Bilateralt forskningssamarbeid
Artikkel | Sist oppdatert: 07.10.2020 | Kunnskapsdepartementet
I de senere årene har det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet økt i omfang og betydning. Grunnstammen i samarbeidet er enkeltforskere og forskningsinstitusjoner og deres nettverk og kontakter med kolleger og partnere i andre land. Fra myndighetenes side tilrettelegges det for samarbeid gjennom inngåelse av avtaler og drøftelser av prioriterte områder.
Norge har i dag bilaterale forsknings- og teknologiavtaler med Sør-Afrika (2002), Japan (2003), USA (2005), India (2006), Frankrike (2008) og Kina (2008). Norge har også intensjonsavtaler («Memorandum of Understanding») med Brasil (2016), Argentina (2008) og Sør-Korea (2019). Regjeringen la i 2015 frem strategien Panorama – Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016–2020).
En hovedprioritering i det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet i årene som kommer vil være å følge opp de eksisterende avtalene med sikte på konsolidering av samarbeidet med de prioriterte landene.
Bilateralt forskningssamarbeid åpner for målrettet innsats overfor land og tematiske områder som er særlig relevante for norsk forskning og samfunnsutvikling, og for et samarbeid om globale utfordringer. Avtalene i seg selv er generelle og overordnede og peker ikke på konkrete prioriteringer og samarbeidsområder. Dette diskuteres i felles arbeidsgrupper. Fokus og prioriteringer vil således variere fra land til land.
Felles for samarbeidet under de bilaterale forsknings- og teknologiavtalene er imidlertid at det tar utgangspunkt i kvalitet og relevans, felles forskningsinteresser og gjensidige forventninger om faglig utbytte av samarbeidet.