal dekkes av Kommisjonen. Og for det tredje, avtaler mellom Eurostat og medlemsstatenes myndigheter.

I de fleste tilfeller der innsamling av statistikk kreves, skal vedtak av lovgivning i henhold til traktatens bestemmelser velges. Dette vil bygges på en realistisk lovgivningspolitikk i samsvar med Kommisjonens politikk for enklere og mer målrettet lovgivning. Nye lovgivningsinitiativer vil bli grundig forberedt sammen med deltakerne, og de skal være rettet mot brukernes behov, unngå overdreven byrde på oppgavegiverne og ta behørig hensyn til prioriteringer, kostnader og gjennomføringsmuligheter.

Målene for denne programperioden er å ta initiativ til å

• erstatte avtaler med fellesskapslovgivning på visse områder der fellesskapsstatistikker er utarbeidet regelmessig og nå kan erstattes,

• omarbeide og forenkle lovgivningen på statistikkområder med komplisert fellesskapslovgivning, og

• oppheve eller revidere lovgivningen på statistikkområder der fellesskapslovgivningen ikke effektivt gjenspeiler brukernes behov, prioriteringer og den sosioøkonomiske og teknologiske situasjonen.

3.2. Samsvarskontroll

Kvaliteten på fellesskapsstatistikken omfatter – i tillegg til de vitenskapelige kravene – det grunnleggende kravet om samsvar med traktatens prinsipper og det avledede regelverk. Derfor prioriteres en grundig og systematisk overvåking av anvendelsen av lovgivningen. En helhetlig og sammenhengende samsvarsstrategi som tar utgangspunkt i prinsippene om en realistisk lovgivningspolitikk, og medlemsstatenes forpliktelse til systematisk å anvende statistikklovgivningen, vil bli brukt sammen med en sammenhengende og systematisk samsvarskontroll. Samsvarskontrollen innebærer nær kontakt med vedkommende nasjonale myndigheter i alle faser av kontrollen.

Målet for denne programperioden er å

• sikre systematisk kontroll av samsvar med fellesskapslovgivningen.

3.3. Bedre evne til å dekke brukernes behov

For å forbedre statistikktjenestene til brukerne og for å forbedre ESS’ effektivitet generelt, må det legges større vekt på de viktigste behovene i europeisk politikk. I særskilte tilfeller vil dette bygge på den «europeiske tilnærmingen til statistikk», en pragmatisk tilnærming for å forenkle utarbeidingen av europeiske statistikkaggregater som er særlig viktige for fellesskapspolitikken. I tillegg må ESS’ fleksibilitet og evne til raskt å dekke endrede brukerbehov styrkes.

Målene for denne programperioden er å

• forbedre sammenhengen på tvers av statistikksystemene, bedre evnen til å dekke brukerbehov ved å kombinere forskjellige statistikkilder,

• utvide bruken av adhocmoduler i fellesskapsundersøkelser i særskilte tilfeller, hvilket vil gi økt lydhørhet overfor nye behov,

• i større grad differensiere krav avhengig av statenes vekt i europeiske statistikkaggregater, hvilket vil føre til betydelig lavere kostnader for enkelte nasjonale myndigheter, gjøre byrden som er pålagt oppgavegiverne lettere og dessuten gi EUs statistikkaggregater større aktualitet, og

• i særskilte tilfeller bruke europeiske utvalg slik at det på europeisk aggregatnivå leveres opplysninger av god kvalitet, hvilket gir bedre sammenheng og sammenlignbarhet og effektiviserer produksjonsprosessene.

3.4. Økonomisk støtte til tiltak som bidrar til Fellesskapets mål

For å sikre at brukernes behov dekkes raskt, kan Kommisjonen støtte utarbeidingen av statistikker og kapasitetsoppbygging i ESS gjennom å tildele servicekontrakter eller inngå tilskuddsavtaler. Denne støtten må ta hensyn til at den økonomiske byrden deles mellom EUs og medlemsstatenes budsjett i forbindelse med gjennomføringen av programmet (og til forholdene i hver enkelt medlemsstat), særlig i tilfeller der den europeiske tilnærmingen til statistikk brukes.

Målene for denne programperioden er å

• tildele servicekontrakter og inngå avtaler for å sikre best mulig statistikkutarbeiding og kapasitetsoppbygging i ESS med best mulig utnytting av tilgjengelige ressurser, og

• etterstrebe effektivisering og forenkling av framgangsmåtene for tilskuddsforvaltning, med forbehold om rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps budsjett 10 .

3.5. Utnytting av partnernes sakkunnskap til fellesskapsformål

For å oppnå ESS’ mål og sikre nødvendig forbedring av programmer, prosesser og produkter for å dekke økte brukerbehov kreves ikke bare tilstrekkelige ressurser, men også kreativitet og kompetanse innenfor hele ESS. Derfor vil det bli innført nye måter å strukturere den praktiske organiseringen av visse virksomheter på – utnytting av sakkunnskap og beste praksis når de er tilgjengelige – for å skape synergi og forbedre effektiviteten og kvaliteten generelt.

Målet for denne programperioden er å

• innføre eller videreutvikle felles strukturer, verktøyer og prosesser (f.eks. ESSnet – samarbeidsnettverk mellom partnerne i ESS med mål om å unngå dobbeltarbeid og dermed øke effektiviteten) med deltaking av nasjonale myndigheter og berørte EU-kontorer, som kan fremme visse medlemsstaters spesialisering innenfor særskilt statistikkvirksomhet, noe hele ESS kan dra nytte av.

3.6. Spredning

Spredningsmålene og spredningsverktøyene vil gjennomgå betydelige endringer i løpet av programperioden, noe som ikke bare vil betydelig endre spredningsfunksjonen i seg selv, men som også vil ha en betydelig innvirkning på de andre fasene i den statistiske produksjonsprosessen.

Med sin raske utvikling i kapasitet og tilgjengelighet vil Internett bli det viktigste verktøyet for spredning av statistiske opplysninger i framtiden. Det vil betydelig øke det potensielle antallet brukere og dermed skape nye spredningsmuligheter. Det vil dessuten åpne mulighet for et tettere samarbeid mellom Eurostat og de nasjonale statistikkkontorene. Internett fører imidlertid med seg betydelige, nye utfordringer med hensyn til brukervennlig framstilling av opplysninger som hjelper brukerne med å finne, vise og forstå statistikk. Den nåværende spredningen av papirpublikasjoner og elektroniske medier som ikke er på nett må utvikles som utfyllende spredningsverktøyer. Hensiktsmessig brukerstøtte og kommunikasjon med brukergrupper er viktige deler av effektiv spredning.

Målene for denne programperioden er å

• utvikle Eurostats nettsted med hensyn til innhold, brukervennlighet og funksjonalitet, slik at det samsvarer med beste praksis, og

• øke samarbeidet med andre spredningsplattformer i ESS og med andre EU-kontorer for å forenkle bruken av nettsteder og øke verdien av statistiske opplysninger for brukerne.

3.7. Nytte- og kostnadsbalanse

Fellesskapets statistikksystem må sørge for likevekt mellom behovet for opplysninger til bruk for Fellesskapets politikk og de ressurser som er nødvendige både på fellesskapsplan og på nasjonalt og regionalt plan for å framskaffe opplysningene. Det er særlig viktig å framskaffe de nødvendige ressurser på nasjonalt plan for å kunne møte behovene for statistiske opplysninger i forbindelse med EUs politiske beslutninger. Det er også viktig å bevare tilstrekkelig smidighet slik at de nasjonale myndighetene kan benytte de mest kostnadseffektive løsningene for å oppfylle Fellesskapets behov for statistiske opplysninger.

Prioriteringer vil bli fastsatt på grunnlag av tre overordnede, veiledende prinsipper:

• vurdering av brukerbehovene, herunder relevansen for politikken på fellesskapsplan,

• vurdering av kostnadene for oppgavegiverne, medlemsstatene og Kommisjonen ved bruk av for eksempel EUs nettokostnadsmodell eller standardkostnadsmodellen, og

• vurdering av særskilte statistikkspørsmål som er viktige for visse statistikkers kostnadseffektivitet, herunder en avveining mellom forskjellige deler av statistikkvaliteten, f.eks. «nøyaktighet» og «aktualitet» samt mulighetene for fleksible innberetningsforpliktelser med fokus på viktige europeiske behov.

For å oppnå en samlet kostnadseffektivitet som er best mulig og for å oppnå en avveid prioritering av virksomheter innenfor de årlige statistikkarbeidsprogrammene, vil disse prinsippene bli brukt på en åpen måte og i samsvar med praktiske retningslinjer som skal utvikles og brukes av Eurostat i samarbeid med de nasjonale statistikkmyndighetene.

Målene for denne programperioden er å

• innføre metoder for grundig, trinnvis revisjon av eksisterende områder av fellesskapsstatistikkene og for en vurdering av nye eller betydelig endrede brukerkrav. Dette er viktig for den fortløpende forbedringen av fellesskapsstatistikkene ved å fastsette hvilke krav som kan reduseres eller sløyfes, samt for innføringen av reviderte eller nye statistikkinitiativer,

• la alle områder som omfattes av dette programmet gjennomgå en kostnadseffektivitetsanalyse som innledes med en beregning av kostnadsbyrden og åpner for en systematisk omprioritering innen utgangen av programperioden 2008–2012. En handlingsplan for hele prosessen vil bli iverksatt innen de første seks månedene av programperioden 2008–2012,

• la alle nye statistikkprosjekter eller større revisjoner av eksisterende statistikker som sannsynligvis vil innebære en betydelig tilleggsbyrde for opplysningsgiverne, særlig foretak, gjennomgå en kostnadseffektivitetsanalyse før de gjennomføres,

• fastsette mål for begrensningen eller reduksjonen av de samlede kostnadene og byrdene som veiledning for revisjons- og omprioriteringsprosessen,

• sikre at byrden ved rapportering står i forhold til brukerbehovene og ikke er urimelig stor for oppgavegiverne, særlig for små og mellomstore bedrifter. Det vil bli vedtatt tiltak for å overvåke byrden ved rapportering og for å redusere byrden til et minimum. Økt bruk av administrative opplysninger til statistiske formål vil være et viktig redskap i så måte, og

• i den grad det er mulig bruke eksisterende opplysninger til å oppfylle nye statistikkrav.

