1940: En splintret stat

I krigsårene 1940-1945 var styringen av Norge splintret: regjeringen Nygaardsvolds eksildepartementer i London med kontorer også i Stockholm, departementene under nazistisk styre i Oslo, den tyske sentralforvaltningen i Oslo.

En detaljert oversikt over dette kom da historikeren Ole Kolsrud i 2004 presenterte boken En splintret stat. Regjeringskontorene 1940-1945.


Ole Kolsruds bok om den norske statsadministrasjonen 1940-1945 prydes av to regjeringsbygninger. Øverst Victoria Terrasse i Oslo, der flere departementer holdt til i 1940 og noen departementer fortsatte 1940-1945; nederst Kingston House i London, den sentrale norske regjeringsbygningen der 1940-1945.

London
Etter flukten nordover til Tromsø i april-mai 1940, var det de fleste i Johan Nygaardsvolds regjering og 20-30 embets- og tjenestemenn som 10. juni 1940 gikk i land fra den britiske krysseren HMS Devonshire i Greenock i Skottland, sammen med kong Haakon VII og kronprins Olav. Samme kveld kom de alle med tog til Euston Station i London, for å fortsette arbeidet som Norges lovlige utøvende makt i en svært uoversiktlig virkelighet. Muligheten for å evakuere videre til Canada ble undersøkt, og regjeringen der meldte at Norges konge og regjering ville være velkomne. 

Etter noen dager med kontor på hotellrommet, den første måneden på Royal Palace Hotel, kunne statsminister Nygaardsvold og statsrådene Hjelmtveit, Torp, Støstad og Wold 17. juni etablere kontorer i 6-8 rom i 29-30 Cornhill i London City. Nygardsvold delte det største kontoret med Hjelmtveit, Støstad og sekretær Dagfin Juel. Den første tiden var en byråsjef fra Kirke- og undervisningsdepartementet eneste tjenestemann i Justisdepartementet og Handelsdepartementet.

Den norske legasjonen (ambassaden) i 10 Palace Green i Kensington ble raskt Utenriksdepartementets base, mens utenriksminister Koht i august tok med seg den nærmeste staben til Bracknell vest for London. Landbruksminister Ystgaard og arbeidsminister Hindahl valgte å etablere seg på Pangfield Farm i Berkshire, enda lenger vest. Forsvarsminister Ljungberg og hans medarbeidere kunne raskt flytte inn hos den norske militærattachen i Norway House i Cockspur Street i London, mens forsyningsminister Lie og hans folk fikk lokaler hos Nortraship i 144 Leadenhall Street.

Etter etpar måneders hotelltilværelse i London, bosatte regjeringsmedlemmene seg i august 1940 utenfor London, hovedsakelig i Berkshire vest og sørvest for byen.

Statsråd Little Park 1940

26. september 1940 holder kong Haakon VII statsrådsmøte i Little Park, i Brimpton vest for London, ikke langt fra hvor kongen og de fleste regjeringsmedlemmene nå er bosatt. Senere blir de fleste statsrådsmøtene holdt i den norske legasjonen i Palace Green 10 i Kensington i London.

Fra kong Haakon mot venstre: statsminister Johan Nygaardsvold, landbruksminister Hans Ystgaard, forsyningsminister Trygve Lie, sosialminister Sverre Støstad, forsvarsminister Birger Ljungberg, konsultativ statsråd Arne Sunde, konsultativ statsråd Anders Fjelstad.

Fra kong Haakon mot høyre: kronprins Olav,  utenriksminister Halvdan Koht, kirke- og undervisningsminister Nils Hjelmtveit, finansminister Oscar Torp, justisminister Terje Wold, arbeidsminister Olav Hindahl, konsultativ statsråd Sven Nielsen.

Statsråd Johan L. Mowinckel og statsråd Anders Frihagen er ikke til stede, de er på dette tidspunktet regjeringens representanter i Stockholm.
(Foto: NTBScanpix).


I september 1940, tre måneder etter flukten fra Norge, har Nygaardsvold og deler av regjeringsapparatet fortsatt kontorer i Cornhill 29-30 i London City. Her er regjeringen samlet til en  av de første regjeringskonferansene i Cornhill. 

Sittende fra venstre: arbeidsminister Olav Hindahl, statsråd Sven Nielsen, landbruksminister Hans Ystgaard, utenriksminister Halvdan Koht, statsminister Nygaardsvold, finansminister Oscar Torp.

