3 Regelverksutvikling og forvaltningssaker på finansmarknadsområdet

3.1 Regelverksutvikling

Nedanfor følgjer ei oversikt over dei viktigaste endringane i regelverket på finansmarknadsområdet for 2004. Vidare følgjer ei oversikt over sentrale forvaltningssaker for same år. Omtalen er i hovudsak avgrensa til 2004, men enkelte stader går framstillinga utover årsskiftet. Kredittmeldinga 2003 inneheld også ei framstilling som på enkelte punkt omfattar endringar i 2004. Enkelte av desse sakene blir kort omtala på nytt her. Sjå elles Kredittmeldinga 2003 kapittel 4.

3.1.1 Bank- og finansverksemd

«Forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper» (grunnfondsbevisforskrifta) blei endra 21. januar 2004 ved at det blei presisert at overkursfondet kan brukast til å dekkje utgifter ved auke av grunnfondsbeviskapitalen. Grunnfondsbevisforskrifta blei vidare endra slik at det går fram at grunnfondsbeviskapitalen kan bli sett ned, ved at beløpet som nedsetjinga gjeld, kan bli avsett til overkursfondet dersom Kredittilsynet godkjenner det. Bakgrunnen for endringa var at det blei lagt til grunn at sparebankens fond ikkje kan nyttast til å dekkje utgifter til emisjon av grunnfondsbevis. 

«Forskrift om anvendelse av kapitaldekningsregler på konsolidert basis mv.» blei endra 2. april 2004. Det går no fram at prinsippa for verdivurdering i selskapsrekneskapen skal leggjast til grunn ved konsolidering. Bakgrunnen for endringa var at børsnoterte føretak frå 1. januar 2005 må utarbeide konsernrekneskap etter dei nye internasjonale rekneskapsstandardane (IAS/IFRS), og at ein ikkje har ønskt at endringa i rekneskapsstandardane skal påverke berekninga av kapitaldekninga før dei nødvendige korrigerande føresegnene i kapitaldekningsregelverket er innførte.

«Lov om endringer i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag mv. (gjennomføring av forordning (EF) 2560/2001 om betalingar på tvers av landegrensene i euro (euroforordningen) m.m)» endra mellom anna forretningsbanklova § 10 og sparebanklova § 19. Lova blei vedteken 25. juni 2004 og tredde i kraft 1. juli 2004. Endringane gjekk ut på at forbodet for banksjef, forretningsførar eller styrar av avdeling eller filial mot å drive verksemd utanom banken blei utvida til å gjelde leiande tilsette i bankane. Samstundes blei forbodet innskrenka til å gjelde tilsetjing i eller medlem av styret i føretak som har eit kundeforhold til eller anna forretningstilhøve til banken.

«Lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner» blei vedteken 25. juni 2004 og tredde i kraft 1. juli 2004. Lova hadde til følgje at Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond blei slått saman til Bankenes sikringsfond. Fondet blir administrert av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Samanslåinga hadde mellom anna samanheng med at DnB og Gjensidige Nor Sparebank fusjonerte. Det blei også gjort ei endring slik at minstekravet til storleiken på sikringsfondet og den årlege avgifta frå medlemmene skal reknast ut på grunnlag av garanterte innskot, i motsetnad til tidlegare ordning der det var totale innskot hos medlemmene som gjaldt. Endringa fører til ein reduksjon i minstekravet til det samla fondet. Det blei teke inn ei overgangsordning i lova. Den inneber at medlemmer som tidlegare har betalt avgift til Sparebankenes sikringsfond, slepp å betale avgift til Bankenes sikringsfond dei tre første åra etter samanslåinga.

I samband med lovendringa blei «forskrift om beregning av avgift til Bankenes sikringsfond for 2004 og 2005» vedteken 29. oktober 2004. Same dag blei det også vedteke «forskrift om endring av forskrift 6. mai 1997 nr. 429 om innbetaling av avgift til Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond», «forskrift om endring av forskrift 17. oktober 2001 nr. 1190 om sikringsordninger for kredittinstitusjoner» og «forskrift om opphevelse av forskrift 24. mars 1992 nr. 191 om innbetaling av avgift til Forretningsbankenes sikringsfond for nye banker». Alle dei fire forskriftsvedtaka tok til å gjelde frå 29. oktober 2004.

Ved forskrift av 30. november 2004 nr. 1529 blei «forskrift om særskilt rapportering av finansielle transaksjoner til og fra Burma (Myanmar)» oppheva. Den oppheva forskrifta, som tok til å gjelde 28. mars 2004, fastsette ei plikt for alle finansinstitusjonar til å rapportere finansielle transaksjonar til og frå Burma (Myanmar) til ØKOKRIM, og hadde samanheng med internasjonalt samarbeid med sikte på å hindre kvitvasking.

Finansdepartementet fastsette 21. desember 2004 «forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner». Forskrifta kjem på bakgrunn av og er tilpassa den internasjonale rekneskapsstandarden om finansielle instrument (IAS 39). Forskrifta erstattar forskrifter av 14. november 1991 (bankar o.a.) og av 18. desember 1991 (forsikringsselskap) om vurdering av tap på utlån, garantiar o.a. Institusjonane har høve til å nytte dei gamle forskriftene for rekneskapsåret 2005. Dette gjeld ikkje for institusjonar som utarbeider konsernrekneskap i samsvar med internasjonale rekneskapsstandardar (IFRS).

«Lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.)» endra mellom anna sparebanklova § 8 andre ledd. Lova blei vedteken 10. desember 2004 og tredde i kraft 1. januar 2005. Før endringa måtte forstandarskapet i ein sparebank ha like mange medlemmer valde av innskytarane i banken og av kommunestyret. Ein firedel av medlemmene skulle veljast av og blant dei tilsette. I tillegg til desse medlemmene kjem medlemmene som eventuelle grunnfondsbeviseigarar vel. Lova fastset no at det i vedtektene skal stå kor mange medlemmer som innskytarane og kommunestyret skal velje. Minst tre firedelar av medlemmene skal vere personar som ikkje er tilsette i banken. Lovendringa hadde også til følgje at sparebanklova § 14 første ledd andre og tredje punktum blei oppheva. Dermed er det ikkje lenger noko krav at styret i banken skal ha minst ein medlem som kommunestyret vel eller fremmar forslag om. Sjå også omtale i punkt 3.1.5.

3.1.2 Forsikringsverksemd og pensjonsordningar

Nye reglar for kommunale pensjonsordningar og flytting av livs- og pensjonsforsikringskontraktar tredde i kraft 1. januar 2004. Dei nye reglane er tekne inn som høvesvis kapittel 8b og 8c i «lov 10. juni 1989 nr. 39 om forsikringsvirksomhet». Reglane blei vedtekne av Stortinget 18. desember 2003, og sanksjonerte 19. desember 2004. Stortinget sitt vedtak følgjer opp eit forslag som er lagt fram i Ot.prp. nr. 11 (2003–2004) om «lov om endringer i lov 10. juni 1989 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger)». I samband med at desse reglane blei sette i kraft, fastsette Finansdepartementet to forskrifter. Både «forskrift 22. desember 2003 nr. 1735 om innbetaling av premier for kommunale pensjonsordninger» og «forskrift 18. desember 2003 nr. 1610 om maksimale satser for flyttegebyr mv.» tredde i kraft 1. januar 2004. Sjå elles omtalen i Kreditt­meldinga 2003 side 27.

Finansdepartementet fremma 28. mai 2004 forslag til «lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikringsvirksomhet)», jf. Ot.prp. nr. 74 (2003–2004). Dette lovforslaget er òg omtala i Kredittmeldinga 2003. Stortinget vedtok nye reglar for livsforsikringsverksemd. På bakgrunn av proposisjonen vedtok Stortinget også enkelte mindre endringar i forsikringsverksemdslova, sjøtrygdelagslova og lov om føretakspensjon. Nye reglar for livsforsikringsverksemd blir tekne inn i forsikringsverksemdslova som nytt kapittel 8a. Skiljet mellom tradisjonelle livsforsikringsselskap og fondsforsikringsselskap (såkalla «unit linked»-selskap) blei oppheva, slik at same selskap kan drive begge typar verksemd. Lovvedtaket inneheld elles reglar om prising av livsforsikringsprodukt, kapitalforvaltning og avsetningar. Etter dei nye reglane skal selskapa ha eigne pristariffar som synleggjer prisen for personrisiko, kapitalforvaltning og administrative tenester, forvaltningskapitalen skal delast inn i ulike porteføljar avhengig av kva for slags kontrakt midlane høyrer til, og selskapet sine plikter skal motsvarast av forsikringsmessige avsetningar. Gjeldande overskotsdeling blir forboden, og selskapa skal dekkje inn si forteneste gjennom ei førehandsprising av produkta sine. Lovendringa blei vedteken av Stortinget 26. november 2004, og sanksjonert 10. desember 2004. I samband med at lovvedtaket blir sanksjonert, delegerte Kongen i statsråd kompetansen til å fatte vedtak om når lova skal tre i kraft og til å fastsetje overgangsreglar og nærmare reglar til Finansdepartementet.

«Forskrift om underretning og kunngjøring ved reorganisering og avvikling av forsikringsselskaper» blei endra 25. mai 2004 ved at det blei teke inn reglar også om reorganisering og avvikling av finansinstitusjonar som er kredittinstitusjonar. Bakgrunnen for endringa er gjennomføring i norsk rett av direktivet om reorganisering og avvikling av kredittinstitusjonar (direktiv 2001/24/EF). Endringa av forskrifta blei sett i kraft straks.

3.1.3 Verdipapirhandel

Finansdepartementet fastsette 18. februar 2004 «forskrift om krav til og beregning av startkapital og ansvarlig kapital for forvaltningsselskap for verdipapirfond». Forskrifta opplyser om kva for krav som er stilte til startkapital og ansvarleg kapital, og korleis berekninga skal skje i høve til dei lovmessige minstekrava. Vidare stiller forskrifta ytterlegare krav om ansvarleg kapital for forvaltningsselskapa når forvaltningskapitalen overstig eit beløp i norske kroner som tilsvarer 250 000 000 euro. Det er også stilt krav til ansvarleg kapital målt etter faste kostnader. Forskrifta blei sett i kraft 1. juli 2004.

«Forskrift om endring i forskrift av 23. august 1999 nr. 957 om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak» blei fastsett 23. februar 2004. Forskrifta er fastsett med heimel i rekneskapslova § 10-1 tredje ledd. Forskrifta omhandlar endringar knytte til verdivurdering av finansielle instrument i årsrekneskapen og gjeld implementeringa av «virkelig verdi-direktivet». Forskrifta er også omtala i punkt 3.1.5 nedanfor.

