2 Nokre spørsmål i tilknyting til finansmarknaden
2.1 Kombinerte ordningar m.v.
I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) foreslo Finansdepartementet at ei innføring av kombinerte pensjonsordningar skulle bli vurdert på eit tidspunkt når ein hadde fått meir erfaring med dei nye pensjonsordningane etter innskotspensjonslova og lov om føretakspensjon. I Innst.O. nr. 110 (2000-2001) uttala eit fleirtal av medlemmane i finanskomiteen at det burde opnast for kombinerte pensjonsordningar, og departementet blei bedd om å kome attende med forslag om dette i samband med Kredittmeldinga hausten 2001.
I brev av 30. mai 2001 ba Finansdepartementet Kredittilsynet om å vurdere behovet for endringar i lov om føretakspensjon og innskotspensjonslova, og om å utarbeide utkast til lovreglar om kombinerte pensjonsordningar. Finansdepartementet sende 2. august 2001 ut eit høyringsnotat samt utkast til lovendringar som byggjer på Kredittilsynet sitt svarbrev til departementet av 20. juli 2001. Utkastet inneheld lovreglar som på enkelte vilkår opnar for kombinerte ordningar. Vidare blir det gitt heimel til å fastsette nærare reglar om utforminga av kombinerte ordningar i forskrift. Høyringsinstansane blei bedne om merknader innan fredag 14. september 2001.
Ei innføring av kombinerte ordningar vil som nemnd måtte innebere lovendringar, og derfor tar departementet sikte på å leggje fram ein odelstingsproposisjon om saka i haust.
I Ot.prp. nr. 42 (2000-2001) varsla Finansdepartementet at ein tok sikte på å sjå nærare på forståinga og praktiseringa av EU-reglane om forvaltning av pensjonskapital i livsforsikringsselskap. Eit fleirtall i Finanskomiteen, alle bortsett frå medlemmane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ba ved behandlinga av proposisjonen om at departementet ga dette arbeidet høgste prioritet, jf. Innst. O. nr. 85 (2000-2001). Departementet tar sikte på å vurdera problemstillinga i proposisjonen om kombinerte ordningar.
2.2 Omdanning av sparebankar
2.2.1 Innleiing
Gjensidige NOR ba i brev til Finansdepartementet 31. august 2000 om at det blei fremma forslag for å endre regelverket for finansinstitusjonar slik at det skulle bli mogleg å skipe om Sparebanken NOR til eit aksjeselskap. Bakgrunnen er at Gjensidige NOR ønskjer å omorganisere heile konsernet. Gjensidige NOR er i dag organisert som ei såkalla «konserngruppe» som består av sparebank og gjensidig forsikringsselskap, etter reglane i lov 10. juni 1988 nr. 40 «Om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner» (finl.) § 2a-16.
I det følgjande omtalast gjeldande rett og tidlegare vurderingar kring spørsmålet om omdanning av sparebankar, Banklovkommisjonen sitt forslag i NOU 1998:14 «Finansforetak m.v.», noverande organisering av Gjensidige NOR og deira syn på kvifor ein heimel til omdanning er naudsynt, Sparebankforeningen i Norge sin handsaming, samt departementet si vurdering.
2.2.2 Gjeldande rett og tidlegare vurderingar
Reglar om omdanning av gjensidige forsikringsselskap og kredittforeningar blei tatt inn i finansieringsverksemdlova ved lov 15. juni 1990 nr. 19. Det er ikkje gitt reglar om omdanning av sparebankar. Spørsmålet om ein sparebank skal kunne skipast om til aksjeselskap har blitt vurdert av Stortinger fleire gonger, utan at det er opna for det.
I St.meld. nr. 31 (1989-90) «Strukturpolitikken på finansmarkedet» heiter det på side 4 punkt 5.3:
«Regjeringen vil fremme lovbestemmelser slik at gjensidig forsikringsselskap og kredittforening kan omdannes til aksjeselskap. Det tas ikke opp forslag om en tilsvarende adgang for sparebankene. Dette har bl.a. sammenheng med at grunnfondsbevis er i ferd med å bli etablert som egenkapitalinstrument for sparebankene.»