Stående fra venstre: statsråd Anders Fjelstad, forsvarsminister Birger Ljungberg, sosialminister Sverre Støstad, statsråd Arne Sunde, forsyningsminister Trygve Lie, justisminister Terje Wold.

Kirke- og undervisningsminister Nils Hjelmtveit, statsråd Johan L. Mowinckel og statsråd Anders Frihagen er ikke til stede - de to siste er på dette tidspunktet regjeringens representanter i Stockholm. (Foto: Riksarkivet).

Statsminister Nygaardsvold fortsatte i rollen han hadde hatt siden 2. oktober 1939, det vil si uten ansvar også for et departement. Han fikk raskt journalist Ragna Hagen som personlig sekretær, og fikk også sekretærbistand fra ekspedisjonssjef Hans Christian Berg og legasjonssekretær Harald Juell ved en norske legasjonen (ambassaden).

Statsrådsekretariatet besto i London av ekspedisjonssjef Olaf Tostrup i Utenriksdepartementet og det han trengte av sekretærbistand. Tostrup var etter Nygaardsvolds innstilling blitt beskikket som fungerende statsrådsekretær i statsrådsmøte på Hegglund Pensjonat på Otta 17. april. Bakgrunnen var at statsrådsekretær Bredo Rolsted etter eget ønske hadde blitt permittert av Nygaardsvold på Lillehammer om morgenen 12. april.

Behovet for samordnet informasjon mellom nordmenn ute og hjemme, og overfor de allierte, førte til at det 21. februar 1941 ble opprettet et Regjeringens informasjonskontor under statsministeren. Ledet av journalist Tor Gjesdal vokste kontoret allerede i 1941 til nær 40 ansatte. I 1945 var de 80 ansatte, like mange som i de største eksildepartementene. Kontoret var dermed langt på vei et informasjonsdepartement. Det hadde også sekretariatsoppgaver for statsministeren.

I oktober 1940 ble de norske departementskontorerene i Cornhill skadet i tyske flyangrep. Da var leieavtalen allerede sagt opp, med tanke på flytting til den nye lelighetsblokken Kingston House i Kensington, nær legasjonen i Palace Green. Innflyttingen der startet i november 1940, og i løpet av februar 1941 var de fleste departementene etablert der. Forsvarsdepartementet flyttet i april 1942 inn i søndre del av Kingston House.

De norske departementene i London var de samme ti som hadde vært i virksomhet i Oslo 9. april 1940: Utenriks, Kirke- og undervisning, Justis, Finans, Forsvar, Sosial, Arbeid, Landbruk, Handel og Forsyning. I tillegg ble det i 1942 opprettet et skipsfartsdepartement. I løpet av krigen vokste antallet embets- og tjenestemenn i de norske departementene i London fra noen titalls til nærmere 1.000.


Norges ambassade i London, som i krigsårene hadde sine kontorer i det som fortsatt er ambassadørboligen i 10 Palace Green i Kensington, var sentral i eksilregjeringens arbeid. (Foto: Wikipedia).

I perioden november 1940-februar 1941 flytter statsministeren og de fleste departementene til den nyoppførte leilighetsblokken Kingston House i Princes Gate i Kensington, spredt mellom vanlige leietagere. Dette blir nå Norges regjeringsbygning i London fram til krigens slutt. (Foto: www.rightmove.co.uk).


Et av Finansdepartementets kontorer i Kingston House i London i 1944.
(Foto: NTBScanpix).

Arbeidstiden i London
I regjeringskonferanse i Kingston House 24. februar 1942 blir arbeidstiden i regjeringskontorene fastsatt til 9-13 og 15-18 i sommerhalvåret, og 9-13 og 15-17.30 i vinterhalvåret. Lørdager 9-13 hele året. (Foto: Riksarkivet).


Statsminister Johan Nygaardsvolds brevark i London, nederst en enklere norsk utgave. (Arbark, foto: Statsministerens kontor).

Stockholm

Både på grunn av flyktningestrømmen fra Norge og nærheten til Norge, fikk den norske legasjonen (ambassaden) i Stockholm i 1940 raskt administrativt ansvar for kontorer som egentlig sorterte under departementer i London: militærkontorer, flyktningkontor, pressekontor, handelspolitisk kontor og administrasjonskontor. I perioder var det ansatt 50-80 personer i disse kontorene.

Under flyktningkontoret ved ambassaden i Stockholm lå et eget mottak for flyktninger fra Norge. Det lå 1941-1942 i Öreryd i Småland, fra 1942 på Kjesäter i Södermanland.


Funksjonærer ved det norske flyktningmottaket på Kjesäter i Södermanland.
(Foto: Riksarkivet).


