Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 1/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Hedmark er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Denne utgaven tar blant annet for seg en fersk rapport om strukturutviklingen i Hedmark på 2000-tallet.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om strukturutviklingen i Hedmark på 2000-tallet.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Mykotoksiner i korn

Fokuset på mykotoksiner er viktig for jordbruket i Hedmark da

  • Hedmark er et av de største kornfylkene
  • I enkelte områder dyrkes spesielt mye havre
  • Hedmark har en stor andel av de husdyrslaga som er mest ømfintlig for mykotoksiner i fôret.

Fylkesmannen i Hedmark har i flere år vært opptatt av fusarium som fører til mykotoksiner i kornet og har over en fireårsperiode engasjert Solør-Odal landbruksrådgivning for til sammen 250.000 kroner for å gjennomføre storskalaforsøk. Hensikten er å finne ut om dyrkingstekniske forhold har noen effekt. Resultatene spriker selv om vekstskifte, jordarbeiding og sprøyting med rett preparat generelt er gunstig for å minske risikoen for mykotoksiner. Enkelte arter av fusarium kan spres med vinden og da har dyrkingsmetodene på den enkelte gården mindre betydning. Værforholdene under kornets blomstring har stor betydning, men været er det ikke mulig å gjøre noe med.

Havre er den kornarten som har størst problem med mykotoksiner. Hedmark har ca. 18 prosent av landets kornareal, men vel 20 prosent av landets havreareal. I fire kommuner i Hedmark dyrkes det havre på mer enn 50 prosent av kornarealet og Nord-Odal har hele 80 prosent havre. Havrearealet kan reduseres til fordel for bygg og hvete på noe av arealet uten at det går vesentlig ut over lønnsomheten til det enkelte foretak. Ved vesentlig endring av drifta bør en søke råd hos lokal landbruksrådgivning.  

Foreløpig er partier med høyt innhold av mykotoksiner blandet med partier med lavt innhold av mykotoksiner slik at innholdet i fôret har kommet ned på et akseptabelt nivå. Dette er ikke noen god løsning da det skaper et transport- og logistikkproblem. Å omdisponere partier til energi er mulig, men etter Fylkesmannens vurdering må dette være en nødløsning for helt spesielle tilfeller og ikke noe det stimuleres til gjennom gunstige nedskrivingsordninger. Korn bør fortrinnsvis produseres for å gi mat og fôr med god kvalitet. Det er derfor viktig at det satses sterkt på forskning på dette området. Det trengs mer kunnskap om dyrkingsmetoder som påvirker mykotoksinnholdet i kornet. Etter hvert som kunnskapen kommer på plass, bør det stimuleres både gjennom jordbruksavtalen og regionalt miljøprogram til dyrkingsmetoder og andre tiltak som gir mindre mykotoksiner i kornet.

Foto: tresking av korn. Foto: Fylkesmannen i Hedmark.
Foto: Tresking av korn. Foto: Fylkesmannen i Hedmark.

Om kuldeperioden i desember/januar
Et kuldedøgn defineres som et døgn i desember, januar eller februar hvor døgnmiddeltemperaturen er 5 grader lavere (eller enda lavere), enn døgnets normaltemperatur. Årets kuldeperiode startet i romjula og varte i 3 uker.

Det framgår at årets periode var svært lang og hard med en gjennomsnittstemperatur for hele perioden på -15 grader. Den hardeste kuldeperioden var i 1987 med en lengde på 22 døgn og en middeltemperatur på –18 grader. Kuldeperioden i 1994 huskes av mange som den perfekte timing under vinter OL på Lillehammer.

Om kuldeperiodens innvirkning i år for skogen sier Mjøsen i en pressemelding:
-Kuldeperioden som satte inn før jul har gjort at framkommeligheten i skogen nå er bra også på bæresvake marker. Samtidig er det relativt lite snø. Driftsforholdene er derfor gode for tømmerdrifter i Mjøsområdet og Gudbrandsdalen.

Mjøsen er også sterkt inne i produksjon og omsetning av biobrensler. Den kalde starten på året har ført til at etterspørselen etter både stammevedflis og flis fra grot (grener og topper) har økt voldsomt. Det har vært etterspørselen fra hele Sør-Norge. Hedmark er et ev landets største vedfylker, og kuldeperioden har ført til rekordetterspørsel etter ved. Flere steder er lagrene nå i ferd med og tømmes.