I Innst. S. nr. 169 (1989-90) «Innstilling frå finanskomitéen om strukturpolitikken på finansmarkedet» side 7 uttalar eit fleirtall av medlemmane i komitéen, alle utanom medlemmene frå Framstegspartiet:
«Flertallet har merket seg at departementet ikke foreslår at sparebankene skal kunne omdannes til aksjeselskap. Flertallet er enig i Regjeringens konklusjon på dette punkt. Flertallet viser til at dette vil kunne bidra til at det alternativet sparebankene representerer opprettholdes, noe som vil medvirke til å sikre nødvendig konkurranse, og gi større bredde i tilbudet. Særlig i forhold til personkundene og de små og mellomstore bedriftene vil dette være viktig. Ulikhetene i spare- og forretningsbankenes organisasjon bør også kunne medvirke til at de utfyller hverandre på en hensiktsmessig måte. Flertallet er innforstått med at sparebankene vil stå overfor store utfordringer i tiden framover, bl.a. på egenkapitalsiden. Flertallet viser til at antallet fusjoner har økt betydelig de siste årene innen både sparebank- og forretningsbankmarkedet. Denne utviklingen skyldes flere forhold, blant annet at enkelte banker som følge av store tap har fått svekket egenkapitalandelen. Flertallet forutsetter at det blir lagt vekt på å løse disse problemene. Flertallet viser samtidig til at departementet opplyser at grunnfondsbevis nå er i ferd med å bli etablert som egenkapitalinstrument for sparebankene. Flertallet mener dette er positivt og at grunnfondsbeviset nå må få mulighet til å vise sin styrke i markedet i tiden fremover.»
Medlemmane frå Framstegspartiet i komitéen gjekk inn for å opne for at sparebankar får lov til å danne seg om til aksjeselskap.
I Ot.prp. nr. 42 (1989-90) side 28 annen spalte heiter det mellom anna:
«Det fastslås at bestemmelsene om omdannelse til aksjeselskap gjelder gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. [...] Bestemmelsene kan tjene som modell dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å endre sparebankloven for å gjøre omdannelse av sparebanker til aksjeselskaper lovmessig enklere.»
I Innst. O. nr. 8 (1991-92) «Innstilling fra finanskomitéen om lov om endringer i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og visse andre lover (Om finanskonsern)», har ein drøfta om sparebankar bør få heimel til omdanning. I innstillinga side 16 punkt 6 heiter det mellom anna:
«Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil bemerke at sparebanker ikke har en tilsvarende anledning til omdanning til aksjeselskap som kredittforeninger og gjensidige selskap. Disse medlemmer vil bl.a. vise til de begrensninger dette kan påføre sparebanker når det gjelder å få tilført egenkapital. Disse medlemmer vil peke på at dette regelverk også legger skranker på sparebankers mulighet for å inngå samordning med andre for å utvikle mer konkurransedyktige regionale finansenheter, f.eks. på regionalt nivå. Den foreslåtte utvidete adgang til å etablere finanskonserner aktualiserer etter disse medlemmers mening behovet for å myke opp dagens regler. Disse medlemmer har merket seg følgende uttalelse fra Norges Bank til departementets høringsskriv i anledning det foreliggende lovforslag:
«Norges Bank er av den oppfatning at den mest hensiktsmessige måten å gi sparebanker anledning til å inngå i et konsern sammen med forsikringsselskaper vil være gjennom omdannelse til aksjeselskap.»
Disse medlemmer er enig i dette og vil be departementet foreta en nærmere utredning og vurdering av hvordan en slik oppmyking mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at adgang for sparebanker til å omdanne seg til aksjeselskaper er blant de spørsmål som Banklovkommisjonen nå har tatt opp til vurdering. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at det er foretatt en bred vurdering av saken. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Aune lista viser til Innst. S. nr. 167 for 1989-90 s. 7 hvor det framgår at flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig om at sparebanker ikke kan omdannes til aksjeselskaper. Disse medlemmer står fast på dette viktige prinsipielle standpunkt og ser med bekymring på at saken om finanskonserner fører til oppmyking av viktige lovbestemmelser.»
