Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 2007

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

28.11.2007

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Telemark er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om fokus på klima i skogfylket Telemark, økologisk fruktproduksjon, kurs om gården som pedagogisk ressurs og pilotprosjekt på næringsutvikling i nasjonalpark.

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Telemark er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om fokus på klima i skogfylket Telemark, økologisk fruktproduksjon, kurs om gården som pedagogisk ressurs og pilotprosjekt på næringsutvikling i nasjonalpark.  

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har lansert en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________ 

Gror jordbrukslandskapet i Telemark att ?

Nei, det tyder ikkje på det - i alle fall ikkje foreløpig og på papiret. Samla jordbruksareal som blir drive her i fylket har faktisk auka i siste 10-års perioden. Samla jordbruksareal i fylket har auka med 4 000 da, men ulikskapen er stor. Medan Grenlandskommunane har hatt ein avgang på 3 000 da har Vest-Telemark auka med 8 000 da. Går vi aust i fylket ser vi at Notodden aukar like mykje som Tinn går ned. Midt-fylket held seg relativt stabilt og Vestmar har ein mindre tilbakegang. I denne perioden har vi dessutan bygd ned om lag 3 000 da av dei beste jordbruksareala. Som ein kuriositet ser ein at Hjartdal kommune som i siste 10-års periode har satsa stort på rydding av kulturlandskap har gått ned med 900 da medan ein kommune som Vinje har auka med 3 400 da. Alle tal er henta frå søknad om produksjonstillegg i jordbruket som er det nærast vi kjem utrykk for aktiv jordbruksdrift.

Kvifor pratar så alle om at kulturlandskapet gror til? For dei fleste sannsynlegvis fordi vegkantar, kantsoner og historiske utkikkspunkt gror til og dei fleste vurderingar blir gjort frå bilen. Det andre forholdet er at jordbrukslandskapet ikkje er og skal vel heller ikkje vera statisk. Mange ser nok at delar av det nostalgiske kulturlandskapet gror til medan vi i mindre grad legg merke til  at  nye område er kultivert . Kanskje set vi også ulik verdi på ulike kulturlandskap. Attgroinga foregår i stor utstrekning på jordbruksareal som er teke ut av drift langt tilbake i tid.  I 1959 hadde fylket over 60 000 da større jordbruksareal enn i dag . 

Kva så med framtida? Det vi gjer i dag vil vise seg i framtida. Jordbruksarealet har alltid svinga i takt med politiske signal og ordningar. Er det landbruket og landbrukspolitikken aleine som skal bera ansvaret for å ivareta det nostalgiske kulturlandskapet, eller er det like mykje eit ansvar for regionalpolitikken? I dag driv landbruksnæringa i Telemark eit jordbruksareal som i like stor grad er lagt opp for å tilfredsstille samfunnets ynskje om opne og varierte landskap som det å produsere.

Fokus på skog og klima i Telemark

Telemark Skogselskap vil i et forprosjekt se nærmere på mulighetene for å bygge opp et nettsted som skal synliggjøre skogens muligheter i klimasammenheng, og vise hvordan skogeiere kan bidra i kampen mot global oppvarming. Prosjektet har fått tittelen ”Skogbrukets klimakampanje”. Fylkesmannen i Telemark bidrar med kompetanse i prosjektet gjennom sitt sekretariatsverv i Telemark Skogselskap.  

Skogens betydning:
Stadig økende fokus på globale klimaendringer har ført til økt oppmerksomhet omkring skogens rolle for å motvirke global oppvarming. Dette er bakgrunnen for at Telemark Skogselskap har tatt initiativ til forprosjektet ”Skogbrukets klimakampanje”, med formål om å utrede mulighetene for å etablere eget nettsted innen temaet. Her er ideen å synliggjøre skogens muligheter og betydning i klimasammenheng gjennom bærekraftig skogbruk og forvaltning, og derved styrke skogens rolle i klimadebatten. Skogeiere skal her bl.a. kunne beregne CO2-bindingen i skog med ulik skogforvaltning. Gjennom tverrfaglig samarbeid mellom skogfaglige miljøer og klimaforskningen tas det sikte på at nettstedet skal bli en faglig seriøs og løpende oppdatert kilde av allmenn interesse for informasjon om skogens rolle og betydning i klimasammenheng. 

