Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

 

Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå. Resultatene for målingen av forskningsaktiviteten i 2018 finner du her.

Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, økt ekstern finansiering av forskningen og flere doktorgrader i sykehusene.

For å stimulere til at det gjennomføres flere kliniske behandlingsstudier, stod det i Legemiddelmeldingen at det vil bli vurdert om de eksisterende faktorene skal suppleres med en faktor for antall pasienter som deltar i kliniske behandlingsstudier. En nasjonal arbeidsgruppe utviklet derfor en ny indikator for å synliggjøre denne aktiviteten, blant annet med sikte på å gi de regionale helseforetakene og helseforetakene et økonomisk insentiv for å gjennomføre kliniske behandlingsstudier. Formålet med utvikling av en indikator for kliniske behandlingsstudier og innføring av rapportering på indikatoren er å holde oversikt over antall kliniske behandlingsstudier og antall pasienter som inngår. Denne informasjonen er nyttig som grunnlag for styring, prioritering og tilrettelegging av et godt tilbud om pasientdeltakelse i kliniske behandlingsstudier. Viktige elementer i utviklingen av indikatoren var å avklare formålet med rapporteringen, hvilke hensyn som må tas i utviklingen av en ny indikator og definere hvilke studier og studiedeltakere/pasienter som skal inngå i indikatoren.  Arbeidsgruppen la frem sin rapport i 2018. Det er gjennomført prøverapporteringer på indikator for kliniske behandlingsstudier for årene 2017 og 2018. Resultater fra prøverapporteringen er presentert og kommentert på i arbeidsnotat fra NIFU.

Arbeidsnotatet inneholder forslag til justeringer for å imøtekomme metodiske utfordringer som ble kartlagt i forbindelse med prøverapporteringen i 2019 (basert på tall fra 2017 og 2018). For nærmere beskrivelse av indikatoren se her.

Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionen.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU

(iv)      indikator for kliniske behandlingsstudier

Vitenskapelige artikler er ikke talt opp direkte i målingen, men gjennom et poengsystem som tar hensyn til ulike faktorer som vitenskapelig kvalitet, samt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Fra 2013 har monografier og antologier inngått i målesystemet til helseforetakene. For å sikre bedre datakvalitet på ny indikator for kliniske behandlingsstudier tas det sikte på at denne indikatoren først gir en omfordeling av det resultatbaserte tilskuddet fra og med statsbudsjett for 2021, basert på tall fra 2017, 2018 og 2019. Endringene foreslått i arbeidsnotat fra NIFU innføres fra og med 2020. De regionale helseforetakene skal avsette nødvendige ressurser til å gjennomføre rapporteringen.

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut i fra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndeling er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2013 ble inndelingen endret fra et tredelt til et todelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i universitets- og høgskolesektoren.

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3
Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator hos Norsk senter for forskningsdata (NSD). Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høykolerådet i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.). Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan altså ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i CRIStin-systemet

Data importeres fra ulike databaser av CRIStin-organisasjonen. Import innebærer knytting av forfattere til personer i CRIStin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i CRIStin-systemet. Manglende poster i CRIStin må registreres manuelt i CRIStin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonell superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir CRIStin veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. CRIStin vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

For mer informasjon om hvordan registrere og godkjenne en publikasjon i CRIStin-systemet: https://www.cristin.no/nvi-rapportering/nvi-veiledninger/

Lenke til rapporteringsinstruksen:
https://www.cristin.no/nvi-rapportering/rapporteringsinstruksen/index.html

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

Kategori

Nivå 1

Nivå 2

Monografi

(ISBN/ISSN)

5

8

Artikkelt i antologi

(ISBN)

0,7

1

Artikkel i periodika og serier (ISSN)

1

3

 

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren."

