Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

23.01.2006

Fylkesnytt 1/2006 Hedmark

23.01.2006
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Hedmark

 

Pultostnettverk

Pultosten er en viktig kulturbærer for Hedmark, men det gamle håndverket er i ferd med å gå tapt. Dette har Mat i Hedmark lyst til å ta fatt i og gjøre noe med.

Mat i Hedmark setter nå fokus på gårdsprodusert pultost, og inviterer produsenter i nærområdet til å være med i et nettverk hvor aktuelle problemstillinger kan tas opp til diskusjon og videre bearbeiding. Første møte vil finne sted i februar og vil, dersom det er interesse for det, bli fulgt opp av arbeidsmøter og seminarer utover våren. Håndverket, emballasjen, merkevarebygging og salg er aktuelle temaer å ta opp til diskusjon. På sikt ønsker vi også å vite mer om dagens brukere og muligheten for å få nye og yngre brukere. Nye bruksområder for pultost er også et tema.

På første møtet i februar vil Professor ved Hedemarksmuset Ragnar Pedersen fortelle om pultostens opprinnelse og nære historie, mens Pascale Baudonne, Norsk gardsost, tar pulsen på dagens situasjon. Er det økonomi i gårdsproduksjon av pultost? Tema vil bli behørig behandlet ut fra en hovedoppgave ved Høyskolen i Telemark, Avd. Kulturstudier.

Rekordhogst i Hedmarksskogen
Det ble i 2005 hogd 20 % mer enn gjennomsnittet de siste 30 år. Fylkesmannens tall fra Skogavgiftsregnskapet for 2005 viser at det ble hogd 2.623.000 kubikkmeter (kbm) for salg til treforedlingsindustri og sagbruk i 2005. Dette er en økning på 20 % (432.000 kbm) i forhold til 2004, da hogstkvantumet var 2,2 mill kbm, som også er gjennomsnittet de siste 30 år. I tillegg kommer vedtømmer og det som avvirkes for eget bruk på garden som ikke fanges opp i statistikken fra skogavgiftsregnskapet.

Skogen er Innlandets ”Grønne olje”, og skognæringa er en hjørnestein i næringslivet. I Hedmark står skogbaserte næringer for 7,3 % av fylkets samlede verdiskaping.

Fylkesnytt, Hogstmaskin, Foto: Fm Hedmark
Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Når hogsten øker med 20 % har dette store ringvirkninger for verdiskapingen i fylket. Hedmark alene har hele 28 % av landets avvirkning for salg. Bare økningen i Hedmark tilsvarer ¾ av totalhogsten i Østfold og mer enn totalhogsten Nord-Trøndelag; viktige skogfylker som også melder om rekordhogst.

Økt verdiskaping viktigere enn økt avvirkning
Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005 fattet Stortinget et vedtak der den ber Regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog. - Økt avvirkning må sees i et verdiskapingsperspektiv, sa fylkesmann Sigbjørn Johnsen under Landbruks- og matdepartementets møte 4. januar om nasjonal strategi for økt avvirkning av skog. En nasjonal strategi må ta utgangspunkt i skog- og tresektorens bidrag til å løse viktige samfunnsoppgaver. For Hedmark sin del vil et viktig utgangspunkt være det arbeidet som er gjort gjennom Innlandet 2010 og fylkesmannens strategiarbeid innenfor skog- og treområdet.

Grønn varme fra Hedmarksskogen

Hedmark er et stort biomassefylke med 20 % av landets skogressurser. Omlag ¼ av landets samlede verdiskapning innen skogbruk skjer her. Med dette som bakteppe er det ikke uventet at bruk av bioenergi står sterkt i fylket.

Verdifulle kulturlandskap kartlegges i Hedmark

Gjennom Regionalt miljøprogram for Hedmark vil fylkesmannen utvikle tilskuddsordninger som skal hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap. For 2005 gjaldt ordningen arealer kun i seterområdene. Det ble dette første året søkt om tilskudd for vel 26 000 daa dyrka mark og innmarksbeite i tilknytning til setervangene. Det meste av arealet, 80 %, ligger i kommunene fra Stor-Elvdal og nordover hvor også mesteparten av setringa foregår.