Vedlegg II

Femårig statistikkprogram: mål og tiltak

Dette vedlegget gir en oversikt over statistikkbehov og statistikkrav på bakgrunn av Den europeiske unions politiske behov. Etter det innledende avsnittet om overgripende statistikkvirksomhet som støtter de overordnede politiske prioriteringene, følger en inndeling av disse behovene etter avdelinger i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap (EF-traktaten). Dette kan føre til gjentakelser, ettersom statistisk virksomhet bidrar til flere enn én avdeling. For hvert politiske område gir dette vedlegg den rettslige rammen, den nåværende situasjonen og de viktigste initiativene som skal tas innenfor denne femårsperioden.

Prioriteter som Kommisjonen har fastsatt, vil bli diskutert med medlemsstatene hvert år for å framskaffe forslag til forenkling av de statistiskkravene som skal integreres i arbeidet med å vedta nye rettslige grunnlag og deres gjennomføringstiltak. Beste praksis for datainnsamling vil bli diskutert regelmessig med og utvekslet mellom medlemsstatene for å fremme forenkling og modernisering av datainnsamlingsmetoder som vil redusere byrden som er pålagt oppgavegiverne.

Overgripende statistikkvirksomhet som støtter fellesskapets overordnede politiske prioriteringer

Strukturindikatorer og indikatorer for bærekraftig utvikling

Rettslig ramme

Lisboa-strategien som ble vedtatt av Europarådet 23. og 24. mars 2000 dannet grunnlaget for strukturindikatorene som hovedsaklig er rettet mot økonomisk vekst og sysselsetting som fastsatt i de integrerte retningslinjene for vekst og sysselsetting i 2005 (EU-traktatens artikkel 99). Indikatorer for bærekraftig utvikling har fått et nytt grunnlag gjennom strategien for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av Europarådet i Brussel 15. og 16. juni 2006.

Den nåværende situasjonen

Statistikk og indikatorer er nødvendig for å overvåke gjennomføringen og virkningen av både Lisboa-strategien og strategien for bærekraftig utvikling, ettersom begge er overgripende av natur. Indikatorene må kontinuerlig endres etter faktiske behov og for å forbedre kvaliteten på opplysningene som gis til offentligheten.

Enkelte områder – som næringsmiddeltrygghet og næringsmiddelkvalitet, kjemikalier og plantevernmidler, helse og miljø, foretaksansvar, biologisk mangfold, naturressurser, transport, marine økosystemer, gode styringsformer og finansielle tjenester – er ennå ikke tilstrekkelig omfattet av indikatorer.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Strukturindikatorene og indikatorene for bærekraftig utvikling vil bli tilpasset nye brukerbehov og særskilte nasjonale programmer, der det tas hensyn til generelle rammer som nasjonalregnskapene.

• Nye indikatorer for bærekraftig utvikling vil bli utviklet i samarbeid med andre kommisjonskontorer og Det europeiske miljøvernbyrå for å møte eksisterende og nye behov, særlig på områdene næringsmiddeltrygghet og -kvalitet, kjemikalier og plantevernmidler, helse og miljø, foretaksansvar, biologisk mangfold, naturressurser, transport, marine økosystemer, arealbruk og gode styringsformer. Regional fordeling vil bli videreutviklet på en egnet måte.

• Kvaliteten på eksisterende indikatorer vil bli forbedret, og opplysningene om kvaliteten på offentliggjorte indikatorer vil bli ferdigstilt.

• Kommunikasjon om både strukturindikatorer og indikatorer for bærekraftig utvikling vil bli styrket i samsvar med de underliggende strategiers betydning.

Utvidelse

Rettslig ramme

I forbindelse med tiltredelsesforhandlingene må Kommisjonen kunne råde over en fullstendig samling av pålitelige statistikker som med hensyn til metode er sammenlignbare med statistikkene i medlemsstatene. Den statistiske bistanden til nye stater, medlemsstater, kandidatstater og potensielle kandidatstater styres av en sterk rettslig ramme, herunder tiltredelsesaktene og rådsforordning (EF) nr. 1085/2006 av 17. juli 2006 om opprettelse av et instrument for bistand før tiltredelse (IPA) 11 .

Den nåværende situasjonen

Samtidig som målene på området statistisk bistand skal nås, står EU overfor tre ganske forskjellige utfordringer:

• å innlemme eventuelle nye medlemmer i fellesskapsordningene, herunder f.eks. budsjettene for egne midler og strukturfondene og alle andre emneområder og programmer,

• å forberede kandidatene grundig før tiltredelsen ved å ta del i forhandlingsprosessen og følge opp de forpliktelsene de inngår under forhandlingene fram til tiltredelsen og

• fortsette med å forberede resten av søkerstatene og å hjelpe dem med overholde gjeldende fellesskapsregelverk fullt ut.

Dette stiller strenge krav til kandidatenes statistikkproduksjon. Grunnleggende økonomisk statistikk er uunnværlig, herunder fordelingen av bruttonasjonalprodukt på de enkelte sektorer og regioner, befolkning, sysselsetting osv. Andre viktige statistikker er de som måler gjennomføringen av det indre marked, varehandel, handel med tjenester, etableringsadgang, betalingsbalanse, kapitalstrømmer, bevegelighet for personer, industriproduksjon og industristruktur osv. Det er dessuten krav til statistikk innenfor sektorer som er følsomme ved tiltredelsesforhandlinger og som berører grunnleggende EU-politikk som landbruk, transport, regioner og miljøet.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Innsamlingen av sammenlignbare opplysninger på viktige politiske områder skal styrkes foran forhandlinger og til intern bruk i Kommisjonen.

• Bistand til nye medlemsstater, kandidatstater og potensielle kandidatstater fortsetter for å tilpasse deres statistikksystemer til Fellesskapets krav.

Avdeling I

Fritt varebytte

Rettslig ramme

EF-traktatens artikkel 133 (den felles handelspolitikk).

Rettsakter som omfatter relevante statistikkområder: europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 638/2004 av 31. mars 2004 om fellesskapsstatistikk over varehandel mellom medlemsstatene 12 , europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om fellesskapsstatistikk over betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investering i/fra utlandet 13 .

Den nåværende situasjonen

Endringene i handelsstatistikklovgivningen, fortrinnsvis med hensyn til Intrastat-forordningen, gjennomføringen av Intrastat-rapporteringssystemet i de nye medlemsstatene og reduksjonen i antallet poster i den kombinerte nomenklatur var noen av de viktigste resultatene i den forrige programperioden. Denne utviklingen ble gjennomført for bedre å møte behovene til brukerne av statistiske opplysninger både på fellesskaps- og medlemskapsplan, for å åpne for en korrekt tolkning av den makroøkonomiske utviklingen og en vurdering av EUs og medlemsstatenes konkurranseevne. Samtidig ble innsamlingen og bearbeidingen av statistiske opplysninger effektivisert, noe som reduserte den administrative byrden som er pålagt de som leverer statistiske opplysninger. Disse resultatene er stort sett i tråd med målene for Lisboa-strategien.

For perioden 2008–2012 vil målet være å fortsette forenklingsarbeidet, harmoniseringen av forskjellige typer statistikker over internasjonalt varebytte samt betalingsbalansestatistikkene, samtidig som mulighetene undersøkes for å knytte opplysninger for handelsstatistikk og nomenklaturer til andre typer statistikk, særlig handelsstatistikk og nomenklaturer over industriell virksomhet. Dette vil være ytterligere et skritt i retning av en enklere, mer åpen og forståelig ramme for utarbeiding og bruk av handelsstatistikk, hvilket vil ytterligere redusere den administrative byrden for foretak og dermed fremme europeisk økonomis konkurranseposisjon. Samtidig vil man ved å knytte ulike typer statistikk sammen gjøre det mulig å på nye måter analysere økonomisk og strukturell utvikling og bærekraftig bruk av ressurser innenfor EU.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Kommisjonen vil senest i 2010 foreslå et enveissystem eller innføring av en metode som fører til en betydelig reduksjon i den statistiske byrden for Intrastat, der det tas behørig hensyn til forundersøkelser av kvaliteten, herunder statistikkenes aktualitet.

• Det vil bli utarbeides metoder og verktøyer med henblikk på bedre integrasjonen av de ulike typene av statistiske opplysninger som foretakene avkreves.

• Samsvaret mellom varehandelsstatistikk og betalingsbalansestatistikk vil bli ytterligere forbedret. På lang sikt er målet å utvikle et integrert handelsstatistikksystem som gjenspeiler strømmen av varer, tjenester og andre handelsstrømmer på tvers av landegrensene på en sammenhengende og metodisk ensartet måte.

Avdeling II

Landbruk

Rettslig ramme

Landbruksstatistikken gjenspeiler landbrukets store integrasjon i EU, betydningen av den felles landbrukspolitikk i EU-budsjettet og landbruksstatistikkens avgjørende rolle i beslutningstakingsprosessen innenfor den felles landbrukspolitikk.

Den nåværende situasjonen

Den tradisjonelle landbruksstatistikken vil fortsette å være avgjørende for den felles landbrukspolitikk (markedsforvaltning), og må styrkes og forenkles. På den annen side vil nye politiske spørsmål (utvikling av landdistriktene, overholdelse av miljølovgivningen, miljøpåvirkninger, næringsmiddeltrygghet) kreve strukturstatistikk som ev. kan utarbeides mindre hyppig, men som skal dekke behovet for detaljerte og i blant særskilte, geografiske fordelinger som svarer til f.eks. romdata om jord, vannskille og biologisk mangfold. Landbrukstellingen i 2010 vil være en meget verdifull kilde i så måte.

Et av de viktigste forslagene som omfattes av kommisjonsmeldingen «Europeisk handlingsplan for økologiske næringsmidler og landbruk» av 2004 legger vekt på en opplysningsbasert utvikling av markedet for økologiske næringsmidler. Med dette for øye planlegges innsamling av statistiske opplysninger om både framstilling og markedsføring av økologiske produkter. Den rettslige strukturen på EUs system for landbruksstatistikk vil bli forenklet i nær framtid, og vil bli innført i EU og i kandidatstatene.

