Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 2/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt - blant annet med nytt fra Småfeprogrammet i Fjellregionen i Hedmark. Prosjektet som startet opp i mars 2009 er godt i gang og har iverksatt en rekke aktiviteter.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt - blant annet med nytt fra Småfeprogrammet i Fjellregionen i Hedmark. Prosjektet som startet opp i mars 2009 er godt i gang og har iverksatt en rekke aktiviteter.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Spennende arrangementer i Hedmark på sensommeren

Ny informasjonsbrosjyre om skjøtsel av kantsoner langs vassdrag

Vegetasjon mot vann er viktig i mange sammenhenger. Den nye informasjonsbrosjyren gir både generelle og spesielle råd om hvordan disse arealene kan skjøttes.

Trær, busker og annen vegetasjon har mange viktige funksjoner i overgangen mellom vassdrag og land. Disse kantsonene er ofte frodige og er viktige leveområder for mange arter både over og under vann. Det gjør at stell og skjøtsel av disse overgangssonene er svært viktig.

Fylkesmennene i Hedmark og Oppland har i samarbeid med NVE Region Øst laget en informasjonsbrosjyre om skjøtsel av kantsoner langs vassdrag.

I brosjyren beskrives både generelle og spesielle hensyn som det er nødvendig å ta i kantsoner langs vassdrag. Et viktig prinsipp er å tenke variasjon både i høyde, bredde og arter. I brosjyren er det også mer konkret beskrevet prinsipper for skjøtsel av kantsoner mot skog, dyrket mark, flomverk, veg og bebyggelse. 

Kantsone illustrasjon
Varierte kantsoner. Kantsone illustrasjon: Hilde Aaseth 
  

Vinterbilveger

Transport av tømmer på veger av snø og is var tidligere en viktig del av skogbruket. Tida er inne for å hente fram igjen denne kunnskapen der klimaet tillater det.

Hedmark har et relativt godt utbygd skogsbilvegnett, og har over tid holdt høy aktivitet i skogen. Framover vil deler av virkesressursene måtte hentes fra mer marginale områder. I slike områder kan vinterbilveger være et godt alternativ der topografi og klima tillater det.

Vinterbilveger kan, som supplement til det etablerte skogsbilvegenettet, gjøre spredtliggende og isolerte bestand tilgjengelig på en enkel og kostnadseffektiv måte. Det samme gjelder for områder med glissen tresetting og mindre volum pr dekar.

Etablering av vinterbilveger forutsetter gode forberedelser. Trasévalget er viktig. Slett myr med fuktighet er et godt utgangspunkt for etablering av vinterbilveg. ”Tråkking” av myra er derfor viktig for å få det til å fryse ned slik at nødvendig issåle etableres. Det bør være et visst volum som skal drives til en vinterbilveg for å holde kostnadene nede. 

Vinterbilveger er et miljøvennlig alternativ, for etter bruk vil det være minimalt med synlige spor i terrenget.

Vinterbilveg i Stange almenning 2010 
Vinterbilveg i Stange almenning 2010. Foto: Tore Holaker

Gode avlingsutsikter

Det ser ut til å bli bra avlinger av de fleste vekster i Hedmark i år. I juli har vi hatt en spesiell kombinasjon av varmt og fuktig vær som har ført til en vekst vi ikke har sett maken til. Til tross for varmt og fuktig vær var det lenge lite sjukdommer og skadedyr.

Det var lite overvintringsskade på eng i Hedmark, men førsteslåtten ble noe variabel pga. sen utvikling av enga i vår. Annenslåtten er bra, men det har vært problemer med å høste til rett tid. Bakketørking av høy har vært vanskelig.

Det meste av kornet i Hedmark ble sådd i de første to ukene i mai og den åkeren, spesielt hveten, ser veldig bra ut med unntak av drukning i enkelte søkker der det er forsømt med drenering. Kornet som ble sådd etter 20. mai fikk en dårlig start pga. dårlig jordstruktur etter regn, men dette utgjør lite av kornarealet i Hedmark. Det var lenge lite sjukdommer og skadedyr i kornet, men en varm og fuktig juli og august kan gi utslag på kvaliteten. Nå trenger vi fine innhøstingsforhold for å få den gode avlinga i hus. De som har startet tresking av 6 raders bygg melder om avlinger som ligger litt over normalen. Kornet som er levert til nå er av bra kvalitet. 