Sjølv om det ikkje er gitt reglar om omdanning av sparebankar til aksjeselskap, opnar sparebanklova for at ein sparebank kan sluttast sammen med ein forretningsbank der forretningsbanken (aksjeselskap) førast vidare som rettssubjekt, jf. sparebanklova § 47 siste ledd. Det følgjer av forretningsbanklova § 31 at ein fusjon mellom ein forretningsbank og ein annan bank føreset godkjenning av Kongen (Finansdepartementet). Dersom ein sparebank sluttast saman med eller blir avhenda til ein forretningsbank skal overtakingssummen etter at sparebanken sine skyldnader er dekte, gå til «fremme av sparebankvirksomhet», jf. sparebanklova § 47.
2.2.3 Banklovkommisjonens forslag
I NOU 1998:14 vurderer Banklovkommisjonen om det bør opnast for omdanning av sparebankar til aksjeselskap. Kommisjonen uttalar mellom anna (NOU 1998:14 side 128):
«Kommisjonen har sett nærmere på en del av de hensyn som taler for og mot at sparebanker skal få adgang til å omdanne seg.
Det er blitt anført at dersom sparebanker gis adgang til omdannelse til aksjeselskap, vil mye av sparebankenes særpreg og egenart stå i fare for å bli borte. Tradisjonelt har sparebankenes virksomhet vært knyttet til bankvirksomhet hvor den lokale og regionale tilknytning har vært sterk. Denne tilknytningen har blitt trukket frem som et av sparebankenes fortrinn som har relativt stor økonomisk betydning. Dersom sparebanker skal kunne omdannes til aksjeselskaper, hevdes det at fordelene knyttet til dette særpreget kan bli borte. Sparebankene vil m.a.o. kunne miste et konkurransefortrinn.
I forlengelsen av resonnementet ovenfor kan det hevdes at dersom sparebankene får adgang til å omdanne seg, vil dette på sikt kunne føre til at konkurransen i bankmarkedet svekkes i den forstand at bankenes virksomhet vil kunne bli enda mer like enn i dag. På den annen side kan hensynet til like konkurransevilkår tilsi at det ikke bør være forskjellige krav til organisering av forretningsbanker og sparebanker.
Selv om adgangen til omdannelse av sparebanker skal være en frivillig ordning som det er opp til den enkelte sparebank å vurdere om man ønsker å benytte seg av eller ikke, mener motstandere av omdannelsesadgangen at presset for å skulle omdannes vil øke jo flere sparebanker som omdannes. Det er også påpekt at grunnfondsbeviset som egenkapitalinstrument vil kunne bli svekket jo flere av de større sparebankene som velger å omdannes. Dette vil i sin tur kunne føre til at flere sparebanker presses til omdannelse.
Det er også blitt anført mot omdannelsesadgang at jo flere sparebanker som omdannes, desto færre blir det å dele kostnader knyttet til tjenester som sparebankene tradisjonelt har gått sammen om for å få utført, f.eks. tjenester knyttet til betalingsformidling og andre IT-baserte tjenester.
Som argument for at sparebanker, på linje med gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger, skal ha adgang til å omdanne seg til aksjeselskap, er det blitt fremhevet at begrensningene i adgangen til å få tilført egenkapital reduseres. Selv om grunnfondsbevisordningen har fungert brukbart i praksis, antas det å være allmenn enighet om at aksjer som egenkapitalinstrument har visse fortrinn fremfor grunnfondsbevis. Aksjer er bl.a. en noe billigere finansieringskilde enn grunnfondsbevis. Det er imidlertid noe ulike oppfatninger om hvor stor betydning denne forskjellen har i praksis.