Kredittilsynet fastsette 31. mars 2004 «forskrift om kvartalsoppgave for forvaltningsselskap for verdipapirfond». Forskrifta gir retningslinjer for korleis dei nye postane i kvartalsoppgåva skal fyllast ut av forvaltningsselskapa.

Departementet fremma 25. juni 2004 Ot.prp. nr. 89 (2003–2004) med framlegg om endringar i rekneskapslova og einskilde andre lover til gjennomføring av EØS-reglar om bruk av internasjonale rekneskapsstandardar o.a. Lovreglane fører også til endringar i verdipapirfondlova om grenser for plassering i såkalla særskilt sikra obligasjonar. Sjå også omtale i punkt 3.1.5.

Finansdepartementet fastsette 2. desember 2004 «forskrift om endring i forskrift av 13. august 2003 nr. 1045 om forvaltningsselskapers periodiske rapportering» og «forskrift av 13. august 2003 nr. 1046 om endring i forskrift om prospekt i verdipapirfond». Endringsforskrifta inneber mellom anna utsetjing av forvaltningsselskapa si plikt til periodisk rapportering og utsetjing av forvaltningsselskapa si plikt til å utarbeide forenkla prospekt. Finansdepartementet bestemmer når plikta skal tre i kraft.

«Forskrift om endring av forskrift 17. januar 1994 nr. 30» blei fastsett 20. desember 2004. Forskrifta bestemmer at Børsklagenemnda skal vere skilsdomsrett i tvistar mellom private partar som har tilknyting til utskrivarar av børsnoterte finansielle instrument eller børsomsetninga.

Stortinget trefte 17. desember 2004 vedtak om lov om endringar i lov om verdipapirhandel og enkelte andre lover (gjennomføring av marknadsmisbruksdirektivet o.a.), jf. Ot.prp. nr. 12 (2004–2005) og Innst. O. nr. 38 (2004–2005). Lovendringane blei sanksjonerte ved kgl.res. 4. mars 2005 nr. 11. Formålet med endringane i verdipapirhandellova er å gjennomføre norske EØS-plikter som svarer til EUs marknadsmisbruksdirektiv (direktiv 2003/6/EF om innsidehandel og marknadsmanipulasjon), og utfyllande rettsakter som er vedtekne av EU-kommisjonen. I lovreglane er gjeldande forbod mot innsidehandel vidareført med enkelte språklege endringar, som ikkje inneber endring av innhaldet i forhold til gjeldande rett. Plikta for utskrivar til å offentleggjere fortruleg, kursrelevant informasjon er utvida. Vidare er det vedteke eit nytt forbod mot marknadsmanipulasjon, som vil erstatte dagens generelle regel om kursmanipulasjon. Lovreglane inneheld eit nærmare avgrensa unntak for såkalla tilbakekjøpsprogram (det vil seie selskapa sine kjøp av eigne aksjar) og kursstabilisering (til dømes i samband med ei børsnotering). Lovreglane inneber nye plikter med omsyn til utarbeiding og formidling av investeringsanbefalingar. Det er også vedteke ei plikt for dei som på forretningsmessig basis gjennomfører eller legg til rette transaksjonar i finansielle instrument, til å rapportere mistanke om innsidehandel eller marknadsmanipulasjon til Kredittilsynet. Kredittilsynet sin kompetanse til å sikre og til å innhente bevis er til ein viss grad utvida. Lovreglane fastset vidare at det skal opprettast ei kollektiv sikringsordning for verdipapirføretak, «Verdipapirforetakenes sikringsfond», som vil erstatte den gjeldande individuelle sikringsordninga for verdipapirføretak. Lovreglane omfatta også endringar i kredittilsynslova om høve til å gi forskrifter om dei tilsette i Kredittilsynet og deira handel med aksjar. Dei omfattar vidare endringar i revisorlova om høve til å fastsetje forskrifter med utfyllande føresegner om høve for revisor til å utføre rådgivingstenester o.a. for revisjonsklientar og om endringar i krava til revisjonsmeldinga. Dei nye reglane krev utfyllande forskrift, og blir sette i kraft når slike forskrifter er klare.

Endringane i kredittilsynslova og revisorlova som er omtala ovanfor, tredde i kraft 4. mars 2005, jf. kgl. res. 4. mars 2005 nr. 11.

På grunnlag av endringane i verdipapirhandellova og børslova som er nemnde ovanfor, sende Finansdepartementet 2. februar 2005 på høyring eit forslag til endringar i børsforskrifta. Høyringsfristen er sett til 30. mars 2005. Finansdepartementet sendte 18. mars 2005 på høring forslag til forskrifter til nytt kapittel 2 i verdipapirhandel­lova. Høyringsfristen er sett til 2. mai 2005.

Finansdepartementet sende 11. januar 2005 på høyring eit forslag til forskrift om «Verdipapirforetakenes sikringsfond». Høyringsfristen er sett til 30. mars 2005.

3.1.4 Eigedomsmekling

«Forskrift nr. 624 om endring i forskrift 20. mars 1990 nr. 177 om eiendomsmegling» blei vedteken 2. april 2004 og tredde i kraft 1. juni 2004. Forskrifta gjeld innsyn i eigedomsmeklaren sin bodjournal. Kjøpar kan få opplysning om identiteten til dei andre bodgivarane og kva føresetnader som var sette for boda. Dei andre bodgivarane kan òg få innsyn i bodjournalen, men har ikkje rett til opplysning om bodgivarane sin identitet.

