Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak.

Hva er universell utforming (uu)?

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn.

Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv.  Dette innebærer en innovativ tilnærming til planlegging og utforming og en ambisjon om stadig å finne bedre og mer inkluderende løsninger.

Alle er forskjellige.

Vi er forskjellige!
Tegning: Trond Bredesen

Det finnes en egen nettside for Nasjonale utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner (K1 og K2).

Universell utforming i plansammenheng

Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser.

Dette gir regionale og lokale myndigheter muligheter for å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv, dvs. forhold som angår bolig, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v.

Universell utforming forutsetter inkluderende planlegging. Medvirkningen, jfr. § 5-1 og § 5-2, er utvidet til også å omhandle forutsetningene for at folk skal kunne delta. Møtelokaler skal være tilgjengelige og informasjon skal formidles slik at den kan oppfattes av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir i et slikt perspektiv en viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging.

Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering.  Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg. Men det er mange eksempler på at kostnader ved endringer som følger av omregulering kan reduseres ved å integrere universell utforming fra starten. Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift.

Trapp som barriere for rullestol.Rullestolvennlig skole

Barrierer kan bygges ned ved samarbeid og god planlegging. Eksempel fra videregående skole i Kongsvinger. Hele forplassen er hevet for å sikre trinnfri adkomst.
Foto: Arnljot Bringedal/Kongsvinger kommune og Karen-Anne Noer/Kongsvinger kommune.
 

Forholdet til andre lover

Likestillings- og diskrimineringsombudet forvalter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). I § 9 heter det at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Planlegging etter ny plan- og bygningslov gir regionale og lokale myndigheter gode virkemidler til å møte utfordringene i denne loven på en konstruktiv måte. Barne- og likestillingsdepartementet utarbeider veiledning knyttet til § 9.  

Ny Forskrift om krav til byggverk (teknisk forskrift) som gis med hjemmel i Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov, vil konkretisere  prinsippet om universell utforming i denne del av lovverket. Forskriften vil angi en minstestandard for universell utforming i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens rettslige forståelse av begrepet. Forskriften gjelder nye bygg og anlegg og ombygginger. Byggesaksdelen vil også gi hjemmel for å fastsette forskrifter om tidsfrister for gjennomføring av universell utforming i ulike kategorier av eksisterende bygg (publikumsbygg og arbeidsbygg). Kommunal- og regionaldepartementet utarbeider veiledning til de aktuelle bestemmelsene i Byggesaksdelen.

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. har som formål å sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeid med saker som er særlig viktige for dem. Slike råd skal finnes i alle kommuner og fylkeskommuner og vil være en nyttig samarbeidspartner i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Det er viktig å vie disse rådene oppmerksomhet ved hvert nytt valg; gi dem mulighet til å skaffe seg kompetanse på plansystemet og samarbeide om utvikling av gode rutiner for medvirkning. Dette er utdypet i Rundskriv A-28/2007 fra Arbeis- og inkluderingsdepartementet / Barne- og likestillingsdepartementet.

Hvordan, og i hvilke situasjoner bør universell utforming behandles i plan?

Nasjonale føringer for universell utforming:

  • St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand side 53: Arealpolitikk for bedre miljø i byer og tettsteder: Styrke universell utforming i all planlegging og utbygging og iverksette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming.
  • Nasjonalbudsjettet 2008 Norges strategi for bærekraftig utvikling side 70: Bæreraftig økonomisk og sosial utvikling: Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.
  • Nasjonal transportplan 2010 – 2019
  • Ny handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet 2009-2013

Kommer:

  • Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. 
  • Forskrifter for krav byggverk og produkter til byggverk (teknisk forskrift). 
  • Forskrifter for oppgradering av eksisterende bygg.

Regional planlegging

Universell utforming i regional planstrategi
Arbeid med planstrategi er et godt tidspunkt for å drøfte universell utforming i forhold til regionale utfordringer. Det kan gjelde lokaliseringsspørsmål og utbyggingsmønstre, næringsutvikling, samferdsel, utdanning, arbeid, fritid, stedsutvikling m.v. Dette er også tidspunktet for å invitere fylkeskommunalt råd og brukerorganisasjoner i fylket til medvirkning. Faktagrunnlaget for vurderinger kan være demografi (befolkningens alderssammensetning og helsetilstand) sammenholdt med bosetting og senterfunksjoner, allmenne tjenester og infrastruktur.

Regional plan for universell utforming
Universell utforming bør legges inn som generell føring i alle regionale planer som angår (fysiske) rammer for menneskers liv og påvirker deres muligheter for å utvikle og bruke egne ressurser. Transport og hovedtrekk i senterstruktur og bosetting og tilgang til regionale tjenester kan være eksempler.
  