Det vil bli lagt særlig vekt på utviklingen av særskilte indikatorer for miljømessig og bærekraftig forvaltning av skoger og treindustrien. EUs handlingsplan for skog vil måtte overvåkes etter iverksettelsesfasen som er planlagt til 2006–2007.

Fiskestatistikkprogrammet vil omfatte fortsatt gjennomføring av eksisterende lovgivning, herunder akvakulturstatistikk, utarbeiding av sosioøkonomiske og bærekraftige indikatorer samt utarbeiding av forsyningsbalanser for fiskevarer. Eurostat vil følge utviklingen av den foreslåtte sjøfartspolitikken og tilpasse sitt arbeidsprogram deretter.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• I henhold til lovgivningen vil en landbrukstelling i prinsippet bli gjennomført i 2009–2010 samt en undersøkelse av vingårder hvert tiende år. Resultatene av 2007-undersøkelsen om strukturen til driftsenheter i landbruket vil foreligge i 2008 (sammen med resultatene av 2007-undersøkelsen om frukttrær).

• Undersøkelser av produksjonsmetoder innenfor landbruket, av arealbruk, ressursbruk og økologisk landbruk vil bli utført i henhold til lovgivningen.

• Pågående undersøkelser av avlinger og husdyrproduksjon vil bli utført i samsvar med reviderte rettsakter som vil ta sikte på å integrere og forenkle eksisterende lovgivning og redusere svarbyrden.

• Den pågående forundersøkelsen om inntektene på området landbrukshusholdninger vil bli evaluert.

• Indikatorene for utvikling av landdistriktene og landbruksmiljøindikatorene vil bli videreutviklet og gjort tilgjengelige.

• Det vil bli lagt særlig vekt på utarbeidingen av et mer effektivt system for innsamling og validering av landbruksstatistikk.

• Nye statistiske opplysninger vil bli utarbeidet og brukt som veiledning til den foreslåtte sjøfartspolitikken som Kommisjonen er i ferd med å utarbeide.

Avdeling III

Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital 14

Rettslig ramme

Fri bevegelighet for kapital og tjenester er avgjørende for det indre marked. De tilhører de såkalte grunnleggende friheter som er viktige for det indre marked. Kommisjonen har i forbindelse med sitt ansvar for overvåking av korrekt og rettidig gjennomføring av EF-traktatens bestemmelser om fri bevegelighet for kapital og tjenester behov for pålitelige og sammenlignbare statistiske opplysninger.

De relevante bestemmelsene om fri bevegelighet for kapital finnes i EF-traktatens artikkel 56–60. Adgangen til å yte tjenester på tvers av landegrensene er fastsatt i traktatens artikkel 49.

Følgende rettsakter omfatter relevante statistikkområder: Forordning (EF) nr. 184/2005, europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikkar over vitskap og teknologi 15 ; europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om fellesskapsstatistikker over utenlandske datterforetaks struktur og virksomhet 16 , forslag til europaparlaments- og rådsforordning om statistikk over foretaksstrukturer.

Den nåværende situasjonen

Den økende betydningen av fri bevegelighet for tjenester og kapital fører til større etterspørsel etter statistikker av høy kvalitet. Utfordringen er å offentliggjøre relevante opplysninger i rett tid og tilpasse systemet etter de politiske beslutningstakernes endrede krav, samtidig som byrden for oppgavegiverne holdes på et lavt nivå.

Siden 2006 har gjennomføringen av forordningen om betalingsbalanse forbedret kvaliteten på opplysningene om handel med tjenester og direkte investeringer. Statistikker over utenlandske datterselskaper vil dessuten gjøre det mulig å måle globaliseringen av produksjonssystemer. Statistikken som produseres vil fortsette å omfatte handel med stater både utenfor og innenfor EU, og oppfyller dermed det indre markeds behov.

Den økende betydningen av flernasjonale foretak vil kreve nye former for datainnsamling. Den nye forordningen om foretaksregistre omfatter overføring av primærdata om flernasjonale foretaksgrupper til Eurostat og tilbakeføring av harmoniserte opplysninger til medlemsstatene, som fører til et fellesskapsregister over flernasjonale foretaksgrupper (EuroGroups), som vil være fullstendig innført fra og med 2008.

Regelmessig utarbeiding av kvalitetsstatistikker over posttjenester er avgjørende for europeiske politiske beslutningstakere, nasjonale tilsynsmyndigheter og leverandører av posttjenester, for å bidra til utviklingen mot et åpent postmarked. Nærmere regler for datainnsamlingen vil bygge på vurderingen av forsøksprosjektet fra 2006, for å sikre opplysninger av høy kvalitet.

Internasjonaliseringen av forskning og utvikling (FoU) og av tilhørende menneskelige ressurser er av avgjørende betydning for den europeiske økonomis prestasjonsevne. Det er derfor viktig å samle inn opplysninger om forskning og utvikling i forbindelse med betalingsbalanser, utenlandske datterforetaks handelsstatistikker og tiltak for flernasjonale foretak.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Standarden for næringsgruppering, NACE Rev. 2,, med en mer detaljert fordeling av tjenester, vil få anvendelse på alle berørte områder.

• Gjennomføring og ajourføring av viktig lovgivning (betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester, direkte investering investeringer i/fra utlandet og utenlandske datterforetak).

• Forbedret måling av internasjonaliseringen av forskning og utvikling vil bli etterstrebet.

• Arbeid med statistikker og oppholdstillatelser, herunder borgere både fra EU og fra tredjestater, vil fortsette så lenge det er behov for slike opplysninger innenfor fellesskapspolitikken.

Avdeling IV

VisA, asyl, innvandring og annen politikk i forbindelse med fri bevegelighet for personer 17

Rettslig ramme

I den grad det er nødvendig for utøvelsen av Fellesskapets virksomhet, vil det utarbeides statistikker over migrasjon og asyl samt kriminalitet og strafferett, for å dekke nye statistikkbehov til støtte for Kommisjonens handlingsplan for å gjennomføre Hague-programmet om rettferdighet, frihet og sikkerhet. Handlingsplanen omfatter forslag til forvaltning av migrasjonsstrømmer, sosial og økonomisk integrering av innvandrere, grensekontroller, asyl og styrking av sikkerhet gjennom felles tiltak mot kriminalitet, særlig organisert kriminalitet. En betydelig bedre tilgjengelighet til og kvalitet på statistikkene vil bli nødvendig for å støtte disse tiltakene. Dette er særlig tilfellet for innføringen av de fire nye fondene som er foreslått innenfor rammeprogrammet om solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer for tidsrommet 2007–2013. Dette arbeidet innledes før 2008, men vil fortsette gjennom og etter dette statistikkprogrammets varighet.

Den nåværende situasjonen

Fellesskapsstatistikker over migrasjon og asyl har for tiden store problemer med manglende opplysninger og dårlig harmonisering. Tiltak for å bekjempe disse svakhetene er i gang og vil fortsette gjennom hele programperioden. Disse forbedringene vil bli gjennomført ved hjelp av ny lovgivning for fellesskapsstatistikker over migrasjon og asyl i de første årene av programmet. Mulighetene på området kriminalstatistikk vil bli undersøkt videre i samsvar EUs handlingsplan 2006–2010 om en sammenhengende og omfattende ramme for å måle kriminalitet og strafferett. Hvorvidt et rettslig grunnlag for disse statistikkene kan og bør innføres, vil bli undersøkt.

På grunn av de store forskjellene mellom nasjonale administrative og statistiske systemer for migrasjon og asyl og for kriminalitet og strafferett vil tiltakene for å forbedre statistikkenes sammenlignbarhet ha fokus på harmoniseringen av de statistiske resultatene snarere enn på innføringen av felles opplysningskilder og framgangsmåter. I visse tilfeller (f.eks. statistikker over organisert kriminalitet) kan det imidlertid være nødvendig å utarbeide nye opplysningskilder.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Gjennomføringen av lovgivningen for fellesskapsstatistikker over migrasjon og asyl vil bli fullført. Dette vil gi en ramme for pågående tiltak for å styrke statistikkenes tilgjengelighet, sammenlignbarhet, aktualitet og politiske relevans.

• Statistikker som gir sosioøkonomiske opplysninger om innvandrergrupper vil bli utarbeidet, og kjønnsdelt når det er hensiktsmessig, herunder gjennomføring av adhocmoduler i arbeidskraftundersøkelsen og innsamling av opplysninger om innvandrere som en del av Fellesskapets folketellingsprogram for 2011.

• Den pågående forskningen på muligheten for fellesskapsstatistikker over kriminalitet (herunder organisert kriminalitet), kriminalitetsofre og strafferett vil fortsette.

Avdeling V

Transport

Rettslig ramme

EUs transportpolitikk har utviklet seg raskt i løpet av de siste 15 årene. Formålet med politikken er fastsatt i hvitbøkene om transport fra 1992 og 2001, og Kommisjonens melding til Europaparlamentet og Rådet av juni 2006 «Hold Europa i bevegelse – bærekraftig mobilitet for vårt kontinent. Foreløpig gjennomgåelse av Kommisjonens hvitbok om transport av 2001». Den tar sikte på å gjøre transportsystemet så godt som mulig, med en mer effektiv, konkurransedyktig, tryggere, sikrere og mer miljøvennlig ytelse av hver enkelt transportmåte og i kombinasjon med hele transportkjeden med ulike transportsystemer. Renere og mer effektiv transport er nødvendig for å fjerne de negative konsekvensene av økt mobilitet. EUs transportpolitikk er kjernen i EUs bærekraftige utviklingsstrategi og Lisboa-strategien for vekst og sysselsetting.

Den nåværende situasjonen

Fellesskapets transportstatistikker tar sikte på å være et omfattende transportinformasjonssystem som inneholder opplysninger om passasjer- og godsstrømmer, trafikk, infrastruktur, transportmåter, utstyr, personmobilitet, trygghet, sikkerhet, energiforbruk og miljøvirkninger, transportkostnader, infrastrukturinvesteringer, transportforetak samt strukturindikatorer og indikatorer for bærekraftig utvikling.

