Eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne

Når kommuner slår seg sammen, er det naturlig å diskuterer hvordan de lovfestede rådsordningene fungerer i dag, og hvordan de vil fungere i en ny kommune. Både eldre og personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresenterte i kommunestyrene. Disse gruppene har viktig kunnskap, og kommunen bør være bevisst på hvordan de bruker rådene.

Kommunen er pålagt å ha eldreråd og representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådenes innspill er en viktig del av prosessen før kommunepolitikere behandler en sak.

Forutsetninger for at rådene fungerer

Det er visse forutsetninger som bør være på plass for at rådene skal fungere etter intensjonen.

Økonomisk og administrativ støtte

  • Tilstrekkelige administrative og økonomiske ressurser.
  • Den administrative sekretæren har god kompetanse om de saker som rådet befatter seg med og ha et tydelig mandat.
  • Sekretæren har en administrativ plassering i kommunen. Dette er nødvendig for å fange opp og følge opp saker som er relevante for rådene.

Tidlig inn og tett på

  • Rådene kommer tidlig inn i kommunens arbeid med en sak.
  • Rådsmedlemmene inngår i kommunens arbeidsgrupper i saker som er viktige for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Representanter fra administrasjon deltar i rådsmøter for å drøfte saker og lytte til innspill tidlig i saksgangen.
  • Uttalelser fra rådene følger saken og inngår i saksdokumentene ved politisk behandling.

God opplæring av rådsmedlemmene

  • Tilstrekkelig opplæring. Dette gjelder både sakskompetanse og prosesskompetanse.
  • Tilbud om å delta i folkevalgtopplæringen til KS.

De fleste rådene får tilbud om opplæring. Her har fylkeskommunen en viktig funksjon.

Hentet fra Råd, regler og representasjon – eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Momenter ved en kommunesammenslåing

Når kommuner slår seg sammen, må kommunestyret ta stilling til hvordan de lovfestede rådsordningene skal organiseres.

Kommunene kan vedta å opp­rette felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre.

I et rundskriv fra Arbeids- og sosialdepartementet anbefales det at felles råd bør velges bare i spesielle tilfeller. Dersom mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre ikke opplever å ha sterke nok felles interesser vil ikke et felles råd oppfylle formålet med loven.

Dersom kommunen har overført oppgaver som omfatter eldre til bydelsutvalg eller andre geografisk avgrensete områder i kommunen, skal hver bydel ha eget eldreråd. Da skal det også velges et sentralt eldreråd.

Etter lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal det opprettes egne råd, men det er ikke krav om et sentralt råd i tillegg. I forbindelse med kommunesammenslåing kan det bli opprettet desentraliserte råd.

Mange kommuner har erfaringer med interkommunale råd, hvordan kan disse erfaringer brukes ved en kommunesammenslåing?

Om eldreråd

I følge lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd skal hver kommune opprette et eldreråd. Rådet velges av kommunestyret for valgperioden. Hovedvekten av arbeidet i rådene bør dreie seg om planer og budsjetter og å sikre universell utforming.

«Eldrerådet bør høres i en rekke saker fordi det sittende eldrerådet kan være med på å påvirke situasjonen til framtidas eldre i kommunen.»
Bernt Søraa, sekretær for eldrerådet i Kongsberg kommune

Kommunestyret vedtar hvor mange medlemmer rådet skal ha. Flertallet av rådets medlemmer skal være alderspensjonister. Rådene velger selv leder og nestleder, og disse skal velges blant pensjonistene. Statens seniorråd ga i 2011 ut en veileder i eldrerådsarbeid.

Omtrent en tredjedel av rådenes medlemmer er politikere, og mange av pensjonistene som oppnevnes til eldrerådene har erfaring fra politisk virksomhet. Det kan være en fordel med kompetanse om lokalpolitikk, beslutningsprosesser og saksgang, men også andre erfaringer enn politisk virksomhet bør være representert i eldrerådene.

Eldreådene bør diskutere om det er en utfordring at politikere i rådene er bundet av partipolitiske prioriteringer og vedtak. Kan dette ha innvirkning på hvordan de som rådsmedlemmer forholder seg til saker i rådene, og kan de eventuelt komme i en dobbeltrolle?

Om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Kommunestyret skal ifølge lov om råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedta mandat for rådet, sammensetning av rådet og oppnevner leder og nestleder. Saksområder for rådet er spesielt universell utforming, arbeid mot diskriminering, budsjett og kommunal planlegging.

I rundskriv Q-21-21/2012 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet heter det at brukerrepresentanter i rådet så langt det er mulig bør være personer med nedsatt funksjonsevne.

I dag er de yngste aldersgruppene underrepresentert i rådene. De fleste er over 40 år, og over 40 % er over 60 år. Blant lederne for rådene har kun 50 % selv nedsatt funksjonsevne.