Kartoteket ved det norske flyktningkontoret under ambassaden i Stockholm.
(Foto: Riksarkivet).

Departementene i Oslo
De aller fleste av de ca. 1.000 embets- og tjenestemennene i departementene og Statsrådsekretariatet i Oslo, ble igjen i byen da konge og regjering flyktet 9. april 1940. Mange av dem var snart tilbake på sine kontorer - først i noen døgn under Vidkun Quislings kuppregjering fram til 15. april, så i noen måneder under det høyesterettsoppnevnte Administrasjonsrådet og så i fire og et halvt år med nazister på statsrådskontorene og mange av de øverste embetsmannskontorene.


I de første krigsårene, før Vidkun Quisling flyttet inn på Slottet som ministerpresident i februar 1942, hadde blant andre Statens kornforretning kontorer der. (Foto: Oslo Museum).

Parolen for det store flertallet departementsansatte i Oslo 1940-1945, som ikke var nazister, var å "holde ut" til okkupantene en dag igjen var ute av landet. En drivkraft var ønsket om å bidra til at det sivile samfunnet kunne fungere best mulig i en vanskelig tid. I hverdagen ble dette ofte løst ved at den politiske nazifiseringen ble samlet i egne departementer eller departementsavdelinger, mens det administrative arbeidet ellers kunne gå sin gang.

To av de ti departementene i Oslo forsvant raskt etter 9. april 1940: Utenriks og Forsvar. Rester av dem fortsatte i et nytt innenriksdepartement som ble opprettet høsten 1940. Samtidig ble Justis delt i et justis- og et politidepartement. Forsyning og Handel ble etterhvert omorganisert til et næringsdepartement, mens Arbeid endret navn til Trafikkdepartementet. I tillegg ble det opprettet et arbeidstjeneste- og idrettsdepartement, et kultur- og folkeopplysningsdepartement og et sjøfartsdepartement.

De departementene som fortsatte nokså uendret i Oslo 1940-1945, var Kirke- og undervisning, Finans, Sosial og Landbruk.

Statsrådsekretariatet i Oslo fikk ny ledelse og betjente Quislings kuppregjering i april 1940, de kommissariske statsrådene 25. september 1940-1. februar 1942, og Quislings "nasjonale regjering" 1. februar 1942-7. mai 1945. Det meste av siste periode var betegnelsen Regjeringssekretariatet.

Antall ansatte i regjeringskontorene i Oslo økte fra rundt 1.000 i 1940 til rundt 2.000 i 1945.

Rikskommisariatet i Oslo
Det reelle politiske maktapparatet i Norge 1940-1945 var den tyske sivilforvaltningen i Oslo: Rikskommissariatet, som hadde sine sentrale kontorer i stortingsbygningen. Det besto etterhvert av ni avdelinger - fra rene administrasjonsenheter til rene politi- eller partiorganer. Noen av dem var bare underlagt rikskommissær Josef Terboven, andre dels ham og dels tyske styringsorganer i Berlin.

Det var først og fremst Rikskommissariatets avdelinger for forvaltning, økonomi, folkeopplysning og teknikk departementene i Oslo var underlagt i krigsårene.

Ved utgangen av 1941 var det 260 ansatte i Rikskommissariatets kjernevirksomhet, et tall som i 1945 var sunket til rundt 200. I tillegg kom 550 ansatte i det tyske sikkerhetspolitiet, som sorterte under Rikskommissariatet.


Stortingsbygningen huset i krigsårene 1940-1945 det tyske Rikskommissariatet i Oslo. (Foto: Oslo Museum).


Rikskommissær Josef Terboven og Vidkun Quisling kommer inn i borggården på Akershus slott 1. februar 1942, til Quislings innsettelse som ministerpresident i Norges "nasjonale regjering". Seremonien foregikk i den senere Olavshallen - salen over Margaretasalen i nordfløyen. (Foto: Riksarkivet).

1945
På dagen for den tyske kapitulasjonen, 8. mai 1945, besluttet regjeringen Nygaardsvold i statsråd i London endelig det som lenge hadde vært klart: at departementsstrukturen i Oslo nå ble tilbakestilt til slik den hadde vært 9. april 1940, og at en regjeringsdelegasjon under ledelse av kronprins Olav og forsvarsminister Oscar Torp raskt skulle reise til Oslo for å gjennomføre dette. I mellomtiden skulle arbeidet startes av embetsmenn som var utnevnt som departementssjefer (rådmenn) inntil regjeringsdelegasjonen kom.

