Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 2/2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om en fantastisk Inn på tunet-dag i Hedmark.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Stort oppmøte og en fantastisk Inn på tunet-dag i Hedmark

Landbruks- og matministeren inn på tunet med sauene på Mattisrud.
Landbruks- og matministeren inn på tunet med sauene på Mattisrud. (Foto: Anett Dalsbø)

Inn på tunet i Hedmark arrangerte fagdag for kjøpergruppen og tilbydere av Inn på tunet på Mattisrud i Løten den 27. august. Dagen omhandlet ulike fagfelt, samt en politisk time. 

Arrangementet samlet ca. 90 deltakere på Mattisrud. Et engasjert publikum var med og hørte på paneldebatten mellom Landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum, Knut Storberget, Karin Andersen og Erling Behrens.  Gunnar A. Gundersen var dessverre forhindret fra å komme.

Det ble gitt faglig påfyll med spennende foredrag både fra oppdragsgivere og ulike tilbydere. 

Fagdagen ble arrangert i samarbeid mellom Fylkesmannen, Inn på Tunet Hedmark (nettverksorganisasjonen for tilbyderne i Hedmark) og Landbrukets fagorganisasjoner.

Kontakt: Anne Pauline Skjelkvåle,
tlf. 909 10 404, e-post: [email protected].


  

Innlandets "Skog- og treambassadør" er på plass

Even Mengshoel begynte 12. august som "skogambassadør" for Innlandet. Dette er en treårig stilling knyttet til oppfølging av Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016.

De to fylkeskommunene finansierer stillingen, som vil ha Fylkeshuset i Hedmark som hovedbase. Strategien er vedtatt av fylkestingene, og det er fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland som er eiere av strategien.

Even Mengshoel er godt kjent i skognæringa fra før gjennom styreverv i en rekke organisasjoner og bedrifter med tilknytning til skogbruk og treindustri. Han har bl.a. vært styreleder i Mjøsen Skog BA, innehatt styreverv i Norges Skogeierforbund, Moelven, Skogbrukets Kursinstitutt, Trefokus og Tresenteret i Trondheim. Med andre ord har han vært innom hele verdikjeden i tillegg til forsknings- og kompetansemiljøer. 

"Dette blir spennende, jeg gleder meg", sier ny skogambassadør Even Mengshoel (Foto: Berit Sanness)

"Fryktelig spennende jobb", sier Even, "hvor jeg i stor grad kan være med og utforme jobben selv. Som tillitsvalgt har det vært en forutsetning å være glad i å kjøre bil og glad i å møte folk", sier en engasjert Mengshoel. "Sånn blir det nok i denne jobben også, og det er jo fryktelig artig å kunne drive med noe som en brenner for og attpåtil få betalt for det. Skogstrategien er omfattende og mange skal delta i gjennomføringen, jeg vil først og fremst prioritere de områdene hvor jeg føler at jeg kan utgjøre en forskjell", sier han håpefullt. "Det er samtidig viktig at hele verdikjeden er med, det er når vi stiller fullt lag at vi blir tunge og kan få til noe."

Even Mengshoel kommer ganske raskt til å ta en runde til bedriftene og utviklingsmiljøene. "Det er nok mer "sexy" med nye nærings-etableringer", sier Even, "men vi må ikke glemme det vi har. Uten å ta vare på det vi har, får vi heller ikke noe nytt. Kompetansemiljøet er unikt og ny kubikkslukende industri ligger nok langt fram i tid." Et annet forhold som er prioritert høyt i strategien er transport-betingelsene for skogbruket og treindustrien. "Transporten slår tungt ut på kostnadssida, her er det masse å ta tak i, ikke minst når det gjelder transport på jernbanen. Dette blir spennende, jeg gleder meg!", sier han, klar til å ta fatt på utfordringene.

Kontakt:
Magne Sandtrøen, tlf. 907 49 405, e-post: [email protected],
Even Mengshoel, tlf. 952 74 303 e-post: [email protected]
  

Nytt regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark 2013 - 2016

Hedmark har vedtatt sitt første regionale bygdeutviklingsprogram. Fylkesmann Sylvia Brustad presenterte programmet på Rensvold gård hos Kristoffer og Eirin Lund 15. august 2013. De to unge brukerne har tro på framtida i jordbruket og har satset stort med nytt melkefjøs.

Programmet er Hedmark sitt svar på oppdraget i landbruksmeldingen om å styrke og samordne det regionale handlingsrommet innenfor områdene landbruksbasert næringsutvikling, miljø og skog/klima. Dette vil danne grunnlag for vår felles satsing på økt produksjon og bærekraftig utvikling av landbruket i Hedmark i årene som kommer. 

