Arbeidsmarkedspolitikken - ansvarsområder

Det er i samfunnets interesse at flest mulig er sysselsatt og kan forsørge seg selv ved egen inntekt. Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for at arbeidssøkere kan komme i jobb og gi inntektssikring til personer som midlertidig er uten arbeidsinntekt.

Myndighetenes ansvar 

Det er i samfunnets interesse at flest mulig kan komme i jobb og forsørge seg ved hjelp av egen inntekt. Myndighetene har et ansvar for de som ikke kan forsørge seg selv på grunn av arbeidsledighet eller arbeidsuførhet. Dette innebærer et ansvar for å gi inntektssikring til arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

I tillegg har myndighetene et ansvar for å vurdere behov og tilby aktuelle tjenester og nødvendige tiltak som kan hjelpe arbeidssøkere inn i jobb. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har ansvaret for gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken. Den har en bred oppgaveportefølje som gir grunnlag for et helhetlig grep i arbeids- og velferdspolitikken.

Arbeidsinnvandring 

Arbeidsinnvandrere bidrar til å øke tilbudet av arbeidskraft i flere sektorer. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked. Med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge med i et felles europeisk arbeidsmarked. For arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden og EØS/EFTA-området er det et eget regelverk som regulerer arbeidsinnvandringen.

Arbeidsmarkedet og sysselsettingspolitikken

Arbeidsmarkedspolitikken inngår som del av den bredere sysselsettingspolitikken som omfatter og definerer rammebetingelsene for arbeidsmarkedet. Den skal bidra til et høyt tilbud av arbeidskraft, og til at etterspørselen etter arbeidskraft også rettes mot utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Dagpengemottakere har en plikt til å være aktive arbeidssøkere. Denne aktivitetsplikten skal bidra til omstillinger og til at arbeidskraften brukes der den kaster mest av seg. 

Sysselsettingspolitikken er nærmere omtalt i det årlige nasjonalbudsjett og det reviderte nasjonalbudsjett. 

Med arbeidslivets viktige rolle i samfunnet, har arbeidsmarkedspolitikken store grenseflater mot andre politikkområder slik som utdanningspolitikken, næringspolitikken, likestilling mellom menn og kvinner og ikke-diskriminering.

Inntektspolitikk

Inntektspolitikken er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Hovedmålet med inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, er å koordinere lønnsdannelsen og dermed bidra til en moderat pris- og lønnsvekst som vil styrke grunnlaget for varig høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Partene i arbeidslivet 

Grunnlaget for inntektspolitikken og den norske lønnsforhandlingsmodellen er at gjennomføringen av lønns- og inntektsoppgjørene er partenes ansvar. En viktig del av det inntektspolitiske samarbeidet er å legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en felles forståelse for situasjonen i norsk økonomi, og at det så langt som mulig er enighet om grunnlagsmaterialet før lønnsforhandlingene starter. Sentralt i dette arbeidet er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som Arbeids- og sosialdepartementet har det administrative ansvaret for.