Støtte fra LMD:
Landbruks- og matdepartementet mener det er viktig å legge til rette for å vedlikeholde og utvikle landets skogressurser med sikte på et vedvarende høyt opptak av CO2. Departementet har tildelt kr. 70 000,- i støtte til forprosjektet og vil delta med en observatør i prosjektets referansegruppe.

Telemark Skogselskap vil være ansvarlig for gjennomføringen av forprosjektet, og med bidrag fra representanter fra Det norske Skogselskap, næringsorganisasjonene, Skogbrukets Kursinstitutt og forskning (skog/klima).

Skog:
Forprosjektet ”Skogbrukets klimakampanje” vil utrede mulighetene for å få etablert et eget nettsted med oppdatert informasjon om skogens betydning og fremtidig potensial i karbonbinding, og bidrag for å motvirke global oppvarming.

Telemark - et stort skogfylke

Telemark er blant de største skogfylkene i landet og har et produktivt skogareal på hele 5,3 mill. dekar hvor det står mer enn 54 mill. kubikkmeter tømmer. Det kan årlig hogges 0,9 mill. kubikkmeter tømmer i Telemark hvert år, iflg. Norsk institutt for skog og landskap. I investeringer i skogsveier, planting mv. ble det investert mer enn 20 mill kr i 2006. Planting av skog økte i 2006 med nærmere 1 900 dekar og med 135 000 planter i forhold til 2005. Tømmerhogsten i 2006 har gått noe ned og var på 606 000 kubikkmeter for 2006, mens den i 2005 var på 618 000 kubikkmeter.

Støtte til nærings- og miljøtiltak i skogbruket var på 8,3 mill kr og 2,0 mill kr til skogbruksplanlegging i 2006. Av potten på 8,3 mil. kr tildelte kommunene i Telemark 6,8 mill kr til skogbruksformål, øvrig beløp ble enten overført til 2007 eller disponert til ordninger innenfor jordbruk.


Fra Kolidalen, Gransherad i Notodden. Foto: Per Kristoffersen

Av særskilte prioriteringer for 2006 har kommunene satt av midler til flere lokale og regionale prosjekter for økt aktivitet i skogbruket, dette er i tråd med regjeringens satsing på økt aktivitet i skogbruket bl.a. gjennom ”Nasjonal strategi for økt aktivitet i skogbruket” som ble startet våren 2006. Flere kommuner har også prioritert tiltak innenfor bioenergi som også inngår i regjeringens satsing på skogbruk og klima. De fleste kommunene har også nå gjeninnført tilskudd til planting etter at denne muligheten ble strøket i 2003.

Bioenergi og klima:
Fylkesmannen har i 2006 foretatt en betydelig satsing på bioenergi, bl.a. gjennom deltakelse i prosjekter med tema ”Bioenergi i landbruket” sammen med Innovasjon Norge. Det er i ferd med å dannes flere interessante konstellasjoner mellom skogeier- og energibransjen. Telemark har trolig landets største potensial for bruk av bioenergi i industriell skala. Fylkesmannen har prioritert deltakelse i arbeid som kan fremme store industrielle investeringer basert på fiber fra skogen, bl.a. ”Industriell CO2-fangst ved bruk av bioenergi”, biodrivstoff og anlegg for pellets fra tre i Nissedal. Etableringen av ”Telemark bioenergiforum” er et ledd i en strategisk satsing for at Telemark skal bli et foregangsfylke for å utnytte bioenergi til oppvarming, kraftproduksjon og drivstoff. Telemark har stort potensial ved bruk av fjernvarme, ikke minst i forbindelse med stor satsing og utbygging i industrimiljøet i Grenland.