Statistikkdekningen av gods- og passasjerstrømmer og av trafikk er tilfredsstillende for alle transportmåter unntatt persontransport på vei og ikke-motoriserte transportmåter. Innenfor trafikkstatistikk over alle transportmåter mangler dessuten for tiden visse opplysninger som er nødvendige for å overvåke trafikktetthet, utslipp til atmosfæren og ytterligere negative miljøvirkninger. Statistikker over godstransport dreier seg fortsatt hovedsakelig om enkelte transportmåter og gir ikke tilstrekkelige opplysninger om hele transportkjeden med ulike transportsystemer.

Det mangler for tiden indikatorer som tar hensyn til de vilkårene som faktisk berører konkurransen innenfor og mellom ulike transportsystemer, særlig med hensyn til de ulike aspektene ved driftsvilkårene: skatt, veiavgift og bompengesats, lønnskostnader og priser.

Transportinformasjonssystemet mangler for tiden opplysninger om investeringer og kostnader innenfor transportinfrastrukturen samt detaljerte geografiske opplysninger om transportnett og transportstrømmer, med forbindelser mellom trafikknettets geografiske representasjon og opplysningene som er samlet inn om nettet, som er nødvendig for å støtte investeringen i europeisk transportinfrastruktur og Fellesskapets regionalpolitikk.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Det rettslige grunnlaget for Fellesskapets transportstatistikker over alle transportmåter vil bli styrket og fullført. Det pågående arbeidet med å opprette indikatorer for fordelingen mellom ulike transportmåter innenfor både person- og godstransport vil bli videreutviklet. Det vil bli lagt særlig vekt på persontransport på vei.

• Innsamlingen av ytterligere statistikker over transportkjeden med ulike transportsystemer og over bytransport, samt utarbeiding av indikatorer som er nødvendige for å overvåke integreringen av miljø- og sikkerhetshensyn i transportpolitikken, vil bli fremmet, med behørig hensyn til nytte-kostnadsforholdene. Innsamlingen av opplysninger om utgifter og kostnader for investeringer i infrastruktur vil bli revidert. Det vil også bli tatt hensyn til behovet for indikatorer på logistikkområdet. Det vil bli lagt særlig vekt på innsamling av trafikkopplysninger uttrykt i kjøretøykilometer.

• Indikatorer for analyse av transportsektorens konkurranseevne og av konkurransen innenfor og mellom ulike transportsystemer vil også bli utviklet, der relevante opplysninger vil bli samlet inn og spredd på en egnet måte.

Avdeling VI

Felles regler for konkurranse, skatte- og avgiftsspørsmål og lovtilnærming

Det er ikke behov for noe direkte statistikkprogram. Statistiske opplysninger for denne avdeling fås etter behov fra opplysninger og indikatorer som utarbeides i forbindelse med andre avdelinger i programmet.

Avdeling VII

Økonomisk politikk og penge- og valutapolitikk

Rettslig ramme

EF-traktatens artikkel 99 (samordning og overvåking av den økonomiske politikken), artikkel 104 (overvåking av budsjettutviklingen), artikkel 105 (penge- og valutapolitikk og prisstabilitet), artikkel 133 (den felles handelspolitikk), artikkel 269 (egne midler).

De viktigste rettsaktene: Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet 18 (ESA95), rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2003 av 15. juli 2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekta etter marknadsprisar (BNI-forordninga) 19 , rådsbeslutning 2007/436/EF, Euratom av 7. juni 2007 om systemet for De europeiske fellesskaps egne midler 20 , rådsforordning (EF) nr. 3605/93 av 22. november 1993 om anvendelse av protokollen om framgangsmåten i forbindelse med for store budsjettunderskudd vedlagt traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap 21 , rådsforordning (EF) nr. 2494/95 av 23. oktober 1995 om harmoniserte konsumprisindeksar 22 , rådsforordning (EF) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om konjunkturstatistikk 23 , forordning (EF) nr. 184/2005, rådsforordning (EF, Euratom) nr. 723/2004 av 22. mars 2004 om endring av vedtektene for tjenestemenn i De europeiske fellesskap og arbeidsvilkårene for øvrige ansatte i De europeiske fellesskap 24 .

Den nåværende situasjonen

Overvåkingen og samordningen av den makroøkonomiske politikken i EU, forvaltningen av penge- og valutapolitikken i Den økonomiske og monetære union samt Fellesskapets strukturpolitikk krever et solid statistisk grunnlag. Statistikker til administrativ bruk i EU er dessuten av avgjørende betydning.

Eurostat og medlemsstatene må sikre en vellykket gjennomføring av overføringsprogrammet for opplysninger fra det europeiske regnskapssystem. Disse opplysningene utgjør en viktig del i konjunktur- og strukturanalyser. Det vil bli gjort en betydelig innsats for å forbedre målingen av produktivitet, som støttes av EUs KLEM-prosjekt.

Statistikker til administrativ bruk i EU er fortsatt av avgjørende betydning. Dette omfatter BNI- og merverdiavgiftsopplysninger for beregning av egne midler, makroøkonomiske opplysninger som er nødvendige som støtte for strukturpolitikken (særlig kjøpekraftspariteter) samt opplysninger som er nødvendige i forbindelse med EU-tjenestemenns lønn og pensjon.

Harmoniseringen av og sammenlignbarheten til opplysningene som brukes til overvåking av budsjett- og finanspolitikken vil bli overvåket for å skaffe beslutningstakerne sammenlignbare statistikkdokumenter av høy kvalitet slik at situasjonen i den enkelte medlemsstat kan vurderes på en god måte.

I løpet av de senere årene har utviklingen i de harmoniserte konsumprisindeksene (HKPI) blitt langsommere og HKPI-kvaliteten må forbedres (særlig på egen bolig, kvalitetsjusteringer og prøvetaking).

Det er behov for en kontinuerlig forbedring av de europeiske økonomiske hovedindikatorers aktualitet, dekning og spredning. Dette bør stå i forhold til de risikoene det innebærer for statistikkvaliteten, særlig med hensyn til påliteligheten til tidlige beregninger. Når det gjelder konjunkturstatistikk kreves det forbedringer i dekningen av tjenester, særlig prisene på tjenestetilbudet, lengden på tidsseriene og opplysningenes aktualitet.

Når det gjelder betalingsbalansestatistikk, omfatter de nåværende utfordringene å skaffe hensiktsmessige data til nasjonale regnskaper samt å sikre kvaliteten på kildedataene i medlemsstatene, der terskelverdiene for bankenes innberetning er hevet.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Aktiv deltaking i revisjonen av de internasjonale standarder for nasjonalregnskaps- (SNA93) og betalingsbalansestatistikk (BPM5).

• Innføring av det reviderte europeiske nasjonalregnskapssystem (ESA95).

• Anvendelse av standarden for næringsgruppering, NACE Rev. 2, i forbindelse med nasjonalregnskaper, betalingsbalanse- og konjunkturstatistikk samt gjennomføring av annen viktig lovgivning.

• Oppretting av et system for konsumprisindeksstatistikk på grunnlag av HKPI, som forenkler og styrker HKPIs rettslige ramme og sikrer HKPIs pålitelighet gjennom mer effektiv kommunikasjon og overholdelse av lovgivningen.

• Sammenhengen mellom arbeidsmarkedsstatistikk og nasjonalregnskapene vil bli forbedret.

Avdeling VIII

Sysselsetting

Rettslig ramme

Utviklingen av EUs arbeidsmarkedsstatistikk vil preges av den reviderte Lisboa-strategien som nå har nytt fokus på vekst og sysselsetting i Europa, målene og standardverdiene for referansemåling som er fastsatt innenfor rammen av den europeiske sysselsettingsstrategien og den økonomiske og monetære union, som krever et fullstendig sett av statistikker som omfatter kortere tidsrom enn ett år for å beskrive utviklingen i arbeidsmarkedet innenfor euroområdet og i EU.

Den nåværende situasjonen

Arbeidsmarkedsstatistikken styres av en sterk rettslig ramme for å sikre regelmessig dataoverføring for beregning av sysselsetting, arbeidsledighet, lønn og arbeidskraftkostnader. Nye politiske områder vil allikevel kreve utvidelse av statistikklovgivningen til andre områder som:

1. statistikk over ledige stillinger, vurdering av etterspørselen på arbeidsmarkedet og utfyllende statistikk over sysselsetting og arbeidsløshet,

2. innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet med henblikk på bedre integrering av denne befolkningsgruppen,

3. arbeidsmarkedssituasjonen for eldre arbeidstakere, og

4. overgangen fra skole til arbeid med støtte til en politikk som sikrer unge en myk overgang til arbeidsmarkedet.

Andre områder, som kvaliteten på arbeidet og sysselsettingen hos en aldrende arbeidsstyrke, arbeidstakernes og foretakenes tilpasningsevne samt arbeidsmarkedets behov i informasjonssamfunnet, vil fortsatt stå i sentrum for statistikkutviklingen.

Statistikker over sysselsetting og arbeidsløshet er hovedsakelig utformet for å oppfylle makroøkonomiske krav. De gir dermed et ufullstendig bilde av eksisterende regionale ulikheter, særlig i visse byområder.

Forbedringen av Fellesskapets arbeidskraftundersøkelse de seneste årene gjør denne undersøkelsen med sine årlige moduler til den viktigste kilden for utarbeiding av sammenlignbare opplysninger om arbeidsmarkedet. Arbeidskraftundersøkelsen er en husholdningsundersøkelse, der resultatene må utfylles med foretaksopplysninger, som struktur- og konjunkturstatistikker over lønn og arbeidskraftkostnader. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere utvikling i forbindelse med forbedring av kvaliteten på arbeidsmarkedsstatistikken, for eksempel bedre sammenheng mellom sysselsettingsopplysninger fra nasjonalregnskaper og fra andre undersøkelser innenfor næringsliv og landbruk samt innføring av europeiske prøvetakingsordninger og hurtigberegninger for å forbedre aktualiteten til indikatorene som spres. Det bør også gjøres en innsats for en grundig analyse av eksisterende opplysningskilder for å forbedre spredningen til det vitenskapelige miljøet av anonymiserte primærdata som er samlet inn for å brukes i fellesskapsstatistikker, og for å innføre en revidert yrkesgruppering i 2011, som bedre gjenspeiler sysselsettingsstrukturen og gjør det mulig å foreta bedre internasjonale sammenligninger.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Adhocmodulen i arbeidskraftundersøkelsen 2008 om markedssituasjonen for innvandrere og deres etterkommere, adhocmodulen i arbeidskraftundersøkelsen 2009 om overgang fra skole til arbeid og adhocmodulene i arbeidskraftundersøkelsen 2010–2012 vil bli fastsatt og gjennomført.