Potetåkrene ser veldig fine ut på avstand, men ved vekstkontrollen av settepotetarealene er det funnet noe mer virus og stengelråte enn normalt. Det har vært lett å finne virus i år da de gode vekstforholdene har ført til stor forskjell på friske og sjuke plante. Hedmark har over 70 prosent av landets settepotetareal og Fylkesmannen bistår Mattilsynet med vekstkontroll av settepotetarealene i Hedmark.

Vekstkontroll
Fylkesagronom Lars Martin Hagen kontrollerer et parti settepoteter av sorten Innovator i Våler. Foto: Hans Arne Krogstie
  

Småfeprogrammet i Fjellregionen i  Hedmark - Utvikling og forskning i småfeholdet

Bioforsk Sæter Fagsenter på Kvikne ble fra 1. januar 2009 avviklet som fagsenter under Bioforsk. Hovedvirksomheten til denne enheten har vært konsentrert til forskning og utvikling knyttet til småfe, beite og kulturlandskap.

Programmet har vært operativt fra mars 2009, og har satt i verk følgende aktiviteter:

Gratis 1. veiledning til småfebrukere i regionen for å gi brukerne en totalvurdering av sitt småfehold:

  1. Ressursoversikt 
  2. Oversikt over driftsapparatet 
  3. Driftsbygninger 
  4. Andre faglige vurderinger
  5. Oppsummering, utarbeiding av skisse til driftsbygning, evt tilbygg, nybygg, kostnadsberegninger, kalkyler for lønnsomhet, økonomiske vurderinger.

Studieturer og fagdager; driftsbygninger, ulike løsninger, fôring, gjødsel, økonomi m.m.

Forsknings- og utviklingstiltak:

  • Utnytting av utmarksbeite, bl.a basert på vegetasjonskartlegging
  • Dyrevelferd, dyrehelse og økonomi 
  • Kartlegge faktorer for et godt økonomisk resultat- oppfølgende tiltak
  • Etablering av nettbasert fagdatabase
  • Produksjon av kjøtt på geit i kombinasjon med kulturlandskapspleie
  • Økt bruk av grovfôr til kopplam
  • Arealbehov ved økologisk produksjon
  • N-fiksering i jord
  • Utsatt lamming (2 uker) - innvirkninger på tilvekst på lammene, fôrproduksjon på innmark, økonomiske vurderinger m.m.

Småfeprogrammet er blitt svært godt mottatt av næringa i regionen. Vi har fått økende interesse blant småfeholdere og oppsving i utbygginger og nysatsinger innen småfeholdet.

Det er stort behov for faglig oppfølging og rådgivning, forskning og utvikling innen næringa i regionen. Gjennom Småfeprogrammet er en i stand til å møte noen av disse utfordringene.

Geiter i Einunnadalen
Geit i Einunnadalen. Foto: Karine Træthaug
  

Tap av sau til rovvilt - beitesesongen så langt

I Hedmark er per 10. august de fleste dokumenterte skadetilfellene på sau forårsaket av bjørn, deretter ulv. Jerveskadene øker imidlertid normalt betydelig fra begynnelsen av august og utover mot slutten av beitesesongen, og jerv var i 2008 og 2009 den nest største skadegjører på sau. Totalt ble 1582 dyr erstattet som tatt av jerv og 2535 som tatt av bjørn i 2009.

Ut fra foreløpige tall om dokumenterte skadetilfeller hittil i år anses skadeomfanget å ligge på omtrent tilsvarende, eller noe lavere nivå enn i fjor. Det er så langt felt to ulver og to bjørner på skadefellingstillatelse i Hedmark i beitesesongen.

Mer informasjon finnes i den nye innsynsløsningen på  www.rovbase.no. Her kan alle søke opp informasjon om kadaver av rovvilt, sau eller tamrein, finne informasjon om DNA fra enkeltindivider av rovvilt og informasjon om erstatningsoppgjøret. 

Til toppen