Psykisk helse

Mennesker i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen kan utvikle psykiske plager og lidelser. Hvordan problemene arter seg varierer fra person til person, og avhenger av livssituasjon og omfang av problemet.

Gode helsefremmende tiltak kan bidra til å forebygge psykiske plager og lidelser. 

Personer med psykiske plager og lidelser har rett til et verdig liv med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid og aktivitet. Tjenestene som gis skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede.

Hvor og hvordan fremmer vi psykisk folkehelse?

Psykisk helse i folkehelsearbeidet handler om å vise til hva som fremmer god psykisk helse og gode liv. Det psykisk helsefremmende og forebyggende arbeidet skjer på alle arenaer hvor vi lever livene våre både innenfor og utenfor hjemmet: i familien, i barnehager og skoler, arbeidsplasser og fritidsarenaer. De sektorene som har virkemidlene til å fremme god psykisk helse og livskvalitet må også ha eierskap til det. 

Videre må befolkningen må ha kunnskap om hvordan de kan ivareta og styrke sin egen psykiske helse. Mening, tilhørighet, sosial støtte, evne til å håndtere motgang og belastinger er viktige elementer i det helsefremmende arbeidet. Folkehelsekampanjer som ABC for god psykisk helse (trondelagfylke.no) kan bidra til dette.

Viktigheten av forebyggende arbeid

Det forebyggende arbeidet handler om å redusere kjente risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktoren. Forebyggende arbeid kan rette seg mot hele befolkningen, mot grupper eller mot individer. 

Det helsefremmende og forebyggende arbeidet handler også om god livskvalitet. Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser.

Det er derfor et mål og fremme god livskvalitet i befolkningen. Regjeringen skal legge frem en nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024.

Folkehelseloven (lovdata) er et viktig virkemiddel for å fremme god psykisk helse og livskvalitet og denne skal revideres.  

Kommunenes ansvar

Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, inkludert mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. Ulike kommuner organiserer tjenestene sine forskjellig.

Noen samler de under en paraply og andre samarbeider på tvers av kommuner for å tilby gode tjenester.

Tjenestetilbudet følger av helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata) og for personer med psykiske plager og lidelser kan dette blant annet omfatte:

• utredning og behandling,
• rådgivning og veiledning,
• psykososial støtte; det inkluderer hjelp til å skaffe bolig og ikke minst hvordan man får hjelp i egen bolig, og
• henvisning til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

I tillegg har sosialtjenesten og den øvrige arbeids- og velferdsforvaltningen en rekke ansvarsoppgaver, tjenester og tilbud som også omfatte personer med psykiske plager og lidelser, herunder økonomiske ytelser, arbeidsrettet rehabilitering, midlertidig botilbud mv.

Spesialisthelsetjenestens ansvar

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby befolkningen spesialiserte tjenester. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (helsedir.no) tilbyr tjenester til pasienter med psykiske lidelser og/eller rus- og avhengighetslidelser.

Utredning og behandling kan foregå i poliklinikk, i regi av ambulante tjenester eller i forbindelse med døgninnleggelser.

Distriktspsykiatriske sentre (DPS) (helsedir.no) og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) er desentraliserte spesialisthelsetjenester som skal dekke behov for utredning, behandling og akutt helsehjelp.

Sykehusene ivaretar utredning og behandling av tilstander med behov for spesialisert kompetanse, blant annet for rus- og avhengighetslidelser, alderspsykiatri, psykoselidelser, spiseforstyrrelser, sikkerhets- og akuttpsykiatri.

Helhetlige behandlingsforløp

Pasientforløp skal gi helhetlige behandlingsforløp der pasienten skal få mer innflytelse. Fra 1. januar 2019 ble tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling organisert som pasientforløp.

Både kommune- og spesialisthelsetjeneste har et ansvar før under og etter forløpet. Forløpene skal bidra til:

• økt brukermedvirkning og tilfredshet,
• sammenhengende og koordinerte pasientforløp,
• likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor, og
• bedre ivaretakelse av somatisk helse.

Helsedirektoratet videreutvikler og forenkler nå pasientforløpene (helsedir.no). I tillegg innføres forløp i barnevern for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus (helsedir.no) med somatisk helse, seksuell helse og tannhelse. Forløpet retter seg mot alle barn med tiltak i barnevernet og skal sikre helhetlig ivaretakelse av barnets helse fra barneverntjenesten og helse- og omsorgstjenesten. 

Tjenester fra ulike instanser

Grensen mellom kommunenes ansvar og spesialisthelsetjenestens ansvar for oppfølging og behandling er ikke alltid entydig, og personer som står i fare for å utvikle, eller har utviklet psykiske lidelser, kan ofte ha behov for tjenester fra ulike instanser og nivåer for å oppnå god effekt av behandlingen og oppfølgingen som gis.

Det er tjenestenes ansvar å sørge for helheten, slik at det er lett for bruker og pårørende å få oversikt og finne frem.

Kommunene og spesialisthelsetjenesten har sammen ansvar for å tilrettelegge for samhandling og samarbeid.

Arbeider med opptrappingsplan

Regjeringen utarbeider nå med en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Planen vil omhandle hele befolkningen, med særlig vekt på barn og unge.

Arbeidet med opptrappingsplanen deles inn i tre innsatsområder:

• Det helsefremmende og forebyggende området,
• gode tjenester der folk bor, og
• et styrket tilbud til dem med langvarige og sammensatte utfordringer.