Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå. Resultatene for målingen av forskningsaktiviteten i 2018 finner du her.

Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, økt ekstern finansiering av forskningen og flere doktorgrader i sykehusene. Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionen.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU

Vitenskapelige artikler er ikke talt opp direkte i målingen, men gjennom et poengsystem som tar hensyn til ulike faktorer som vitenskapelig kvalitet, samt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Fra 2013 har monografier og antologier inngått i målesystemet til helseforetakene. Fra og med 2020 (måling for forskningsaktiviteten i 2019) vil også en indikator for kliniske behandlingsstudier og antall pasienter som deltar i kliniske behandlingsstudier inngå i poengsystemet.

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. NIFU har i samarbeid med de regionale helseforetakene utformet forslag til en fremtidig modell for måling av innovasjonsaktivitet. Rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs nettsider. 

I rapporten presenteres et forslag til et nytt system for måling og stimulering av innovasjon i helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2019 bedt de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, om å rapportere på indikatorer for innovasjonsaktivitet og -nytte i helseforetakene for 2018. Det vil vurderes om resultatene fra målingen kan inngå som en indikator i det delvis resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene. 

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut i fra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndeling er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2013 ble inndelingen endret fra et tredelt til et todelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i universitets- og høgskolesektoren.

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3
Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator (https://npi.nsd.no/) hos Norsk senter for forskningsdata (NSD). Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høykolerådet (http://www.uhr.no/) i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.). Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan altså ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i CRIStin-systemet

Data importeres fra ulike databaser av CRIStin-organisasjonen. Import innebærer knytting av forfattere til personer i CRIStin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i CRIStin-systemet. Manglende poster i CRIStin må registreres manuelt i CRIStin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonell superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir CRIStin veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. CRIStin vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

For mer informasjon om hvordan registrere og godkjenne en publikasjon i CRIStin-systemet: https://www.cristin.no/nvi-rapportering/nvi-veiledninger/

Lenke til rapporteringsinstruksen:
https://www.cristin.no/nvi-rapportering/rapporteringsinstruksen/index.html

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

Kategori

Nivå 1

Nivå 2

Monografi

(ISBN/ISSN)

5

8

Artikkelt i antologi

(ISBN)

0,7

1

Artikkel i periodika og serier (ISSN)

1

3

 

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren."

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

  1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
  2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.
  3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.
  4. Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.
  5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i CRIStin, er målingen av doktorgradspoeng basert på innrapportering av avlagte doktorgrader (fra foregående år) fra helseforetakene til NIFU. Ved NIFU gjøres det en individuell vurdering av hvorvidt hver enkelt innrapportert doktorgrad tilfredsstiller Helse- og Omsorgsdepartementet retningslinjer (se under) for hva som godkjennes i målesystemet.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2019, er de som er tildelt i 2018 (dato for disputas). Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert. Den kan også være avlagt ved et utenlandsk universitet.

Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Det skal ikke gis uttelling i tilfeller der en ansatt ved et helseforetak gjennomfører et doktorgradsprosjekt med ekstern finansiering (eksempelvis fra Norges forskningsråd) ved eksempelvis et universitet/høgskole, og der prosjektet gjennomføres uten tilknytning til helseforetaket.

Det er også kandidatens prosjekt, og ikke det overordnede prosjektet (eksempelvis en multisenterstudie) som er poenggivende. Det siste betyr at et helseforetak som koordinerer en multisenterstudie ikke får uttelling for et doktorgradsprosjekt som gjennomføres i et annet helseforetak.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25. Det gis ikke adgang til at to helseforetak som begge har hatt et visst bidrag til en doktorgrad, eksempelvis 25 og 25 prosent, til sammen påberoper seg at om lag 50 prosent av doktorgraden er gjennomført i helseforetak, og at de to helseforetakene således hver har krav på 50 prosent av doktorgraden ettersom «50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført» ved (et) helseforetak. Utgangspunktet for at poeng i det hele tatt skal gis, er at ett helseforetak står bak minst 50 prosent av doktorgraden.

Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 har det i målesystemet blitt gitt uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler. Dette inkluderer randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Inivitatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million. Uttelling for ekstern finansiering i det resultatbaserte målesystemet for forskning i helseforetakene er søkt samordnet med universitets- og høgskolesektoren, for å sikre at det ikke skapes konkurranse, men samarbeid mellom aktørene om forskning i nasjonalt og europeisk forskningssamarbeid.

Den årlige helseforetaksmålingen

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2020 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2017-2019 som legges til grunn.

Resultater fra helsemålingen for 2018

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 4203 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2018 (av totalt 20799 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren) og rapportert inn 305 avlagte doktorgrader, som er en beskjeden nedgang fra fjorårets 315, men litt mer enn de 292 doktorgradene i 2016. Antallet monografier/antologier (hhv. 1 og 45) er fremdeles lavt, og illustrerer tydelig at slike publiseringsformer ikke er sentrale formidlingskanaler for helseforetakenes forskning. Samlet sett har antallet vitenskapelige publikasjoner (tidsskriftsartikler, monografier og antologier). Med totalt 4249 vitenskapelige publikasjoner i 2018, settes det ny rekord i helseforetakene, og den årlige veksten datert tilbake til 2013 fortsetter.

Oversikt over antall publikasjoner (artikler, antologier og monografier), doktorgrader og de totale publiseringspoengene (som inkluderer uttelling for internasjonalt samarbeid) for 2018 finnes i tabell 1 under.

Tabell 1 Publikasjoner, doktorgrader og poeng for ekstern finansiering i 2018 (Tabell vedlagt i excel)

Forskningsmålingen 2018

Antall publ.*

Antall Doktor-grader

Publiserings-poeng**

Finansierings-poeng

Forsknings-poeng***

Oslo Universitetssykehus HF

2087

108

1956,51

474,893

2431,4

Vestre Viken HF

122

6

98,45

1,571

100,02

Sørlandet Sykehus HF

113

3,5

90,31

12,704

103,01

Sykehuset i Vestfold HF

133

4

95,14

7,394

102,54

Sykehuset i Telemark HF

52

2

35,96

1,2

37,16

Betanien Hospital (Telemark)

7

0

2,66

0

2,66

Modum Bad

19

2

19,75

0

19,75

Akershus Universitetssykehus HF

323

21,5

290,23

11,02

301,25

Sykehuset Innlandet HF

176

7

131,92

14,072

145,99

Sunnaas Sykehus HF

56

4

47,93

0

47,93

Sykehuset Østfold HF

63

4

48,93

0

48,93

Diakonhjemmet Sykehus HF

154

2,75

145,79

4,309

150,1

Lovisenberg Diakonale Sykehus

59

2

47,31

0

47,31

Martina Hansens Hospital

24

1,5

16,87

0

16,87

Revmatismesykehuset AS

9

0

4,27

0

4,27

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger

7

0

4,02

0

4,02

Glittreklinikken

2

0

1,15

1,31

2,46

Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF

1

0

0,82

0

0,82

Rehabiliteringssenteret AiR

5

1

6,46

0

6,46

Beitostølen Helsesportsenter

4

0

2,35

0

2,35

Stiftelsen CatoSenteret

0

0

0

0

0

Tyrilistiftelsen

4

0

3,5

0

3,5

Skjelfoss Psykiatriske Senter

1

0

0,29

0

0,29

           

Helse Stavanger HF

292

9

217,07

9,322

226,4

Helse Fonna HF

38

2

27,91

0

27,91

Helse Bergen HF

788

48,5

698,54

43,743

742,28

Helse Førde HF

33

0

20,07

0

20,07

Bjørkeli Voss Psykiatriske senter

0

0

0

0

0

Haraldsplass Diakonale Sykehus

51

1

33,53

0

33,53

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

1

0

0,83

0

0,83

Hospitalet Betanien (Hordaland)

