Dette sier FNs klimapanel om klimaendringer

Siden førindustriell tid er verden blitt om lag 0,8 grader varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret og medfører økt risiko for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring.

• Mer om FNs klimapanel (IPCC) (Miljødirektoratet)

Klimaendringer har alvorlige konsekvenser

Utslippene av klimagasser må reduseres. Det krever store endringer i energiforsyningen, industrien, transportsektoren, skogforvaltningen og matproduksjonen.

I følge FNs klimapanel (IPCC) har økende utslipp av CO₂ og andre klimagasser fra blant annet kraftproduksjon, industri, jordbruk, biler og fly bidratt til at atmosfærens innhold av CO₂ er høyere enn noen gang de siste 800 000 år.

Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren forsterker drivhuseffekten, som gjør at verden blir varmere. Mye av den energien som har blitt samlet i klimasystemet og klimagassene som er sluppet ut, har blitt tatt opp i havet og i vegetasjon på land. Dette virker som en buffer på den globale oppvarmingen.

Men når havet tar opp CO₂, blir det samtidig surere. Ifølge FNs klimapanel har det allerede blitt 26 prosent surere siden starten på den industrielle æra.

Havforsuringen påvirker igjen mange organismer som lever i havet, og kan på sikt få store konsekvenser for økosystemer og dermed også for fiskeriene.

Globalt havnivå stiger

Om veksten i utslipp av klimagasser fortsetter kan verden bli 3,7-4,8 grader varmere enn den var i førindustriell tid i løpet av dette århundret.

Oppvarmingen skjer om lag dobbelt så raskt i Arktis, og Nordishavet kan være nært isfritt på sommeren innen 2050. Global oppvarming medfører store tap av is fra isbreer på land, på Grønland og i deler av Antarktis. Havet blir også varmet opp, og utvides som følge av oppvarmingen.

Sammen med økt tilførsel av vann fra smeltende is fører dette til at havet stiger. Siden 1850 har det gjennomsnittlige globale havnivået steget med om lag 19 centimeter.

FNs klimapanel har beregnet at havet vil kunne stige med inntil en meter dette århundret, om vi ikke lykkes med kraftige globale utslippskutt.

Alvorlige konsekvenser

Virkningene av klimaendringene kan bli at ekstremvær som flom, hetebølger og tørke skjer oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil oversvømmes og kan gå tapt når havnivået stiger.

Naturen og mange arter påvirkes. Klimaendringene endrer levegrunnlaget for mange, blant annet gjennom svekket matsikkerhet og at enkelte sykdommer spres raskere.

Risiko øker med økende global oppvarming

Jo mer temperaturen stiger, jo mer øker risikoen for at klimaendringene får alvorlige og irreversible konsekvenser. 

Også Norge blir rammet av klimaendringene

De fattigste landene er mest utsatt. Men klimaendringer rammer også Norge.

Nedbøren i Norge har økt med om lag 20 prosent de siste hundre årene, og nedbøren er blitt mer intens. Dette skaper blant annet økt risiko for flom, og påvirker matproduksjonen.

Det er ventet at klimaendringene vil prege Norge og verden i økende grad framover. Det vil stille krav til at vi tilpasser oss endringene mer aktivt. Naturbaserte næringer som landbruk, fiske og turisme er særlig utsatt.

Klimatilpasning vil være viktig for å redusere risiko for at klimaendringer skal medføre store kostnader eller tap av liv.

Togradersmålet er krevende

Nær alle verdens land har sluttet seg til målet om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader Celsius sammenlignet med førindustrielt nivå. Det er et krevende mål.

Fra 2000-2010 har de globale utslippene av klimagasser økt med over to prosent per år. Om togradersmålet skal overholdes må veksten stanses på få år, og deretter erstattes av en varig reduksjon i utslippene i størrelsesorden tre prosent per år i gjennomsnitt fram mot 2050.

Hvis implementeringen av nye utslippsreduserende tiltak utsettes til 2030, vil den nødvendige reduksjonen i utslippene mellom 2030 og 2050 være på om lag seks prosent per år.

Dette vil være mye mer krevende og kostbart på lang sikt, og viser hvor avgjørende det er at ytterlige utslippsreduserende tiltak blir igangsatt i løpet av de neste årene.

Klimapolitikken innebærer store endringer

Det vil kreve store endringer i energiforsyningen. Kullkraft må erstattes med fornybar energi eller andre klimavennlige energiformer. Alternativt må CO₂-utslippene fra fossil kraftproduksjon renses og lagres i bakken i stor skala.

• I transportsektoren må dagens personbiler erstattes med nullutslippsbiler, som for eksempel elbiler.
• For tungtransport, skip og fly må dagens fossile drivstoff erstattes av bærekraftige former for biodrivstoff, elektrisitet eller hydrogen.
• Industrien må ta i bruk utslippsfrie produksjonsmetoder der hvor det er mulig og lønnsomt.

Skogen og jordbruket i viktig rolle

Skogen i Norge tar hvert år opp CO₂ fra atmosfæren tilsvarende om lag 60 prosent av norske utslipp. Økt utnyttelse av skogen som karbonlager og et jordbruk med så lave klimagassutslipp som mulig er viktige elementer i klimapolitikken.

• Mer om klimaendringer (Miljøstatus)