Statsbudsjettet 2024

Et styrket forsvarsbudsjett i en krevende tid

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2024 bygger opp den nasjonale forsvarsevnen og styrker beredskapen i en tid med krig i Europa. Samtidig følger det opp Norges forpliktelser til NATO og viser solidaritet med Ukraina.

Čájáhusgovva: Derby-veaga soalddáhat bearráigehččet Oslo gáhtaid ihkku 2023 oaivegávpothárjehallama (Øvelse Hovedstad 2023) oktavuođas
Čájáhusgovva: Derby-veaga soalddáhat bearráigehččet Oslo gáhtaid ihkku 2023 oaivegávpothárjehallama Foto: Felix Lerfald Golden / Forsvaret

– Vi er første norske regjering som har forpliktet Norge til NATOs to-prosent mål. Med dette forslaget ligger vi foran opptrappingsplanen om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsutgifter fra 2026, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 90,8 milliarder kroner, en nominell økning på 15 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Justert for prisstigning, kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkning øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 10,9 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023.

– Dette budsjettet er med på å sikre Norge i en urolig tid. Sikkerhetssituasjonen krever at vi prioriterer å øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt. I 2024 prioriteres særlig flere folk i Forsvaret, styrking av beredskapslagre, styrking av heimevernet, alliert mottak og situasjonsforståelse i nord, sier forsvarsministeren.

Regjeringen foreslår 200 flere årsverk i Forsvaret, 100 flere utdanningsplasser, 38 flere kadetter, styrket drift til Forsvarets høyskole og økt satsing på bolig, kaserner og kvarter.

– Regjeringen fortsetter å prioritere folkene i Forsvaret også i dette budsjettet. Vi fortsetter å forsere oppbemanningen og det tas flere grep på utdanningssiden. Vi får på plass midlertidige tiltak allerede til neste år for å øke utdanningskapasiteten og vi har startet arbeidet med å se på permanent økning av utdanningskapasiteten, sier forsvarsministeren.

Om lag 27 milliarder kroner av forsvarsbudsjettet for 2024 går til investeringer. Investeringsmidlene går til blant annet F-35 kampfly, nye ubåter, overvåkningsfly, maritime helikopter, artilleriammunisjon og viktige IT-anskaffelser.

– Vi styrker driften av Forsvaret, men vi fortsetter også med et høyt investeringsnivå for å ruste Forsvaret for fremtiden. At vi får innfaset nye kapasiteter i Forsvaret er avgjørende for Norges evne til nasjonal kontroll og innflytelse i våre nærområder, sier forsvarsministeren.

Regjeringen har fått tydelige anbefalinger fra Forsvarskommisjonen, Totalforsvarskommisjonen og forsvarssjefens fagmilitære råd i arbeidet med ny langtidsplan. Regjeringens forslag i 2024-budsjettet har flere tiltak som blir viktige også i neste langtidsplan, og vil gi et bedre utgangspunkt for den nye planen.

– Neste år skal regjeringen legge frem den viktigste langtidsplanen på flere tiår. Vi tar viktige grep i 2024-budsjettet for at utgangspunktet for en ny langtidsplan skal være så godt som mulig. Vi vet at nok folk, utdanningskapasitet og nok bygg og anlegg er en flaskehals i oppbyggingen av et større Forsvar. Derfor tar vi viktige grep for å tilrettelegge for raskere og større vekst, sier Gram.

 

  • Med regjeringens forslag øker forsvarsbudsjettet med 15 milliarder kroner, eller 20 prosent, sammenliknet med saldert budsjett 2023. Sett bort fra pris- og lønnsvekst og tekniske endringer er økningen omlag 11 milliarder kroner.
  • Fra 2021 har forsvarsbudsjettet økt med 40 prosent.
  • Det settes av 2,7 milliarder kroner i tråd med LTP-opptrappingen og 1,5 milliarder kroner til ytterligere styrkinger ut over LTP.
  • Med regjeringens forslag vil forsvarsutgiftene utgjøre 1,8 prosent av BNP i 2024.
  • I 2021 var andelen 1,72 prosent, i 2022 1,51 prosent, og så langt i 2023 er den 1,78 prosent.

Støtten til Ukrainas forsvarskamp fortsetter

Den samlede rammen for militær støtte til Ukraina er på 7,5 milliarder kroner i 2024 som del av Nansen-programmet.

– Gjennom Nansen-programmet viser Norge at vi står ved våre forpliktelser om å støtte Ukraina. Regjeringen vurderer løpende hva vi skal bidra med basert på Ukrainas behov, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Den norske militære støtten består av donasjoner, både fra egne lagre og direkte fra industrien, og trening og opplæring av ukrainske styrker. Mye av donasjonene av materiell skjer gjennom internasjonalt samarbeid. I tillegg gir Norge tilskudd til NATO Comprehensive Assistance Package for Ukraine (CAP), det britisk ledede International Fund for Ukraine (IFU) og EUs treningsmisjon (EUMAM).

Trening av ukrainske styrker videreføres på et høyt nivå i 2024. Norge bidrar gjennom det britiskledede treningsinitiativet Interflex og EUs treningsmisjon (EUMAM). I Interflex har Norge bidratt med personell siden høsten 2022. Dette bidraget er økt fra om lag 70 til om lag 140 personell i 2023. Norge bidrar også med et mindre antall personell til EOD-trening i Litauen i en nordisk ramme.