4

0

2,25

0

2,25

NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS

0

0

0

0

0

NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS

3

0

1,02

0

1,02

Solli Distriktspsykiatriske senter

3

0

2,1

0

2,1

Helse Vest IKT

1

0

0,35

1,842

2,2

Helse Vest RHF

0

0

0

0

0

Sjukehusapoteka Vest HF

5

0

1,94

0

1,94

           

Helse Møre og Romsdal HF

64

2

42,46

0

42,46

Helse Nord-Trøndelag HF

62

5

56,46

0

56,46

St Olavs Hospital HF

556

43,25

525,81

11,423

537,24

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

5

1

6,9

0

6,9

           

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

11

0

4,31

0

4,31

Helse Nord RHF

4

0

1,7

0

1,7

Helse Finnmark HF

18

0

9,02

0

9,02

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

320

23

300,57

94,551

395,12

Nordlandssykehuset HF

91

1

58,91

2,826

61,73

Helgelandssykehuset HF

11

0

13,04

0

13,04

Valnesfjord Helsesportssenter

0

0

0

0

0

Sykehusapoteket Nord HF

2

0

0,74

0

0,74

           

Helse Sør-Øst RHF

2748

169,25

3050,62

528,473

3579,09

Helse Vest RHF

1075

60,5

1005,63

54,907

1060,53

Helse Midt-Norge RHF

640

51,25

631,64

11,423

643,06

Helse Nord RHF

423

24

388,29

97,377

485,67

Totalt

4249

305

5076,18

692,18

5768,36

*Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

Det er små endringer samlet i målesystemet sammenlignet med 2017. Poengene som gis for ekstern finansiering fra EU og Norges forskningsråd har steget fra 10 til 12 prosent av de samlede poengene. På RHF-nivå har Helse Sør-Øst en betydelig høyere andel av finansieringspoengene (76 prosent) enn av publiseringspoengene (60 prosent). Helse Vest og Helse Nord står for hhv. 8 og 14 prosent av finansieringspoengene (og 20 og 8 prosent av publiseringspoengene), mens Helse Midt-Norge kun får 1,65 prosent av finansieringspoengene (mot 12,4 prosent av publiseringspoengene).

På RHF-nivå ser vi en del endringer mht. doktorgrader, der Helse Sør-Østs andel av doktorgradspoengene går ned fra 60 til 55,5 prosent (i fjor gikk andelen opp omtrent tilsvarende). Denne reduksjonen tas ut i form av økte andeler i de øvrige RHFene. For publiseringspoengene fra vitenskapelige artikler er den regionale fordelingen forholdsvis stabil sammenlignet med i fjor, men også her går Helse Sør-Øst noe ned (fra 62,1 til 61,1 prosent). Helse Midt-Norge øker sin andel fra 10,4 til 11,5 prosent (mens endringene hos Helse Vest og Helse Nord er ubetydelige).

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor var det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2018 beskrevet som ønskelig at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter). I 2018 hadde 58,4 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, hvilket er en ytterligere opptrapping av denne andelen, som har økt jevnt for hvert år siden 2009 da den var 40,6 prosent. Alle RHF ligger over 50 prosent på denne indikatoren. Andelen publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2 tidsskrifter og forlag) var 22,9 prosent i 2018 (en økning fra 22,3 i 2017). Helse Sør-Øst har den høyeste andelen med 23,9 prosent.