Bygdeutviklingsprogrammet er utarbeidet i tett samarbeid med Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, skognæringa, kommunene og regionrådene i fylket.

Hovedmålet i bygdeutviklingsprogrammet:
Hedmark skal ha et livskraftig og attraktivt landbruk av høy kvalitet som bidrar til produksjon, vekst og utvikling i hele fylket.

Fylkesmannen presenterte nytt Regionalt bygdeutviklingsprogram i samarbeid med næringsorganisasjonene på Rensvold gård i Stange. Fra venstre grunneier Kristoffer Lund, leder i Hedmark Bondelag Einar Myki, nestleder i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Røhnebæk, landbruksdirektør Haavard Elstrand og fylkesmann Sylvia Brustad.
Fylkesmannen presenterte nytt Regionalt bygdeutviklingsprogram i samarbeid med næringsorganisasjonene på Rensvold gård i Stange. Fra venstre grunneier Kristoffer Lund, leder i Hedmark Bondelag Einar Myki, nestleder i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Røhnebæk, landbruksdirektør Haavard Elstrand og fylkesmann Sylvia Brustad. (Foto: Erik Haugen)

Økt matproduksjon er hovedbudskapet i den nye landbruksmeldingen. Hedmarkslandbruket er med sitt solide ressursgrunnlag og andre sterke produksjonsfortrinn avgjørende for å nå regjeringens mål om økt matproduksjon. Gjennom Regionalt bygdeutviklingsprogram er det satt som mål at matproduksjonen i Hedmark skal øke med minst 20 prosent innen 2030.

For å nå hovedmålet vil Hedmark:

  • Øke og målrette satsingen på det tradisjonelle landbruket og den aktive bonden
  • Opprettholde og øke volumproduksjonen
  • Styrke og utvikle flere lønnsomme bygdenæringer
  • Stimulere til investeringslyst, kompetanseheving og rekruttering
  • Bidra til et aktivt, variert og bærekraftig landbruk i hele fylket
     
  • Hele programmet kan lastes ned hos Fylkesmannen 

Landbruket i Hedmark har flere utfordringer, men mulighetene er også store. Hedmark er landets største jord- og skogbruksfylke, og har lange tradisjoner for produksjon av mat. Hedmark er store på korn-, melk-, og kjøttproduksjon, grønnsaker og bær. Videre har Hedmark stor verdiskaping i produksjon av skog, energi og i bygdenæringene. Hedmark har sterke produsentmiljøer, en solid foredlingsindustri for alle hovedproduksjoner, et sterkt veiledningsapparat, verdensledende på avl og i alt seks landbruksfaglige lærersteder fra videregående til fagskole- og høyskolenivå.  

Kontakt: Erik Ilseng, tlf. 62 55 12 31, e-post: [email protected].
  

Færre tap til rovvilt så langt i beitesesongen

Husdyrnæringa, og småfenæringa spesielt, er viktig for å opprettholde et aktivt landbruk i hele Hedmark, og for å nå målet om økt matproduksjon. Tall fra produksjonstilskudd viser at det i Hedmark i 2012 var om lag 111 000 søyer og lam på utmarksbeite.

Sau på utmarksbeite.
Sau på utmarksbeite. (Foto: Tordis Fremgården)

Hedmark har som eneste fylke egne bestandsmål for alle de fire store rovdyrene. Med bakgrunn i dette og geografisk nærhet til Sverige finner man ikke helt rovviltfrie områder i Hedmark. Rovvilt utgjør en vesentlig rammebetingelse for småfenæringa i fylket.

Etter en krevende start på beitesesongen sør i fylket, med mange ulveangrep og store tap, har det for fylket som helhet vært registrert færre skader enn i fjor. Det betyr ikke at det har vært en rolig beitesommer. Per 27. august har Fylkesmannen gitt 42 skadefellingstillatelser (inkludert forlengelser). Disse har i hovedsak vært rettet mot ulv (66 %). Det er felt to ulver, en på Hedmarksvidda og en i Rendalen kommune. En fullstendig oversikt over tapene inneværende beitesesong foreligger ikke før senere ut på høsten i forbindelse med søknad om erstatning,

Rovviltnemnda i region 5 (Hedmark) fikk i 2013 bevilget 13,5 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Av dette er 1,4 millioner kroner avsatt til gjennomføring av skadefelling. I tillegg avsettes hvert år betydelig med midler til tidlig sanking (2,5 millioner kroner) og hjemmebeite (3,4 millioner kroner) for sau, for å redusere tapene til rovvilt. Som følge av den ekstraordinære situasjonen forårsaket av streifulv helt i starten av beitesesongen, bevilget miljøvernministeren i juli i år ytterligere en million kroner til akutte tiltak.