Ekstremnedbør:
Av spesielle hendelser som ser ut til å forekomme stadig hyppigere er såkalt ekstremnedbør med skader på  bl.a. skogsveier. 27. august i 2006 ble Kilebygda i Skien kommune rammet av et ekstremt kraftig regnskyll som medførte utbedringer på skogsvegnettet for mer enn 2 mill. kr. Generelt ved satsing på ombygging av skogsveinettet tyder endringene i klimaet på at det blir enda viktigere å fokusere på kvalitet, høy bæreevne og varige anlegg ved bruk av sprengt fjell til fundamentering og vegkropp.

Stor interesse for økologisk fruktproduksjon i Telemark!

Fredag 9. november var det oppstartsmøte i Telemark for det 5-årige prosjektet ”Norsk økologisk frukt til forbruker”. Møtet samlet ca. 25 aktive fruktdyrkere pluss flere engasjerte veiledere fra Bioforsk, Oikos, AL Gartnerhallen, Forsøksringen Telemark og FMLA som alle er knytta til prosjektet.

Det ble gitt en generell orientering om prosjektet som omfatter økologiske epler og plommer. Foruten Telemark deltar også Hordaland og Sogn og Fjordane i dette prosjektet. Gartnerhallen og Bama sitter i styringsgruppa og har klare mål for hva de ønsker: innen 2015 skal minst

15 % av omsatt frukt og grønt i organisasjonen være økologisk vare produsert i Norge! Det ble også gitt generelle orienteringer om erfaring med økologisk epledyrking, økonomien i økologisk fruktdyrking og aktuelle støtteordninger.

Det er nå opp til dyrkerne å melde seg interessert i å være med i prosjektet enten ved å ta kontakt med Forsøksringen Telemark eller med fruktlageret Telefrukt AS. 

Det er planlagt å etablere en dyrkergruppe i Midt-Telemark der deltakerne aktivt skal dele erfaringer og støtte hverandre i omleggingsfasen til økologisk dyrking. Prosjektet vil også arrangere åpne kurs om økologisk fruktdyrking våren 2008. Både prosjektet og Fylkesmannen håper og tror på en skikkelig satsing på økologisk frukt i Telemark i åra som kommer.

Ny økologisk eplesort: Your Choice:
Som mange kjenner til, har Petter Stordalen, eier av Choice-kjeden, fått sette navn på en eplesort egna for økologisk dyrking. Ikke overraskende ble denne sorten hetende ”Your Choice”. Man har erfaring med sorten de siste 20 åra gjennom ett epletre i en privathage. Eplene fra dette treet har imidlertid alle disse åra vist seg svært motstandsdyktige mot sykdommer, og smak og utseende er godt. Ved hjelp av midler fra Stordalen og SLF, blir nå sorten oppformert og testa. Det er Økofrukt DA i Sauherad som har fått oppdraget med å oppformere sorten, og epletrær kan bestilles fra disse. Det er bestemt at denne sorten kun skal dyrkes økologisk! 

  


Økologisk eple av sorten Your Choice. Foto: Bonsak Hammeraas

Kurset ”Gården som pedagogisk ressurs” er i gang!

  • Hvordan gi barn et forhold til naturen og praktisk arbeid?
  • Hvordan skal skolen best håndtere barn med spesielle behov?
  • Hvordan kan hverdagen for ungene bli bedre ved å benytte et gårdsbruk til deler av undervisningen?
  • Hva må til for at gården skal egne seg som et ”skolealternativ”?