Å utarbeide en egen regional plan for universell utforming kan være en god strategi for å samle og konkretisere problemstillinger på alle relevante sektorområder. Kommunene skal trekkes aktivt med i slike prosesser. Kommuner og fylkeskommuner er stilt overfor mange av de samme utfordringene og kan ha utbytte av å lære om og av hverandre. Metodikk og erfaringer knyttet registreringsarbeid og undersøkelser av tilgjengelighetstilstand for bygg og uteområder kan med fordel deles og utvikles på tvers av nivåer.

Fylkesdelplan for universell utforming i Rogaland 2007 – 2011:

INNLEDNING
UNIVERSELL UTFORMING
UTARBEIDELSE AV FYLKESDELPLANEN
FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET

SATSINGSOMRÅDER
KUNNSKAP OG KOMPETANSE
BYGG OG ANLEGG
UTEOMRÅDER, FRILUFTSLIV OG REISELIV
INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI
SAMFERDSEL

OPPFØLGING AV FYLKESDELPLANEN
MÅL OG TILTAK
KOSTNAD OG NYTTE
RETNINGSLINJER
LITTERATUR OG LINKER
VEDLEGG
UNIVERSELL UTFORMING
GRUPPER MED SPESIELLE BEHOV

Link til planen

Kommunal oversiktsplanlegging

Kommunal planstrategi

Arbeid med planstrategi er et godt tidspunkt for å drøfte universell utforming av strategiske valg som et ledd i samfunnsutviklingen i kommunen, sektorenes virksomhet på dette feltet og behovet for særskilte grep når det gjelder videre planlegging. Det kan gjelde lokaliseringsspørsmål og utbyggingsmønstre i forhold til næringsutvikling, bolig, samferdsel, utdanning, arbeid, fritid, stedsutvikling m.v. Dette er også tidspunktet for å invitere kommunalt råd og lokale brukerorganisasjoner til medvirkning. Det kan i denne prosessen avklares om det er behov for en egen kommunedelplan for universell utforming.

Samfunnsdelen

Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, jfr. § 11-2. Utfordringene lokalt knyttet til de nasjonale forventningene om et universelt utformet samfunn må vurderes. Nye utbyggingsområder og ny bebyggelse er én del av dette. Men de største utfordringen vil være knyttet til endringer i eksisterende områder, bygg og infrastruktur. For disse kan kommunen ta stilling til ulike prinsippielle plangrep for universell utforming som ”områdemodell”, ”knutepunktstrategi”, ”reisekjedeprinsippet”og ”kategorimodellen” for etappevise endringer. 

  • Områdemodell. Kommunen kan gjennom kommuneplan fastsette prinsipper om at geografisk avgrensede områder i kommunen skal få en høyere grad av universell utforming.
  • Knutepunktstrategi. I områdemodellen kan kommunen gjennom kommuneplan fastsette prinsipper og framdrift for universell utforming. Knutepunktstrategien leggervekt på knutepunkter for kommunikasjon og service, f.eks sentrumsområder.
  • Reisekjedeprinsippet er infrastruktur knyttet til transport. Det inkluderer transportmidlene og forbindelsene mellom disse, dvs. holdeplasser og stasjoner.
  • Kategorimodellen er knyttet opp til nasjonale prioriteringer om universell utforming av eksisterende bygg og anlegg innen gitte tidsfrister.

   

Universell utforming bør drøftes og nedfelles i kommuneplanens samfunnsdel som en gjennomgående føring for videre planarbeid og for sektorenes virksomhet. Det er særlig relevant å drøfte hva dette innebærer i forhold til sektorovergripende tema som barn og unges oppvekstmiljø, folkehelse, eldrepolitikk, integrering. En rekke premisser for videre planarbeid kan nedfelles her, samt at grep for gjennomføring kan tas gjennom handlingsdel og økonomiplan. Samfunnsdelen skal også gi retningslinjer for hvordan kommunens mål og strategier skal gjennomføres både i kommunens egne virksomheter og i rollen som samfunnsaktør. Kommunen bør gå foran som et godt eksempel. Det er også viktig å etablere god medvirkning fra andre offentlige organer og private. Det er viktig at universell utforming nedfelles både i overordnet planlegging, konkretiseres i detaljplanleggingen og følges opp gjennom byggesaksbehandling, kontroll og tilsyn. Mange kommuner i prosjektet "Helse i plan" har inklurdert uu på denne måten.  

