St.prp. nr. 63 (1997-98)

Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 Endringer i statsbudsjettet for 1998

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette i tråd med sin tiltredelseserklæring fram forslag til en opptrappingsplan for perioden 1999 - 2006 med konkrete tiltak for å styrke psykisk helsevern. Planen innebærer at det skal investeres for ca 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden og at driftsutgiftene skal økes til et nivå som ligger reelt ca 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. En opptrapping av driftsutgiftene på denne måten vil sammen med utgiftene til investeringer på ca 6,3 mrd. kroner innebære at det skal brukes om lag 24 mrd. kroner mer til psykisk helsevern i løpet av planperioden.

1.1 Bakgrunn

Regjeringen Jagland la våren 1997 fram St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (psykiatrimeldingen). Meldingen ga en oversikt over status for tjenestene og utfordringene på feltet, og hovedlinjene for utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Stortinget fastla ved sin behandling 17. juni 1997 hovedlinjene for styrkingen og utviklingen av disse tjenestene framover (jf Sosialkomiteens innstilling Innst. S. nr. 258 (1996-97)), og fattet bl.a. følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, herunder en økonomisk forpliktende opptrappingsplan.»

I innstillingen ba komiteen om at forslag til opptrappingsplan skulle fremmes senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998. For øvrig sluttet Stortinget seg i all hovedsak til forslagene i meldingen.

Regjeringen Bondevik bebudet i sin tiltredelseserklæring at en slik plan skulle legges fram, og fremmer med dette forslag til en 8-årig opptrappingsplan med konkrete tiltak og en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Planen bygger på Voksenåsen-erklæringen og er en oppfølging av Stortingets behandling av psykiatrimeldingen.

Den foreliggende opptrappingsplanen har som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd i behandlingskjeden. Disse hovedproblemene er:

  • det forebyggende arbeidet er for svakt

  • det er for dårlig utbygde tjenester i mange kommuner

  • det er for få tilgjengelige behandlingsplasser i sikkerhetsavdelinger og psykiatriske sykehus

  • det er for høye terskler for pasientene og for vanskelig å slippe til

  • det går for lang tid fra første sykdomstegn til behandling settes inn

  • det er for dårlig oppfølging etter utskriving fra sykehus

  • det er for mange pasienter som blir skrevet ut for tidlig

  • det er for dårlig kvalitetssikring av tjenestene

  • utskriving er mangelfullt planlagt

  • oppfølgingen er ikke god nok

I stortingsmeldingen ble dette oppsummert slik:

«Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.»

Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus.

Et viktig siktemål med planen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Skal dette lykkes må de økonomiske rammebetingelsene for kommuner og fylkeskommuner være forutsigbare.

1.2 Opptrappingsplanens mål og verdigrunnlag

Et varmere og mer menneskelig samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, har omsorg for de svakeste, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner. Det er med utgangspunkt i dette politiske grunnlaget Regjeringen framhever at mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Utgangspunktet er at mennesker kan og vil være aktive deltakere i samfunnet, som borgere, ikke bare som kunder og klienter. Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling med større vekt på de kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering bygd på mindre enheter som familie og nærmiljø, og en mer rettferdig fordeling.

Å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i det samfunn og den kultur man er en del av, er et grunnleggende velferdsgode. Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser mangler dette velferdsgodet i større eller mindre grad. De er blant dem som har de dårligste levekårene og som mottar svakest tilbud fra tjenesteapparatet. De har dårlig økonomi og vanskelig for å skaffe seg eller beholde bolig, arbeid og venner. Mange lever sosialt isolert og har lite kontakt utover hjelpeapparatet. Samtidig er psykiske lidelser svært utbredt. Disse lidelsene er den nest største diagnosegruppen både ved langtidssykemelding og uførepensjon.

Det er bred tverrpolitisk enighet om at det er på høy tid å ta et løft for mennesker med psykiske lidelser. Utvalget som vurderte retningslinjer for prioriteringer i helsetjenesten (NOU 1997:18, «Lønning II»-utvalget) trakk spesielt fram psykiatrien som et område der det er behov for strakstiltak for å realisere en nødvendig opprioritering. Så og si samtlige 102 høringsuttalelser som departementet har mottatt peker på psykiatrien som et område som har blitt hengende etter i de faktiske prioriteringene av bevilgninger trass i politiske erklæringer om det motsatte.

Opprioriteringen av tilbudene på dette området må settes inn i et perspektiv som kan bidra til å øke forståelsen for psykiske lidelser, styrke mulighetene for integrering og dermed redusere faren for utstøting. Sosialkomiteen pekte på at Jaglandregjeringens melding kunne virke for lite problematiserende når det gjelder beskrivelsen av befolkningens holdninger til psykiske lidelser.

En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester. Det er en særlig utfordring å utforme tjenestetilbudet på en måte som også imøtekommer behovet hos etniske minoriteter.

Samtidig representerer rammene rundt den enkeltes tilværelse grunnleggende behov;

  • en tilfredsstillende bolig og å kunne bo med verdighet, og med tilstrekkelig bistand der dette er nødvendig

  • å delta i meningsfylt aktivitet, i form av vellykket tilbakeføring til arbeidslivet, eller der dette permanent eller midlertidig ikke er mulig; annet meningsfylt aktivitetstilbud

  • å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner, og bryte sosial isolasjon

  • å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans og utvikling på den enkeltes egne premisser og i et meningsfylt fellesskap

Sosialkomiteen understreket i sin innstilling til meldingen at målet med tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser må være å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Skal dette målet oppnås må tjenestetilbud og behandling ses i et slikt perspektiv. Perspektivet i behandling og tjenestetilbud må være tilstrekkelig bredt til at dette blir mulig. Det enkelte menneske som har en psykisk lidelse kan ha behov for tjenester fra ulike sektorer og forvaltningsnivåer samtidig. Sektorer og tjenesteytere må derfor legge til rette for en slik samtidighet og se det som en oppgave å bidra aktivt til å etablere behandlingsnettverk på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer.

Brukerperspektivet står sentralt i Regjeringens politikk. Brukermedvirkning tar utgangspunkt i respekten for det enkelte menneske og er i vårt samfunn et gode i seg selv. En åpen forvaltning og deltakelse i offentlig planlegging er eksempler i denne sammenhengen. Videre har brukerne erfaringer, kunnskap og innsikt i hvordan tilbudet fungerer. Dette vil i mange tilfelle være en viktig supplering for fagfolk, politikere og administrasjon, og kan bidra i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Dette gjelder også deltakelse i kontrollkommisjoner og kvalitetsutvalg. For brukere som engasjeres i medvirkning representerer dette en aktivisering som kan styrke mulighetene for å kunne mestre eget liv. Brukermedvirkning kan bidra til økt åpenhet omkring psykiske lidelser, og «gi disse et ansikt» og bidra til en holdning at «også vi kan».

Regjeringen legger til grunn følgende overordnede prinsipper for den foreliggende opptrappingsplanen:

  • forebygging der dette er mulig, og i hvert fall å søke å påvirke forløp, alvorlighetsgrad og konsekvenser

  • ansvaret for tjenestene skal følge øvrig ansvarsfordeling innen helse- og sosialtjenesten

  • pasienten først, - brukernes behov skal avgjøre hvilket tilbud som skal gis ut fra et helhetlig menneskesyn

  • mest mulig frivillighet, - behandlingen må gis i mest mulig åpne, normaliserte og frivillige former

  • mest mulig normalt liv, - velferd, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnslivet gjennom uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv

Til toppen
Til dokumentets forside