«Forskrift nr. 612 om delvis ikrafttredelse av lov 13. desember 2002 nr. 76 om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling» blei vedteken 2. april 2004 og tredde i kraft 1. juni 2004. Forskrifta gjeld innføring av krav om at eigarane av eigedomsmeklingsføretaka må vere skikka, og forbod mot at dei tilsette i føretaka og nærståande av desse får drive eigenhandel. Forskrifta gir Kredittilsynet heimel til å gi nærmare reglar om plikter og ansvar for den faglege leiaren av føretaket.

«Forskrift nr. 626 om endring i forskrift om eiendomsmegling» blei vedteken 15. april 2004. Forskrifta del I tredde i kraft 1. juni 2004, med unntak av endringane i § 2-5, § 4-2, § 4-3, § 4-4, § 5-2 og § 5-3 som trer i kraft 1. juni 2005. Opphevinga av tidlegare § 4-4 tredde i kraft 1. juni 2004. Forskrifta del II tredde i kraft 1. juni 2004. Forskrifta gjeld innføring av nye reglar, inkorporering i forskrifta av andre forskriftsreglar om eigedomsmekling og språklege endringar. Dei viktigaste reelle endringane som tredde i kraft 1. juni 2004, var:

• innføring av bodjournal for å dokumentere bodgivinga,

• reglar om plikter og ansvar for den faglege leiaren av eigedomsmeklingsføretaket,

• melding til Kredittilsynet om kven som er eigarar av føretaket,

• kven som er å rekne som nærståande når det gjeld forbodet mot eigenhandel,

• unntak frå forbodet mot eigenhandel og

• innsyn i bodjournalen.

Dei viktigaste reelle endringane som trer i kraft 1. juni 2005, er:

• auke av eigedomsmeklartrygdinga frå 10 til 20 millionar kroner,

• krav til at det er ein fagleg leiar og

• krav til internkontroll for meklingsføretaka.

3.1.5 Rekneskap og revisjon

Finansdepartementet endra 23. februar 2004 «forskrift 23. august nr. 927 om årsregnskap m.m. for verdipapirforetak» på bakgrunn av «forskrift 19. desember 2003 nr. 1642 om regnskapsføring av finansielle instrumenter». Sjå kredittmeldinga 2003 punkt 4.1.4 side 29.

Departementet fremma 25. juni 2004 Ot.prp. nr. 89 (2003–2004) med framlegg om endringar i rekneskapslova og einskilde andre lover til gjennomføring av EØS-reglar om bruk av internasjonale rekneskapsstandardar o.a. Lovreglar i samsvar med lovframlegget og Finanskomiteen si innstilling i Innst.O. nr. 17 (2004–2005) blei fastsette ved lov 10. desember 2004 nr. 81. Lovframlegget byggjer på delar av Rekneskapslovutvalet si utgreiing i NOU 2003: 23 «Evaluering av regnskapsloven». Lovreglane gjennomfører EØS-reglar etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale rekneskapsstandardar. Forordninga krev at børsnoterte føretak utarbeider konsernrekneskapen i samsvar med dei internasjonale rekneskapsstandardane «International Financial Reporting Standards» (IFRS) slik desse er vedtekne som EF-reglar. I samsvar med opsjonar i forordninga fastset lovreglane høve for andre rekneskapspliktige til å bruke IFRS i konsernrekneskapen og for alle rekneskapspliktige til å bruke IFRS i selskapsrekneskapen. Lovreglane etablerer ei ordning for kontroll med den finansielle rapporteringa til børsnoterte føretak. Kredittilsynet skal føre og handheve kontrollen. Lovreglane fastset vidare endringar i rekneskapslova om krav om å syne eit rettvisande bilete, krav om kostnadsføring av aksjebasert betaling (opsjonsordningar o.a.), auka terskelverdiar for små føretak og om årsmeldinga. Lovreglane gjer også endringar i sparebanklova om samansetjinga av forstandarskapen og i verdipapirfondlova om grenser for plassering i såkalla særskilt sikra obligasjonar. Lovreglane er i hovudsak sette i kraft straks (10. desember 2004) eller frå 1. januar 2005. Høvet til å bruke IFRS i selskapsrekneskapen kan ikkje setjast i kraft før nødvendige endringar i skattereglane er fastsette, jf. omtalen i Ot.prp. nr. 89 (2003–2004) punkt 3.4.6.

Lov om endringar i lov om verdipapirhandel og enkelte andre lover (gjennomføring av marknadsmisbruksdirektivet o.a.) som blei vedteken 17. desember 2004, omfattar som nemnt i punkt 3.1.3 også endringar i revisorlova. Endringane omfattar høve til å fastsetje forskrifter med utfyllande føresegner om høve for revisor til å utføre rådgivingstenester o.a. for revisjonsklientar og om endringar i krava til revisjonsmeldinga. Slik forskrift har vore på høyring og er under utarbeiding i departementet no.

Finansdepartementet fastsette 17. desember 2004 «forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatt internasjonale regnskapsstandarder». Forskrifta skal i samsvar med rekneskapslova § 3-9 andre ledd, jf. første ledd, gjennomføre EØS-reglar som svarer til kommisjonsforordningar fastsette i medhald av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.