Når det gjelder kuldens innvirkning på landbruksvekstene gir Bioforsk, Apelsvoll følgende karakteristikk; Høstsæden klarer seg meget bra takket være luftig og isolerende snø. De flerårige vekstene som for eksempel jordbær tåler mye kulde, våren kan ofte bli en vanskeligere periode. Frukttrærne har sannsynligvis klart seg bra.


Figur: Fra Kise i Ringsaker er det beregnet kuldeperioder med en lengde på 7 dager eller mer fra 1980. Figuren viser klimaet rundt Mjøsa de siste 30 år. Kilde: Fylkesmannen i Hedmark.
 

Grønn varme i landbruket - eget nettsted

Fra 2009 har Fylkesmannen hatt et eget nettsted hvor vi forsøker å fange opp viktige hendelser innen bioenergi spesielt knyttet til landbruk og kommuner. Nettstedet er nå gjort mer tilgjengelig.

 
Foto: Kantrydding. Foto: Eiliv Sandberg, Fylkesmannen i Hedmark.

Barkbiller, beredskap for våren

Det er kommet mange meldinger om skog som er angrepet av barkebiller og har dødd i løpet av 2009. Fylkesmannen finner dette så urovekkende at det vi bli høynet beredskap for våren og sommeren 2010.

Det er primært eldre granskog som er angrepet og drept, men det finnes også eksempler på at yngre produksjonsskog har gått ut. I tillegg er det varslet om angrep lengre nord enn forrige gang det var store billeangrep i fylket på 70-tallet. Dette gjelder sør i Trysil og Åmot kommuner.

Angrepene er spredte i klynger med få trær, men over større arealer og uten noe typisk mønster. Flere har observert angrep i de samme områdene som for 30-40 år siden. Pga den ekstremt høye fuktigheten sist sommer og høst så mye skog frisk ut, mens den i realiteten var død. Til tross for grønt bar, var det mulig å løsne barken i store flak.

Billene ligger nå under bakken og vil sverme og angripe omkringliggende skog straks forholdene legger til rette for det. Det vil si når temperaturen blir høy nok i mai–juni. Dette vil gi nye angrep i områder der det allerede er angrep – en spredning nærmest som ringer i vannet.

Det primære blir å få et godt bilde av omfanget gjennom registreringer fra fly. Dette kan gjøres når skogen er fri for snø og vårsmeltingen er i gang. Ut fra disse observasjonene vil tiltak bli dimensjonert og iverksatt.

Det er ikke slik at all granskog er eller vil bli angrepet og drept av granbarkbiller, men det er grunn til å være på vakt nå. Muligheten for noen år med en økende billepopulasjon er tilstede. For enkelte skogeiere vil dette medføre økonomiske tap. Ved å trappe opp overvåkningen og sette inn tiltak kan disse tapene reduseres. Været i svermingsperioden og tilgang på ynglemateriale for billene er faktorer som vil påvirke omfanget


Granbarkbille. Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
 
 

Sterk strukturutvikling i Hedmark på 2000-tallet

Fylkesmannen i Hedmark har foretatt en sammenligning mellom flere fylker når det gjelder strukturutvikling fra 2001- 2008. Figuren under viser at driftsenhetene øker i størrelse i hele landet. På landsbasis har dette flatet litt ut de siste årene, og fylker som Oppland, Rogaland og Buskerud følger landsgjennomsnittet i stor grad. I Hedmark fortsetter imidlertid utviklingen jevnt mot større enheter i alle produksjoner. En gjennomsnittlig driftsenhet er 276 daa i Hedmark, mot 215 daa i landet forøvrig. Hedmark er det fylket der driftsenhetene har økt mest 2001-2008. Driftsenhetene har blitt 64 daa større, mot 49 daa på landsbasis. Andre fylker med stor økning i gjennomsnittlig størrelse pr foretak er Buskerud som har økt med 58 daa, Akershus med 56 daa, Nord-Trøndelag med 50 daa og Østfold med 49 daa.

Fra 2000 er antall storfe uendret, men antall melkekyr har minket med 2500. Det er en tilsvarende oppgang i antall ammekyr. Gjennomsnittlig melkekubesetning var i 2009 på 21 melkekyr mot 15,8 i 2000, og 36 prosent av foretakene sluttet med mjølkeproduksjon i samme periode. Det er i Hedmark 74 samdrifter i mjølkeproduksjon. I 2009 ble det for første gang en nedgang i antall samdrifter.

I saueholdet er det en nedgang i antall voksne sau på ca 10 prosent. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse var i 2009 på 79 mot 59 i 2000. Fra 2000 til 2009 har 33 prosent foretak sluttet med sau.

