Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Supplerende vern av viktig natur

Miljødirektoratet har etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gitt fylkesmennene beskjed om å starte arbeidet med identifisering og utvelgelse av konkrete områder som er aktuelle for senere vern.

Våtmark
Våtmark dekker omtrent 10 prosent av Norges areal. Våtmark inneholder mange viktige naturtyper, er hjem for mange truede arter og har kapasitet til å binde store mengder karbon. Foto: Anne Elisabeth Scheen

Arbeidet vil skje i to faser:

  1. Fylkesmennene skal i første fase identifisere konkrete områder som kan være aktuelle for supplerende vern. Miljødirektoratet foretar deretter en samlet vurdering av fylkesmennenes forslag. Direktoratet skal innen 1. mai 2019 oversende Klima- og miljødepartementet en samlet oversikt over omfang og konkrete områder som kan være aktuelle for supplerende vern.

  2. Departementet avgjør på bakgrunn av direktoratets vurdering det totale omfanget av de kommende supplerende verneplanene, og vil deretter innenfor denne rammen, gi direktoratet oppdrag om å starte verneplanprosesser for de konkrete områdene.

Første fase i arbeidet med supplerende vern er godt i gang. Fylkesmennene sender nå sine lister over kandidatområder til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet vil fram mot 1. mai vurdere fylkesmennenes forslag, og deretter oversende sitt forslag til en nasjonal bruttoliste til Klima- og miljødepartementet. På bakgrunn av dette vil departementet vurdere i hvilke områder det skal startes en verneplanprosess

 

Følgende kriterier skal ligge til grunn for utvelgelse av områder:

  • Områdene skal bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder

  • Områdene skal bidra til å sikre truet natur (arter og naturtyper)

  • Områdene skal bidra til større robusthet for å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre negative påvirkninger, og bedre økologiske nettverk

  • Det er aktuelt å vurdere vern innenfor vernekategoriene nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder.

  • Det skal både vurderes nye verneområder og utvidelse av eksisterende verneområder.

  • Eksisterende og nye verneområder skal samlet sett i størst mulig grad utgjøre et funksjonelt økologisk nettverk

  • Det skal vurderes om deler av de vernede vassdragene trenger økt beskyttelse gjennom områdevern etter naturmangfoldloven.

Regjeringen har i Jeløya plattformen lagt til grunn å vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Dersom videre prosess viser at mange områder kan være egnet som nasjonalpark, vil det bli vurdert å behandle disse forslagene samlet i en egen nasjonalparkplan. Inkludert i dette er også eventuell utvidelse av eksisterende nasjonalparker og omgjøring av eksisterende landskapsvernområder til nasjonalparker.
Det vil bli gjennomført dialog med berørte kommuner før eventuelle nasjonalparkforslag videreføres.

Arbeidet med suppleringsvern skal ikke omfatte naturtypene skog og marine miljøer fordi de pågående prosessene for skogvern og marint vern i tilstrekkelig grad vil ivareta behovet for vern innenfor disse naturtypene.

Skogvernområder kan imidlertid henge nært sammen med verneverdige naturtyper som f.eks. myr og våtmark. Slike områder kan være aktuelt å vurdere som suppleringsområder ved utvidelser eller etablering av korridorer mellom skogvernområder. I en del tilfeller vil naturtyper i økosystemet elver og innsjøer også inneholde skog. Disse kan man vurdere å verne som en del av skogvernet. Enkelte naturtyper i kulturlandskapet vil også kunne inneholde skog og kan vurderes vernet som del av skogvernet.

Arbeidet er en oppfølging av stortingsmeldingen om Natur for livet (Meld.St. 14 (2015-2016)

Til toppen