Finansdepartementet fastsette 21. desember 2004 «forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner». Sjå omtale i punkt 3.1.1.

Departementet fremma 17. desember 2004 Ot.prp. nr. 39 (2004–2005) med framlegg om ytterlegare endringar i rekneskapslova og einskilde andre lover som omhandlar dei forslaga i NOU 2003: 23 «Evaluering av rekneskapslova» som ikkje blei dekte i Ot.prp. nr. 89 (2003–2004). Lovframlegget følgjer opp Stortinget sitt vedtak frå juni 1998 om å be Regjeringa evaluere ny rekneskapslov etter tre rekneskapsår. Departementet fremmar i lovframlegget mellom anna forslag om ei løysing som skal gi høve til forenkla bruk av dei internasjonale rekneskapsstandardane IFRS. Framlegget omfattar også fleire forslag om endringar og justeringar i rekneskapslova på bakgrunn av ei kartlegging av erfaringane med lova sidan ho blei sett i kraft i 1999, og einskilde tilpassingar til IFRS. Departementet foreslår detaljerte opplysningskrav i rekneskapen om lønn og godtgjering til leiande personar i store føretak. Departementet foreslår også einskilde endringar i selskapsretten og høve til offentleg rapportering slik at dei blir tilpassa høvet til å bruke fullstendige eller forenkla IFRS i selskapsrekneskapen.

Lov 19. november 2004 om bokføring (bokføringslova) tredde i kraft 1. januar 2005, jf. kgl. res. 19. november 2004 nr. 1498, Ot.prp. nr. 46 (2002–2003) og Innst. O. nr. 107 (2003–2004). Lova moderniserer og forenklar dei tidlegare bokføringsreglane. Den nye lova byggjer på eit sett av grunnleggjande bokføringsprinsipp. Det er lagt vekt på å utvikle og nytte konsistente omgrep. Lova inneheld i hovudsak reglar om bokføring, pliktig rapportering, spesifikasjonar, rekneskapssystem, dokumentasjon og oppbevaring. Mellom anna kan bokføringspliktige fritt velje om rekneskapane skal oppbevarast på papir eller elektronisk. «Forskrift 1. desember 2004 nr. 1531 om ikrafttredelse og overgangsregler til lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)» og «forskrift 1. desember 2005 nr. 1558 om bokføring» blei sette i kraft 1. januar 2005. Forskriftene er fastsette av Finansdepartementet. Gjennom overgangsreglar er det fastsett at bokføringspliktige pr. 1. januar 2005 kan velje å framleis nytte dei tidlegare bokføringsreglane fram til 1. januar 2006 eller første dag i eit avvikande rekneskapsår som startar i kalenderåret 2006.

3.1.6 Anna

Finansdepartementet fremma 20. februar 2004 i Ot.prp. nr. 35 (2003–2004) forslag til «lov om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge» (valutaregisterlova). Lova blei vedteken 28. mai 2004 og tredde i kraft 1. januar 2005.

Vedtaket inneheld nytt regelverk som har til formål å førebyggje økonomisk kriminalitet og å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling. Registrerte opplysningar skal òg kunne brukast til statistikkformål og i arbeidet med å sikre finansiell stabilitet. Opplysningane i registeret skal vidare kunne brukast i arbeidet med å avdekkje trygdemisbruk. Det er etablert eit nytt elektronisk register som erstattar BRAVO-registeret i Noregs Bank. Bankane og kortselskapa rapporterte tidlegare til Noregs Bank om overføringar av betalingsmiddel over landegrensa (BRAVO-registeret). Hovudelementa i dette systemet blir vidareførte, men lovforslaget inneber samstundes ei oppdatering og vidareutvikling av gjeldande regelverk for registrering av utanlandstransaksjonar.

Departementet fremma i Ot.prp. nr. 22 (2003–2004) forslag til ny «lov om finansiell sikkerhetsstillelse», jf. Innst.O. nr. 48 (2003–2004). Forslaget blei vedteke som lov av Stortinget 2. mars 2004, og sanksjonert i statsråd 26. mars 2004. Lova blei sett i kraft 1. juli 2004. Lova utgjer ei særskild regulering av visse topartsavtalar om pantesikring o.a. med finansielle instrument og kontante innskot som sikringsobjekt. Lova inneheld mellom anna spesielle pantereglar, konkursreglar og reglar om realisasjon. Bakgrunnen for lova er EØS-reglane som svarer til direktiv 2002/47/EF.

«Forskrift nr. 1626 om renter ved forsinket betaling» blei vedteken 15. desember 2004 og tredde i kraft 1. januar 2005. Departementet fastset kvart halvår forseinkingsrenta i samsvar med § 3 første ledd i lova om renter ved forseinka betaling. Forseinkingsrenta blei heilt uendra på 8,75 %.

«Forskrift 17. desember 2004 nr. 1716 om unntak fra forvaltningslovens klageregler for vedtak fattet av Finansmarkedsfondet» blei fastsett ved Kongeleg resolusjon 17. desember 2004 i medhald av forvaltningslova § 28 fjerde ledd og blir sett i kraft straks. Forskrifta fastset at klage over vedtak som er gjorde av Finansmarknadsfondet, berre kan omfatte saksbehandlinga og ikkje skjønnet.