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

  1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
  2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.
  3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.
  4. Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.
  5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i CRIStin, er målingen av doktorgradspoeng basert på innrapportering av avlagte doktorgrader (fra foregående år) fra helseforetakene til NIFU. Ved NIFU gjøres det en individuell vurdering av hvorvidt hver enkelt innrapportert doktorgrad tilfredsstiller Helse- og Omsorgsdepartementet retningslinjer (se under) for hva som godkjennes i målesystemet.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2019, er de som er tildelt i 2018 (dato for disputas). Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert. Den kan også være avlagt ved et utenlandsk universitet.

Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Det skal ikke gis uttelling i tilfeller der en ansatt ved et helseforetak gjennomfører et doktorgradsprosjekt med ekstern finansiering (eksempelvis fra Norges forskningsråd) ved eksempelvis et universitet/høgskole, og der prosjektet gjennomføres uten tilknytning til helseforetaket.

Det er også kandidatens prosjekt, og ikke det overordnede prosjektet (eksempelvis en multisenterstudie) som er poenggivende. Det siste betyr at et helseforetak som koordinerer en multisenterstudie ikke får uttelling for et doktorgradsprosjekt som gjennomføres i et annet helseforetak.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25. Det gis ikke adgang til at to helseforetak som begge har hatt et visst bidrag til en doktorgrad, eksempelvis 25 og 25 prosent, til sammen påberoper seg at om lag 50 prosent av doktorgraden er gjennomført i helseforetak, og at de to helseforetakene således hver har krav på 50 prosent av doktorgraden ettersom «50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført» ved (et) helseforetak. Utgangspunktet for at poeng i det hele tatt skal gis, er at ett helseforetak står bak minst 50 prosent av doktorgraden.

Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 har det i målesystemet blitt gitt uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler. Dette inkluderer randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Inivitatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million. Uttelling for ekstern finansiering i det resultatbaserte målesystemet for forskning i helseforetakene er søkt samordnet med universitets- og høgskolesektoren, for å sikre at det ikke skapes konkurranse, men samarbeid mellom aktørene om forskning i nasjonalt og europeisk forskningssamarbeid.

Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier

Det er kliniske behandlingsstudier som skal inngå i rapporteringen. Det inkluderer også ikke-randomiserte kliniske behandlingsstudier, studier med protokollert behandling av pasienter med sjeldne sykdommer, forutsatt at dette er studier på pasienter som mottar helsehjelp (en intervensjon) i spesialisthelsetjenesten.  Observasjonsstudier, befolkningsstudier og rene registerstudier inngår ikke.

Klinisk behandlingsstudie er definert som alle kliniske behandling- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper i Cristin:

  1. Legemiddelstudier fase I – IV : disse defineres i henhold til det til enhver tid gjeldende regelverk [Merk: endringer kan komme i nytt regelverk fra EU].

  2. Andre kliniske studier : defineres som en klinisk intervensjonsstudie som gjelder andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling (fysiske inngrep, ioniserende stråling, fysioterapi eller annen type intervensjon

Antall pasienter avgrenses til pasienter som mottar helsehjelp. Kontroller inkluderes der hvor like pasienter randomiseres til ulike intervensjoner, hvor den ene gruppen er kontroll for å skille ut reelle behandlingseffekter. Pasienter fra kvalitetsregistre eller andre registre, kontroller fra befolkningsundersøkelser eller friske frivillige inngår ikke.

Telling av pasienter

Det er kun pasienter som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som skal telles som studiedeltakere. I randomiserte studier inkluderer dette pasienter randomisert til placebo eller til kontrollgrupper som for eksempel mottar standardbehandling. Det gjelder både polikliniske og inneliggende pasienter. Friske frivillige som ikke mottar helsehjelp telles ikke.

Indikatoren består av to tellende faktorer: i) faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar og ii) faktor for antall pasienter.

Miljøet som tar initiativ til og/eller koordinerer en studie har et betydelig arbeid og påtar seg en viktig oppgave. Helseforetaket som har koordineringsansvaret for en studie får derfor større uttelling enn øvrige helseforetak. Det er en politisk målsetning å øke omfanget av regionale og nasjonale kliniske multisenterstudier. Nasjonale kliniske multisenterstudier gir pasienter over hele landet mulighet til å delta. Slike studier bidrar også til økt samarbeid og styrking av kompetanse, ressurser og infrastruktur og bedrer grunnlaget for å gi sikre data av god kvalitet. Kliniske multisenterstudier medfører mye arbeid og kan være kostbare å gjennomføre for helseforetakene, spesielt i de tilfeller der legemiddelkostnadene betales av det offentlige.

Faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar

Der en klinisk behandlingsstudie er avgrenset til ett helseforetak, gis det uttelling for oppstart av studien det året første pasient inkluderes. Helseforetaket, spesifisert som "Forskningsansvarlig institusjon" i Cristin, gis 1 poeng.  

Ved multisenterstudier med deltakelse fra flere helseforetak eller andre enheter som inngår i det nasjonale målesystemet for helseforskning i helseforetakene, gis "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" økt uttelling. Ved deltakelse av flere helseforetak innad i én region, gis en uttelling på 2 poeng det året første pasient inkluderes. Ved deltakelse fra to eller flere regioner, gis en uttelling på 3 poeng det året første pasient inkluderes. 

Antall studier med "Forskningsansvarlig institusjon" og "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" trekkes ut fra databasen. Det telles på helseforetaksnivå, men aggregeres til regionalt helseforetaksnivå i det resultatbaserte målesystemet. 

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata fra Cristin.

Faktor for antall pasienter

For antall pasienter tar man logaritmen av antall nye pasienter per år i den typen studier registreringen omfatter, log (antall nyrekrutterte pasienter til studien som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten) og som inngikk i studien foregående kalenderår (innen 31.12).  

Forskningsansvarlig institusjon rapporterer faktisk antall inkluderte pasienter fra helseforetaket. Ved multisenterstudier kvalitetssikrer koordinerende forskningsansvarlig institusjon at totalt antall inkluderte pasienter stemmer. Det er det helseforetaket som inkluderer pasienten som gis uttelling. 

Pasienten telles kun en gang pr. studie, uavhengig av studiens varighet.

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata i Cristin.

Poeng for kliniske behandlingsstudier konverteres til forskningspoeng i målesystemet. Poeng for kliniske behandlingsstudier skal utgjøre 15 pst. av samlede poeng.

I forbindelse med rapporteringen i 2019 ble det kartlagt flere metodiske utfordringer. Disse handler blant annet om hvilke studier som skal telles i målingen, altså hvilke som kan defineres som kliniske behandlingsstudier, og forskjellen mellom nye pasienter inkludert per år og totalt inkluderte pasienter. Det vil derfor fra 2020-målingen bli gjennomført justeringer i indikatoren og rapporteringen av den. Et sentralt tiltak er å etablere en vurderingskomité med deltakere fra Unit, RHFene og NIFU som kan vurdere om innrapporterte studier faktisk er kliniske behandlingsstudier og skal telles i målesystemet, samt vurdere oppgitt pasientantall.

Måling av innovasjon

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. NIFU utformet i 2015 i samarbeid med de regionale helseforetakene forslag til en fremtidig modell for måling av innovasjonsaktivitet. Rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs nettsider.

De regionale helseforetakene utviklet på bakgrunn av denne en nasjonal indikator for innovasjon som består av to faktorer: aktivitet og nytte.

Fra og med 2019 vil helseforetakene rapportere på ny innovasjonsindikator. Rapporteringen vil inngå i målesystemet, men foreløpig uten at det er knyttet finansiering til målingen. Formålet med en nasjonal indikator for innovasjon er å dokumentere og følge opp innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, stimulere til implementering og spredning av innovasjoner i og mellom helseforetakene og synliggjøre antatt og/eller realisert nytteverdi av innovasjon.

Under forutsetning av god kvalitet på dataene, vil også innovasjonsindikatoren på sikt gi en omfordeling av det resultatbaserte tilskuddet.

