Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Frie inntekter er midler kommuner og fylkeskommuner fritt kan disponere uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Inntektssystemet fordeler disse inntektene til kommuner og fylkeskommuner.
""

Større versjon

De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og er for kommunesektoren som helhet – kommuner og fylkeskommuner – anslått til om lag 356,9 milliarder kroner i 2017. 45 prosent av de frie inntektene kommer som rammetilskudd og 55 prosent kommer i form av skatteinntekter. Sammen med momskompensasjonen utgjør dette nærmere 80 prosent av de samlede inntektene til kommunesektoren.

Inntektssystemet bidrar til at kommuner og fylkeskommuner kan gi et likeverdig tjenestetilbud

Norske kommuner har ulik geografi, alderssammensetning, og ulike levekår. Noen kommuner har mange barn i skolealder, andre kommuner har mange eldre som trenger omsorgstjenester, lange reiseavstander og/eller spredt bosetting. Dette gjør at kommunale tjenester, som grunnskole, barnehage, og omsorgstjenester, ikke koster det samme å tilby i alle kommuner. Et viktig formål med inntektssystemet er å bidra til at kommunene og fylkeskommunenes kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom å kompensere for slike ufrivillige kostnadsforskjeller.

Utgiftsutjevningen omfordeler rammetilskuddet

Kommunene og fylkeskommunene får kompensasjon for disse ufrivillige kostnadsforskjellene i utgiftsutjevningen. Størsteparten av kommunenes rammetilskudd fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger, det såkalte innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen skjer ved hjelp av en kostnadsnøkkel, som sørger for at denne andelen av rammetilskuddet blir omfordelt fra kommuner som er rimeligere å drive enn landsgjennomsnittet, til kommuner som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet.

Kostnadsnøkkelen består av en rekke objektive kriterier, som forklarer hvorfor det er forskjeller i  kommunenes utgifter til velferdstjenester. Eksempler på slike kriterier er blant annet antall barn i skolepliktig alder, antall eldre og bosettingsmønster og reiseavstander i kommunen.

Regionalpolitiske tilskudd

I rammetilskuddet inngår også regionalpolitisk begrunnede tilskudd. Disse tilskuddene er viktige virkemidler for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er distriktstilskudd Nord-Norge, distriktstilskudd Sør-Norge, storbytilskudd, regionsentertilskudd og veksttilskudd.

Skatteutjevningen omfordeler skatteinntekter

En betydelig andel av kommunesektorens inntekter kommer gjennom skatteinntekter. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen skatteutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet.

Les mer om:

I terminutbetalingen foretas det samtidig utjevning av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter. Inntektsutjevningen er selvfinansierende, slik at kommuner og fylkeskommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får utbetalt inntektsutjevnende tilskudd i tillegg til rammetilskuddet, mens kommuner og fylkeskommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk i utbetalingen av rammetilskuddet.

Fra og med 2009 foretas det inntektsutjevning hver termin.

 

De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd, og utgjør om lag 73 prosent (77 prosent når en inkluderer momskompensasjon) av kommunesektorens samlede inntekter.

I nettløsningen frie inntekter finner du fram til fordelingen av rammetilskuddet og anslaget på skatteinntektene for 2017 for alle kommuner og fylkeskommuner. 

I Grønt hefte finnes både leserveiledning, regneeksempel og presentasjon av inntektssystemets elementer samt beregning av rammetilskuddet for den enkelte kommune eller fylkeskommune. Grønt hefte inneholder også kriteriedataene som ligger til grunn for beregningene.  

2018

Tabellene fra Grønt hefte er lagt ut i ods-format (OpenDocument Spreadsheet), forklaringene til tabellene i pdf-format.

