Aktuelle tiltak mot radikalisering

Mange eksisterende forebyggende tiltak kan også være relevante for å møte en eventuell bekymring for radikalisering.

Hvilke tiltak som kan være aktuelle må vurderes med utgangspunkt i det enkelte individ, det vil si situasjonen, gruppetilhørigheten og det sosiale miljøet. Ved iverksetting av tiltak er det viktig å tenke helhetlig. Ofte vil man kunne oppleve at det ikke er nok med kun ett tiltak. Flere tiltak vil kunne utfylle hverandre og sammen gi en oppbyggende og dermed beskyttende effekt.

Særlig aktuelt er tiltak hvor det er fokus på følgende tematikk: 

  • Fremmer grunnleggende samfunnsverdier som demokrati og menneskerettigheter.
  • Fremmer ytringsfrihet og toleranse for mangfold.
  • Forebygger utenforskap og marginalisering.
  • Fremmer identitet, tilhørighet og trivsel i lokalsamfunnet.
  • Bidrar til integrering og inkludering (innvandrere og øvrige innflyttere til  et lokalsamfunn). 

Aktuelle tiltak

Forebyggende tiltak i skole 

Skolen er en sentral arena for primærforebygging. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der hver enkelt elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.

  • Bedre læringsmiljø 
    Her finner du filmer, artikler og verktøy for et bedre læringsmiljø med informasjon om:
    - Klasseledelse
    - Elevrelasjoner
    - Hjem-skole-samarbeid
    - Organisasjon og ledelse

  • Viktige elementer i skolenes forebyggingsarbeid er å veklegge:
    - Respekt og anerkjennelse
    - Mestring og bekreftelse
    - Tilhørighet og vennskap
    - Tydelige og trygge voksenpersoner  (gode forbilder)
    - Et godt og inkluderende læringsmiljø
    - Opplæring i demokratisk kompetanse, medborgerskap, nettvett  m.m.
     
  • Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme
    Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme- er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Tilbudet gir skoler redskaper for forebygging, og det støtter lærere og skoleledere til å sette i gang lokale prosesser som svarer på skolenes behov.
     
  • Skolens rolle i det forebyggende arbeidet 
    Ved behov skal skolen mobilisere det interne og eksterne støtteapparatet.

Tiltak rettet mot foreldre

Program for foreldreveiledning er et helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge.

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for deg som i ditt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. Hovedformålet er å bidra til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer.

RVTS Øst har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet nettstedet utveier.no. Utveier henvender seg til alle som er i kontakt med mennesker i fare for å bli radikalisert. Målet er å normalisere og avmystifisere fenomenet radikalisering slik at terskelen blir senket for å gå i dialog og hjelpe mennesker ut av negative radikaliseringsprosesser. Portalen retter seg mot familie og venner, kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten, feks lærere, helsesøstre og sosialarbeidere.

RVTS skal bistå i helsetjenestens arbeid med voldelig ekstremisme. Dette omhandler hvordan personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet utenfor regulære væpnede styrker (fremmedkrigere) og deres familier skal følges opp. Dette gjelder spesielt med hensyn til voldsrisikovurdering og traumeutsatthet.

 Eksempel på tiltak:

Forebyggende tiltak i politiet

  • Politiets forebyggingskontakter innenfor radikalisering
    Politiets forebyggingskontakter skal være et bindeledd mellom lokalt PST og lokalt politi, i forhold til å koordinere hendelser, samarbeid og utveksling av informasjon mellom politi og lokalsamfunn. Forebyggerkontaktene er et viktig kontaktpunkt i det lokale tverrfaglige samarbeidet.

  • Politiets bekymringssamtale
    Politiet kan invitere barn og unge og deres foresatte til en bekymringssamtale hos politiet med sikte på å forebygge lovbrudd. Gjennom bekymringssamtalen kartlegges ungdommens situasjon og nettverk, og risiko for en fortsatt uheldig atferds utvikling. Målet med samtalen er å ansvarliggjøre den unge og dens foresatte og motivere til positiv endring. Gjennom samtalen diskuteres tiltak og eventuelle hjelpebehov. Dersom det allerede har skjedd et lovbrudd kan politiet pålegge oppmøte.

    Politiets bekymringssamtale (pdf) 

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 

Dette er et lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø. For ungdom er det viktig å ha et sted å henvende seg uten å bestille time eller involvere foresatte. Tilknytning til skolen gjør at skolehelsetjenesten har en helt spesiell mulighet til å være tilstede å drive forebyggende arbeid på barn og unges egen arena. Dette gir også en unik mulighet til å fange opp ungdom i risikosonen i en tidlig fase.

Kommunen har et lovfestet ansvar for å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til hele aldersgruppen 0 til 20 år.

Bruk av mentor i det forebyggende arbeidet

Formålet med mentorarbeid er å bidra til individuell oppfølging av personer som vurderes å være sårbare overfor radikalisering og voldelig ekstremisme. En mentor er en ressursperson som kan veilede, være samtalepartner og bistå personen som både ønsker og har behov for støtte for å endre tankemønster, fiendebilde og/eller livsløp. Et overordnet mål er å øke inklusjon og samfunnstilknytning for personer som kan være tiltrukket av grupper og ideologier av ekstremistisk karakter.

I Norge er det flere kommuner som har erfaringer med mentorarbeid knyttet til ulike utfordringer, blant annet Oslo.

De danske kommunene København og Aarhus har benyttet mentorer innenfor radikaliseringsproblematikk gjennom flere år.

Også i Storbritannia er mentorer sentrale i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme.I Storbritannia er det gode erfaringer med bruk av lokale mentorer som kjenner miljø,  språk/dialekt osv. Samtidig må nærheten ikke være så stor at mentoren kjenner kandidaten personlig da dette vil kunne være en hemmer i arbeidet med de ulike kandidatene.

Kjernegrupper – tverrfaglig individuell oppfølging 

Kjernegruppe er et lavterskeltilbud til ungdom (13-23 år) der det foreligger en bekymring. Tilbudet om deltagelse i en kjernegruppe skal skje fortløpende, og det kan derfor ikke være venteliste for tiltaket.

En kjernegruppe har faste deltagere fra ulike etater. Til forskjell fra ansvarsgrupper, hvor det opprettes en spesiell gruppe per ungdom. En viktig hensikt er at ungdom og foresatte skal få mulighet til å tydeliggjøre de utfordringer de har og dermed også jobbe for positive endringer.

Det skal være et positivt og løsningsorientert fokus opp mot videre tiltak, og det er viktig at ungdom og foresatte ser nytten av de tiltak en blir enige om. Det er derfor viktig at møtene preges av utvikling, fokus og felles forståelse. Utgangspunkt for en kjernegruppe skal være et samtykke fra ungdommen og foresatte.

Eksempel fra Lindesnesregionen på organisering og tilrettelegging:

Til toppen