Både kommunen og rådet bør diskutere hvordan de kan få flere yngre personer involvert i rådets arbeid og hvordan de kan få rekruttert flere ledere med nedsatt funksjonsevne?

Kan rådsrepresentasjon virke segregerende? Hvordan kan kommunen jobbe for at perspektivet til personer med nedsatt funksjonsevne blir en del av den overordnede politikken i kommunen?

Kongsberg eldreråd involveres tidlig

Kongsberg kommune er oppmerksom på at høringsuttalelser fra eldrerådet skal inn i en tidlig fase i saker som skal til politisk behandling. Sekretæren for eldrerådet skulle gjerne sett at rådet var koplet på flere samfunnsområder.

"Vi blir lyttet til, har en god dialog med de folkevalgte og kommer inn i prosessene på et tidlig tidspunkt. Våre innspill har blant annet vært avgjørende for at det har blitt opprettet brukerutvalg ved institusjoner for eldre i kommunen"
Lars Tyldum, leder for eldrerådet.

Kongsberg eldreråd har åtte medlemmer som kommer fra ulike geografiske områder i kommunen. Medlemmene representerer pensjonister med ulike yrkesbakgrunn, da de er utpekt fra ulike pensjonistforeninger. I tillegg er to politikere fra posisjon og opposisjon medlemmer. Både politikerrepresentantene og leder av helse/omsorgstjenesten orienterer i hvert møte medlemmene om aktuelle saker. Sekretær for rådet sitter i rådmannens stab. Kommunen har utarbeidet et reglement for eldrerådet.

Eldrerådet er pådriver i boligplanleggingen

Kongsberg kommune har en byutviklingsstrategi kalt «Kompaktbyen» og en «Helhetlig boligplan for perioden 2014-2018». Den legger til rette for nye boliger i sentrum. Som en del av planen satte kommunen i gang boligprosjektet "Bolig for livet" i 2010 hvor eldrerådet var både initiativtaker og pådriver. Gjennom en spørreundersøkelse kartla de hvordan aldersgruppen 50 + så for seg sin livssituasjon og alderspreferanser om 20-30 år. Undersøkelsen fikk god respons og ga godt grunnlag for videre arbeid. I følge sekretær for eldrerådet, har prosjektet vært nyttig i senere kommuneplanarbeid.

Kongsberg kommune fikk prisen som Norges mest attraktive sted i 2014.

Suksessfaktorer i Kongsberg kommune

  1. Rådet har medlemmer fra ulike geografiske deler av kommunen
  2. Rådet kommer tidlig inn i saksforberedelser
  3. Sekretæren sitter i rådmannens stab
  4. Kommunen har koblet på eldrerådet i boligplanleggingen

Råd for likestilling av funksjonshemmede i Alta

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne lå tidligere under helse- og sosialutvalget, men ble i 2014 et selvstendig råd direkte under rådmannen.

Endringen har bidratt til at rådene får mer innflytelse og er mer synlig i kommunen. Samtidig ble navnet på rådet endret til «rådet for likestilling av funksjonshemmede» i 2014. Den nyvalgte lederen for rådet i 2014 var pådriver for å få til endringen. Lederen tok samtidig initiativ til å få utarbeidet et nytt reglement for rådet sitt arbeid, som ble vedtatt av kommunestyret.

Deltar i byggeprosesser

Rådet er representert i større byggesaker. En representant for rådet deltok vinteren 2015 i en prosjektgruppe som planla et nytt omsorgssenter. Leder for rådet mener at det er en utfordring å komme tidlig nok inn i byggeprosessen når kommunen bruker private konsulenter i byggeoppdrag.

"Alta som har 25 % av Finnmarks befolkning, har en stor Plan- og samfunnsavdeling. De ansatte i denne avdelingen har god kompetanse på universell utforming, og bistår også andre mindre kommuner i fylket på dette fagområdet."
Bjørnar Sparboe Simensen, leder for Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta.

Styrket sekretærfunksjon

Rådet fikk styrket sin sekretærfunksjon i 2014. Sekretæren har en 40 % stilling delt på eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede. Sekretæren jobbet tidligere med plansaker i kommunen, og har kunnskap og oversikt over et område som er viktig for de lovfestede rådsordningene. Alta har innført en ordning hvor sekretæren og leder for rådet har et forberedende møte der de går gjennom saker som skal fremmes for rådet.

Suksessfaktorer i Alta kommune

  1. Rådet er direkte under rådmannen
  2. Sekretær for rådet har oversikt over saksområder som er viktig for de lovfestede rådene
  3. Rådet er representert i prosjektgrupper for større byggesaker i kommunen
  4. Kommunen har kunnskap om universell utforming i egen stab

Mer om lovpålagte rådsorninger: litteratur

Å ivareta underrepresenterte hensyn; eldreråd og råd for funksjonshemmede i kommuner og fylker (2001). Andreassen, T. A - Arbeidsforskningsinstituttet.

← ForrigeNeste

Til start Til Del A Til Del B Til Del C