Det hevdes at de organisasjonsmessige begrensningene som ligger i sparebankenes nåværende organisering kan være til hinder for ønskede strukturendringer, og at dette taler for at sparebanker bør få adgang til å omdannes til aksjeselskap. Ulik organisering av forretningsbanker og sparebanker får bl.a. betydning dersom en forretningsbank og en sparebank ønsker å fusjonere. En fusjon mellom en forretningsbank og en sparebank vil som hovedregel føre til at den videre drift videreføres som en sparebank. Organiseringen av et finanskonsern vil også påvirkes av om en sparebank skal inngå i konsernet. Med dagens organisering av sparebanker som selveiende institusjoner vil en sparebank måtte være morselskap (konsernspiss) i et finanskonsern.
De som er for omdannelsesadgang for sparebanker fremhever også at det er en frivillig ordning som det er opp til hver enkelt sparebank å vurdere om man ønsker å benytte. Som nevnt ovenfor mener de som er motstandere av en omdannelsesadgang at denne frivilligheten vil bli mer og mer illusorisk jo flere sparebanker som velger å omdannes.
Det fremheves også at aksjeselskapsformen som styringsform er klart definert i lovverket og gir noe bedre kontroll enn det som gjelder for mer kundestyrte institusjoner. Det er bl.a. vist til at aksjeselskaper er underlagt et særlig regelverk med krav til generalforsamling hvor eierne er representert. I de selveide finansforetakene vil generalforsamlingens sammensetning være bestemt av vedtektene og foretakets praktisering av disse.
Det blir hevdet at sparebankenes resultat er dårligere enn forretningsbankenes, da det ikke er samme krav til kapitalavkastning i sparebankene. Dette er blitt brukt som argument for at sparebanker skal kunne omdannes til aksjeselskaper, fordi eierne da vil stille strengere krav til avkastning på den investerte kapital. Det er neppe belegg for å hevde at sparebanker som ikke har utstedt grunnfondsbevis har vært mindre lønnsomme enn forretningsbanker. Selv om det i sparebanker som ikke har utstedt grunnfondsbevis ikke vil være noen eiere som har incitament til å stille avkastningskrav, betyr dette selvsagt ikke at styrene i disse sparebankene ikke setter krav til selve driften. De sparebanker som har utstedt grunnfondsbevis vil for øvrig ha et ekstra press på seg til å drive effektivt, slik at grunnfondsbeviseierne kan få tilfredsstillende avkastning.»
Eit fleirtal i Banklovkommisjonen gjekk inn for ei lovendring som gir sparebankar heimel til omdanning til aksjeselskap. Fleirtalet foreslo at dette skulle skje ved at aksjar i sparebanken ved omdanninga skal vere ått av ein finansstiftelse, med unntak av dei aksjane som svarer til grunnfondsbeviskapitalen. Stiftelsen skal etter forslaget vere unnteke frå eigaravgrensingsreglane om at ingen kan eige meir enn 10 prosent av aksjane i ein finansinstitusjon. Stiftelsen skal vere heilt uavhengig av banken. Det er vidare foreslått at finansstiftelsen skal skipast om til ein stiftelse etter stiftelseslova dersom den eig mindre enn ein femtedel av aksjane i banken eller morselskapet. Det er òg foreslått særlege reglar om organ, vedtekter og avvikling m.v. Utreiinga har vore på høyring. Sparebankforeningen og Forbrukerrådet gjekk imot forslaget. Dei andre høyringsinstansane, medrekna Sparebanken NOR, støtta forslaget.
2.2.4 Gjensidige NOR sitt framlegg
Gjensidige NOR er som nemnd organisert som ei «konserngruppe» etter reglane i finl. § 2a-16. Desse reglane blei gitt ved lovvedtak 4. juni 1999. Målet med lovendringa var å gi eit rettsleg grunnlag for ein form for konsernskiping mellom Sparebanken NOR, Gjensidige Skadeforsikring og Gjensidige Livsforsikring, sjå nærare omtale i St. meld nr. 5 (2000-2001) «Kredittmeldinga 1999» kapittel 3 og i Ot. prp. nr. 45 (1998-99).