Tabell 1-k (ods) Forklaring til tabell 1-k (pdf)
Tabell 2-k (ods) Forklaring til tabell 2-k (pdf)
Tabell 3-k (ods) Forklaring til tabell 3-k (pdf)
Tabell A-k (ods) Forklaring til tabell A-k (pdf)
Tabell B-k  (ods) Forklaring til tabell B-k (pdf)
Tabell C-k  (ods) Forklaring til tabell C-k (pdf)
Tabell D-k (ods) Forklaring til tabell D-k (pdf)
Tabell E-k  (ods) Forklaring til tabell E-k (pdf)
Tabell F-k  (ods) Forklaring til tabell F-k (pdf)
   
Tabell 1-fk (ods) Forklaring til tabell 1-fk (pdf)
Tabell 2-fk (ods) Forklaring til tabell 2-fk (pdf)
Tabell 3-fk (ods) Forklaring til tabell 3-fk (pdf)
Tabell A-fk (ods) Forklaring til tabell A-fk (pdf)
Tabell B-fk (ods) Forklaring til tabell B-fk (pdf)
Tabell C-fk (ods) Forklaring til tabell C-fk (pdf)
Tabell D-fk (ods) Forklaring til tabell D-fk (pdf)
Tabell E-fk (ods) Forklaring til tabell E-fk (pdf)

2017

Tabellene fra Grønt hefte er lagt ut i ods-format (OpenDocument Spreadsheet), forklaringene til tabellene i pdf-format.

Tabell 1-k (ods) Forklaring til tabell 1-k (pdf)
Tabell 2-k (ods) Forklaring til tabell 2-k (pdf)
Tabell 3-k (ods) Forklaring til tabell 3-k (pdf)
Tabell A-k (ods) Forklaring til tabell A-k (pdf)
Tabell B-k  (ods) Forklaring til tabell B-k (pdf)
Tabell C-k  (ods) Forklaring til tabell C-k (pdf)
Tabell D-k (ods) Forklaring til tabell D-k (pdf)
Tabell E-k  (ods) Forklaring til tabell E-k (pdf)
Tabell F-k  (ods) Forklaring til tabell F-k (pdf)
   
Tabell 1-fk (ods) Forklaring til tabell 1-fk (pdf)
Tabell 2-fk (ods) Forklaring til tabell 2-fk (pdf)
Tabell 3-fk (ods) Forklaring til tabell 3-fk (pdf)
Tabell A-fk (ods) Forklaring til tabell A-fk (pdf)
Tabell B-fk (ods) Forklaring til tabell B-fk (pdf)
Tabell C-fk (ods) Forklaring til tabell C-fk (pdf)
Tabell D-fk (ods) Forklaring til tabell D-fk (pdf)
Tabell E-fk (ods) Forklaring til tabell E-fk (pdf)

2016

Tabellene fra Grønt hefte er lagt ut i ods-format (OpenDocument Spreadsheet), forklaringene til tabellene i pdf-format.

Tabell 1-k (ods) Forklaring til tabell 1-k (pdf)
Tabell 2-k (ods) Forklaring til tabell 2-k (pdf)
Tabell 3-k (ods) Forklaring til tabell 3-k (pdf)
Tabell A-k (ods) Forklaring til tabell A-k (pdf)
Tabell B-k  (ods) Forklaring til tabell B-k (pdf)
Tabell C-k  (ods) Forklaring til tabell C-k (pdf)
Tabell D-k (ods) Forklaring til tabell D-k (pdf)
Tabell E-k  (ods) Forklaring til tabell E-k (pdf)
Tabell F-k  (ods) Forklaring til tabell F-k (pdf)
   
Tabell 1-fk (ods) Forklaring til tabell 1-fk (pdf)
Tabell 2-fk (ods) Forklaring til tabell 2-fk (pdf)
Tabell 3-fk (ods) Forklaring til tabell 3-fk (pdf)
Tabell A-fk (ods) Forklaring til tabell A-fk (pdf)
Tabell B-fk (ods) Forklaring til tabell B-fk (pdf)
Tabell C-fk (ods) Forklaring til tabell C-fk (pdf)
Tabell D-fk (ods) Forklaring til tabell D-fk (pdf)
Tabell E-fk (ods) Forklaring til tabell E-fk (pdf)

2015

Tabellene fra Grønt hefte er lagt ut i ods-format (OpenDocument Spreadsheet), forklaringene til tabellene i pdf-format.