Den reelle makten i Norge lå den første tiden etter den tyske kapitulasjonen hos den allierte militærmisjonen som kom til Oslo om ettermiddagen 8. mai, ledet av brigadegeneral Richard Hilton. Den formelle maktovertagelsen mellom dem og den tyske øverstkommanderende i Norge, general Franz Böhme, fant sted på Lillehammer ved midnatt. Sjefen for den allierte militærmisjonen, den britiske generalen Andrew Thorne, kom til Oslo med et britisk marinefartøy 13. mai. Først mot slutten av måneden var en alliert styrke av noen størrelse, på plass for å starte avvæpningen av de tyske styrkene.

General Andrew Thorne og general Oscar Strugstad
Generalmajor Sir Andrew Thorne (t.v.) og generalmajor Oscar Strugstad i Trondheim i juni 1945. (Foto: Schröder/Sverresborg Trøndelag folkemuseum).

Sammen med general Thorne kom kronprins Olav og tre av medlemmene i den norske regjeringsdelegasjonen til Oslo, statsrådene Oscar Torp (delegasjonsleder), Terje Wold og Sven Nielsen. Statsrådene Sverre Støstad og Paul Hartmann kom allerede dagen før, 12. mai, med fly og tog via Stockholm.

Regjeringsdelegasjonen tok nå fatt på sitt arbeid, med kronprinsen som regent og forsvarsminister Torp som fungerende stats- og utenriksminister. Ansvaret for de andre departementene var fordelt mellom justisminister Wold, sosialminister Støstad, handelsminister Nielsen og finansminister Hartmann. 14. mai holdt de sitt første møte i Statsrådsalen på Slottet, der Hjemmefrontens ledelse formelt overtlot sin sivile myndighet til regjeringsdelegasjonen.

Den sjette og siste grunnlovsdagen i eksil – som i 1945 falt på en torsdag - ble i London feiret som hel fridag for de ansatte i de norske departementene, etter instruks fra statsminister Nygaardsvold.


Kopi av statsminister Nygaardsvolds rundskriv 12. mai 1945.
(Arbark/foto: Statsministerens kontor).
 

31. mai 1945 kom statsminister Johan Nygaardsvold, resten av regjeringen og nær 700 av de ansatte i departementene i London (samt 120 tonn arkivmateriale) til Oslo med passasjerskipet Andes, etter å ha reist fra England 30. mai.

31. mai 1945 er regent kronprins Olav, forsvarsminister Oscar Torp og justisminister Terje Wold (bildet til høyre) klar til å ta imot statsminister Johan Nygaardsvold og resten av regjeringen, idet passasjerskipet Andes legger til ved Søndre Akershuskai på Vippetangen. På bildet til venstre er en smilende Nygaardsvold kommet ned landgangen sammen med (mot venstre) sosialminister Sverre Støstad (i bakgrunnen), stortingspresident Carl J. Hambro, fru Albine Nygaardsvold (med ryggen til) og utenriksminister Trygve Lie. Til høyre politiinspektør Sigurd Svein Skalmerud ved Oslo politikammer.
(Foto: Arbark).

7. juni kom kong Haakon VII og resten av kongefamilien med skip til Oslo. 12. juni holdt kongen og regjeringen Nygaardsvold statsrådsmøte på Slottet for første gang siden april 1940.

Av de ca. 2.000 embets- og tjenestemennene i Oslo i 1945, kom 86 i rettsapparatets søkelys etter frigjøringen. 10 av dem døde før dom var avsagt eller etterforskning avsluttet, én flyktet, én ble erklært utilregnelig, to fikk saken henlagt, to fikk bøtestraff, tre ble dømt til døden og 67 til fengselsstraff.

Antallet på totalt rundt 2.500 ansatte i regjeringskontorene - de i Oslo og de som kom hjem fra London - ble i løpet av 1946 redusert til rundt 2.000. Det tok sin tid å avvikle de norske departementskontorene i London. Sent i august 1945 var fortsatt mer enn 200 norske og britiske funksjonærer i arbeid der. Først sommeren 1947 ble det siste norske London-kontoret – Revisjonskontoret – avviklet.

Kilder:
Eng, Vidar: Terje Wold, en terrier fra nord, Tromsø 2013.
Kolsrud, Ole: En splintret stat. Regjeringskontorene 1940-1945, Oslo 2004.
Nygaardsvold, Johan: Norge i krig, London 1940-1945, Oslo 1983.
Riste, Olav: "London-regjeringa". Norge i krigsalliansen 1940-1945, Oslo 1995.

Til toppen