Gjensidige NOR ønskjer no ei omdanning av Gjensidige NOR Sparebank og Gjensidige NOR Spareforsikring (livsforsikringsselskapet) til aksjeselskap. Ei omdanning av Gjensidige NOR Sparebank krev lovendring.
I følgje Gjensidige NOR er det fleire forhold som gjer det ønskjeleg å omorganisere konsernet.
For det første viser Gjensidige NOR til at strukturen i konsernet er særeigen. Gjensidige NOR meiner at verdipapirmarknaden oppfattar konsernstrukturen som komplisert og lite gjennomsiktig, og at ein særleg overfor aktørane i dei utanlandske marknadene manglar ei god forklaring på dette.
Gjensidige NOR meiner vidare at grunnfondsbeviset har særtrekk som gjer det til eit mindre veleigna langsiktig investeringsobjekt enn aksjar. Gjensidige NOR peikar mellom anna på at eigarane av grunnfondsbevis har mindre innverknad i eit selskap enn eigarar av aksjar har i eit aksjeselskap. Vidare uttalar Gjensidige NOR at fordelinga av overskot mellom grunnfondet og eigarane av grunnfondsbevis, der grunnfondet blir lagt til ein del av overskottet, medfører at grunnfondsbeviseigarane sin del av eigenkapitalen i banken blir utvatna. Gjensidige NOR viser vidare til at grunnfondsbevis ikkje er med i Oslo Børs sin totalindeks. I følgje Gjensidige NOR er dei fleste store norske og internasjonale forvaltarar av kapital «indeksorienterte» i si forvaltning. I brev frå Gjensidige NOR til Finansdepartementet 31. august 2000 heiter det:
«Plassering i verdipapirer som ikke inngår i indeksen, representerer derfor en risiko for forvalterne - ikke på grunn av underliggende drift i den enkelte finansinstitusjon eller troen på norsk finanssektor - men rett og slett fordi papiret ikke inngår i de investeringsporteføljene forvalterne måles mot. Å ikke inngå i indeksen medfører derfor mindre etterspørsel, noe som er en klar ulempe for likviditeten og prisingen.»
I følgje Gjensidige NOR forklarar desse forholda kvifor utlendingar og institusjonelle investorar i stor grad har selt seg ned i grunnfondsbevis. Gjensidige NOR meiner dette har medverka til at prisen på banken sitt eigenkapitalinstrumentet har utvikla seg svakare enn finansaksjar, sjølv om banken kan vise til gode resultat. Det heiter vidare:
«For Sparebanken NOR som utsteder grunnfondsbevis, har papiret to ulemper i forhold til aksjer:
Lav prising gjør grunnfondsbeviset uegnet som betalingsmiddel ved ønskelige oppkjøp
Grunnfondsbeviset betraktes i betydelig grad som et utbyttepapir, noe som gjennomgående medfører et behov for høyere kontantutbytte enn for aksjebanker. Dette begrenser bankens mulighet for egenkapitaloppbygging gjennom overskudd på driften.»
Gjensidige NOR meiner vidare at deira grunnfondsbevis er underprisa samanlikna med aksjar, og at dette fører med seg høge eigenkapitalkostnader. Gjensidige NOR meiner dette blei illustrert ved ein sterk kursauke då ønsket om omdanning til aksjeselskap blei kjent. Om forholdet mellom prisen på eigenkapital og konkurranseevne skriv Gjensidige NOR mellom anna:
«Prisen på egenkapital har betydning for de pristilbud konsernet er i stand til å gi i markedet. Den konkurranseulempe grunnfondsbeviset medfører for Sparebanken NOR, kan illustreres på flere ulike måter. Antar vi at grunnfondsbevisene handles til en rabatt på 25% i forhold til aksjebankene, og at markedets avkastningskrav til disse er 15%, må banken ha 20% avkastning for å oppnå lik prising.»