Innen svineholdet ligger antall avlspurker noenlunde konstant på ca 7 000, mens antall slaktegriser har økt med ca 8 prosent de siste 10 årene. Besetningsstørrelsen var i fjor 46 avlspurker og 700 slaktegris pr. foretak. De siste 10 åra har man opplevd en stor grad av profesjonalisering innen svineholdet.

Innen fjørfeholdet har antall foretak med kyllinger økt med ca. 18 prosent fra 2000 til 2009 og antall produserte kylling har økt med 62 prosent. Antall verpehøner har i løpet av 10 år økt med 34 prosent og antall foretak er gått ned med 36 prosent slik at gjennomsnittsforetaket nå har 3100 verpehøner.

Planteproduksjon: Vi ser en utvikling fra kornproduksjon til grovforkrevende produksjoner på 2000-tallet. Potetproduksjonen har økt med ca 11 prosent fra 2000 til 2008, mens antall foretak med poteter er halvert i samme periode. 

Arealet med grønnsaker har økt med ca 17 prosent fra 2000 til 2008.  Her er det også betydelige strukturendringer da ca 40 prosent av foretakene med grønnsaker er borte i samme periode. Vi ser også en stor utfordring i rekruttering til grøntsektoren.

Innen frukt og bær er det store endringer både i antall foretak og areal. I løpet av 10 år er det en nedgang i areal med ca 20 prosent og i antall foretak med ca 50 prosent. Nedgang i areal har i hovedsak vært i jordbærproduksjonen (ca. 35 prosent), mens produksjon av andre bær (bringebær og solbær) og plommer har hatt en positiv utvikling.

 

Figur: Strukturutvikling i Hedmark fylke. Kilde. Fylkesmannen i Hedmark.
 

Forskning på helseeffekter og samfunnseffekter ved bruk av skog og natur i rehabilitering

Høgskolen i Hedmark har fått midler fra Norges Forskningsråd til å studere helseeffekter av Grønn omsorg i forskningsprosjektet ”Recovery oriented Green Care Services”.

Forskningsprosjektets mål er å bidra til dokumentasjonen av velgjørende helseeffekter av forskjellige grønne omsorgstjenester, og fokusere på de praktiske implikasjonene av denne kunnskapen. Videre vil forskerne se på de sosioøkonomiske effektene som avledes av disse helseeffektene, og på konsekvensene for landbruket.

Fra 2010 til 2013 vil prosjektet bemannes med en doktorgradsstipendiat som vil se på de kvantitative spørsmålene, og en forskergruppe som vil ta hånd om de kvalitative spørsmålene. Til sammen vil dette utgjøre en stillingsressurs på 230 prosent. I tillegg kommer prosjektledelse og veilederressurser. Prosjektet har samarbeidspartnere i Sveits, Finland og Sverige. Hele forskergruppen tar sikte på å møtes 1-2 ganger i året.

Forskningsprosjektet er i samsvar med ønsker fra landbrukssektorens representanter så vel som NAV med flere. Dokumentasjonen av helseeffekter vil kunne bidra til utviklingen av landbruksnæringa i Hedmarksregionen, samt gi kunnskap og informasjon til framtidige planleggere av Grønn Omsorg. En del av prosjektet vil også handle om veiledning for å kvalitetssikre tjenestene. I prosjektet vil det være fokus på sosio-økonomiske effekter avledet av helseeffektene og konsekvenser for miljø og landbruk. Høgskolen skal identifisere hvilke faktorer som er mest kritiske i recovery-prosessen, hvordan faktorene samvirker, hvordan det er mulig å bygge fleksible system hvor individuelle behov er ivaretatt, og i hvilken grad recovery-orienterte Grønn Omsorg-tjenester kan bli et alternativ og et supplement til tradisjonelle tjenester. Den siste delen av prosjektet vil bli en diskursanalyse for å kunne identifisere noen språklige, kulturelle og kunnskapsrelaterte betingelser for kommunikasjon og samarbeid.

Høgskolen har nå laget stillingsbetenkning for doktorgradsstipendiat med helserelatert og sosialøkonomisk utdanningsbakgrunn.

I april er de internasjonale samarbeidspartnerne invitert til Hedmark. Prosjektets referansegruppe, som består av representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling, næringsorganisasjonene i landbruket, NAV, tilbydere, helsesektor og høgskole hadde sitt første ordinære møte den 10. februar og vil følge opp med to møter i semesteret.


Foto: Skog og rehabilitering. Foto: SB Skog.

Til toppen