• Strukturundersøkelsene om lønn og arbeidskraftkostnader vil bli utvidet til å omfatte hele økonomien, og arbeidskraftkostnadsundersøkelsene 2008 og lønnsstrukturundersøkelsen 2010 vil bli gjennomført.

• Europeiske prøvetakingsordninger som bygger på en bredere bruk av eksisterende opplysninger vil bli innført i konjunkturstatistikker over arbeidsmarkedet, slik at det kan utarbeides aktuelle kvartalsvise og månedlige sysselsettings- og arbeidsløshetsaggregater for euroområdet.

• Statistikker over sysselsetting og arbeidsløshet kan omfatte mer detaljerte, regionale indikatorer, særlig for byområder og tettbebyggelser, for å ta større hensyn til lokale variasjoner i sysselsetting og arbeidsløshet. Behovet og kostnaden for en mulig innføring av en årlig statistikk for tettbebyggelser med minst 500 000 innbyggere vil bli undersøkt innen 2010.

• Arbeidskraftstatistikk vil gjøre det mulig å overvåke sysselsettingen i informasjonssamfunnet.

• Den kommende rådsforordningen om statistikk over ledige stillinger vil bli gjennomført i sin helhet.

• Standarden for næringsgruppering, NACE Rev. 2, vil bli innført i strukturundersøkelser av lønn og arbeidskraftkostnader, den kvartalsvise arbeidskraftkostnadsindeksen og den løpende arbeidskraftundersøkelsen.

Avdeling IX

Den felles handelspolitikk

Rettslig ramme

Kommisjonens ansvar for forhandlinger om handelsavtaler med tredjestater, herunder avtaler om handel med tjenester, er fastsatt i EF-traktatens artikkel 133. Rettsakter som omfatter relevante statistikkområder: Rådsforordning (EF) nr. 1172/95 av 22. mai 1995 om statistikk over Fellesskapets og medlemsstatenes varehandel med tredjestater 25 , forordning (EF) nr. 184/2005 og forordning (EF) nr. 716/2007.

Den nåværende situasjonen

Opplysningskravene øker etter hvert som nye konkurrenter og partnere innenfor handel (f.eks. Kina, India, Brasil og andre søramerikanske stater) dukker opp på verdensscenen og også som følge av strukturendringer på området handel med varer og tjenester. Dessuten prioriteres fortsatt høy kvalitet ved innsamling, analyse og harmonisering av opplysninger fra kandidatstatene og EUs viktigste partnerstater.

Samtidig vil det bli gjort en innsats for å opprettholde kvalitetsstandarder når det gjelder handel med tjenester over landegrensene, direkte investeringer i/fra utlandet og handel med utenlandske datterforetak. I denne forbindelse vil gjennomføringen av forordning (EF) nr. 184/2005 og forordning (EF) nr. 716/2007 være meget viktig.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Ny lovgivning om Extrastat vil bli gjennomført med det hovedmål å gjøre ytterligere relevante tollopplysninger og utfyllende statistikker tilgjengelige ved bruk av registre over handelsaktører.

• Viktig lovgivning (betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester, direkte investeringer i/fra utlandet og utenlandske datterforetak) vil bli gjennomført og ajourført.

• Det internasjonale valutafonds metodestandarder vil bli innført i EUs samling av betalingsbalansestatistikker.

• Håndboken om statistikk over internasjonal handel med tjenester og den reviderte utgaven av denne vil bli innført EU.

Avdeling X

Tollsamarbeid

Det er ikke behov for noe direkte statistikkprogram. Statistiske opplysninger for denne avdeling fås etter behov fra opplysninger og indikatorer som utarbeides i forbindelse med andre avdelinger i programmet.

Avdeling XI

Sosialpolitikk, utdanning, yrkesopplæring og ungdom

Rettslig ramme

Statistikk på dette området vil preges av den åpne samordningsmetode på området sosial utstøting, pensjoner, helsetjenester og langtidspleie, strategien for bærekraftig utvikling, EF-traktatens artikkel 143 (sosial tilstandsrapport) og 13 (bekjempelse av forskjellsbehandling), strategien for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. rådsresolusjon av 2003 om å fremme sysselsetting og sosial integrering av funksjonshemmede samt kommisjonsmeldingen om like muligheter for funksjonshemmede: En europeisk handlingsplan. I UN-ECEs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling anbefales dessuten datautvikling.

Den nåværende situasjonen

Statistikksystemet for levekår og sosialomsorg hviler på to grunnpilarer: ESSPROS (system for sosialomsorgsstatistikk) og EU-SILC (statistikk over inntekt og levekår). Disse to pilarene danner grunnlaget for Laeken-indikatorene og pensjonsindikatorene i den åpne samordningsmetode. Det må gjøres ytterligere framskritt for å utvikle regionale indikatorer og indikatorer for barnefattigdom.

Når det gjelder demografiske endringer i EU, vil indikatorer og statistiske analyser i forbindelse med aldring, økonomisk bærekraft, produktivitet og deltaking i arbeidsmarkedet bli videreutviklet innenfor rammen av den åpne samordningsmetode og i samarbeid med de berørte arbeidsgrupper i Rådet.

Opplysninger om livslang læring omfatter opplysninger om formell og uformell utdanning og opplæring, samt uformell læring. Nye opplysninger er innsamlet på grunnlag av etablerte utdanningsstatistikker over yrkesrettet opplæring hos foretak (der det tas mål av foretakenes engasjement og bidrag til yrkesrettet opplæring for arbeidstaker) samt over voksenopplæring. Opplysninger om ungdom foreligger i eksisterende undersøkelser, og disse vil bli utnyttet før det gjøres ytterligere innsats for bedre å integrere ungdomsaspektet i eksisterende undersøkelser.

Når det gjelder helse og sikkerhet på arbeidsplassen, vil datainnsamling og -analyse ha fokus på årsaker, vilkår og kostnader ved arbeidsulykker, yrkessykdommer og yrkesbetingede helseproblemer samt på faktorer som kan ha skadelig innvirkning på arbeidstakernes helse. Innsamling av opplysninger til statistikk, særlig harmoniserte undersøkelsesmoduler om funksjonshemming, vil bli videreutviklet. Statistikker vil bli ytterligere forbedret for å støtte utviklingen av tilgjengelige og varige helsetjenester og langtidspleie av høy kvalitet.

Det viktigste målet med demografisk statistikk er å skaffe til veie det omfattende datasettet og de analysene som er nødvendige for å vurdere den innvirkningen demografiske endringer har i Europa. Dette målet nås ved at metodene for og innholdet i samlingene av demografiske opplysninger forbedres ved at lovgivningen for folke- og boligtellingen 2011 gjennomføres og ved regelmessig uarbeiding av langsiktige befolkningsprognoser.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Utvikling av et begrenset antall kjernevariabler og opprettelse av det europeiske system for sosialstatistiske undersøkelsesmoduler (E4SM).

• EU-SILC-prosjektet vil bli styrket, forløpsspredningen vil bli utviklet og bruttoinntektsbegrepet vil bli tatt i bruk.

• Utvikling av indikatorer for regional fattigdom (ved bruk av vurderingsmetoder for små områder der nasjonale regionale opplysninger ikke foreligger) og barnefattigdom.

• Utarbeiding av gjennomføringsforordninger for ESSPROS for å forbedre opplysningenes dekning, sammenlignbarhet og aktualitet.

• Vedtakelse og gjennomføring av forordningen om statistikk over utdanning og livslang læring.

• Forbedring av rammen for eksisterende statistikker over livslang læring med hensyn til kvalitet.

• Senest 2010 vil muligheten for å gjennomføre FNs indeks for menneskelig utvikling innenfor EU bli undersøkt, der det også tas hensyn til bolig-, sysselsettings- og arbeidsløshetsfaktorer.

• Statistikker over ungdom på alle utdanningsnivåer og over ungdoms økonomiske og sosiale integrasjon vil bli utarbeidet ved hjelp av eksisterende kilder og ev. ved bedre integrering i eksisterende undersøkelser.

• Statistikker over barn med henvisning til den internasjonalt vedtatte aldersgrensen for barn, som i henhold til FNs konvensjon om barns rettigheter er 18 år, vil bli utarbeidet når det gjelder barns sosiale situasjon og barnefattigdom.

• Alle sosiale opplysninger om enkeltpersoner som samles inn på EU-plan vil bli kjønnsdelt, og det vil bli fastsatt et grunnleggende sett av indikatorer om likestilling mellom menn og kvinner.

• Det vil i samarbeid med Det europeiske institutt for likestilling mellom kvinner og menn bli utarbeidet en programerklæring for å fastsette nærmere regler for det praktiske samarbeidet.

• Mulighetene for å utvikle en felles metode for å framskaffe eller forbedre eksisterende statistiske opplysninger om forskjellsbehandlingens omfang og innvirkning vil bli undersøkt.

Avdeling XII

Kultur

Utarbeidingen av kulturstatistikker er for tiden begrenset. Det finnes dessuten ingen omfattende og sammenhengende ramme eller noen særskilt lovgivning om kulturstatistikker.

For at den kulturelle og kunstneriske sektoren skal bidra til å nå målene for Lisboa-strategien, må dessuten kulturstatistikkene styrkes for å sikre varig og regelmessig utarbeiding av opplysninger (på grunnlag av ulike opplysningskilder). Det er derfor nødvendig med et omfattende metodearbeid f.eks. for bedre å måle den kulturelle og kunstneriske sektors sosioøkonomiske innvirkning i en kunnskapsbasert økonomi.