Fylkesnytt, Kyr i kulturlandskapet, Foto: FM Hedmark
Tilfredse kuer på beite. Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Fra 2006 er denne ordningen planlagt utvidet til også å gjelde verdifulle kulturlandskap i andre områder. For å finne fram til de mest verdifulle områdene hvor det kan gis tilskudd til slått og beite har fylkesmanne i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), satt i gang kartlegging av aktuelle arealer i Hedmark. Kartleggingen er et delprosjekt under nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Det er foretatt kartlegging i 9 kommuner i Hedmark i 2005 samt at det er samlet inn en del opplysninger om enkeltlokaliteter i flere kommuner.


Fylkesnytt, Beite, Foto: FM Hedmark
Beiting i kulturlandskapet, Vingelen i Nord- Østerdal.
Foto: Fylkesmannen i Hedmark

For mer informasjon ta kontakt med rådgiver Karoline Finstad Vold hos fylkesmannen.

Forollhogna Nasjonalpark - Verdiskaping og næringsutvikling knyttet til verneområdene II

Kartleggingsfasen er over og prosjektet jobber nå med næringsutvikling, - nyetableringer og bedriftsutvikling. I Nord- Østerdalsregionen skimtes nå konturene av en større og mer helhetlig satsning på seterturisme. Gjennom Forollhogna-prosjektet og Seterprosjektet for Nord-Østerdalen oppmuntres det nettopp til dette, og responsen er god. Seterturisme og utvikling av denne, er også en av hovedsatsingene i Innlandet 2010.

Tilpasning av beitebruken med det formål å bevare og pleie kulturlandskapet er også en målsetting i prosjektet. Seterdalene opp mot Forollhogna Nasjonalpark (Tolga og Os kommuner) er trolig blant landets frodigste fjellbeiter, blant på grunn av den kalkrike berggrunnen. Mye areal er nå i ferd med å gro igjen, på lik linje med annet verdifullt kulturlandskap i Norge. Det planlegges nå å gjerde inn et område på ca 25 000 daa. Innenfor det nye el-gjerdet vil en slippe ungdyr, kastrater, sau, geit og hest, og det legges opp til et relativ høyt antall beitedyr pr arealenhet. Dette er god ressursutnyttelse og positivt i forhold til rovviltproblematikken, fordi en får bedre oversikt og kontroll med dyra gjennom tilsyn og gjeting.

Fylkesnytt, Saueflokk, Foto: FM Hedmark
Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Løpende informasjon om hva som skjer i Forollhogna-prosjektet eller kontakt med prosjektleder Thomas Lillehagen får du på www.forollhogna.org.

Fylkesnytt, Ved Forollhogna, Foto: FM Hedmark
Setertreff på Nørdervollan i Os kommune. Foto: Petter Aamo

Forvaltningsplan for rovvilt på høring

Rovviltnemnda i Hedmark har nå sendt forslag til forvaltningsplan for rovvilt på offentlig høring med frist for uttalelse 10. mars. Forvaltningsplanen skal legge til rette for å nå fastsatte bestandsmål for ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn samtidig som en sikrer forutsigbarhet for berørte parter, herunder landbruk, reindrift og utmarksbaserte næringer.

Region 5 - Hedmark er tildelt det største ansvaret for oppnåelse av bestandsmålsettingene for rovdyr i Norge. Dette innebærer en relativ høy tetthet av rovvilt, og regionen har en særlig utfordring med hensyn til kommunikasjon og konflikthåndtering, og gjennom forvaltningsplanen forutsetter en betydelig økning i de økonomiske midlene til Hedmark. Hovedutfordringen knyttet til rovvilt i Hedmark er skadeutviklingen og skadeomfanget på husdyr og samisk tamreindrift. En langsiktig geografisk differensiert forvaltning skal føre til reduserte skader gjennom et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt.

