Norges arbeid for ytringsfrihet og uavhengige medier

Ytringsfriheten er ikke bare en forutsetning for et fungerende demokrati. Den er også avgjørende for å realisere andre fundamentale menneskerettigheter, som forsamlingsfrihet og tros- og livssynsfrihet. Å jobbe for ytringsfrihet er derfor en helt sentral utenrikspolitisk prioritering for Norge.

Ytringsfriheten er beskyttet og regulert i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og er nedfelt i de fleste lands grunnlover og øvrige lovgivning. Retten til å søke og å motta informasjon og uttrykke sine meninger fritt er en forutsetning for medbestemmelse i samfunnet og i det politiske liv. Ytringsfriheten omfatter i like stor grad uttalelser på internett og i sosiale medier som ytringer i tradisjonelle massemedier som aviser, radio og fjernsyn og kunstneriske ytringer.

Ytringsfriheten gjelder ikke bare meninger og ideer som er populære eller ukontroversielle. Også uttalelser som kan oppfattes som kontroversielle, sjokkerende eller støtende er beskyttet av ytringsfriheten. Ytringer som kritiserer maktmisbruk, og personene som fremmer disse, kan ha særlig behov for beskyttelse. Likevel er ikke alle ytringer tillatt. Det er i strid med både  norsk lov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser å framsette hatefulle eller diskriminerende ytringer. Terskelen for å begrense ytringer er imidlertid høy. Nettopp ytringsfrihet er, sammen med forsamlingsfrihet og en velfungerende rettsstat, våre viktigste virkemidler for å bekjempe hatefulle ytringer. Ytringsfrihetens innhold og begrensninger er internasjonalt regulert i  FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon mot rasediskriminering og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Lovgivningen misbrukes

Ytringsfriheten blir begrenset og motarbeidet av mange regimer, blant annet gjennom misbruk av lovgivning om blasfemi og ærekrenkelser. Motarbeidelse av ytringsfriheten er en sikker indikator på at regimer beveger seg i udemokratisk retning. Kun unntaksvis kan ytringsfriheten være gjenstand for visse innskrenkninger. For stater som har ratifisert Den internasjonale konvensjonen for sivile og politiske rettigheter og / eller Den europeiske menneskerettighetskonvesjonen må enhver innskrenkning av ytringsfriheten være nødvendig enten for å beskytte andres rettigheter og rykte eller for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden, folkehelse eller offentlig moral.

I Norge er myndighetene forpliktet til å iverksette tiltak mot ytringer som fremmer hat og intoleranse overfor enkeltindivider eller grupper. Samtidig skal myndighetene sikre at ytringsfriheten beskyttes og forsvares. I dette arbeidet legger regjeringen stor vekt på kunnskap, åpenhet, informasjonsfrihet og dialog. Regjeringen har en nasjonal strategi mot hatefulle ytringer og en internasjonal strategi for å fremme ytringsfrihet.

Pressefrihet og uavhengige medier

Frie og uavhengige medier er viktige i et levende demokrati. De formidler kunnskap, synspunkter og ideer som er nødvendige for samfunnsutviklingen og den enkelte borgers evne til å hevde sine rettigheter. En sterk, mangfoldig og uavhengig mediesektor kan fungere som et kritisk korrektiv til maktmisbruk, korrupsjon og manglende åpenhet i samfunnet.

For at mediene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, er det nødvendig med medielovgivning som gir kildevern og ikke tillater sensur. Tilrettelegging for åpne, frie og sikre digitale plattformer er også viktig. Trusler mot, og stenging av medier, ikke minst på internett, er vanlig i mange land. Konsesjonsregler og skattelovgivning kan misbrukes og internett kan reguleres, overvåkes og blokkeres og vanskeliggjøre medienes og mediearbeidernes arbeidskår.

Konsentrasjon av mediemakt hos få private aktører kan innskrenke medienes mulighet for å ettergå offentlig og privat maktutøvelse. I land hvor myndighetene eier eller kontrollerer mediene, slipper ofte ikke opposisjonen til når det holdes valg, noe som kan bli avgjørende for valgutfallet.

Internettets struktur, inkludert bruken av algoritmer, gjør det enkelt for ulike aktører å spre propaganda og desinformasjon og skape polarisering for å fremme politiske eller kommersielle interesser. Dette kan svekke tilliten til offentligheten, det kan påvirke valgutfall og demokratiske beslutningsprosesser og går ofte ut over sårbare grupper. Samtidig brukes uberettigede påstander om "falske nyheter" som virkemiddel for å svekke tilliten til kritiske medier og meningsmotstandere. Vi har alle ansvar for å faktasjekke informasjon og forhindre spredning av feilinformasjon.  

I Norge har vi høy grad av ytringsfrihet. Regjeringen tar derfor et særlig ansvar for å fremme frie og uavhengige medier, spesielt i konfliktområder og der demokratiet er under press. Vi samarbeider tett med norske og internasjonale organisasjoner i dette arbeidet. Bl.a. bidrar vi  til å spre presseetiske retningslinjer og til å styrke etterrettelig medierapportering i krise og konflikt. Vi arbeider for å fremme tilgangen til pålitelig informasjon. Likestilling er dypt integrert i vårt internasjonale ytringsfrihetsarbeid.

Beskyttelse av journalister

Trakassering og vold mot journalister og mediearbeidere øker stadig. I mange land blir journalister trakassert, angrepet, arrestert eller drept. Fotografer og fotojournalister er ofte spesielt utsatt. Kvinner er særlig utsatt for trakassering, både utenfra og internt fra kolleger og ledere. I en rekke land der journalister, mediearbeidere og redaktører utsettes for press, trusler og trakassering på nett, øker selvsensuren og mediefriheten lider.

Norge arbeider for at angrep og drap på journalister stanses, og for at saker etterforskes og gjerningsmenn straffes. FN har vedtatt flere resolusjoner og en egen handlingsplan om sikkerhet for journalister og spørsmålet om straffrihet, som støttes av Norge. Norske myndigheter støtter også Unesco (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) og medieorganisasjoner som arbeider for økt sikkerhet for journalister.

Prioriterte innsatser for Norges arbeid med ytringsfrihet og uavhengige medier:

  • Være pådriver i multilaterale fora og bilateralt samarbeid og gjennom støtte til norske og internasjonale organisasjoner for retten til å søke og motta pålitelig informasjon og uttrykke sine meninger fritt.
  • Støtte utforming av lovgivning og institusjoner som sikrer medienes uavhengighet, motvirker sensur og fremmer offentlighetens mulighet til innsyn.
  • Beskytte journalister og andre mediearbeidere, bloggere, forfattere og utøvere av frie kunstneriske uttrykk. Bekjempe straffrihet for angrep mot og drap på journalister og mediearbeidere.