CO₂-håndtering

 

Markedsmuligheter

Industrisektoren sto for om lag 24 pst. av de samlede globale klimagassutslippene i 2019, hvorav storparten kommer fra større punktutslipp. I flere industriprosesser dannes CO2-gass naturlig, for eksempel i sementproduksjon, og det kan være få gode alternativer til materialene som produseres. Det vil være svært vanskelig å unngå alle utslipp fra industrien, og for å oppnå netto null utslipp i 2050 vil det være nødvendig med permanent fjerning av karbon fra atmosfæren. CO2-fangst og -lagring fra punktutslipp i industrien kan være et betydelig bidrag i dette.

Med egnede geologiske lagringsformasjoner på norsk sokkel, kan Norge spille en sentral rolle i den videre utviklingen av CO2-håndtering som et viktig klimatiltak. CO2-lagring muliggjør også produksjon av hydrogen og ammoniakk fra naturgass med svært lave samlede utslipp. Dette kan åpne opp for verdikjeder med produksjon av hydrogen i Norge og for hydrogen produsert ved landfall i Europa med CO2-lagring på norsk sokkel. Transport- og lagringsinfrastruktur kan potensielt tiltrekke seg nyetableringer av industri for å produsere lavutslippsprodukter, grønn sement, kjemikalier og metaller, samt negative utslipp fra lagring av bio-CO2 og CO2-fangst fra luft.

CO2-fangst og -lagring vil dermed kunne skape nye og bevare eksisterende arbeidsplasser, og samtidig muliggjøre utslippskutt fra avfallsforbrenning og fra industri som ikke har andre reelle muligheter i en nullutslippsverden.

CO2 kan også brukes som innsatsfaktor i produksjon. Bruk av fanget CO2 kan potensielt bidra til at karbonholdige produkter kan inngå i en sirkulær økonomi, redusere utslipp og samtidig skape ny industriaktivitet. For å ha klimaeffekt må CO2-en bli permanent lagret i produktet, som blir resirkulert etter bruk, eller forbrennes med CO2-fangst og -lagring. Dersom det etableres en sirkulær verdikjede og et marked for CO2 vil det kunne bidra til teknologiutvikling innenfor både fangst, transport, lagring og bruk av CO2. Dersom fanget CO2 benyttes til næringsog industriaktiviteter kan det også skapes nye grønnere produkter og verdier som potensielt kan bidra til å dekke kostnader ved fangst og transport av CO2. Her kan erfaringene fra Langskip være til nytte for øvrige industriaktører.

Utfordringer

Det har vært utbredt å tenke at satsing på CO2-fangst og -lagring bare utsetter en nødvendig omstilling til fornybar energi, resirkulering av materialer, utslippsfrie produksjonsprosesser og alternative materialer og produkter. Samtidig viser rapporter fra blant annet FNs klimapanel og IEA at det er svært vanskelig, om ikke umulig, å oppnå nødvendige utslippskutt uten denne teknologien. Skepsisen mot CO2-fangst og -lagring er nå i ferd med å avta i flere land, men er fortsatt til stede.

CO2-fangst og -lagring er fortsatt en relativt umoden teknologi, og det er betydelige kostnader knyttet til teknologi- og kunnskapsutvikling samtidig som gevinstene fra denne generelt vil tilfalle flere enn den som utvikler den. For den enkelte aktør er lønnsomheten av CO2-fangst og -lagring også i stor grad avhengig av etablert og utbredt infrastruktur/tilbud for transport og lagring. Fangst og lagring av CO2 direkte fra luft eller fra biobaserte utslipp vil kunne gi nødvendige negative utslipp.

Les mer om CO2-håndtering fra side 82 i veikartet.