Nærmere om innovasjonsindikatoren

Indikatoren består av to kompontenter: aktivitet og nytte. Aktivitetskomponenten angir hvor mange innovasjonsprosjekter helseforetaket arbeider med i de ulike innovasjonsfasene. Det er fem innovasjonsfaser: i) idémottak, ii) forprosjekt, iii) pilot, iv) implementering og v) spredning. For hver fase er det krav som må innfris for at det skal utløse poeng. Fase i) gir 0 poeng, fase ii) 1 poeng, fase iii) 2 poeng, fase iv) 4 poeng og fase iv) 6 poeng. Det vil være behov for å gjøre simuleringer på poengfordelingen for å se hvilke utslag ulike scenarier gir. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Nyttevurderingen er operasjonalisert i tre nivåer, som til sammen gir en total score for nytteindikatoren. De tre nivåene er; i) nyttekategorier, ii) nytteeffekter og iii) måleparametre. Modellen vil kunne gi innovasjonsprosjekter poeng for dokumentert nytte og poengene vil kunne beregnes etter at prosjektet er ferdig implementert. Det er tre nyttekategorier: i) pasientnytte, ii) økonomisk nytte og iii) organisatorisk nytte. Hver kategori har underpunkter, til sammen åtte, som utdyper hva slags nytteeffekter som knytter seg til de ulike kategoriene. Summen av den score man oppnår i hver kategori er det som til slutt angir nyttepoeng pr. prosjekt. For å kunne angi en score innenfor en kategori, må kategorien inneholde en eller flere nytteeffekter. Nytteeffektene forteller konkret hva slags nytte som er oppnådd i prosjektet. Det enkelte prosjekt definerer selv nytteeffektene prosjektet har/oppnår, under relevant nyttekategori. Hver nytteeffekt registreres med to dimensjoner: nytte og omfang/populasjon. Den nytteeffekten som har best kombinasjon av nytte og omfang er den som angir score innenfor en kategori. Det benyttes en sekstrinnsskala for vurdering av score. For å operasjonalisere vurderingen av nytteeffektene, angis relevante måleparametre for hver nytteeffekt. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

2019 er det første året de regionale helseforetakene rapporterer på begge komponenter. Det tas derfor et forbehold om ev. endringer av indikatoren. En nasjonal indikator vil danne grunnlaget for framtidig statistikk og ev. finansiering.

Den årlige helseforetaksmålingen av forskning

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2020 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2017-2019 som legges til grunn.

Resultater fra helsemålingen for 2018

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 4203 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2018 (av totalt 20799 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren) og rapportert inn 305 avlagte doktorgrader, som er en beskjeden nedgang fra fjorårets 315, men litt mer enn de 292 doktorgradene i 2016. Antallet monografier/antologier (hhv. 1 og 45) er fremdeles lavt, og illustrerer tydelig at slike publiseringsformer ikke er sentrale formidlingskanaler for helseforetakenes forskning. Samlet sett har antallet vitenskapelige publikasjoner (tidsskriftsartikler, monografier og antologier). Med totalt 4249 vitenskapelige publikasjoner i 2018, settes det ny rekord i helseforetakene, og den årlige veksten datert tilbake til 2013 fortsetter.

Oversikt over antall publikasjoner (artikler, antologier og monografier), doktorgrader og de totale publiseringspoengene (som inkluderer uttelling for internasjonalt samarbeid) for 2018 finnes i tabell 1 under.

Tabell 1 Publikasjoner, doktorgrader og poeng for ekstern finansiering i 2018 (Tabell vedlagt i excel)

Forskningsmålingen 2018

Antall publ.*

Antall Doktor-grader

Publiserings-poeng**

Finansierings-poeng

Forsknings-poeng***

Oslo Universitetssykehus HF

2087

108

1956,51

474,893

2431,4

Vestre Viken HF

122

6

98,45

1,571

100,02

Sørlandet Sykehus HF

113

3,5

90,31

12,704

103,01

Sykehuset i Vestfold HF

133

4

95,14

7,394

102,54

Sykehuset i Telemark HF

52

2

35,96

1,2

37,16

Betanien Hospital (Telemark)