Avdeling XIII

Folkehelse

Rettslig ramme

Rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen 26 , europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1786/2002/EF av 23. september 2002 om vedtaking av eit fellesskapshandlingsprogram på området folkehelse (2003–2008) 27 , kommisjonens forslag av 7. februar 2007 til en europaparlaments- og rådsforordning om fellesskapsstatistikker over folkehelse og helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Den nåværende situasjonen

Helseopplysningssystemet som ble opprettet i forbindelse med det forrige fellesskapshandlingsprogrammet om folkehelse vil bli videreutviklet gjennom tiltak om «kunnskap og opplysninger om helse» innfor det kommende programmet for fellesskapstiltak på området folkehelse 2007–2013. Eurostat vil i nært samarbeid med medlemsstatene, kandidatstatene og EØS/EFTA-statene gjennom ESS videreutvikle statistikkdelen av dette systemet, særlig når det gjelder EUs helseindikatorer.

Statistiske opplysninger om folkehelse er også nødvendige for indikatorer for bærekraftig utvikling, strukturindikatorer, kontekstindikatorer for funksjonshemming og indikatorer som er utviklet i forbindelse med den åpne samordningsmetode til støtte for nasjonale strategier for utvikling av tilgjengelige og varige helsetjenester og langtidspleie av høy kvalitet.

I forbindelse med virksomheten innenfor Fellesskapets folkehelseprogram, og i samarbeid med de berørte EU-kontorene og vedkommende internasjonale organisasjoner på området folkehelsestatistikk (WHO, OECD og UN-ECE), vil det bli lagt vekt på å videreutvikle og gjennomføre metodene, særlig innenfor helsestatus, viktige helsefaktorer (som livsstil og miljøfaktorer), helsetjenester (herunder helseutgifter) og dødsårsaker.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Når det er mulig vil kommisjonsforordninger bli vedtatt for gjennomføring av den kommende europaparlaments- og rådsforordning om fellesskapsstatistikk over folkehelse og helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

• Infrastrukturen til det grunnleggende systemet for folkehelsestatistikker vil bli styrket, med særlig vekt på undersøkelse, styrking og gjennomføring av relevante metoder som den europeiske helseintervjuundersøkelsen (EHIS) og systemet for helseregnskap (SHA).

• Folkehelsestatistikkens tilgjengelighet, sammenlignbarhet, aktualitet og politiske relevans – herunder kjønnsdelt statistikk over funksjonshemming og over helsetjenester – vil bli forbedret med særlig vekt på videreutvikling av metodene og der det tas hensyn til forholdene i de enkelte stater.

Avdeling XIV

Forbrukervern

Rettslig ramme

I de seneste årene har forbrukerpolitikken fått en mye større tyngde (EF-traktatens artikkel 153). Eurostats arbeid vil bygge på strategien for helse- og forbrukervern og på forslaget til europaparlaments- og rådsbeslutning om opprettelse av et fellesskapshandlingsprogram på området helse- og forbrukervern (2007–2013), som ble vedtatt av Kommisjonen i april 2005.

Det omfattende området «forbrukervern» er delt i to hovedområder: «forbrukerspørsmål» og «næringsmiddeltrygghet».

Den nåværende situasjonen

Når det gjelder forbrukerspørsmål, utarbeider Eurostat hvert år en publikasjon i serien Panorama: «Forbrukere i Europa: fakta og tall», og har nedsatt en arbeidsgruppe på tvers av avdelingene som skal utarbeide detaljerte prisstatistikker.

Næringsmiddeltrygghet er et viktig emne innenfor forbrukervernpolitikken, og EU har utviklet en rekke lovgivningsmessige og andre tiltak beregnet på å garantere effektive kontrollsystemer i hele kjeden, herunder rettskraftige standarder for miljøet og for dyrs velferd.

Formålet med Eurostats innsats for næringsmiddeltrygghetsstatistikk er å bistå med metoderådgivning og statistiske opplysninger som er av interesse ikke bare for politiske beslutningstakere, men også for private deltakere og allmenn­heten.

De viktigste initiativene for 2008–2012 (forbrukerspørsmål):

• Utarbeiding av «hard» offisiell statistikk (f.eks. detaljerte priser, konsum på tvers av landegrensene, forholdet mellom produsent og forbruker osv.) og metodebistand til «myk» statistikk som er utarbeidet av andre offentlige/private organer.

• Utarbeiding av en handlingsplan som følge av konklusjonene til arbeidsgruppen på tvers av avdelingene som skal utarbeide detaljerte prisstatistikker.

• Presentasjon av en detaljert undersøkelse om en mulig modul om forbrukervernspørsmål som vil bli omfattet av et nytt virkemiddel – E4SM – som Eurostat er i ferd med å utvikle.

De viktigste initiativene for 2008–2012 (næringsmiddeltrygghet):

• Fortsatt utvikling av statistikk som er relevant for overvåking av næringsmiddeltrygghet.

• Forbedring av tilgjengeligheten til og kvaliteten på statistikk over merkede produkter (økologiske produkter, produkter basert på genmodifiserte organismer osv.).

Avdeling XV

Transeuropeiske nett

Det er ikke behov for noe direkte statistikkprogram. Statistiske opplysninger for denne avdeling fås etter behov fra opplysninger og indikatorer som utarbeides i forbindelse med andre avdelinger i programmet.

Avdeling XVI

Industri

Foretaksstatistikk

Statistikker over europeiske foretak er nødvendig for å støtte analyse av konkurranseevne, produktivitet og vekst og for å framskaffe opplysninger som er viktige for å følge framgangen til de reviderte Lisboa-strategimålene.

Rettslig ramme

Rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 av 19. desember 1991 om opprettelse av en fellesskapsundersøk­else om industriproduksjonen 28 , rådsforordning (EF, Euratom) nr. 58/97 av 20. desember 1996 om statistikk over foretaksstrukturer 29 , europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 48/2004 av 5. desember 2003 om utarbeiding av årlige fellesskapsstatistikker over stålindustrien for referanseårene 2003–2009 30 , kommisjonsforordning (EF) nr. 1450/2004 av 13. august 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF med hensyn til utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikker over nyskaping 31 , forordning (EF) nr. 716/2007, kommisjonens forslag av 5. april 2005 til en europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av en fellesramme for foretaksregistre for statistikkformål.

Den nåværende situasjonen

Statistikker over foretaksstrukturer brukes til detaljert analyse av den europeiske foretakssektoren. De viktigste problemene for brukerne er opplysningenes manglende aktualitet og den langsomme tilpasningen til nye politiske behov, for eksempel utilstrekkelige opplysninger om servicesektoren, entreprenørskap, globalisering og overgangen til bærekraftige produksjonsmønstre. I visse produksjonssektorer er produksjonsstatistikk et viktig supplement til å forstå sektorens resultater.

Fellesskapets nyskapingsstatistikker er det viktigste verktøyet for måling av nyskaping i Europa. Disse statistikkene er blitt utarbeidet hvert annet år siden 2004. Så langt det er mulig gis det tilgang til mikrodata fra Fellesskapets nyskapingsundersøkelse.

Statistikker over utenlandske datterforetak (FATS) er under utarbeiding, og i den nye forordningen vil det være et sett grunnleggende variabler for måling av globalisering. Felleskapsregisteret over flernasjonale foretaksgrupper (EuroGroups) som innføres ved den nye foretaksregisterforordningen, er i en forsøksfase.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Fullstendig gjennomføring av viktig lovgivning vil bli sikret (omarbeiding av forordningen om statistikker over foretaksstrukturer, FATS-forordningen, EuroGroups-registeret). Forundersøkelsene som er planlagt i lovgivningen vil bli gjennomført og gjennomgå en fullstendig vurdering.

• Når det gjelder Fellesskapets nyskapingsundersøkelse 2008, vil Oslo-manualen 2005 bli gjennomført i sin helhet. Innovasjonsundersøkelsen 2010 og de etterfølgende fellesskapsinnovasjonsundersøkelsene vil ytterligere forbedre kvaliteten på og tilgangen til opplysningene.

• Det vil bli utarbeidet nye statistikker for økt forståelse av globaliseringens økonomi og entreprenørskap.

• Brukernes problemer når det gjelder aktualitet og treghet med hensyn til tilpasning til nye behov, vil bli løst ved prøving av nye og fleksible måter å samle inn opplysninger gjennom adhocundersøkelser og europeiske prøvetakingsmetoder.

• Samtidig som foretakenes rett til å hemmeligholde sine opplysninger vernes, vil det bli utarbeidet metoder for å offentliggjøre de europeiske aggregatene på et så detaljert virksomhetsplan som mulig.

• Standarden for næringsgruppering, NACE Rev. 2, vil få anvendelse på alle foretaksstatistikker fra og med referanseår 2008.

• Det vil bli utarbeidet et særskilt program for omstrukturering av foretaks- og handelsstatistikker. Det vil innenfor dette programmet bli utviklet metoder for å redusere byrden som pålegges foretakene.

Statistikk over informasjonssamfunnet

Bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en av de viktigste drivkreftene mot et inkluderende samfunn, bedre jobber og økt konkurranseevne for europeiske foretak. Eurostats statistikker over informasjonssamfunnet utgjør et viktig grunnlag når europeiske politiske beslutningstakere skal vurdere strukturendringene mot en kunnskapsbasert økonomi og bidra til å følge framskrittene til de reviderte Lisboa-strategimålene.

Rettslig ramme

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 av 21. april 2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet 32 .

Den nåværende situasjonen

Eurostat har i flere år bidratt til referansemålingen av informasjonssamfunnet ved å levere IKT-indikatorer til bruk for både foretak og husholdninger/privatpersoner. Denne virksomheten vil fortsette og forbedres for å tilpasses politiske krav, f.eks. i2010-initiativet som bygger på den reviderte Lisboa-strategien, og andre politiske initiativer. Dette innebærer at det er nødvendig med et tilstrekkelig rettslig grunnlag når den nåværende lovgivningen utløper.