Norge bidrar også med trening på donert materiell fra Norge og med spesialisttrening i Norge.

– Ukrainas kamp for frihet er også Europas kamp for frihet, demokrati og folkeretten. Derfor vil vi støtte Ukraina så lenge det trengs, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Suodjalusministtar Gram NATO njunuščoahkkimis Lietuvas suoidnemánus, gos Norga almmuhii máŋga skeŋkema Ukrainai.
Suodjalusministtar Gram NATO njunuščoahkkimis Lietuvas suoidnemánus, gos Norga almmuhii máŋga skeŋkema Ukrainai. Foto: Lars Gjemble, FD

Videre støtte til frivillige organisasjoner

Regjeringen foreslår 70,7 millioner kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Det er en økning på mer enn fire millioner kroner fra 2023.

Tildelingene skal gå til organisasjoner som støtter opp under Forsvarets mål og prioriteringer og som bidrar til økt kunnskap om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

– Bred folkelig deltakelse og debatt om forsvarspolitiske spørsmål er avgjørende for en demokratisk forankring når vi skal bygge Forsvaret for fremtiden. Organisasjonenes arbeid er med på å skape oppslutning om og forståelse for Forsvarets virksomhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Vil utvikle Andøya som Space-kapasitet for hele NATO

– Norge og Andøya kan bli først ute med å tilby oppskyting av satellitter fra europeisk territorium til militære formål. Dette er en svært viktig militær satsing i romdomenet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Regjeringen vil iverksette sikringstiltak for 150 millioner kroner på Andøya Spaceport i 2024. Både vårt eget forsvar og NATO-allierte har behov for å kunne skyte opp satellitter for å erstatte tapte kapasiteter i det ytre rom.

For å styrke den nasjonale evnen til alliert mottak i nord foreslår regjeringen å videreføre og styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på Andøya og Bodø.

– Med et samlet Norden i NATO øker behovet for å ta imot allierte styrker i nord. Vi vil derfor ivareta kritisk infrastruktur på Andøya og i Bodø. I tillegg vil vi ferdigstille Akkasæter i Blåtind skytefelt for alliert trening og øving i nord, sier Gram.

Regjeringen foreslår 310 millioner kroner til tiltak knyttet til alliert mottak og tilrettelegging av areal til næringsvirksomhet på Andøya, 150 millioner til ferdigstilling av Akkasæter og 56 millioner til vedlikehold av kritisk infrastruktur på Andøya og Bodø.

Suodjalusministtar Bjørn Arild Gram Ánddasullos
Suodjalusministtar Bjørn Arild Gram Ánddasullos Foto: Philip Linder/Forsvaret

Styrket klimainnsats i forsvarssektoren

Regjeringen styrker klimaarbeidet i forsvarssektoren med 20 millioner kroner. Pengene skal gå til å ta i bruk el-kjøretøy og til utslippsfrie byggeplasser.

– Forsvaret må trene og øve. Det påvirker omgivelsene. Vi er samtidig opptatt av å ta vare på miljøet rundt oss. Nå skal vi gå fra ord til handling og setter av penger for å komme raskt i gang, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Halvparten av ekstramidlene skal gå til å utvikle utslippsfrie byggeplasser. Utslipp fra byggeplasser kan komme fra energibruk under byggeprosessen, bruk og drift av anleggsmaskiner, transport av byggevarer og maskiner. Tiltaket vil redusere direkte og indirekte klimagassutslipp og bidra til bedre lokalmiljø, og på sikt redusere driftsutgifter.

Den andre halvparten skal bidra til flere utslippsfrie administrative kjøretøy gjennom etablering av ladeinfrastruktur. Tiltaket vil bidra til å ta sektoren nærmere utfasingen av fossile administrative kjøretøy.

Regjeringen foreslår 8 ekstra millioner kroner for å øke kapasiteten på miljøopprydding. I tillegg er det satt av 118, 8 millioner kroner til ett-årlige tiltak som blant annet energisparetiltak og elektroniske låser

Nytt laboratorium til FFI

Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til et nytt mikrobiologisk analyselaboratorium ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI.

– Laboratoriet er viktig for beredskapen mot biologiske trusler og skal ivareta oppgaver for både Forsvaret og andre sektorer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Støtte til museumsfregatt

Regjeringen foreslår et tilskudd til Stiftelsen KNM Narvik på 2,5 millioner kroner. Stiftelsen drifter KNM Narvik som et museumsskip som ligger fortøyd på Karljohansvern i Horten.  Fregatten vedlikeholdes og driftes av stiftelsen, ved hjelp av Venneforeningen KNM Narvik. Stiftelsen har laget en mulighetsstudie og utviklet et konsept der planen er at flere fartøyer skal inngå i gjenstandssamlingen.

Tilskuddet gis som et enkeltstående tilskudd. Tilskuddet gis som en støtte til Stiftelsen KNM Narviks arbeid med å bevare skip av museal interesse, herunder fregatten KNM Narvik, og stiftelsens arbeid med en mulig utvidelse av gjenstandssamlingen.

Forslaget til nytt forsvarsbudsjett for 2024

Les hele budsjettforslaget i Prop. 1 S (2023–2024)