7

0

2,66

0

2,66

Modum Bad

19

2

19,75

0

19,75

Akershus Universitetssykehus HF

323

21,5

290,23

11,02

301,25

Sykehuset Innlandet HF

176

7

131,92

14,072

145,99

Sunnaas Sykehus HF

56

4

47,93

0

47,93

Sykehuset Østfold HF

63

4

48,93

0

48,93

Diakonhjemmet Sykehus HF

154

2,75

145,79

4,309

150,1

Lovisenberg Diakonale Sykehus

59

2

47,31

0

47,31

Martina Hansens Hospital

24

1,5

16,87

0

16,87

Revmatismesykehuset AS

9

0

4,27

0

4,27

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger

7

0

4,02

0

4,02

Glittreklinikken

2

0

1,15

1,31

2,46

Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF

1

0

0,82

0

0,82

Rehabiliteringssenteret AiR

5

1

6,46

0

6,46

Beitostølen Helsesportsenter

4

0

2,35

0

2,35

Stiftelsen CatoSenteret

0

0

0

0

0

Tyrilistiftelsen

4

0

3,5

0

3,5

Skjelfoss Psykiatriske Senter

1

0

0,29

0

0,29

           

Helse Stavanger HF

292

9

217,07

9,322

226,4

Helse Fonna HF

38

2

27,91

0

27,91

Helse Bergen HF

788

48,5

698,54

43,743

742,28

Helse Førde HF

33

0

20,07

0

20,07

Bjørkeli Voss Psykiatriske senter

0

0

0

0

0

Haraldsplass Diakonale Sykehus

51

1

33,53

0

33,53

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

1

0

0,83

0

0,83

Hospitalet Betanien (Hordaland)

4

0

2,25

0

2,25

NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS

0

0

0

0

0

NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS

3

0

1,02

0

1,02

Solli Distriktspsykiatriske senter

3

0

2,1

0

2,1

Helse Vest IKT

1

0

0,35

1,842

2,2

Helse Vest RHF

0

0

0

0

0

Sjukehusapoteka Vest HF

5

0

1,94

0

1,94

           

Helse Møre og Romsdal HF

64

2

42,46

0

42,46

Helse Nord-Trøndelag HF

62

5

56,46

0

56,46

St Olavs Hospital HF

556

43,25

525,81

11,423

537,24

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

5

1

6,9

0

6,9

           

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

11

0

4,31

0

4,31

Helse Nord RHF

4

0

1,7

0

1,7

Helse Finnmark HF

18

0

9,02

0

9,02

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

320

23

300,57

94,551

395,12

Nordlandssykehuset HF

91

1

58,91

2,826

61,73

Helgelandssykehuset HF

11

0

13,04

0

13,04

Valnesfjord Helsesportssenter

0

0

0

0

0

Sykehusapoteket Nord HF

2

0

0,74

0

0,74

           

Helse Sør-Øst RHF

2748

169,25

3050,62

528,473

3579,09

Helse Vest RHF

1075

60,5

1005,63

54,907

1060,53

Helse Midt-Norge RHF

640

51,25

631,64

11,423

643,06

Helse Nord RHF

423

24

388,29

97,377

485,67

Totalt

4249

305

5076,18

692,18

5768,36

*Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

Det er små endringer samlet i målesystemet sammenlignet med 2017. Poengene som gis for ekstern finansiering fra EU og Norges forskningsråd har steget fra 10 til 12 prosent av de samlede poengene. På RHF-nivå har Helse Sør-Øst en betydelig høyere andel av finansieringspoengene (76 prosent) enn av publiseringspoengene (60 prosent). Helse Vest og Helse Nord står for hhv. 8 og 14 prosent av finansieringspoengene (og 20 og 8 prosent av publiseringspoengene), mens Helse Midt-Norge kun får 1,65 prosent av finansieringspoengene (mot 12,4 prosent av publiseringspoengene).