Planprogram som virkemiddel kan også sette fokus på hele oppvekstmiljøet og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Kommunedelplan for universell utforming
Universell utformingen er et sektorovergripende tema som angår en rekke samfunnsområder. En kommunedelplan/temaplan for universell utforming kan være hensiktsmessig for å få drøftet og konkretisert problemstillinger som fremkommer i planstrategi eller i forbindelse med samfunnsdelen av kommuneplanen. En kommunedelplan skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år, og her kan forventninger til de ulike aktørene konkretiseres. Andre viktige tema som bør drøftes i en slik temaplan er kompetansenivå i kommunen og behovet for et program for kompetansebygging i hele organisasjonen og/eller i nøkkelfunksjoner. Utvikling av samhandlingsrutiner med råd for funksjonshemmede og brukerorganisasjoner hører også hjemme her. Kartlegging av status for universell utforming i viktige bygninger og uteområder kan være et aktuelt tiltak med nytteverdi både for videre planlegging og for gjennomføring av (enklere) forbedringstiltak som ledd i løpende drift.

Universell utforming i kommuneplanens arealdel med bestemmelser

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel. I tråd med § 11-9 Nr. 5. kan det gis grunnleggende bestemmelser om funksjonskrav, herunder universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og arealer. Dette innebærer at universell utforming kan legges til grunn for alle de arealformål som er listet opp i § 11-7. Særlig viktig blir Nr. 1, 2 og 3 som omhandler hhv. bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Her legges mao grunnlaget for å arbeide systematisk for økt sammenheng mellom de stedene/funksjonene folk er avhengig av til daglig (bolig, skoler, helse- og sosialtjenester, barnehager, transport- og vegnett). Slike bestemmelser kan gi en generell hjemmel for å stille reguleringsplankrav knyttet til alle enkeltområder og formål i kommuneplanens arealdel. Kommunen kan vurdere om det skal stiles mot andre krav enn minimumsbestemmelsene i teknisk forskrift for bygg mv. 

Reguleringsplan

I reguleringsplan kan det gis bestemmelser til arealformål om krav til kvalitet og utforming som sikrer definerte funksjonskrav bl.a. universell utforming av bygninger, anlegg og utearealer, jfr. § 12-7 nr. 4. Man kan også gi bestemmelser om antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, jfr. § 12-7 Nr. 5. Viktige vurderingstema vil være lokalisering og utforming boliger og andre bygg i forhold til landskapsmessige forutsetninger, forbindelsene og utforming av rommet mellom bygninger og funksjoner innenfor planområdet. Kritiske punkt vil være hovedløsning for adkomst og inngang til bygg og offentlige uteområder. Kommunen kan uten videre gå lenger enn teknisk forskrift i tiltak som kommunen selv eier. Kommunen kan på denne måten samtidig sette en standard for kvalitet i bygninger og uteområder som også andre aktører kan strekke seg etter. Kommunen kan videre vurdere hvor og når det er ”spesielle behov” som gjør det hensiktsmessig å stille nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming.  Som reguleringsmyndighet bør kommunen i stor grad samarbeide med private aktører slik at slike funksjons- og utformingstiltak blir forstått og akseptert. Utbyggingsavtaler som stiller krav til universell utforming kan også nyttes. De erfaringene som vinnes ved praktiseringen av "Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne" vil kunne legges til grunn i reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling. Krav til tiltak i uteområder som omfattes av forskriften, blir å betrakte som minstekrav. 

Nyttige verktøy:

Statsbygg ”Bygg for alle”
Tilgjengelighetsportalen (Statens kartverk)

Publikasjoner:
T-5/99- Tilgjengelighet for alle
T-1468 – Universell utforming. Begrepsavklaring
T-1472 – Universell utforming som kommunal strategi
T- 1540 - Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner – erfaringer og eksempler (uu-k1.no) og T-1540 på regjeringen.no
Universell utforming og reguleringsbestemmelser – eksempler fra pilotkommunene.

 

Kapitler og paragrafer i Plan- og bygningsloven med relevans for universell utforming:

Kapittel 1. Felles bestemmelser: § 1-1 Lovens formål
Kapittel 2. Krav til kart m.v.: § 2-1 Kart og stedfestet informasjon, § 2-2 Kommunalt planregister
Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen: § 3-1 Oppgaver og hensyn
Kapittel 4. Generelle utredningskrav: § 4-1 Planprogram, § 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning
Kapittel 5. Medvirkning: § 5-1 Medvirkning, § 5-2 Høring og offentlig ettersyn
Kapittel 7. Regional planstrategi: § 7-1
Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse: § 8-1 Regional plan
Kapittel 10. Kommunal planstrategi: § 10-1 Kommunal planstrategi
Kapittel 11. Kommuneplan: § 11-1 Kommuneplan, § 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel, § 11-5 Kommuneplanens arealdel, § 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel, § 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel – Nr. 5
Kapittel 12 Reguleringsplan, § 12-1 Reguleringsplan, § 12.5 Arealformål i reguleringsplan, § 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan – Nr. 4 og Nr. 5
Kapittel 19 Dispensasjon, § 19-2 Dispensasjonsvedtaket.