2.2.5 Sparebankforeningen i Norge sin handsaming
Sparebankforeningen har i tida etter Gjensidige NOR sitt framlegg til departementet hatt ei ny intern behandling av spørsmålet om omdanning. Styret i Sparebankforeningen fatta i april 2001 vedtak om at Sparebankforeningen «etter en samlet vurdering ikke [vil] gå imot at Finansdepartementet imøtekommer Gjensidige NOR Sparebanks søknad om omdanning». Eit mindretal gjekk derimot imot ein slik heimel til omdanning. Eit fleirtal av bankane som er medlem av Sparebankforeningen var imot ein heimel for omdanning. Derimot meinte bankar som representerer omlag 80 prosent av forvaltningskapitalen til sparebankane at det bør opnast for ein generell heimel til omdanning. Forslaget til Sparebankforeningen er, i samsvar med forslaget frå Banklovkommisjonen, basert på ein stiftelsesmodell. Foreininga foreslår derimot ei regulering av eigarskapen til stiftelsen som skal motverke uønska oppkjøp av banken. Forslaget er ein føresetnad for fleirtalet sitt vedtak om ikkje å gå imot ein heimel til omdanning. Forslaget frå Banklovkommisjonen inneheld ikkje slike reglar. Eit fleirtal i styret fatta vedtaket:
Styret i Sparebankforeningen behandlet i 1998 Banklovkommisjonens delinnstilling nr. 4 hvor et flertall av kommisjonens medlemmer foreslo at det skulle gis en generell adgang for sparebanker til å kunne omdanne seg til aksjeselskap. Sparebankforeningens styre uttalte da at en var imot en slik omdanningsadgang, og viste for øvrig til mindretallet i Banklovkommisjonen.
I juni 2000 meddelte Gjensidige NOR Sparebank at de kom til å søke Finansdepartementet om å omdanne seg fra sparebank til aksjebank, samtidig som de ga uttrykk for at de ønsket å fortsette som sparebank. Gjensidige NOR Sparebank ønsket at en slik omdanningsadgang skulle gis gjennom en særlov for Gjensidige NOR Sparebank. De har ved egen søknad begrunnet behovet for dette. Ved sin søknad har Gjensidige NOR Sparebank, som landets største sparebank skapt en ny situasjon som har gjort at Sparebankforeningens styre har tatt opp spørsmålet om sparebankers adgang til omdanning til aksjeselskap til ny vurdering. Dette blant annet med bakgrunn i at Gjensidige NOR Sparebank er foreningens desidert største medlem og de argumenter som banken har fremført for sitt syn.
Sparebankforeningens styre ser prinsipielle betenkeligheter ved at sparebanker skal kunne omdanne seg til aksjesparebanker. I en markedssituasjon hvor strukturendringer har medført et fåtall forretningsbanker, mange med hovedkontor utenfor Norge, har dagens sparebankstiftelse vist seg å være et godt forankret forretningsmessig konsept som sikrer konkurransen i finansmarkedet samt lokalt og regionalt baserte finansielle miljøer. Sparebankene sikrer i tillegg en nasjonalt basert banknæring som et viktig alternativ til finanskonsern med hovedkontor utenfor Norge. Styret i Sparebankforeningen finner etter en samlet vurdering ikke å ville gå imot at Finansdepartementet imøtekommer Gjensidige NOR Sparebanks søknad om omdanning. I en slik situasjon er styret av den oppfatning at dersom Gjensidige NOR Sparebanks søknad imøtekommes, må dette skje gjennom en generell adgang til omdanning for sparebanker til aksjesparebanker. Forutsetningen for at Sparebankforeningens styre kan gi en slik tilrådning er imidlertid at:
Det må lages et lovverk rundt omdanningsadgangen som bidrar til at sparebankstiftelsen får en sterkere stilling og blir en sterkere garantist mot oppkjøp fra andre banker enn det Banklovkommisjonen har foreslått. Sparebankforeningens styre har utarbeidet hovedprinsipper for dette som følger som vedlegg 1 til dette vedtak.
Dersom en generell omdanningsadgang ikke skal skape press mot andre grunnfondsbevisbanker om omdanning mot deres ønske, må grunnfondsbevisets stilling styrkes. Sparebankforeningens styre har utarbeidet forslag til prioriterte tiltak som følger som vedlegg 2 til denne saken.