På RHF-nivå ser vi en del endringer mht. doktorgrader, der Helse Sør-Østs andel av doktorgradspoengene går ned fra 60 til 55,5 prosent (i fjor gikk andelen opp omtrent tilsvarende). Denne reduksjonen tas ut i form av økte andeler i de øvrige RHFene. For publiseringspoengene fra vitenskapelige artikler er den regionale fordelingen forholdsvis stabil sammenlignet med i fjor, men også her går Helse Sør-Øst noe ned (fra 62,1 til 61,1 prosent). Helse Midt-Norge øker sin andel fra 10,4 til 11,5 prosent (mens endringene hos Helse Vest og Helse Nord er ubetydelige).

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor var det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2018 beskrevet som ønskelig at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter). I 2018 hadde 58,4 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, hvilket er en ytterligere opptrapping av denne andelen, som har økt jevnt for hvert år siden 2009 da den var 40,6 prosent. Alle RHF ligger over 50 prosent på denne indikatoren. Andelen publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2 tidsskrifter og forlag) var 22,9 prosent i 2018 (en økning fra 22,3 i 2017). Helse Sør-Øst har den høyeste andelen med 23,9 prosent.

Tabell 2 Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

 

Andel nivå 2

Andel internasjonalt samarbeid

 

2018

2017

2016

2018

2017

2016

Helse Sør-Øst RHF

23,9

22,8

23,4

58,9

55,3

53,7

Helse Vest RHF

22,2

23,2

23,8

58,9

59,6

51,5

Helse Midt-Norge RHF

22,0

22,3

20,3

54,2

50,6

43,6

Helse Nord RHF

20,6

21,1

19,9

51,5

50,6

45,7

Totalt

22,9

22,3

22,1

58,4

56,4

52,2

 

Poengfordeling på regionalt nivå

Fra og med 2013 gis det uttelling for tildeling av finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Sammen med publikasjonspoengene og poeng for doktorgrader, utgjør disse samlet forskningspoeng. For 2018 fordelte forskningspoengene seg slik mellom de ulike helseregionene:

 

Region

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Helse Sør-Øst RHF

62,0 %

63,5 %

62,7 %

62,8 %

62,3 %

60,0 %

Helse Vest RHF

18,4 %

18,5 %

19,2 %

18,7 %

19,0 %

22,1 %

Helse Midt-Norge RHF

11,1 %

10,4 %

11,1 %

9,9 %

10,0 %

9,2 %

Helse Nord RHF

8,4 %

7,7 %

7,1 %

8,6 %

8,8 %

8,7 %

Totalt

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

 

Gjennomsnittlig 3-årlige beregninger av forskningspoeng i regionale helseforetak

Prosentfordeling

2016-    2018

2015-2017

2014-2016

2013-2015

2012-2014

2011-2013

Helse Sør-Øst RHF

62,7

63,0

62,6

61,8

61,6

61,5

Helse Vest RHF

18,7

18,8

18,9

19,8

20,3

20,6

Helse Midt-Norge RHF

10,9

10,5

10,4

9,7

9,7

9,5

Helse Nord RHF

7,7

7,8

8,1

8,7

8,4

8,4

Totalt

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

 

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), er det tallene for 2016-2018 i tabellen over som benyttes. Ettersom det benyttes et gjennomsnitt over tre år, er de årlige endringene på RHF-nivå beskjedne. Sammenlignet med i fjor får Helse Midt-Norge 0,4 prosentpoeng mer av forskningspoengene, mens andre regionale helseforetak får redusert sine andeler med henholdsvis 0,3 prosentpoeng (Helse Sør-Øst) og 0,1 prosentpoeng (både Vest og Nord).

Prøverapportering på kliniske behandlingsstudier

De regionale helseforetakene har pilotert indikator for kliniske behandlingsstudier. Måling gjennomført i 2019 baserer seg på tall for kliniske behandlingsstudier og pasienter som inngår i 2017 og 2018. OUS Forskningsstøtte har hatt det faglige prosjektansvaret, mens Unit har vært prosjektleder for rapporteringen og NIFU har beregnet indikatoren. Svarprosenten var på 75.