Tabell 2 Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

 

Andel nivå 2

Andel internasjonalt samarbeid

 

2018

2017

2016

2018

2017

2016

Helse Sør-Øst RHF

23,9

22,8

23,4

58,9

55,3

53,7

Helse Vest RHF

22,2

23,2

23,8

58,9

59,6

51,5

Helse Midt-Norge RHF

22,0

22,3

20,3

54,2

50,6

43,6

Helse Nord RHF

20,6

21,1

19,9

51,5

50,6

45,7

Totalt

22,9

22,3

22,1

58,4

56,4

52,2

 

Poengfordeling på regionalt nivå

Fra og med 2013 gis det uttelling for tildeling av finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Sammen med publikasjonspoengene og poeng for doktorgrader, utgjør disse samlet forskningspoeng. For 2018 fordelte forskningspoengene seg slik mellom de ulike helseregionene:

 

Region

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Helse Sør-Øst RHF

62,0 %

63,5 %

62,7 %

62,8 %

62,3 %

60,0 %

Helse Vest RHF

18,4 %

18,5 %

19,2 %

18,7 %

19,0 %

22,1 %

Helse Midt-Norge RHF

11,1 %

10,4 %

11,1 %

9,9 %

10,0 %

9,2 %

Helse Nord RHF

8,4 %

7,7 %

7,1 %

8,6 %

8,8 %

8,7 %

Totalt

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

 

Gjennomsnittlig 3-årlige beregninger av forskningspoeng i regionale helseforetak

Prosentfordeling

2016-    2018

2015-2017

2014-2016

2013-2015

2012-2014

2011-2013

Helse Sør-Øst RHF

62,7

63,0

62,6

61,8

61,6

61,5

Helse Vest RHF

18,7

18,8

18,9

19,8

20,3

20,6

Helse Midt-Norge RHF

10,9

10,5

10,4

9,7

9,7

9,5

Helse Nord RHF

7,7

7,8

8,1

8,7

8,4

8,4

Totalt

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

 

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), er det tallene for 2016-2018 i tabellen over som benyttes. Ettersom det benyttes et gjennomsnitt over tre år, er de årlige endringene på RHF-nivå beskjedne. Sammenlignet med i fjor får Helse Midt-Norge 0,4 prosentpoeng mer av forskningspoengene, mens andre regionale helseforetak får redusert sine andeler med henholdsvis 0,3 prosentpoeng (Helse Sør-Øst) og 0,1 prosentpoeng (både Vest og Nord).

 

Resultater fra tidligere år

Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2018 finnes i følgende excel-ark

Merk at ikke alle tallene er sammenlignbare over tid. Det har for det første vært en rekke institusjonelle endringer (sykehussammenslåinger) som gjør at ikke alle enheter kan følges over alle år. Dessuten er det gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Thomson Reuters’ (tidligere ISI) Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.

Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot 1,3 i dag. 

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i CRIStin.

 

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og CRIStin:

CRIStin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av
tidsskriftsartikler. CRIStin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål
om registrering i CRIStin, ta kontakt med CRIStin sekretariatet: support@cristin.no

NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på CRIStin-data, doktorgradstall og tall for eksternfinansiering i samarbeid med Norges forskningsråd. For spørsmål om doktorgrader og de endelige resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker I NIFU, tlf: 22 59 51 57, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen:

Helse Sør-Øst RHF: Øystein Krüger (oystein.kruger@helse-sorost.no), tlf: 62 50 24 11

Helse Vest RHF: Reidar Thorstensen (reidar.thorstensen@helse-bergen.no), tlf: 55 97 55 38

Helse Midt-Norge RHF: May Britt Kjelsaas (May.Britt.Kjelsaas@helse-midt.no), tlf: 92 61 95 84

Helse Nord RHF: Tove Klæboe Nilsen (tove.klaboe.nilsen@helse-nord.no), tlf: 75 51 29 14

 

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet:  

Januar: NIFU sender forespørsel til helseforetakene om å sende inn liste over avlagte doktorgrader for foregående. Frist for levering til NIFU: 1.mars. For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.

  1. mars: Siste frist for helseforetakene for rapportering i CRIStin for publikasjoner fra foregående år.

Mars-April: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.

Slutten av april: CRIStin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.

Ca. 1. juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.

 

Til toppen