Tabell 1-k (ods) Forklaring til tabell 1-k (pdf)
Tabell 2-k (ods) Forklaring til tabell 2-k (pdf)
Tabell 3-k (ods) Forklaring til tabell 3-k (pdf)
Tabell A-k (ods) Forklaring til tabell A-k (pdf)
Tabell B-k  (ods) Forklaring til tabell B-k (pdf)
Tabell C-k  (ods) Forklaring til tabell C-k (pdf)
Tabell D-k (ods) Forklaring til tabell D-k (pdf)
Tabell E-k  (ods) Forklaring til tabell E-k (pdf)
Tabell F-k  (ods) Forklaring til tabell F-k (pdf)
   
Tabell 1-fk (ods) Forklaring til tabell 1-fk (pdf)
Tabell 2-fk (ods) Forklaring til tabell 2-fk (pdf)
Tabell 3-fk (ods) Forklaring til tabell 3-fk (pdf)
Tabell A-fk (ods) Forklaring til tabell A-fk (pdf)
Tabell B-fk (ods) Forklaring til tabell B-fk (pdf)
Tabell C-fk (ods) Forklaring til tabell C-fk (pdf)
Tabell D-fk (ods) Forklaring til tabell D-fk (pdf)
Tabell E-fk (ods) Forklaring til tabell E-fk (pdf)

 

2014

I utgaven av Grønt hefte 2014 presentert under har det oppstått en feil i tabell C-fordelingen av rammetilskudd til fylkeskommunene. Det har i tillegg oppstått endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene som følge av Solberg-regjeringens vedtatte budsjett. Ved å følge linken under kommer man til hovedsiden for statsbudsjettet 2014 hvor den korrekte beregningen av rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunen finnes.

Statsbudsjettet 2014

Tabellene fra Grønt hefte i ODS-format

Tabell 1-k Forklaring til tabell 1-k  Tabell 1-fk  Forklaring til tabell 1-fk
Tabell 2-k Forklaring til tabell 2-k  Tabell 2-fk  Forklaring til tabell 2-fk
Tabell 3-k Forklaring til tabell 3-k  Tabell 3-fk  Forklaring til tabell 3-fk
Tabell A-k Forklaring til tabell A-k  Tabell A-fk  Forklaring til tabell A-fk
Tabell B-k  Forklaring til tabell B-k  Tabell B-fk  Forklaring til tabell B-fk
Tabell C-k  Forklaring til tabell C-k  Tabell C-fk  Forklaring til tabell C-fk
Tabell D-k Forklaring til tabell D-k  Tabell D-fk  Forklaring til tabell D-fk
Tabell E-k  Forklaring til tabell E-k  Tabell E-fk  Forklaring til tabell E-fk
Tabell F-k  Forklaring til tabell F-k    

 

2013

I den trykte versjonen av Grønt hefte 2013 (pdf-format under) er det feil i enkelte av kolonneoverskriftene i tabell E-k, Indekser for berekna utgiftsbehov til kommunane 2013.

Riktige kolonneoverskrifter skal være:

  • Kolonne 6: Indeks innb. 67-79 år
  • Kolonne 7: Indeks innb. 80-89 år
  • Kolonne 8: Indeks innb. over 89 år
  • Kolonne 9: Indeks innb. 0-17 år
  • Kolonne 10: Indeks innb. 18-49 år
  • Kolonne 11: Indeks innb. 50-66 år

Enkelttabellene under har riktige overskrifter.

Tabellene fra Grønt hefte i ODS-format

Tabell 1-k Forklaring til tabell 1-k  Tabell 1-fk  Forklaring til tabell 1-fk
Tabell 2-k Forklaring til tabell 2-k  Tabell 2-fk  Forklaring til tabell 2-fk
Tabell 3-k Forklaring til tabell 3-k  Tabell 3-fk  Forklaring til tabell 3-fk
Tabell A-k Forklaring til tabell A-k  Tabell A-fk  Forklaring til tabell A-fk
Tabell B-k  Forklaring til tabell B-k  Tabell B-fk  Forklaring til tabell B-fk
Tabell C-k  Forklaring til tabell C-k  Tabell C-fk  Forklaring til tabell C-fk
Tabell D-k Forklaring til tabell D-k  Tabell D-fk  Forklaring til tabell D-fk
Tabell E-k  Forklaring til tabell E-k  Tabell E-fk  Forklaring til tabell E-fk
Tabell F-k  Forklaring til tabell F-k    

Eldre utgaver av Grønt hefte

Skjønnstilskuddet brukes til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler skjønnstilskuddet mellom fylkeskommunene og fastsetter den fylkesvise fordelingen av skjønnstilskuddet til kommunene.

