Nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene. Systemet har vært under endring de senere årene, senest i 2015.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå.

Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid og flere doktorgrader i sykehusene. Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionen.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU

Vitenskapelige artikler er ikke talt opp direkte i målingen, men gjennom et poengsystem som hensyntar ulike faktorer som vitenskapelig kvalitet, samt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Fra 2013 inngår monografier og antologier i målesystemet til helseforetakene.

Det pågår et utredningsarbeid for utvikling av et nytt nasjonalt system for måling av innovasjonsaktiviteten i helseforetakene. Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Det finnes imidlertid ikke et nasjonalt målesystem for innovasjonsaktiviteten i spesialisthelsetjenesten, slik det gjør for forskning. Det er et ønske om å få bedre oversikt over omfang av innovasjonsaktiviteten og i hvilken grad innovasjonen tas opp i tjenesten. NIFU har i samarbeid med de regionale helseforetakene utformet forslag til en fremtidig modell for måling av innovasjonsaktivitet, rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs nettsider. I rapporten presenteres et forslag til en ny modell for måling og stimulering av innovasjon i helseforetakene. Forslag til ny modell vil bli fulgt opp av departementet og de regionale helseforetakene i 2016. Det vil bli vurdert om resultatene fra målingen kan inngå som en indikator i det delvis resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene. 

Under kan du lese mer om:

  • Indikatorene i det nasjonale målesystemet for forskningsaktivitet
  • Helsemålingen 2015
  • Rapporteringsenheter i målesystemet
  • Resultater fra tidligere målinger
  • Kontaktinformasjon og praktiske opplysninger

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

 

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut i fra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndelingen er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2013 ble inndelingen endret fra et tredelt til et todelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i universitets- og høgskolesektoren.

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3
Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator:  hos Norsk senter for forskningsdata (NSD): https://npi.nsd.no/. Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høgskolerådet (http://www.uhr.no/) i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.). Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan altså ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i CRIStin-systemet

Data importeres fra ulike databaser av CRIStin-organisasjonen. Import innebærer knytting av forfattere til personer i CRIStin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i CRIStin-systemet. Manglende poster i CRIStin må registreres manuelt i CRIStin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonell superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir CRIStin veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. CRIStin vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

For mer informasjon om hvordan registrere og godkjenne en publikasjon i CRIStin-systemet: http://www.cristin.no/cristin/superbrukeropplaering/

Lenke til rapporteringsinstruksen: http://www.cristin.no/cristin/superbrukeropplaering/rapportering/

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

Kategori

Nivå 1

Nivå 2

Monografi

(ISBN/ISSN)

5

8

Artikkelt i antologi

(ISBN)

0,7

1

Artikkel i periodika og serier (ISSN)

1

3

 

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren." Grunnlaget for endringene vil være data fra vitenskapelig publisering i 2015.

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

  1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
  2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.
  3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.
  4. Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.
  5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i CRIStin, er målingen av doktorgradspoeng basert på NIFUs lister over avlagte doktorgrader som sendes helseforetakene til kontroll og supplering.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2016, er de som er tildelt i 2015. Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25[2]. Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 vil det i målesystemet gis uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler, dette inkluderer randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Inivitatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million. Uttelling for ekstern finansiering i det resultatbaserte målesystemet for forskning i helseforetakene er søkt samordnet med universitets- og høgskolesektoren, for å sikre at det ikke skapes konkurranse, men samarbeid mellom aktørene om forskning i nasjonalt og europeisk forskningssamarbeid.

Den årlige helseforetaksmålingen

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2016 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2012-2014 som legges til grunn.

Resultater fra helsemålingen for 2016

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 3 880 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2016 (av totalt 18 579 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren) og rapportert inn 292 avlagte doktorgrader, som er en økning fra 2015, men fortsatt langt under volumet i perioden 2012-2014. Antallet monografier/antologier (hhv. én og 79) er omtrent identisk med i fjor, og illustrerer tydelig at slike publiseringsformer ikke er sentrale formidlingskanaler for helseforetakenes forskning. Samlet sett har antallet vitenskapelige publikasjoner (tidsskriftsartikler, monografier og antologier) økt fra 3547 i 2014 til 3808 i 2015, og til 3960 i 2016.

Oversikt over antall publikasjoner (artikler, antologier og monografier), doktorgrader og de totale publikasjonspoengene (som inkluderer uttelling for interregionalt samarbeid og økt vekting for internasjonalt samarbeid) for 2016 ligger i tabell 1 under.

