Individuell og kollektiv arbeidsrett

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeidsretten kan tematisk deles inn i to deler, individuell og kollektiv arbeidsrett. Den individuelle arbeidsretten omfatter reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiveren og den enkelte arbeidstaker. Den kollektive arbeidsretten omfatter reglene om tariffavtaler og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Individuell arbeidsrett

Sentrale tema i den individuelle arbeidsretten er etablering av arbeidsforholdet, arbeidsvederlag, arbeidsgivers styringsrett, reglene om arbeidstid, lønn, ferie og permisjon, omorganisering, permittering, oppsigelse og avskjed, fortrinnsrett til ny ansettelse, rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, velferdsgoder og vern mot diskriminering.

Den individuelle arbeidsavtalen danner grunnlaget for rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Rettsforholdet reguleres i stor grad også gjennom ulike lover som gir regler om arbeids- og ansettelsesvilkår.

Sentrale lover

Arbeidsmiljøloven er den sentrale verneloven på arbeidsrettens område. Statsansattes stillingsvern er regulert i tjenestemannsloven. Arbeidsforholdet til ansatte på norske skip er regulert i skipsarbeidsloven.  Andre sider ved arbeidsforholdet er regulert i blant annet ferieloven, yrkesskadeforsikringsloven, permitteringslønnsloven og lønnsgarantiloven (Lovdata).

Løsning av tvister

Tvister om individuelle arbeidsavtaler behandles av de alminnelige domstolene. For visse type tvister er det etablert en enklere prosess for løsning av tvister ved at en arbeidstaker eller en arbeidsgiver kan bringe en sak inn for tvisteløsningsnemnda. Tvisteløsningsnemnda behandler tvister om

  • fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte
  • deltidsansattes rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid
  • redusert arbeidstid
  • utdanningspermisjon
  • permisjon i tilknytning til fødsel
  • andre permisjoner etter arbeidsmiljøloven kapittel 12
  • fleksibel arbeidstid
  • fritak fra nattarbeid, overtidsarbeid og merarbeid

Tariffavtaler

Tariffavtaler vil i sterk grad kunne ha betydning for de enkelte arbeidsforhold, både ved at de gir føringer for innholdet i individuelle arbeidsavtaler, og ved at flere av bestemmelsene i lovene på området kan fravikes ved tariffavtale.

Tariffnemnda kan etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter (allmenngjøring).

Kollektiv arbeidsrett

Sentrale tema i den kollektive arbeidsretten er reglene om inngåelse og opphør av tariffavtaler, fredsplikten i tariffperioden og tvisteløsningssystemet. Feltet omfatter også kunnskap om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, organisasjonsstrukturen og samspillet mellom partene i arbeidslivet.

I den kollektive arbeidsretten skilles det mellom rettstvister og interessetvister. Rettstvister handler om eksistensen, gyldigheten og fortolkningen av inngåtte tariffavtaler. Interessetvister handler om hva som skal bli innholdet i en ny eller revidert tariffavtale.

Sentrale lover

Sentrale lover innenfor den kollektive arbeidsretten er arbeidstvistloventjenestetvistloven, lønnsnemndloven og allmenngjøringsloven (Lovdata).

Løsning av tvister

Arbeidstvistloven regulerer tvisteløsning mellom partene i privat og kommunal sektor. Loven har regler om tariffavtalers form og innhold og adgangen til å benytte arbeidskamp. Tjenestetvistloven regulerer forhandlingsrett og behandling av rettstvister og interessetvister i statlig sektor. Begge disse lovene gir regler om mekling hos Riksmekleren og behandling av rettstvister i Arbeidsretten.

Arbeidsretten

Arbeidsretten er en særdomstol som behandler tvister om inngåtte tariffavtalers gyldighet, forståelse og eksistens, tvister om brudd på fredsplikten i arbeidslivet og tvister om erstatningsansvar i forbindelse med tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmekleren

Riksmekleren har en viktig rolle ved å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet om inngåelse av nye tariffavtaler eller endringer i gjeldende tariffavtaler.

Rikslønnsnemnda

Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes med hjemmel i lønnsnemndloven. Ved frivillig og tvungen lønnsnemnd vil avgjørelsen i arbeidstvisten overlates til Rikslønnsnemnda. Nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale.

Tariffnemnda

Tariffnemnda kan etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter (allmenngjøring).