Karmøy - Offentlig formål, utvidelse av kirkegård, Avaldsnes (kulturlandskap)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 20.12.00

Karmøy – Offentlig formål, utvidelse av kirkegård, Avaldsnes

Karmøy kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Avaldsnes kirke og kirkegård. K-sak nr 53/00.

Vi viser til fylkesmannens brev datert 30.08.00.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2, nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Riksantikvaren har innsigelse mot utvidelse av kirkegården og enkelte reguleringsformål og –bestemmelser for den eksisterende del av kirkegården.

Departementet stadfester ikke reguleringsplan for Avaldsnes kirke og kirkegård. Forslaget til utvidelse av kirkegården strider mot nasjonale interesser knyttet til kulturminner og kulturlandskap. Innsigelsen fra Riksantikvaren er etter dette tatt til følge.

Bakgrunn for saken:

Riksantikvaren har reist innsigelse til reguleringsplan for Avaldsnes kirke og kirkegård. Innsigelsen er begrunnet med hensynet til nasjonale kulturminner i Avaldsnes-området. Riksantikvaren kan hverken akseptere reguleringsformål, -bestemmelser eller foreslått utvidelse.

Kommunen begrunner planforslaget med at Avaldsnes kirke skal være en aktiv menighetskirke der også tilstrekkelig kirkegårdsareal inngår som en naturlig del. Dette vil bli sterkt svekket dersom kirken " av hensyn til kulturlandskapet ikke kan være en fullverdig ramme rundt de seremonier som hører livet til".

Fylkesmannen har i sitt oversendingsbrev til departementet anbefalt innsigelsen tatt til følge. Fylkesmannen finner at kulturminneinteressene er tungtveiende.

Befaring ble gjennomført den 17.11.00 med deltakere fra kommunen, fylkesmannen, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Konflikten gjelder en utvidelse av kirkegården på Avaldsnes med 4,6 daa.. Hele kirkegårdsarealet inklusive den eksisterende del, reguleres til bevaring i kombinasjon med gravplass. For kirken og den opprinnelige middelalderdelen av kirkegården, angis det særskilt i planen at området er automatisk fredet etter kulturminneloven.

Saken har tilknytning til den tidligere utarbeidede reguleringsplan for hele Avaldsnes-området. Etter at Riksantikvaren reiste innsigelse til dette planforslaget, ble innsigelsen tatt til følge av Miljøverndepartementet i 1998. Miljøverndepartementet ga samtidig signaler om en løsning for det omstridte informasjonssenteret for kulturminnene på Avaldsnes. Etter dialog mellom kommunen og Riksantikvaren ble det i mars 2000 vedtatt en reguleringsplan som viser den omforente lokalisering. For å oppnå egengodkjenning av denne planen, valgte kommunen å ta kirken og kirkegårdsutvidelsen ut av planforslaget og fremme utvidelsen som et eget reguleringsforslag.

Avaldsnes-området inneholder både forhistoriske og før-reformatoriske kulturminner, og har en sentral posisjon i norsk rikssamlingshistorie. Departementet konstaterer at kirken og middelalderkirkegården har nasjonale verneverdier både som enkeltbygning- og anlegg. Sammen med det omkringliggende kulturlandskapet representerer derfor området en landskapsmessig og historisk enhet med høy nasjonal verneverdi. Området er lite preget av større moderne inngrep og er sårbart for større landskapsmessige endringer.

Departementet har merket seg at Riksantikvarens innsigelse i første rekke er knyttet til kirkegårdens forhold til det omkringliggende landskapet. Kommunen fremhever også at det er av overordnet betydning å ta vare på kulturlandskapet som en ramme rundt middelalderkirken. Departementet er i det vesentlige enig med Riksantikvaren i at den foreslåtte utvidelsen av kirkegården er en uheldig løsning. Både kirkegårdens nyeste del, en utvidelse i 1973 som ikke ble forelagt kulturminnemyndighetene til vurdering, og den foreslåtte utvidelsen, har en avslutning som ikke tar tilstrekkelig hensyn til det småbakkete landskapet med preg av klassisk beiteland. Utvidelsen vil få en visuelt dominerende og uharmonisk virkning i denne sammenheng. Etter departementets vurdering kunne dette vært unngått ved å forme planen annerledes.

Riksantikvaren har siden begynnelsen av 90-tallet oppfordret kommunen til å utrede alternative arealer til ny kirkegård uten at dette er vist i kommunens planer. Under befaringen fikk deltakerne vite at det har vært drøftet nye gravplassområder langs lokalvegen til området. Etter departementets vurdering synes det mulig å finne gravplassarealer i rimelig nærhet uten å komme i konflikt med kjente kulturminner eller landskapskarakteren.

Riksantikvarens innsigelse knytter seg også til det allerede eksisterende kirkegårdsareal. Dette gjelder differensiering i formålsbetegnelser for de ulike delene av kirkegården samt innholdet i bestemmelsene. Departementet har vanskelig for å se at disse forholdene er av tilstrekkelig nasjonal verdi, men registrerer at kommunen i et seinere brev aksepterer Riksantikvarens merknader.

Konklusjon

Ut fra de viktige nasjonale interesser som knytter seg til forvaltningen av kulturminner og kulturlandskap ved Avaldsnes kirke, mener departementet at det er grunnlag for å imøtekomme innsigelsen fra Riksantikvaren.

Etter dette er det fattet følgende

vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke departementet å kunne stadfeste Karmøy kommunestyres vedtak i møte den 09.05.00 om reguleringsplan for Avaldsnes kirke og kirkegård.

Riksantikvarens merknader vedrørende eksisterende kirkegård og bestemmelser tilsier at den reguleringsmessige situasjon for kirken og eksisterende kirkegård bør avklares. I den sammenheng bør det finnes en bedre avgrensing av den nyeste del av nåværende kirkegård hvor det legges vesentlig vekt på den kulturlandskapsmessige tilpassing og landskapformingen.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for merknader.