For å gå utover beredskaps- og bruksaspektet vil innsamlingen av opplysninger om IKT-investeringer og om IKTs innvirkning på foretakenes resultat og atferd samt på samfunnet, utfylle pågående fellesskapsundersøkelser. Behovene for å tilpasse det rettslige grunnlaget for statistikk over informasjonssamfunnet for å sikre et fullstendig, aktuelt og nasjonalregnskapskompatibelt sett med opplysninger om IKT-sektorene og elektronisk kommunikasjon, vil bli vurdert.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Indikatorene for informasjonssamfunnet, herunder indikatorene for IKT-sektoren og dennes konkurranseevne, vil bli fortløpende tilpasset etter endrede politiske behov, der det tas hensyn til et bredere internasjonalt samarbeid om IKT-måling,

• Statistikk over IKT-investeringer og bruken av IKT vil bli utviklet, slik at målet om å måle informasjonssamfunnets bærekraftige utvikling og innvirkning bedre kan nås.

Statistikk over turisme

Turisme en viktig økonomisk virksomhet i EU, med stort potensial til å bidra til større sysselsetting og økonomisk vekst samt til utvikling og sosioøkonomisk integrasjon også i landdistrikter, randområder og underutviklede områder.

Rettslig ramme

Rådsdirektiv 95/57/EF av 23. november 1995 om innsamling av statistiske opplysninger om turisme 33 .

Den nåværende situasjonen

For øyeblikket innsamles statistikker over tilbudet av og etterspørsel etter turistinnkvartering samt over økonomiske aspekter i forbindelse med turistatferd. Viktige problemstillinger er imidlertid å oppnå bedre sammenlignbarhet mellom eksisterende statistikker og utarbeide harmoniserte satellittregnskaper for turisme som omfattes av det større området bærekraftig turisme, der relevante indikatorer må fastsettes og måles. Som følge av den umiddelbare innvirkningen hendelser som terrorangrep og spredning av smittsomme sykdommer har på turistindustrien, vil en av de viktigste sakene være å forbedre opplysningenes aktualitet.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Den nåværende statistikken over turisme og dens rettslige grunnlag vil bli modernisert og, når det er mulig, forenklet.

• Harmoniserte satellittregnskaper for turisme vil bli innført (herunder indikatorer for bærekraftig turisme).

Energistatistikk

Sikker og miljøvennlig levering av rimelige energiprodukter er det viktigste i EUs energipolitikk. Energistatistikksystemet er utviklet som svar på de behovene som oppstår som følge av denne politikken.

Rettslig ramme

Energistatistikksystemet bygger hovedsakelig på en avtale. Det finnes visse juridiske forpliktelser som dekker særskilte aspekter ved systemet, utover rådsdirektiv 90/377/EØF av 29. juni 1990 om innføring av en framgangsmåte i Fellesskapet som sikrer åpenhet om prisene på gass og elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien 34 .

Den nåværende situasjonen

I løpet av de siste årene har oljemarkedet blitt mer ustabilt og uforutsigbart samtidig som prisene er blitt meget høye. EU blir stadig mer avhengig av energi. Energietterspørselen øker, noe som sår tvil om evnen til å redusere utslippet av klimagasser, samtidig som EUs marked for gass og elektrisk kraft ennå ikke har utviklet seg til et reelt konkurransedyktig indre marked. Mot denne politiske bakgrunnen har Kommisjonen – som svar på en oppfordring fra stats- og regjeringssjefene i 2005 – fremmet en rekke forslag (grønnbok: en europeisk strategi for bærekraftig, konkurransedyktig og trygg energi), som etableringen av et europeisk energiforsyningsobservatorium for å overvåke etterspørsels- og forsyningsmønstrene i EUs energimarkeder, et nytt fellesskapsdirektiv om oppvarming og kjøling, overvåking/fastsettelse av målene for fornybar energi etter 2010 (herunder elektrisk kraft og flytende biodrivstoffer) og overvåkingen av forbedringer av effektiv sluttbruk av energi.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Vedtakelse av en forordning om energistatistikk som dekker de nåværende kravene og dermed forbedrer kvaliteten.

• Innføring av en juridisk forpliktelse om å samle inn statistikk over de prisene husholdinger betaler for gass og elektrisk kraft.

• Etablering av en metode/tilnærming for å fastsette de faktiske opprinnelsesstatene (bestemmelsesstatene) for import (eksport) av gass.

• Forbedring av metoden/nomenklaturene for innsamling av statistikker over flytende biodrivstoff.

• Fastsettelse av indikatorer/datainnsamling for å vurdere energieffektivitet i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/32/EF av 5. april 2006 om effektiv sluttbruk av energi og energitjenester 35 .

• Eventuell innføring av flere konkurranseindikatorer for vurdering av effektiviteten til konkurransen i og integreringen av markedene for gass og elektrisk kraft.

Avdeling XVII

Økonomisk og sosial utjevning

Rettslig ramme

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1059/2003 av 26. mai 2003 om innføring av en felles nomenklatur over regionale statistikkenheter (NUTS) 36 , europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE) 37 .

Den nåværende situasjonen

Regionale statistiske opplysninger samles inn om en rekke generelle statistikkområder, der noen omfattes av en rettsakt mens andre styres av en avtale. Opplysningene sendes normalt fortløpende til Eurostat. Byopplysninger til det europeiske bykartleggingsprosjektet Urban Audit er blitt samlet inn hvert tredje år siden 2003.

Geografiske opplysninger samles og vedlikeholdes GISCO-databasen til bruk for Eurostat og alle generaldirektorater innenfor Kommisjonen. Mangelen av standarder og en harmonisert ramme for innsamlingen av opplysninger krever betydelige ressurser til korrekt vedlikehold og ajourføring. På den annen side øker den stadig større bevisstheten om potensialet ved å kombinere geografiske opplysninger med statistiske og tematiske opplysninger etterspørselen etter kartlegging, analyser og anvendelser.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Det arbeidet som skal utføres innenfor statistikkprogrammet 2008–2012 vil bli bestemt av Fellesskapets nye regionalpolitikk innenfor strukturfondenes nye programperiode. Konsolideringsarbeidet med de eksisterende opplysningene vil fortsette, særlig innenfor bykartleggingsprosjektet, transport, miljø samt forskning og utvikling. Gjennomføringen av en lovgivningsramme for opplysninger om regional befolkning og den forventede revisjonen av ESA 95-forordningen, som omfatter opplysninger om regionalregnskaper, vil være av vesentlig betydning for arbeidet med strukturindikatorene. Regionalstatistikkenes metodekonsekvens vil bli forbedret ved at strengere metoder innføres i den berørte lovgivningsrammen når den revideres, og bruken av kvalitetsstandarder, som allerede er innført i opplysningene om regionalregnskaper, vil bli utvidet til andre regionalstatistikker for å sikre sammenlignbarhet og aktualitet. Innføringen av standarden for næringsgruppering, NACE Rev. 2, vil kreve at tidsseriene for tidsrommene før revisjonen omregnes.

• Gjennomføringen av INSPIRE-direktivet, som har som mål å utvikle en europeisk romdatainfrastruktur for å støtte miljøpolitikken og annen politikk, vil revolusjonere tilgangen og tilgjengeligheten til geografisk informasjon i hele EU. Dette vil ha en betydelig innvirkning på kommisjonskontorenes organisering og bruk av denne informasjonen. I løpet av denne programperioden vil Eurostats arbeidsgruppe for geografisk informasjon ikke bare bidra til utviklingen av den tekniske gjennomføringen og levere den organisatoriske infrastrukturen (herunder nedsette og lede INSPIRE-komiteen), men også støtte gjennomføringen av INSPIRE over hele EU. Fremming av romanalysemetoder som kombinerer statistiske og geografiske opplysninger vil fortsette for brukerne i Kommisjonen. Den økte tilgangen til romdata som følge av infrastrukturutnyttingen vil vesentlig forbedre muligheten til å fastsette nøyaktige indikatorer.

Avdeling XVIII

Forskning og teknologisk utvikling

Rettslig ramme

Statistikk over vitenskap og teknologi samt nyskaping:

Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikkar over vitskap og teknologi 38 , kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2004 av 22. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF når det gjelder statistikker over vitenskap og teknologi 39 , forordning (EF) nr. 1450/2004.

Statistisk forskning, metode og nomenklaturer: europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1982/2006/EF av 18. desember 2006 om Det europeiske fellesskaps sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon (2007–2013) 40 .

Forvaltning og fortrolig behandling av mikrodata: Forordning (EF) nr. 1104/2006.

Den nåværende situasjonen

Statistikk over vitenskap, teknologi og nyskaping: EUs politikk for vitenskap, teknologi og nyskaping er en grunnstein i Lisboa-strategien, slik det ble framhevet i konklusjonene på Europarådets møte i Barcelona 15. og 16. mars 2002 og den foreløpige gjennomgåelsen i 2005. Utarbeiding og spredning av statistikker over forskning og utvikling, menneskelige ressurser innenfor vitenskap og teknologi, patenter og høyteknologinæringer samt kunnskapsbaserte tjenester er betydelig forbedret de seneste årene. Utarbeidingen av disse statistikkene bygger på egne datainnsamlinger, bruk av administrative kilder og bruk av andre offisielle og uoffisielle opplysningskilder. En lovgivningsramme er fastsatt.

Statistisk forskning, metode og nomenklatur: På grunn av endringene i arbeidsmiljøet, særlig når det gjelder utvidelse, globalisering og IT-teknologi, samt utgiftene til innsamling av statistikk, er det nødvendig å forbedre alle elementer som bidrar til kvaliteten på opplysningene, som nevnt i forordning (EF) No 322/97, oppfylle nye krav fra EUs beslutningstakere og andre samt tilpasse statistikkene til endringene i samfunnet.

Forvaltning og fortrolig behandling av mikrodata: Det er viktig å gi forskere enkel tilgang til mikrodata som er innsamlet på europeisk plan som en del av utarbeidingen av statistikker i samsvar med EF-traktatens artikkel 285. Denne tilgangen vil etterkomme relevant lovgivning om fortrolig behandling av statistiske opplysninger, f.eks. i forordning (EF) nr. 322/97 og i rådsforordning (Euratom, EØF) nr. 1588/90 av 11. juni 1990 om oversendelse av fortrolige statistiske opplysninger til De europeiske fellesskaps statistikkontor 41 . Nye sikre løsninger må finnes.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• Statistikk over forskning, teknologi og nyskaping: I løpet av de neste årene vil arbeidet med statistikk over vitenskap, teknologi og nyskaping ha fokus på bedre kvalitet på opplysningene, bedre statistiske metoder, nomenklaturer, begreper og definisjoner (f.eks. bedre måling av kunnskapsstrømmer ved bruk av den internasjonalt harmoniserte rådatakilden Patstat), åpne for ytterligere opplysningskilder og full gjennomføring av statistikker over karriereutvikling for personer med doktorgrad, samt ajourføring av den eksisterende lovgivningen på de ulike berørte statistikkområdene samt bedre innsats til nasjonalregnskapene.