Tabell 1 Publikasjoner, doktorgrader og poeng for ekstern finansiering i 2016

Forskningsmålingen 2016

Antall publikasjoner*

Antall Doktorgrader

Publiserings-poeng**

Finansierings-poeng

Sum Forsknings-poeng***

Oslo Universitetssykehus HF

1946

109,75

1915,2

420,6

2335,8

Vestre Viken HF

127

3,25

85,5

1,5

87,0

Sørlandet Sykehus HF

106

4

98,3

21,3

119,6

Sykehuset i Vestfold HF

110

6

86,7

15,5

102,3

Sykehuset i Telemark HF

53

0

35,9

0,4

36,3

Betanien Hospital (Telemark)

2

0

1,0

0

1,0

Modum Bad

19

1

20,8

0

20,8

Akershus Universitetssykehus HF

363

9

276,9

22,8

299,7

Sykehuset Innlandet HF

155

7

111,6

2,3

114,0

Sunnaas Sykehus HF

37

3

37,5

0

37,5

Sykehuset Østfold HF

79

2

53,3

0

53,3

Diakonhjemmet Sykehus HF

136

4

127,0

9,5

136,6

Lovisenberg Diakonale Sykehus

65

2

53,9

0

53,9

Martina Hansens Hospital

20

0

12,6

0

12,6

Revmatismesykehuset AS

20

0

10,3

0

10,3

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger

7

0

4,5

0

4,5

Glittreklinikken

2

0

0,6

1,1

1,7

Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF

3

0

2,0

0

2,0

           

Helse Stavanger HF

233

16

220,6

3,5

224,1

Helse Fonna HF

56

2

37,4

0

37,4

Helse Bergen HF

710

52

685,4

39,9

725,3

Helse Førde HF

30

1

22,3

0

22,3

Haraldsplass Diakonale Sykehus

37

1

31,2

0,3

31,5

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus

4

0

3,1

0

3,15

Hospitalet Betanien (Hordaland)

1

0

0,8

0

0,8

NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS

3

0

1,1

0

1,1

Solli Nervesanatorium

2

0

0,8

0

0,8

Sjukehusapoteka Vest HF

2

0

0,9

0

0,9

 

0

       

Helse Møre og Romsdal HF

54

4

42,0

0

42,0

Helse Nord-Trøndelag HF

53

2

36,3

0

36,3

St Olavs Hospital HF

537

45

513,3

11,8

525,1

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

4

0

2,3

0

2,3

 

0

       

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

4

0

3,1

0

3,1

Helse Nord RHF

4

0

1,6

0

1,6

Helse Finnmark HF

21

0

10,1

0

10,1

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

297

13

259,8

35,4

295,2

Nordlandssykehuset HF

73

3

54,3

3,3

57,6

Helgelandssykehuset HF

13

0

8,7

0

8,7

Valnesfjord Helsesportssenter

1

1

3,5

0

3,5

Sykehusapoteket Nord HF

5

1

6,0

0

6,0

 

0

       

Helse Sør-Øst RHF

2607

151

2933,8

495,0

3428,8

Helse Vest RHF

940

72

1003,6

43,7

1047,3

Helse Midt-Norge RHF

592

51

593,9

11,8

605,7

Helse Nord RHF

387

18

347,1

38,7

385,8

Totalt

3960

292

4878,4

589,1

5467,5

*Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

 

 

 

 

 

Det er små endringer samlet i målesystemet sammenlignet med 2015. I fjor var det en vekst i oppnådde finansieringspoeng på 74 prosent, mens veksten fra 2015 til 2016 var 14 prosent. Veksten i publiseringspoeng fra 2015 til 2016 var på 5,4 prosent. På RHF-nivå ser vi derimot dels store endringer mht. doktorgrader, der Helse Sør-Østs andel av doktorgradspoengene går ned fra 59,4 til 51,7 prosent. Motsvarende har det vært en merkbar økning i regionene Vest (fra 22,9 til 24,7 prosent) og ikke minst i Midt (fra 10,8 til 17,5 prosent). For publiseringspoengene fra vitenskapelige artikler er den regionale fordelingen forholdsvis stabil sammenlignet med i fjor. Sammenlignet med de andre regionene har Helse Sør-Øst derimot en økende andel av poengene for EU- og Forskningsrådsfinansiering. Av finansiringspoengene øker Helse Sør-Øst sin andel fra 80 til 84 prosent (mens eksempelvis Helse Vests andel reduseres fra 11 til 7 prosent).

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor var det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016 beskrevet som ønskelig at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter). I 2016 hadde 52,2 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, hvilket er en ytterligere vekst fra foregående år (51,3 prosent i fjor og hhv. 49,2 prosent i 2014 og 45,4 prosent i 2013). Andelen publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2 tidsskrifter og forlag) var 22,1 prosent i 2016, hvilket er høyere enn i både 2015 (21,1 prosent) og i 2014 (20,4 prosent).