3.2 Oversikt over sentrale forvaltningssaker

Dei nye reglane om eigarprøving i finansinstitusjonar tok til å gjelde frå 1. januar 2004. Reglane er nærmare omtala i Kredittmeldinga 2002 punkt 3.1.1 og Kredittmeldinga 2003 punkt 4.1.1. Per 9. mars 2005 har det kome 33 søknader der dei nye reglane har vore eller kjem til å bli brukte. Ein søknad har blitt trekt, mens det er gitt løyve i 20 søknader. Dei fleste løyva blei gitt på vilkår. Etter praksis får søkjarane som regel tre månader på seg til å gjennomføre kjøpet eller eigarskapen som søknaden gjeld.

Eit løyve som blei gitt av Kredittilsynet 30. januar 2004, opna for at Statens Bankinvesteringsfond kunne auke eigardelen i DnB NOR ASA til 34 prosent.

Såkalla fondsobligasjonar er obligasjonar som har klare fellestrekk med både eigenkapital- og framandkapitalinstrument. Finansinstitusjonar har sidan 2002 hatt høve til å søkje Kredittilsynet om løyve til å nytte slike obligasjonar som kjernekapital og øvre tilleggskapital. I 2004 søkte 26 institusjonar om slikt løyve.

Finansdepartementet gav 27. januar 2004 Assuranceforeningen Gard løyve til å etablere selskapet «Gard Marine & Energy Limited» på Bermuda. Det blei sett vilkår for løyvet. Finansdepartementet gav Gard Marine & Energy mellombels dispensasjon frå føresegnene i kapittel 12 i forsikringsverksemdslova, mellom anna kravet til etablering av filial i Noreg. 27. januar 2005 gav Finansdepartementet Gard Marine & Energy Limited løyve til å opprette filial i Noreg med Gard AS som generalagent. Det blei sett vilkår for løyvet.

Finansdepartementet gav 30. januar 2004 Acta Bank ASA mellombels dispensasjon frå kapitaldekningskravet i forretningsbanklova § 21 første ledd, finansieringsverksemdslova § 2-9 første ledd og «forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak» § 2. Finansdepartementet gav også dispensasjon frå kravet til kapitaldekning på 10 prosent i konsesjonen av 26. januar 2001. Dispensasjonane blei gitt slik at Acta Bank ASA kunne ha ei lågare kapitaldekning enn 8 prosent fram til samanslutninga med Sandnes Sparebank. Det blei sett vilkår for dispensasjonane.

I brev av 22. mars 2004 gav Finansdepartementet Nærings- og Handelsdepartementet løyve til å vere eigar av inntil 35 prosent av aksjane i DnB NOR ASA, med heimel i finansieringsverksemdslova § 2-2, jf. også Stortinget sitt vedtak om avvikling av Statens Bankinvesteringsfond 15. desember 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004).

Finansdepartementet godkjende 29. mars 2004, med heimel i forsikringsverksemdslova § 3-6 andre ledd og finansieringsverksemdslova § 2-2 og § 2-3, at Carvell Insurance Company Ltd. kan eige alle aksjane i Cirrus Reinsurance Company Ltd.

Kopek AS fekk i brev 31. mars 2004 unntak frå delar av «lov 13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak», jf. § 1-2. Finansdepartementet la i si vurdering vekt på at føretaket driv ei avgrensa verksemd, og at verksemda er bunden til ein låg grad av risiko. Finansdepartementet fastsette einskilde vilkår for unntaket, mellom anna at ein kunde maksimalt kan ha 1000 kroner inneståande.

Ved Finansdepartementet sitt vedtak av 14. april 2004 fekk Taxi Transport Service AS Sogn og Fjordane dispensasjon frå føresegnene i finansieringsverksemdslova, med heimel i finansieringsverksemdslova § 1-3 andre ledd. Dispensasjonen blei gitt med vilkår om at vedtektene for selskapet set grenser for verksemda. Mellom anna skal selskapet sine vedtekter endrast eller fastsetjast slik at dei ikkje opnar for anna finansieringsverksemd (faktoringverksemd) enn oppkjøp av uforfalne fordringar som er relaterte til transporttenester utførte av drosjeløyvehavarar i Sogn og Fjordane som har transportørkontrakt med og eigarinteresser i selskapet. Det blei også sett andre vilkår til vedtektene.

Finansdepartementet godkjende 28. mai 2004 samanslåing mellom Holla Sparebank og Lunde sparebank med Holla Sparebank som overtakande bank. Det blei sett som vilkår for godkjenninga at Kredittilsynet godkjenner vedtektene for den samanslåtte banken.

Finansdepartementet gav 1. juni 2004 Volda Branntrygdelag mellombels dispensasjon frå minstekravet til ansvarleg kapital i forsikringsverksemdslova § 7-3 andre ledd bokstav a og «forskrift av 8. september 1989 nr. 931 om minstekrav til egenkapitalen for norske forsikringsselskaper» § 2. Det blei sett vilkår for dispensasjonen.

Finansdepartementet gav 15. juni 2004 det utanlandske føretaket IKANO S.A. løyve til å tileigne seg 100 prosent av aksjane i det norske finansieringsføretaket IKANO Finans AS. Finansdepartementet gav samstundes løyve til etablering av det nye konsernforholdet i IKANO-konsernet. IKANO S.A er ikkje ein finansinstitusjon under tilsyn i heimlandet, og det blei derfor sett særskilde vilkår for å ivareta norske tilsynsmessige omsyn. Det blei også sett andre vilkår for løyvet, mellom anna om at IKANO Finans AS ikkje kan stille kreditt, garantiar eller ha andre eksponeringar på personar og føretak med særskild tilknyting til IKANO-konsernet.