Fylkesmennene fordeler videre fylkesrammene mellom kommunene basert på retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Siktemålet med retningslinjene for skjønnstildelingen er å sikre en likeverdig behandling av kommunene i alle landets fylker.

Dataene er innhentet fra Statistisk sentralbyrå, Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Helsedirektoratet og NAV, og bygger i hovedsak på data fra folkeregisteret og innrapporterte data fra kommunene. Kriteriene skal oppdateres hvert år, og kommunene blir orientert om hvilke data som benyttes for deres kommune i forkant av beregningen av statsbudsjettet. 

2018

 

Skilnaden mellom landets kommunar er til dels store når det gjeld kostnadsstruktur, demografisk samansetning og geografisk struktur og størrelse. Både etterspurnaden etter kommunale tenester og kostnadene ved å tilby dei vil variere mellom kommunane (kommunen sitt utgiftsbehov). Når ein skal samanlikne inntektsnivået mellom kommunane, er det derfor relevant å ta omsyn til at kommunane har ulikt utgiftsbehov.

Ved berekning av frie inntekter korrigert for utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i summen av dei frie inntektene. Den delen av dei frie inntektene som inngår i utgiftsbehovet korrigerast ved hjelp av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.  Dei resterande inntektene vert deretter lagt til i berekninga. Driftsutgifter til skule, pleie og omsorg, helse og sosial og administrasjon inngår i kommunane sitt utgiftsbehov, og det er variasjon i kostnadane til drift av desse tilboda det korrigerast for.

Kommunar med eit lågt berekna utgiftsbehov (”billige” å drive) vil få justert opp inntektene sine, mens kommunar med eit høgt berekna utgiftsbehov (”dyre” å drive) vil få justert ned inntektene sine.

For å få eit mest mogleg fullstendig bilete av dei frie inntektene er eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter òg tatt med i berekningane. I berekninga av frie inntekter korrigert for utgiftsbehov inkludert eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter har vi brukt førebels tal over eigedomskatt for 2017 der desse ligg føre. For andre kommunar har vi brukt eigedomskatt for 2016.

Ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift er eit av dei viktigaste verkemidla for å stimulere til vekst og verdiskaping i heile Noreg. Kommunar som ligg i soner med lågare sats på arbeidsgjevaravgifta enn den ordinære satsen på 14,1 prosent, får isolert sett lågare lønnskostnader enn andre kommunar, noe som gjev rom for auka tenesteproduksjon. Lågare arbeidsgjevaravgift har difor tilsvarande verknad som auka frie inntekter. Alternativt kan ein sjå på den lågare arbeidsgjevaravgifta som eit redusert utgiftsbehov som det ikkje tas omsyn til i utgiftsutjamninga. Vi viser difor óg korrigerte frie inntekter der fordelane av differensiert arbeidsgjevaravgift er inkluderte.

Det er likevel avgrensingar ved å bruke frie inntekter korrigert for utgiftsbehov for å samanlikne inntektsnivået mellom kommunane. Grunnen er at viktige delar av inntektene til kommunane, som øyremerkte tilskot og gebyr, ikkje er med i analysen.

I tabell 1 (korrigerte frie inntekter for kommunane) viser kolonne 1 frie inntekter korrigert for utgiftsbehov. Kolonne 2 er korrigerte frie inntekter inklusive eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Kolonne 3 er korrigerte frie inntekter inklusive eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter og fordelen av differensiert arbeidsgjevaravgift.

I tabell 2 (korrigerte frie inntekter for fylkeskommunane) viser kolonne 1 frie inntekter korrigert for utgiftsbehov. Kolonne 2 er korrigerte frie inntekter inklusive fordelen av differensiert arbeidsgjevaravgift.

Alle tala er i prosent av landsgjennomsnittet.

2017