Forsiden

Kontroll av kunnskapsoverføring

Det er en økende erkjennelse av at norske teknologimiljøer utsettes for stadige forsøk på omgåelser av regelverket for eksportkontroll.

Både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige trusselvurderinger omtalt hvordan enkelte land fordekt forsøker å anskaffe kunnskap fra Norge til militære formål. Dette gjøres bl.a. ved å plassere og rekruttere egne borgere i avanserte utdannings- og forskningsmiljøer.

Kampen om tilgang til kunnskap og forskning er en del av den geopolitiske rivaliseringen og kappløpet om å omsette ny teknologi til militære kapasiteter. Dette kommer også til uttrykk ved at enkelte land målrettet forsøker å viske ut skillet mellom sivil og militær forskning og utvikling, for eksempel ved å gjøre sivil forskning og teknologiutvikling tilgjengelig for forsvarsindustrien. Uten adekvate kontrollmekanismer vil vi ikke i tilstrekkelig grad kunne beskytte norske sikkerhetsinteresser.

Utsatt for fordekte anskaffelser

Norge er et utsatt mål for fordekte forsøk på å anskaffe kunnskap til militære formål. Norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner holder et høyt internasjonalt nivå innenfor fagfelt med militær relevans. Undervanns- og materialteknologi er eksempler på kunnskap som vi vet enkelte utenlandske aktører forsøker å anskaffe fra Norge til militær bruk i hjemlandet.

Dette er i strid med norske sikkerhets- og forsvarsinteresser. Land som søker slik kunnskap er særlig interessert i hvordan teori kan omsettes i praksis, for eksempel hvordan avansert kunnskap om sensorteknologi kan bidra til å styrke militære undervannskapasiteter. Det er snakk om en langsiktig tilnærming der norske teknologimiljøer utsettes for forsøk på fordekte anskaffelser. Gjennom kunnskapsoverføringen øker aktørenes evne til selv å utvikle, produsere eller bruke avansert militær teknologi, samt masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen. De siste årene er flere forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring fra Norge avdekket og hindret.

Selv om overføring av kunnskap allerede reguleres i dagens eksportkontrollforskrift, har kontrollen i praksis basert seg på forebyggende tiltak og overlatt mye ansvar til forsknings-, høyere utdanningsinstitusjoner og teknologimiljøene. Utdannings- og forskningsinstitusjoner vurderer og beslutter i stor grad selv om kunnskapsoverføring i forbindelse med opptak og arbeidsforhold eller annen deling av informasjon, er i tråd med eksportkontrollregelverket og de føringer som har blitt gitt i retningslinjene for kontroll av kunnskapsoverføring. Næringslivet har på sin side forholdt seg til etablert praksis for kontroll av teknologi knyttet til innvilgede lisenser for vareførsel ut av Norge.

Behov for å styrke regelverket

Utenriksdepartementet har i økende grad sett at eksportkontrollregelverkets bestemmelser om kunnskapsoverføring har vært krevende å etterleve. Det har vært utfordrende å fatte presise beslutninger ettersom utdannings- og forskningsinstitusjonene ikke har tilgang på det samme informasjonsgrunnlaget som Utenriksdepartementet, for eksempel sikkerhetsgradert informasjon. Dette utgjør i mange tilfeller et viktig bidrag i vurderingen av om en kunnskapsoverføring kan tillates eller ikke.

På denne bakgrunn har Utenriksdepartementet kommet til at det er behov for å klargjøre og styrke regelverket og tydeliggjøre praktiseringen av kontroll av kunnskapsoverføring i og fra Norge. Endringsforslagene ble sendt på alminnelig høring 28. mars 2022, med frist for høringsinnspill 28. juni 2022.

Konkret foreslås det å tydeliggjøre hva som er en eksportkontrollregulert kunnskapsoverføring og å innta en egen bestemmelse om lisensplikt for kunnskapsoverføring i eksportkontrollforskriften.

I høringsnotatet redegjøres det også for når denne lisensplikten inntrer, hvilken kunnskapsoverføring som omfattes av kontroll, unntaksbestemmelser og hvordan man søker om lisens fra departementet.

Med de foreslåtte endringene vil kontrollen av kunnskapsoverføring samsvare med den etablerte lisensplikten for tjenesteytelser og fysiske varer ut av Norge. Utenriksdepartementet vil settes i stand til å fatte beslutninger i de særlig krevende sakene. En styrket kontroll av kunnskapsoverføring vil således være et viktig bidrag til en helhetlig norsk eksportkontroll og redusere risikoen for at norsk akademia og norske høyteknologimiljøer utnyttes til omgåelse av gjeldende eksportrestriksjoner.

Skal gjøre det enklere

Endringene som foreslås skal gjøre det enklere for utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet å etterleve regelverket. Kontrollen omfatter kunnskapsoverføring som faktisk utgjør en sikkerhetsutfordring. Det vil si kunnskap som overføres innen tekniske fagområder, på et høyt faglig nivå. Konkret foreslår det i høringsnotatet at kontrollen rettes mot kunnskap på et nivå tilsvarende PhD. Annen kunnskapsoverføring vil ikke omfattes av eksportkontroll. Kontrollen, søker på denne måten å balansere sikkerhetshensyn og hensynet til akademisk frihet på en adekvat måte.

Utenriksdepartementet foreslår videre å etablere en lisensieringsmodell med generelle og individuelle kunnskapsoverføringslisenser. Den generelle lisensen vil dekke lisenspliktig kunnskapsoverføring som anses å være i tråd med norske sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Det understrekes at det her er snakk om forslag, som vi ber om høringsinstansenes innspill på. Utenriksdepartementet vil videre prioritere å gi mest mulig oppdatert veiledning om regelverkets rekkevidde og anvendelse, noe som vil bidra til at kontrollen blir forståelig og fokusert mot de områdene som utgjør en risiko. Forslag til ny veileder om kontroll av kunnskapsoverføring er vedlagt høringsnotatet.

De foreslåtte endringene i forskriften og i praktiseringen av regelverket, innebærer at den norske kontrollen av kunnskapsoverføring vil ligge nærmere de kontrollmekanismene som allerede er etablert i våre nærstående land. I tiden fremover vil Utenriksdepartementet legge vekt på både bilateralt og multilateralt samarbeid innen kontroll av kunnskapsoverføring.