Finansdepartementet gav 16. juni 2004 Sparebanken Øst løyve til å eige inntil 20 prosent av aksjane eller stemmene i Bolig- og Næringsbanken, med heimel i finansieringsverksemdslova § 2-2. Departementet sette vilkår om at tileigninga måtte vere gjennomført innan 1. august 2004.

I samband med fusjonen mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA i 2003 sette Konkurransetilsynet mellom anna som krav at finansieringsselskapet Elcon Finans AS måtte avhendast. Finansdepartementet gav 2. juli 2004 det spanske føretaket Santandér Consumer Finance S.A. løyve til å kjøpe 100 prosent av aksjane i Elcon Finans. Det spanske føretaket avtala med det franske føretaket Société Général SA å overta delar av verksemda til Elcon Finans. Det spanske føretaket opplyste at det skulle skilje ut aktivitetane «faktoring» og «equipment leasing» og leggje dei til eit nyoppretta norsk aksjeselskap, SG Finans AS, eit dotterselskap av det tyske føretaket Deufin Beteiligungsgesellschaft mbH, som igjen er eit indirekte dotterselskap av Société Général. Deufin Beteiligungsgesellschaft mbH fekk i brev 20. desember 2004 løyve frå Finansdepartementet til å eige SG Finans. Det er opplyst at avtalen skal bli gjennomført innan 30. juni 2005.

Finansdepartementet godkjende 2. juli 2004 DnB NOR sin søknad om endringar i organiseringa av konsernet som følgje av avhendinga av aksjane i Gjensidige NOR Fondsforsikring AS, med heimel i finansieringsverksemdslova § 2a-7 andre ledd. Departementet godkjende 2. juli 2004 vidare søknad om endringar i organiseringa av DnB NOR-konsernet som følgje av avhendinga av aksjane i Elcon Finans AS, med heimel i finansieringsverksemdslova § 2a-7 andre ledd. Med heimel i finansieringsverksemdslova § 3-6 første ledd godkjende departementet også overdraging av aksjane i Elcon Finans AS til Santandér Consumer Finance SA, jf. ovanfor.

Finansdepartementet gav 2. juli 2004 DnB NOR løyve til å eige 18,33 prosent av aksjane i Oslo Børs Holding ASA i tre år, jf. børslova § 4-1 første ledd tredje punktum, jf. § 4-1 andre ledd andre punktum. Samstundes fekk DnB NOR løyve til å eige 14,55 prosent av eigardelar i VPS Holding ASA i tre år, jf. verdipapirregisterlova § 5-2 andre ledd, jf. § 5-2 tredje ledd andre punktum. Det blei sett vilkår om at DnB NOR på generalforsamling i Oslo Børs Holding og VPS Holding ikkje kan stemme for meir enn 10 prosent av stemmene i føretaka eller for meir enn 20 prosent av dei stemmene som er representerte på generalforsamlinga. Vedtaket blei endra 7. juli 2004 slik at eigardelane til DnB NOR sitt dotterselskap Vital Forsikring ASA på 2,03 prosent i VPS Holding og 1,33 prosent i Oslo Børs også blei omfatta av løyvet. Løyvet omfatta etter dette eigardelane på inntil 16,59 prosent i VPS Holding og inntil 19,66 prosent i Oslo Børs Holding.

Finansdepartementet gav 2. juli 2004 det danske føretaket Danica Skadeforsikringsaktieselskab af 1999 (Danica) løyve til å overta to norske livsforsikringsselskap, Nordenfjeldske Personforsikring AS og Gjensidige NOR Fondsforsikring AS. Danica har frå før filialen Danica Link NUF i Noreg. Danica har opplyst at dei tre verksemdene vil bli samordna seinare.

Finansdepartementet gav 2. juli 2004 Oslo Pensjonsforsikring AS utvida løyve til å drive forsikringsverksemd. Løyvet blei utvida til også å omfatte teikning av forsikring for, og forvaltning av midlane i, pensjonsordningar for personar som er tilsette som kontorhjelp for partigruppe i bystyret, og personar som er tilsette som kontorhjelp for parti som stiller liste ved kommunestyreval. Løyvet blei gitt med heimel i forsikringsverksemdslova § 2-1.

Finansdepartementet gav EnCom Factoring AS 2. juli 2004 dispensasjon frå reglane i finansieringsverksemdslova, med heimel i finansieringsverksemdslova § 1-3 andre ledd. Det blei sett som vilkår for dispensasjonen at selskapet sine vedtekter set grenser for verksemda. Mellom anna skal selskapet sine vedtekter fastsetjast slik at dei ikkje skal opne for anna finansieringsverksemd enn oppkjøp av uforfalne fordringar frå EnCom AS, relatert til tenester innanfor måling, avrekning og fakturering av kraft. Det blei også sett andre vilkår til vedtektene.

Finansdepartementet avslo 2. juli 2004 Fokus Bank sin søknad om dispensasjon frå kravet om særskild sikring av lån til tenestemenn, tillitsvalde ofl., slik kravet er etter finansieringsverksemdslova § 2-15 første ledd. Det kan givast unntak etter § 2-15 femte ledd dersom det er «særlige grunner» til det. Departementet fann ikkje slike særlege grunnar i denne saka og la vesentleg vekt på omsynet til å ivareta tilliten til finansinstitusjonen.