Kontakt: Hilde Smestad, tlf. 62 55 12 27, e-post: [email protected].
  

Landets første Barnas Bondens marked i Løten

Pultost og akevittdagene i Løten har vært arrangert siden 2009. Målet er å samle lokale og regionale ressurser for å heve mat og matkultur i Løten, Hedmark og Innlandet. I fjor hadde arrangementet ca. 10 000 besøkende. Til arrangementet i år var 130 utstillere påmeldt, deriblant 22 utstillere på Bondens marked. 

Barnas Bondens marked
Barnas Bondens marked (Foto: Anne Pauline Skjelkvåle)

For første gang i Norge ble Barnas Bondens marked arrangert 6.-7. september. Hele 16 barn i alderen 5–13 år deltok. Fra Barnas Bondens marked ble det solgt alt fra sopp, bær, syltetøy, egg, bakst og grønnsaker. Barna har selv plukket, dyrket og produsert sine egne salgsvarer. 

Fylkesmannen i Hedmark har støttet og var med å åpne dette flotte arrangementet. Arrangementet bidrar til å skape optimisme og interesse for landbruket. Barna har fått god læring gjennom å skape noe fra jord til bord. Vi håper på at flere av disse barna vil få inspirasjon til å satse på en framtid i landbruket.

Kontakt: Turid Windjusveen Olsen, tlf. 62 55 12 48, e-post: [email protected]

 

Erfaringer fra et bioenergiprosjekt i Hedmarkslandbruket

Hedmark er et stort bioenergifylke med mange store og små anlegg. Landbruksavdelingen har i en periode på ti år ledet prosjektet Grønn Varme og ønsker å dele noen erfaringer med leserne.

Så flisa fyker…
Så flisa fyker… (Foto: Eiliv Sandberg)

Grønn Varme prosjektet startet opp i 2003 med fokus på både store og små bioenergianlegg. Målet var hele tiden å sette bioenergien som lokal og miljøvennlig ressurs på dagsorden, og å bidra til at det ble bygget flere bioenergianlegg i Hedmark. I 2009 ble prosjektets fokus dreid mot landbrukssektoren, og det fikk navnet Grønn Varme i Landbruket. I dag er det anslagsvis 250 gårdsvarmeanlegg i Hedmark som bruker flis, halm eller ved som brensel.

I hele perioden har Grønn Varme vært et samarbeidsprosjekt finansiert av Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune og Innovasjon Norge. 

Spissingen mot landbruket medførte en dreining av prosjektets målsetting som siden 2009 har vært å sette landbruksbasert bioenergi på kartet og gjøre bruk av bioenergi bedre kjent for eiere av jord- og skogeiendommer. Dette har resultert i økt kunnskap slik at det er blitt bygget flere gårdsvarmeanlegg på landbrukseiendommene. 

Fra de siste års prosjektperiode vil vi trekke følgende erfaringer og konklusjoner:

  • En offensiv bioenergisatsning med en klar målsetting på regionalt nivå krever en dedikert ressurs. Vedkommende bør ha kunnskaper innen bioenergi og energiteknikk, og satsingen bør gå over noen år. Der forholdene ligger til rette for det, vil et samarbeid mellom flere offentlige aktører som i tilfellet i Hedmark være en fordel. Her framheves spesielt samarbeidet mot Innovasjon Norge som meget positivt blant annet fordi Innovasjon Norge har bioenergi støttemidlene.
  • Synlighet utad er viktig, derfor bør det opprettes et eget nettsted og sosiale medier kan med fordel benyttes.
  • Det er viktig å samarbeide med kommunene, og det bør etableres egnede møtefora.
  • Kontakt mot den potensielle gårdbruker er særdeles viktig og må finne en egnet form. Den kan skje både via telefon og ved besøk på gården. Kaffebesøk hvor også andre interesserte inviteres har vist seg å være effektivt.
  • Det bør arrangeres faglige samlinger minst en gang per år særlig de første årene.
  • Nøytralitet i forhold til salgsfirmaer er viktig. Et prosjekt bør ha en veiledningsrolle og ikke drive rådgivning/prosjektering. 

Kontakt: Eiliv Sandberg, tlf. 900 71 389, e-post: [email protected].

Til toppen