Fredag 16. november møttes 32 deltakere til første helgesamling i kurset ”Gården som pedagogisk ressurs”. Kurset er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Buskerud, Vestfold og Telemark. UMB / Sevu eier og gjennomfører selve kurset. Første samling var lagt til Lien Fjellgard i Svartdal, Seljord. Her vanket det nydelig mat, trivelig vertskap og tradisjonsrike omgivelser. Deltakerne skal gjennom to helgesamlinger til før kurset er ferdig, en i Vestfold våren 2008 og en i Buskerud høsten 2008. Mellom samlingene skal deltakerne jobbe med egne prosjekter. Noen deltakere har kommet langt og har allerede etablert et gård/skole-samarbeid, mens andre er mer i idè-fasen.

8 av deltakerne kommer fra Telemark, og disse representerer 7 ulike gård/skole-prosjekter. Flere av deltakerne har en kombinert rolle som både lærer og gårdbruker – en vanlig yrkeskombinasjon i Telemark. Deltakerne har gjennom kurset tilgang på veiledere som skal bistå hver enkelt etter behov. To av disse veilederne er faglige ressurser fra Telemark; Liv Fagertun fra Høgskolen i Telemark, Notodden, og Jorunn Simones fra Høgskolen i Telemark, Notodden/Søve videregående skole. Vi er svært glade for det store engasjementet fra deltakere og veiledere fra eget fylke! 

Deltakerne skal gjennom kurset jobbe med eget prosjekt innenfor et gård/skole-samarbeid. Eksamen er frivillig og gjennomføres som et selvstendig arbeid i form av en skriftlig hjemmeoppgave knyttet til utvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av samarbeidsprosjekt mellom gård og skole. Kurset gir ved gjennomført og bestått eksamen, 10 studiepoeng.

Vi håper kurset kan gi et godt utgangspunkt for flere nye gård/skole-samarbeid i Telemark i tida som kommer! 

Pilotprosjekt: Driftsplan utmark. Maarfjell Sameige som modell

Maarfjell Sameige på Hardangervidda utgjør 340 000 da i og utenfor Hardangervidda Nasjonalpark. Sameiet består av 22 eiere i Tinn, de fleste tilknytta gardsbruk. I over 100 år har eieren brukt området aktivt gjennom jakt, fiske og beite både til eget bruk og gjennom utleie.   

Maarfjell Sameige opplever det svært vanskelig å drive næring slik regelverket for overordnet forvaltning blir praktisert. Det er tungvint og tidkrevende og gir liten forutsigbarhet i en profesjonell forvaltning av ressursene. Tilsvarende er det for overordnet forvaltning med en sak til sak-forvaltning. 

Forvaltningsplan for Hardangervidda, 2003, skisserer for framtidig forvaltning:
”Ein skal oppfordre til driftsplanorientert utnytting av brukarinteresser, for å oppnå heilskapelege vurderingar i høve til husvære, transport o.a. tiltak og som bidreg til samordning av bruk.”  

Det er en slik plan som nå blir utarbeidet som pilot for Maarfjell Sameige. Viktige spørsmål er transport og bygninger. Næringsdelen i driftsplanen som skal gjelde for 4 års periode, skal avklare slike forhold og gi grunnlag for en enklere og mer forutsigbar saksbehandling. For eksempel kan dette være åpne løyver for transport i forhold til næringsplanen og i planperioden innenfor gjeldene regler.

Planen skal utformes slik at den kan være modell for liknende områder - større eiendommer og grunneier-/utmarkslag også utenom vernområdene. Prosjektet er et resultat av ”Pilot Utmark”, et prosjekt som eies av kommunene Tinn og Vinje og støttes av Fylkesmannen i Telemark og Landbruks- og matdepartementet. ”Pilot Utmark” skal vurdere begrensninger og muligheter i rammebetingelsene for å drive næring i utmark.

Driftsplan for Maarfjell Sameiege, som støttes av ”Pilot Utmark” og Direktoratet for naturforvaltning, ventes ferdig i januar 2008.

Fra Øvre Grytkilan. Foto: Maarfjell Sameige
Fra Øvre Grytkilan. Foto: Maarfjell Sameige