Finansdepartementet gav 20. august 2004 Advokatfinans AS løyve til å drive finansieringsverksemd med heimel i finansieringsverksemdslova § 3-3 første ledd. Det blei vidare gitt dispensasjon frå føresegnene i finansieringsverksemdslova, jf. finansieringsverksemdslova § 1-3 andre ledd. Det blei også bestemt at Kredittilsynet skal ha slik innsynsrett o.a. overfor Advokatfinans AS som følgjer av «lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv.» (kredittilsynslova) § 3 andre ledd andre punktum og tredje ledd. Det blei sett vilkår for løyvet.

Finansdepartementet gav 8. september 2004 e-pengeføretaket Contopronto AS mellombels dispensasjon frå krava til legitimasjonskontroll i kvitvaskingslova § 5 første, andre, fjerde og femte ledd med tilhøyrande forskriftsreglar. Det blei sett fleire vilkår for den mellombels dispensasjonen.

Finansdepartementet gav 24. september 2004 eit forsikringsselskap løyve til å opprette eit svensk dotterselskap med heimel i «lov 13. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner» § 2a-3. Departementet gav med heimel i finansieringsverksemdslova § 2a-7 løyve til å endre konsernstrukturen som følgje av at dotterselskapet blei oppretta i Sverige. Forsikringsselskapet fekk også løyve til å yte lån til kjøp av selskap i Sverige med heimel i § 2a-8 i lova. Finansdepartementet sette einskilde vilkår for løyvet.

Finansdepartementet gav 24. september 2004 Finor AS løyve til å nytte perioden 1. september til 31. august som rekneskapsår med heimel i «lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.» § 1-7. Klage på Skattedirektoratet sitt avslag blir teken til følgje.

Finansdepartementet gav 28. september 2004 Vital Forsikring dispensasjon frå forsikringsverksemdslova § 7-1 første ledd for å oppføre bustader på Lysaker. Godkjenninga blei gitt med heimel i forsikringsverksemdslova § 7-1 tredje ledd.

Finansdepartementet gav 21. oktober 2004 Landkreditt løyve til å eige Landkreditt Bank AS gjennom holdingselskapet Centralkassen for Bøndernes Driftskreditt AS. Løyvet blei gitt med heimel i finansieringsverksemdslova § 2-2 og forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 § 1. Samstundes godkjende departementet konsernstrukturen med heimel i finansieringsverksemdslova § 2a-6 andre ledd. Løyvet blei gitt med vilkår om at forvaltningskapitalen til Landkreditt Bank AS ikkje må overstige 50 prosent av Landkreditt sin forvaltningskapital (inkludert Landkreditt sine aksjar i holdingselskapet). Banken sin eigenkapital må heller ikkje overstige 50 prosent av kredittforeininga sin eigenkapital. Vidare blei det sett vilkår om at Landkreditt sitt engasjement med Landkreditt Bank AS ikkje på noko tidspunkt kan utgjere meir enn 25 prosent av eigenkapitalen i Landkreditt (aksjekapitalen i Landkreditt Bank AS medrekna). Kredittilsynet kan gi samtykke til at engasjementet kortvarig går over denne grensa.

I brev 20. januar 2004 bad Finansdepartementet Kredittilsynet, Noregs Bank og Konkurransetilsynet om i samarbeid å greie ut konkurranseforholda i marknaden for internasjonale kreditt- og faktureringskort. Årsaka til dette var at Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon, Reiselivsbedriftenes Landsforening og Oslo Handelsstands Forening tidlegare hadde oppmoda departementet om å setje i verk § 3 i kontokortforskrifta. 2. november 2004 sende etatane si tilråding til departementet. Tilrådinga er no send ut på høyring. Kredittilsynet, Noregs Bank og Konkurransetilsynet vurderer det slik at marknaden for internasjonale betalingskort i Noreg er konsentrert og har få leverandørar av innløysingstenester. Prisane ser ut til å vere høge samanlikna med andre land. Det er likevel endringar den siste tida som kan gi betre konkurranse. I utgreiinga foreslår derfor etatane ei ventetid på to år før departementet eventuelt grip inn med offentleg regulering. Iverksetjing av § 3 blir ikkje anbefalt.

Finansdepartementet gav 24. november 2004 Kistefos Venture Capital AS løyve til å eige inntil 24,99 prosent av aksjane i Bankia Bank ASA. Finansdepartementet la i si vurdering vekt på at Bankia Bank er ein liten bank som driv ei avgrensa verksemd. Det blei mellom anna stilt vilkår om at eigarar av og leiinga i Kistefos-konsernet og nære kundesamband av desse personane og føretaka ikkje skal ha kundeforhold i Bankia Bank.

Finansdepartementet gav 26. november 2004 Folketrygdfondet løyve til å eige inntil 15 prosent av aksjane i Storebrand ASA. Departementet sette vilkår for løyvet.

Finansdepartementet gav 29. november 2004 Íslandsbanki løyve til å eige 100 prosent av aksjane i Kredittbanken ASA. Det blei sett vilkår om at heile eller delar av verksemda til Kredittbanken ikkje skal overførast til eit anna føretak utan samtykke frå Finansdepartementet. Det blei også stilt andre vilkår for løyvet.