Radikaliseringsprosessen

Forklaringsmodellen tar sikte på å beskrive hvordan individer som i utgangspunktet ikke har en intensjon om å bruke vold, utvikler dette over tid gitt de rette faktorene og påvirkningene.

Åpne i større utgave 

I radikaliseringstunnelen vil et individ bli eksponert for et snevert og ensidig syn på verden. Radikalisering kan foregå både gjennom fysiske og virtuelle møter. 

Radikaliseringsprosessen kan styres av en sterk lederskikkelse. Personer på søken etter tilhørighet kan også oppleve en dyktig radikalisator som en mentor og trygghetsperson. Denne personen kan senere bli sentral i utviklingen av økt aksept for bruk av vold.

I enden av tunnelen blir den potensielle utøveren sårbar for såkalte utløsere. Den første kategorien er den individpsykologiske utløseren. Dette er en personlig krise av en eller annen type som produserer et potent sinne; en tilbøyelighet til impulsreaksjoner.

Hvis individet noenlunde sammenfallende i tid opplever filmer eller bilder med sterke skildringer av vold og lidelse, kan dette være en påvirkning som mobiliserer til handling.

Gitt disse forutsetningene og prosessene kan man ende opp med intensjon om og kapasitet til å utøve vold. 

Ikke alle går hele tunnelen igjennom. Mange blir på ett sted eller snur, mens noen få går raskt gjennom hele tunnelen klare til å aksjonere.  Andre personer kan ende opp uten kapasitet og intensjon om å begå vold, og noen av disse kan bli lederskikkelser for andre.