Styret vil videre tilrå at omdannede sparebanker fortsatt gis adgang til å kalle seg sparebanker forutsatt at forretningsideen bygger på sparebankenes idegrunnlag og hvor sparebankens stiftelse eier minimum ti prosent av aksjekapitalen i banken. Videre tilrås som følge av dette at den omdannede sparebank fortsetter som medlem av Sparebankenes sikringsfond. Sparebankforeningens styre vil for sin del foreslå overfor årsmøtet at omdannede sparebanker som baserer seg på sparebankenes idegrunnlag, fortsatt skal være medlemmer av Sparebankforeningen.»
Når det gjeld reguleringa av sparebankstiftelsen meiner Sparebankforeningen for det første at det bør vere lovbestemt at stiftelsen i si eigarrolle skal føre vidare idégrunnlaget til sparebankane. Vidare bør stiftelsen, i følgje Sparebankforeningen, vere uavhengig av banken. Dette bør sikrast ved at det mellom anna blir gitt reglar om at tillitsvalde i stiftelsen sine organ og dagleg leiar ikkje kan ha tillitsverv eller tilsetjingsforhold i banken. Vidare bør det vere ei nedre grense for stiftelsen sin eigardel på 10 prosent for at banken skal kunne vere ein sparebank. Dersom eigardelen kjem under 10 prosent vil banken måtte skipast om til ein forretningsbank. Vidare meiner foreininga at det bør gjelda eit forbod mot at stiftelsen sel aksjar i banken dersom stiftelsen eig mindre enn ein tredel av aksjane eller dersom salet inneber ein eigardel under ein tredel. Sparebankforeningen meiner òg at stiftelsen maksimalt bør kunne dele ut 25 prosent av årleg avkastning til allmennyttige formål. Den resterande delen av avkastninga skal etter forslaget brukast til å forsvare stiftelsen sin eigardel i banken.
2.2.6 Departementet si vurdering
Det er etter gjeldande reglar ikkje heimel for at ein sparebank kan skipast om til eit aksjeselskap. Etter Finansdepartementet sitt syn er det heller ikkje rettsleg grunnlag for at ein sparebank opprettar ein ny forretningsbank for deretter å fusjonere inn verksemda til sparebanken. Departementet meiner ein slik framgangsmåte vil stride mot dei føresetnader som er lagt til grunn i samband med at det blei gitt heimel til å danne om gjensidige forsikringsselskap og kredittforeningar. Sjølv om ordlyden for så vidt opnar for ein slik framgangsmåte, vil godkjenning ikkje kunne bli gitt, og omdanning av ein sparebank til eit aksjeselskap krev derfor lovendring.
Departementet syner til Banklovkommisjonen sin gjennomgang av dei kryssande omsyna som gjer seg gjeldande.
Etter departementet si vurdering bør det gjerast ei lovendring som gjer det mogleg for sparebankar å skipa seg om til aksjeselskap. Departementet meiner denne heimelen bør gjerast generell, og ikkje bare gjelde for Gjensidige NOR Sparebank. Departementet vil derfor leggje fram for Stortinget eit lovforslag om endring i finanslovgjevninga som opnar for omdanning av sparebankar.
Etter departementet si vurdering bør ein i arbeidet med eit slikt lovforslag ta utgangspunkt i Banklovkommisjonen sitt forslag i NOU 1998:14. I samanheng med lovarbeidet vil ein ta sikte på ei regulering av stiftelsen som skal motverke eit ikkje ønskjeleg oppkjøp av sparebanken eller konsernet. I vurderinga vil det bli tatt omsyn til at formålet med ei omdanning er å få god tilgang på aksjekapital. Samstundes må ein i lovarbeidet vurdere forholdet til EØS avtalen nærare. Parallelt med lovarbeidet vil det bli vurdert tiltak for å betre rammevilkåra for mindre sparebankar. Ein moglegheit kan vere å styrkje ordninga med grunnfondsbevis.