Finansiering av kommunesektoren

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som ivaretar oppgaver som tjenesteytere, samfunnsutviklere, myndighetsutøvere og demokratiske arenaer for innbyggerne. Kommunene har blant annet ansvaret for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant annet ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver.

Som følge av det omfattende ansvaret, forvalter kommunesektoren en betydelig del av landets økonomiske ressurser, og står for en vesentlig del av landets økonomiske aktivitet. Kommunesektorens samlede inntekter utgjør om lag 19 prosent av BNP for fastlands-Norge. Hver femte sysselsatt i landet er ansatt i kommunal sektor. Størrelsen på kommunesektoren innebærer at utviklingen i sektoren er av stor betydning for utviklingen i norsk økonomi, og sektorens samlede ressursbruk har stor virkning på helheten i økonomien.

Inntektskilder

Kommunesektoren finansieres gjennom skatteinntekter, overføringer (tilskudd) fra staten og brukerbetalinger og gebyrer fra innbyggerne. Størstedelen av inntektene kommer fra skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Dette er frie inntekter, som kommunene kan disponere fritt innenfor lovens krav om hvilke tjenester kommunene skal yte. De frie inntektene utgjør vel 70 prosent av de samlede inntektene.

Det er bred politisk enighet om kommunesektoren i hovedsak bør finansieres gjennom frie inntekter. Frie inntekter legger til rette for kommunen kan foreta prioriteringer og tilby tjenester i tråd med lokale behov.

Hoveddelen av kommunesektorens skatteinntekter er en andel av skatten på alminnelig inntekt og formue for personlige skattytere. I tillegg har kommunene mulighet til å ilegge eiendomsskatt, og en del kommuner har inntekter fra naturressursskatt fra vannkraftverk.

Utover frie inntekter mottar kommunene også enkelte øremerkede overføringer. Dette er tilskudd som kommunene må benytte til de bestemte formålene som er angitt i statsbudsjettet. Kommunene mottar også brukerbetalinger og gebyrer for kommunale tjenester. Dette er innbyggernes betaling for bl.a. barnehager, sfo, pleie- og omsorgstjenester og tekniske tjenester (f.eks plan- og byggesaker, vann, avløp og renovasjon).

Sammensetningen av kommunesektorens inntekter. Skatteinntekter	40,1 %, Rammetilskudd	30,8 %, Øremerkede tilskudd 6,4 %, Gebyr mv.17,7 %, Momskomp.5,0 %
Figur 2.1 Sammensetningen av kommunesektorens inntekter. Anslag 2021

Samspill stat og kommune

Siden kommunesektoren utgjør en så stor andel av offentlig sektor, er det nødvendig med et godt samsvar mellom utviklingen i kommuneøkonomien og den overordnede økonomiske politikken. Slikt samsvar sikres gjennom fastsettelse av inntektsrammer for sektoren. De statlige overføringene vedtas av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet, det samme gjelder andelen av skatteinntektene som tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt innenfor regelverk og maksimalsats fastsatt av staten.  Brukerbetalinger / gebyrer fra innbyggerne skal som hovedregel dekke kostnadene ved å produsere tjenestene. Lovkrav til økonomiforvaltning skal bl.a sikre at det er økonomisk balanse i driften av kommuner og fylkeskommuner.

Staten styrer med dette langt på vei de samlede rammene for kommuneøkonomien. Samtidig er kommunene pålagt et omfattende sett av oppgaver gjennom lov. Det er derfor viktig at det er samsvar mellom kommunenes oppgaver og de inntektsrammene som staten stiller til rådighet. Kommunesektoren må sikres stabile inntekter for å finansiere nasjonalt vedtatte velferdsgoder.

For å gi kommunene forutsigbarhet når de skal sette opp sine budsjetter, signaliseres det allerede i kommuneproposisjonen i mai året før budsjettåret, hvor stor inntektsvekst kommunene kan vente å få i året som kommer. I forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) legger regjeringen fram endelig forslag til inntektsrammer for kommunesektoren for det kommende året.

Ressursbruk fordelt på oppgaver

Kommunesektorens ressursbruk er i vesentlig grad knyttet til ansvaret for nasjonale velferdstjenester. Barnehage, grunnskole og helse-, omsorg- og sosialsektoren legger beslag på om lag 75 prosent av kommunenes brutto driftsutgifter. Figur 2.2 viser fordelingen av kommunenes utgifter.

Figur 2.2 Sammensetningen av kommunesektorens utgifter. 20018. Omsorgstjenesten	29 % Grunnskole	21 % Barnehage	13 % Sosialtjeneste, barnevern	11 % Helsetjeneste	5 % Tekniske tjenester	9 % Kirke og kultur	4 % Bolig, næringsliv	3 % Adm. og fellesutg.	5 %
Figur 2.2 Sammensetningen av kommunesektorens utgifter. 20018

Om lag halvparten av fylkeskommunenes driftsutgifter går til videregående opplæring, mens 1/3 av utgiftene går til samferdsel (veier og lokal kollektivtrafikk). Figur 2.3 viser fordelingen av fylkeskommunenes driftsutgifter.

Figur 2.3 viser fordelingen av fylkeskommunenes driftsutgifter.
Figur 2.3 Sammensetningen av fylkeskommunenes driftsutgifter. 2018