• Statistisk forskning, metode og nomenklaturer: I det sjuende rammeprogrammet vil forbedringen av tematiske områdene bli prioritert, men også forskning som skal forbedre opplysningenes kvalitet gjennom nyskapingsmetoder, herunder modellberegning, beregning og imputasjon. Den praktiske forskningen innenfor offisiell statistikk vil bli reaktivert gjennom oppmuntring til nettverksbygging. Spredningen og bruken av resultater fra forskning på offisielle statistikker i det sjette og det sjuende rammeprogrammet samt bruken av resultatene i praksis vil bli fremmet og forenklet. Mer arbeid gjenstår dessuten når det gjelder å forbedre de nomenklaturene som brukes (f.eks. europeiske undersøkelser av de foretaksgruppene som driver med forskning og utvikling), og for å bruke og utvide den europeiske infrastrukturen av registre over foretaksgrupper.

• Forvaltning og fortrolig behandling av mikrodata: En integrert tilnærming til og metode for utviklingen av europeiske infrastrukturer for å lette forskeres tilgang til anonymiserte opplysninger innenfor rammen av den nåværende lovgivningen vil bli fremmet.

Avdeling XIX

Miljø

Rettslig ramme

EUs miljøstatistikk preges av etterspørselen etter fullstendige, pålitelige og relevante statistikker, regnskaper og indikatorer av høy kvalitet for å videreutvikle, gjennomføre og overvåke Fellesskapets miljøpolitikk, særlig det sjette miljøhandlingsprogrammet og de tilhørende «tematiske strategier», miljømålene for EUs strategi for bærekraftig utvikling og Lisboa-strategien samt Cardiff-prosessen om å integrere miljøhensyn på alle politiske områder. For øyeblikket samles det inn statistikk bare over avfall 42 og miljøkostnader 43 med hjemmel i lovgivningen.

Den nåværende situasjonen

For tiden lagrer Det europeiske miljøbyrå, Det felles forskningssenter, Kommisjonens generaldirektorat for miljø og Eurostat miljøopplysninger. Disse fire har inngått en teknisk avtale om fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver som fører til opprettelse av miljødatasentre 44 . Økt driftskompatibilitet mellom de fire institusjonenes IT-infrastrukturer vil bli sikret. Det nære partnerskapet med internasjonale organisasjoner (FN, OECD) om metoder (f.eks. håndbøker) og om datainnsamling (Eurostats og OECDs felles spørreskjema) utfyller rammen for miljøstatistikker og miljøregnskaper.

Den viktigste prioriteringen er å dekke etterspørselen etter opplysninger i forbindelse med de «tematiske strategiene», f.eks. «forebygging og gjenvinning av avfall», «bærekraftig bruk av naturressurser» og «bærekraftig bruk av plantevernmidler». Utarbeidingen av grunnleggende miljøstatistikker fortsetter, og det samme gjelder levering av statistikker over og indikatorer for vann, luft, biologisk mangfold, jord, skoger og arealbruk til andre miljødatasentre.

Bedre analyse og kvantifisering av forholdet mellom de økonomiske og miljømessige grunnpilarene i strategien for bærekraftig utvikling krever at de miljøøkonomiske regnskapene videreutvikles. Det er store huller i miljøopplysningene på visse underområder, og de er ikke alltid ajourført. Andelen miljøstatistikker og miljøregnskaper med hjemmel i EUs lovgivning er liten. Rettslige grunnlag for andre kjerneområder bør vurderes.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• For å forbedre synergier, planlegging og gjennomføring i forbindelse med miljøstatistikker vil arbeidet i tidsrommet 2008–2012 bli samordnet gjennom ledermøter om miljøstatistikker og miljøregnskaper, som omfatter de fire institusjonene og medlemsstatene.

• Datasentrene for avfall, naturressurser og naturprodukter samt forordningene om avfallsstatistikk og plantevernmidler (planlagt) vil gi opplysninger av høy kvalitet som oppfyller behovet for opplysninger i forbindelse med de tematiske strategiene.

• Eksisterende miljøindikatorer vil bli effektivisert, nye indikatorer vil bli utviklet og det vil ytes teknisk støtte for beregning av indikatorer på fellesskapsplan og for vurdering av rapporteringsforpliktelser med henblikk på mer målrettet og kostnadseffektiv innsamling av miljøopplysninger.

• Metodeutvikling og forskning på miljøøkonomiske regnskaper vil bli ytterligere fremmet og de viktigste miljøregnskapsmodulene vil bli innført.

• Beregningsmetoder og kortsiktige prognosemetoder for å fylle opplysningshull og øke miljøstatistikkenes og miljøregnskapenes aktualitet vil bli ytterligere forbedret.

• Når det er hensiktsmessig vil det bli utviklet rettslige grunnlag for viktige områder av miljødatainnsamlingen som for tiden ikke er omfattet av rettsakter.

Avdeling XX

Utviklingssamarbeid

God statistikk er meget viktig for å kunne vurdere hvor vellykket utviklingspolitikken er. Utviklingsland trenger den til bevisbasert politisk beslutningstaking. I forbindelse med å styrke demokratiet og rettssikkerheten samt å overholde menneskerettighetene er dessuten statistikk et eksempel på gode styringsformer og kan bidra til å fremme gode styringsformer og innsyn, forutsatt at egnete kvalitetsstandarder for utarbeiding av statistikk overholdes og tilgangen til og spredningen av offisielle statistikker sikres.

Rettslig ramme

EF-traktatens artikkel 180.

Den nåværende situasjonen

Mye må gjøres i utviklingsland for å øke deres statistiske kapasitet. Det overordnede mål er å støtte EUs utenrikspolitiske forbindelser ved å yte passende og målrettet faglig bistand på statistikkområdet for å øke den statistiske kapasiteten i land som mottar støtte fra EU. Denne støtten må være varig. I denne henseende må det gjøres en innsats for å sikre at statistikken inngår i nasjonale og regionale utviklingsplaner.

Den viktigste delen av politikken er en økt og mer uttalt oppmerksomhet omkring fattigdomsbekjempelse i EUs utviklingspolitikk, særlig i ACP-statene, og særlig i Afrika. Statistikksamarbeid har derfor økt fokus på å styrke målingen og overvåkingen av fattigdom, med særskilt vekt på indikatorene for årtusenmålene for utvikling.

Faglig rådgivning og støtte ytes på området for måling av innvirkningene av EUs utviklingsprogrammer og når det gjelder de statistiske delene av EUs regionale utviklingsprogrammer generelt.

I programmet vil det fortsatt bli lagt vekt på regional integrering, noe som gjenspeiler at statene selv gjør en stadig større innsats for å styrke sine egne regionale strukturer. Områder som støttes omfatter flersidig overvåking, forbedring av nasjonalregnskapene, prisstatistikk, landbruksstatistikk, statistikk over naturressurser og miljøbelastning, handel med tredjestater, foretaksstatistikk og statistikkutdanning.

ESS vil fortsette å styrke sin innsats for å bedre samordningen mellom giverne (dvs. tosidige og flersidige givere). Eurostat og medlemsstatene støtter dermed arbeidet som utføres, særlig i regi av OECD/DAC, FN og Verdensbanken, for å vurdere hvilken innvirkning utviklingssamarbeidet har på oppfyllelsen av årtusenmålene for utvikling. I den forbindelse har systemet en aktiv rolle i PARIS 21-initiativet. Særlig vil det innenfor det faglige samarbeidet bli understreket hvor viktig det er å fokusere på brukerne, og verdien av flerårig programplanlegging vil bli fremmet.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

Statistikken vil bli mer synlig i nasjonale og regionale utviklingsplaner.

• Det vil ytes faglig rådgivning og vitenskapelig støtte når det er mulig, for å gjennomføre statistiske utviklingsprogrammer, særlig på regionalt plan, for å støtte prosjekter med statistiske følger og harmonisering av statistikk i stater som mottar støtte fra EU, og for å bidra til vurderingen av statistiske prioriteringer i forbindelse med planleggingen av EUs statistiske samarbeid.

• Idet det tas hensyn til likestillingsaspektet vil det bli lagt særskilt vekt på måling og overvåking av fattigdom, framskritt innenfor sosial utjevning, et bærekraftig miljø og indikatorene for årtusenmålene for utvikling.

Avdeling XXI

Økonomisk, FINANsielT og administrativt samarbeid med tredjestater

Rettslig ramme

Rådsforordning (EF; Euratom) nr. 1279/96 av 25. juni 1996 om bistand til den økonomiske reform- og gjenreisningsprosess i de nye uavhengige statene og Mongolia 45 , Kommisjonens melding til Rådet av 9. desember 2004 om Kommisjonens forslag til handlingsplaner innenfor den europeiske naboskapspolitikken.

Den nåværende situasjonen

Statistikksamarbeidet med stater som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken tar sikte på å støtte utviklingen av disse statenes statistikksystemer med henblikk på å levere et grunnleggende sett harmoniserte opplysninger som oppfyller EUs krav på områder der EUs politikk trenger slike opplysninger. Den statistiske bistanden til disse statene ytes gjennom det europeiske naboskaps- og partnerskapsinstrument.

De viktigste initiativene for 2008–2012:

• De viktigste områdene som vil bli utviklet er økonomisk statistikk, nasjonalregnskaper og prisstatistikk, handel med tredjestater, migrasjonsstatistikk og sosialstatistikk. Dessuten bør andre områder som energi- og miljøstatistikk – og mer generelle indikatorer for bærekraftig utvikling – gradvis innføres som et viktig underlag for politisk beslutningstaking.

• Samarbeidet vil også ta sikte på å bygge opp og styrke de nasjonale statistikkontorenes institusjonelle kapasitet og interinstitusjonelt samarbeid.