Fylkesnytt, Spekedalen i Rendalen kommune, Foto: FM Hedmark
Spekedalen i Rendalen kommune. Foto: Fylkesmannen i Hedmark

Det er i Nord- Østerdalsregionen vi har størst tetthet av småfe, og det er også her vi finner de største tapene. Det er jerven som er hovedskadegjøreren, og som utgjør den største utfordringen i forhold til å opprettholde et tradisjonelt utmarksbeite. Totalt ble i overkant av 4000 sau erstattet i 2005 i denne regionen. For områdene som grenser inntil Sverige i fra Elverum og sørover, og som ligger innenfor ulvesona vedtatt av Stortinget, vil en måtte forvente en endret bruk av beiteressursene i utmarka. I forslag til forvaltningsplan legges det opp til tyngre forebyggende tiltak som gjerding og flytting av sau.

Bekymring for lys ringråte

Fylkesmannen i Hedmark er bekymret over at det fortsatt blir gjort funn av lys ringråte i Hedmark til tross for omfattende prøvetaking og sanering siden 1999. Når fylket har vel 30 % av landets potetproduksjon og 72 % av landets setteproduksjon er det spesielt viktig å holde slike sjukdommer på avstand.

Fylkesnytt, Potetåker, Foto: FM Hedmark
Potetåker i blomst på Hedmarken. Foto: Fylkesmannen i Hedmark

I 2005 har Mattilsynet registrert lys ringråte hos 8 potetprodusenter i Hedmark. Siden ringråteprosjektet startet i 1999 er det påvist lys ringråte på 56 driftsenheter med potetproduksjon i fylket. På 9 av disse driftsenhetene er det registrert ny smitte etter at saneringen er gjennomført. Det bare viser at sjukdommen er vanskelig å bekjempe og må tas svært alvorlig.

Sjukdommen spres lettest ved bruk av smitta settepoteter, men kan også spres ved at bakterien fester seg til kasser og maskiner av ulike slag. Den kan tørke inn og overleve flere år der. Den kan også overleve en viss tid fritt i jorda. For å unngå å bli smittet er det viktig at en kun kjøper inn statskontrollerte settepoteter og at en ikke samarbeider med flere om potetutstyr. Ved maskinsamarbeid er det svært viktig med godt renhold mellom ulike driftsenheter.

4H er bra på opplæring av barn og unge

I organisasjonen 4H er det medlemmene i alderen 10 - 18 år som styrer. I disse dager foregår det styrevervsopplæring rundt omkring i det ganske 4H-land. I Hedmark tilbys disse kursene i år i Ljørdalen og i Furnes. I løpet av januar skal rundt 70 medlemmer gjennom intensiv opplæring i hva det vil si å være leder, kasserer og sekretær. Hvordan gjennomføre et årsmøte og hvordan ta ordet i forsamlinger er også tema. Adm. direktør i Landbrukssamvirket, Ole-Jakob Ingeborgrud, uttalte på landskurs for 4H-ansatte at 4H spiller en viktig rolle i samfunnet gjennom organisasjonens opplæringsarbeid blant barn og unge.

4H-erne lærer også å planlegge å gjennomføre prosjekter. Prosjektene omhandler tema innenfor naturbruk, hus og heim, samfunn og kultur/organisasjonsarbeid eller egendefinerte prosjekter. Alle prosjektene har avtaler, planer, arbeidsbøker, rapportering og regnskap og resultatene vises fram på høstfester, hvor medlemmene mottar evaluering og belønning. 4H-prosjektheftene er pedagogisk tilrettelagt, og kan brukes som læremateriell for å starte en ”mini-bedrift”. I 2005 var det 4H-bedrifter i Hedmark som omhandlet blant annet produksjon og salg av treprodukter, bakevarer og drops og kafé-drift i bygda. På denne måten er 4H med på å stimulere barn og unge til senere i livet å lage sin egen bedrift.

Til toppen