3 Høyringa
3.1 Departementet sitt høyringsbrev
Forslag til endringar i svalbardlova §§ 34, 39 og 44 blei sendt på alminneleg høyring med Justisdepartementets brev 19. september 2005. Høyringsutkastet blei sendt til følgjande:
Departementa
Svalbard likningskontor
Sysselmannen på Svalbard
KomRev Nord
Longyearbyen lokalstyre
Svalbard Arbeidarparti
Svalbard Framstegsparti
Svalbard Høgre
Svalbard Kristeleg folkeparti
Tverrpolitisk Fellesliste
Den norske revisorforeininga
Kommunanes Sentralforbund
Noregs kommunerevisorforbund.
3.2 Høyringsinstansane sitt syn
Av departementa har berre Finansdepartementet hatt ein merknad om at meirkostnadene ved kontrollutval må dekkjast innafor gjeldande budsjettrammer eller fremjast som ordinært satsingsforslag.
Ingen av høyringsinstansane har kommentert tilføyinga til svalbardlova § 39 om administrasjonssjefens tilsynsansvar for administrasjonen.
Forslaget om at det skal vere mogleg å gjennomføre fleirtalsval gjennom endring av svalbardlova § 34, har heller ikkje møtt motstand under høyringa. Denne endringa har konkret blitt støtta både av KomRev Nord, Longyearbyen lokalstyre og Kommunanes Sentralforbund.
Heller ikkje forslaget om å innføre kontrollutval har møtt direkte motstand under høyringa. Nokre av høyringsinstansane har likevel forskjellig syn på kven som kan, og bør vere, sekretær for kontrollutvalet i Longyearbyen lokalstyre. Både KomRev Nord, Longyearbyen lokalstyre, Kommunanes Sentralforbund og Noregs kommunerevisorforbund har gitt realitetsmerknader til dette.
Kommunanes Sentralforbund tilrår at dei føreslåtte endringane blir gjennomførde for Longyearbyen lokalstyre, men meiner samtidig at revisjonen ikkje kan ha oppgåva som sekretær for kontrollutvalet. Dei uttalar:
«Dette er det etter den nye loven ikke anledning til og KS er enig med departementet at det ikke vil være riktig å innføre en unntaksbestemmelse for Longyearbyen lokalstyre som resten av kommune-Norge ikke kunne få.»
KomRev Nord er kritisk til den måten sekretariatsfunksjonen no er organisert på for fastlandskommunane sin del. KomRev Nord meiner primært at lokalstyret sin revisor også bør kunne vere sekretær for kontrollutvalet i Longyearbyen og skriv i høyringssvaret sitt blant anna:
«...…avstanden mellom revisor og kontrollutvalget er økt, og informasjonsflyten er svekket. Kontrollutvalgenes bestillerkompetanse er svak, og rapportering fra revisor til utvalgene er blitt mer formalisert. Så langt viser våre erfaringer at revisor er like stor premissleverandør for de bestillinger som gjøres som tidligere.
[...]
Vi mener at oppgaven rent teoretisk vil kunne utføres av hvem som helst. [...] Vi tror (imidlertid) at det vil bli vanskelig å finne en kvalifisert sekretær med god bestillerkompetanse i Longyearbyen samfunnet.»
KomRev Nord nemner òg at visse saker tilseier at revisor ikkje kan fungere som sekretær for eit kontrollutval:
«I sak om valg av revisor/revisjonsordning vil revisor være inhabil. Det vil også kunne hevdes at saker vedr. bestilling av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll kan reise tvil om revisors habilitet. For en liten og oversiktelig organisasjon som Longyearbyen lokalstyre vil dette kun dreie seg om et fåtall saker i valgperioden.»
I høve til habilitetsproblema, foreslår KomRev Nord sjølv alternative løysingar:
«Vi mener at dette praktisk vil kunne løses med at kontrollutvalget får mulighet til å kjøpe seg utredningskompetanse på enkeltsaker og at det klart defineres inn i regelverket at revisor ikke kan forberede den type saker. I den løpende virksomheten vil revisor kunne føre protokoll og fremme rene løpende revisjonssaker og rapportere fra sin virksomhet uten å komme i konflikt med habilitetskravet.
Et alternativ til dette kan være å ha en lokalt tilsatt sekretær uten formell kompetanse på ovennevnte områder hvor lokalstyret kjøper tilsvarende utredningskompetanse på enkeltsaker. [...] En annen løsning kan være å la utvalget selv ivareta sekretariatsrollen og samtidig kjøpe de tjenester basert på enkeltsaker som de trenger.»
Longyearbyen lokalstyre er nøgd med at ordninga med kontrollutval no blir innført, men meiner samtidig at det bør opnast for tilpassing i høve til sekretariatsfunksjonen. Det er særleg kostnaden med å ha eigen sekretær for kontrollutvalet som bekymrar lokalstyret:
«Lokalstyret er imidlertid kritisk til at det ikke åpnes for tilpasninger når det gjelder sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. [...] Lokalstyret er i utgangspunktet enig i at kjøp av tjenesten lokalt i Longyearbyen ville gi det mest optimale resultatet, men ser samtidig at det kan være vanskelig å finne den ønskede kompetansen lokalt.»
Lokalstyret peikar òg på nokre alternativ, som å leggje sekretærfunksjonen til Sysselmannen eller la kontrollutvalet sjølv vareta oppgåva. Dersom det ikkje blir opna for tilpassingar her, meiner lokalstyret at meirkostnadene bør kompenserast av staten.