Målingen omfattet 705 kliniske behandlingsstudier, hvorav ca. 1/3 er eksternt finansiert. Om lag 17 000 pasienter ble til sammen inkludert i kliniske studier i 2017 og 2018. Fordelt per år produserte helseforetakene 849 poeng for kliniske behandlingsstudier (KBS-poeng) i 2017 og 909 KBS-poeng i 2018. Når KBS-poengene sammenliknes med forskningspoengene i målesystemet fra samme periode, er det svært få helseforetak der avvikene (positivt eller negativt) er spesielt store. For nærmere informasjon om resultatene fra prøverapporteringen, se arbeidsnotat fra NIFU.

KBS-poengene skal utgjøre 15 pst. av målesystemet. Tabellen under viser hvordan fordelingen ville sett ut dersom en inkluderte KBS-poeng. Endringene på RHF-nivå er beskjedne.

Tabell 2.9 Utregning av nye forskningspoeng (HOD+KBS) og sammenlignet mot HODs tall.

  HOD prosent HOD prosent Vektet KBS prosent KBS prosent vektet Ny Prosent (HOD + KBS) Differanse Ny prosent og HOD
Helse Sør-Øst RHF 62,7 53,3 63,54 9,53 62,83 0,13
Helse Vest RHF 18,7 15,9 17,96 2,69 18,59 -0,11
Helse Midt-Norge RHF 10,9 9,27 13,19 1,98 11,24 0,34
Helse Nord RHF 7,7 6,55 5,32 0,8 7,34 -0,36
Totalt 100 85 100 15 100 0

Kilde: NIFU arbeidsnotat 2019:13 Resultater Kliniske behandlingsstudier i helseforetakene 2017-2018

Metodiske utfordringer og de skjønnsmessige vurderingene som er lagt til grunn for tallene om inkluderte pasienter, gir en stor usikkerhet om tallene, særlig tall for inkluderte pasienter. Tallene gir likevel et bilde av pasientinklusjon i kliniske behandlingsstudier, noe vi tidligere ikke har hatt. Med justeringene som foreslås i arbeidsnotat fra NIFU forventes det at tallkvaliteten blir bedre. Det er et potensial for å bedre både svarprosent og datakvalitet.

Resultater fra tidligere år

Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2018 finnes i følgende excel-ark

Merk at ikke alle tallene er sammenlignbare over tid. Det har for det første vært en rekke institusjonelle endringer (sykehussammenslåinger) som gjør at ikke alle enheter kan følges over alle år. Dessuten er det gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Thomson Reuters’ (tidligere ISI) Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.

Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot 1,3 i dag. 

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i CRIStin.

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og CRIStin:

CRIStin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av
tidsskriftsartikler. CRIStin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål
om registrering i CRIStin, ta kontakt med CRIStin sekretariatet: support@cristin.no

NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på CRIStin-data, doktorgradstall og tall for eksternfinansiering i samarbeid med Norges forskningsråd. For spørsmål om doktorgrader og de endelige resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker I NIFU, tlf: 22 59 51 57, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen:

Helse Sør-Øst RHF: Øystein Krüger (oystein.kruger@helse-sorost.no), tlf: 62 50 24 11

Helse Vest RHF: Reidar Thorstensen (reidar.thorstensen@helse-bergen.no), tlf: 55 97 55 38

Helse Midt-Norge RHF: May Britt Kjelsaas (May.Britt.Kjelsaas@helse-midt.no), tlf: 92 61 95 84

Helse Nord RHF: Tove Klæboe Nilsen (tove.klaboe.nilsen@helse-nord.no), tlf: 75 51 29 14

 

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet:  

Januar: NIFU sender forespørsel til helseforetakene om å sende inn liste over avlagte doktorgrader for foregående. Frist for levering til NIFU: 1.mars. For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.

  1. mars: Siste frist for helseforetakene for rapportering i CRIStin for publikasjoner fra foregående år.

Mars-April: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.

Slutten av april: CRIStin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.

Ca. 1. juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.

 

Til toppen