Tabell 2 Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

 

Andel nivå 2

Andel internasjonalt samarbeid

 

2016

2015

2016

2015

Helse Sør-Øst RHF

23,4

22,2

53,7

52,5

Helse Vest RHF

23,8

21,0

51,5

55,0

Helse Midt-Norge RHF

20,3

21,1

43,6

47,0

Helse Nord RHF

19,9

19,1

45,7

41,8

Totalt

22,1

21,1

52,2

51,3

 

Poengfordeling på regionalt nivå

Fra og med 2013 gis det uttelling for tildeling av finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Poengene for 2016 er gjengitt i tabell 1.Sammen med publikasjonspoengene og poeng for doktorgrader, utgjør disse samlet forskningspoeng. For 2016 fordelte forskningspoengene seg slik mellom de ulike helseregionene:

Region

2016

2015

2014

2013

Helse Sør-Øst RHF

62,7 %

62,8 %

62,3 %

60,0 %

Helse Vest RHF

19,2 %

18,7 %

19,0 %

22,1 %

Helse Midt-Norge RHF

11,1 %

9,9 %

10,0 %

9,2 %

Helse Nord RHF

7,1 %

8,6 %

8,8 %

8,7 %

Totalt

100,0 %

100,0 %

100,0 %

100,0 %

Gjennomsnittlig 3-årlige beregninger av forskningspoeng i regionale helseforetak

Prosentfordeling

Snitt 2014-2016

Snitt 2013-2015

Snitt 2012-2014

Snitt 2011-2013

Helse Sør-Øst RHF

62,6

61,8

61,6

61,5

Helse Vest RHF

18,9

19,8

20,3

20,6

Helse Midt-Norge RHF

10,4

9,7

9,7

9,5

Helse Nord RHF

8,1

8,7

8,4

8,4

Totalt

100,0

100,0

100,0

100,0

 

Resultater fra tidligere år

Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2016 finnes i følgende excel-ark.

Merk at ikke alle tallene er sammenlignbare over tid. Det har for det første vært en rekke institusjonelle endringer (sykehussammenslåinger) som gjør at ikke alle enheter kan følges over alle år. Dessuten er det gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

  • Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Thomson Reuters’ (tidligere ISI) Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.
  • Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot dobbel uttelling i dag. 

 

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i CRIStin. Oversikt over artiklene for tidligere år finnes nedenfor:

PubMed for 2010 artikler i helseforetakene

Oversikt over PubMed-artikler i helseforetakene i 2009

Oversikt over PubMed-artikler i helseforetakene i 2008.

Oversikt over PubMed artikler i helseforetakene i 2007

Oversikt over PubMed artikler i helseforetakene 2006

 

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og CRIStin:

  • CRIStin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av
    tidsskriftsartikler. CRIStin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål
    om registrering i CRIStin, ta kontakt med CRIStin sekretariatet
    : support@cristin.no
  • NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på CRIStin-data og doktorgradstall. For spørsmål om doktorgrader og de endelige resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker II NIFU, tlf: 22 59 51 57, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen:

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet:  

 

  • 1.mars: NIFU sender helseforetakene liste over doktorgrader for foregående år til kontroll. Helseforetakene supplerer eventuelt manglende doktorgrader (og fjerner doktorgrader som ikke tilfredsstiller kravene for godkjenning). Frist for levering til NIFU: 1.april.
  • For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.
  • Tilsendt liste over doktorgrader kan ikke offentliggjøres, men bare brukes internt i forbindelse med kvalitetssikring; videreformidling av doktorgradsdata fra NIFU er i strid med lovgivningen for statistikk.
  • 31. mars 2017 kl. 1200: Siste frist for helseforetakene for rapportering i CRIStin for 2016-publikasjoner.
  • April: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.
  • Slutten av april: CRIStin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.
  • Mai måned: NIFU oversender hvert helseforetak endelig oversikt over antall artikler (og publiseringspoeng), antall doktorgrader (og doktorgradspoeng), samt sum samlede forskningspoeng, til siste kontroll. Frist for tilbakemelding til NIFU: ca. 20.mai.

1.juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.

 

[2] Dette siste punktet er nytt fra og med 2013 og krever en presisering. Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Oversikt over beregninger 2003 - 2008

Oversikt over publikasjoner og doktorgrader for 2000-2002

Oversikt over måleresultater fra de regionale helseforetakene

Informasjon om bruk av adresser 

Bibliometrisk undersøkelse av forskningsaktiviteten i kliniske fag og helsefag for 2000-2005
NIFU STEP gjennomførte i 2006 et pilotprosjekt for å måle forskningsaktiviteten i kliniske fag og helsefag i årene 200-2005. Rapporten ble utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, jf tildelingsbrev til Sosial- og helsedirektoratet for 2006. Målsetningen var å styrke kunnskapsgrunnlaget for prioriteringer av forskning på overordnet nivå. Analysen som ble gjennomført var et pilotprosjekt for å vurdere hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte (metoder og indikatorer). Metoden må videreutvikles videre i samarbeid med forskningsaktørene, men kan fungere som et nyttig supplement til andre typer analyser og vurderinger (fagevalueringer, kunnskapsoppsummeringer mv) for å styrke kunnskapsgrunnlaget ved prioritering av forskning.

• Rapport "Bibliometrisk undersøkelse av forskningen i kliniske fag 2000 - 2005" NIFU STEP, juni 2006