§ 13 - Forvaltningsloven § 13 - opplysninger om høyeste fullførte utdanning

Forvaltningsloven § 13 – opplysninger om høyeste fullførte utdanning


Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev 28. oktober 2009 med anmodning om Lovavdelingens vurdering av om opplysninger om en persons høyeste fullførte utdanning er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. I det følgende kommenterer vi dette spørsmålet på generell basis (dvs. uten å gå nærmere inn på innholdet i Nasjonal Utdanningsdatabase).

Etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 har enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, taushetsplikt om opplysninger om ”noens personlige forhold”. Bestemmelsens ordlyd indikerer at det må dreie seg om informasjon som knytter seg til en bestemt person, gjerne på en måte som karakteriserer vedkommende eller berører vedkommendes identitet, og som man vanligvis ønsker å holde for seg selv. I forarbeidene til bestemmelsen er det bl.a. angitt følgende om hva slags opplysninger som skal regnes som ”personlige”, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976–77) s. 14:

”Som typisk personlige nevnes opplysninger om slektskaps-, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv. Ellers må det trolig legges til grunn en mer tradisjonell oppfatning av hva som hører personligheten og privatlivet til, i motsetning til f.eks. utadrettet politisk og forretningsmessig virksomhet. Det pekes på at det er naturlig å karakterisere som personlige en rekke opplysninger om den enkeltes utdanning og arbeid og om hans økonomiske situasjon, men ikke opplysninger om eiendomsrett og bruksrett.” (Vår kursivering)

Det kan ikke ut fra dette sluttes at alle slags opplysninger om en persons utdanning er taushetsbelagte. Det må vurderes nærmere for den enkelte type opplysning om de må regnes som tilstrekkelig følsomme, dvs. i hvilken grad det i dagens samfunn vil kunne være belastende for den enkelte om opplysningene ble allment kjent.

I Lovavdelingens uttalelse 28. august 1979 (jnr. 2475/79 E), omtalt i Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer (4. utg. 2006) s. 251, ble det antatt at opplysninger om at en person har fullført embetseksamen, ikke er underlagt taushetsplikt etter § 13 første ledd nr. 1. I en uttalelse 15. januar 1986 (jnr. 96/86) ble det konkludert med at karakterer fra utdanning på høyskole- eller universitetsnivå ikke er underlagt taushetsplikt, og på generelt grunnlag uttalt at ”opplysninger om eksamenskarakterer i utgangspunktet er undergitt offentlighet”.

I Lovavdelingens uttalelse 12. mai 2003 (jnr. 2002/9230) ble det derimot antatt at karakter fra grunnskolen, og under tvil også karakterer fra videregående utdanning, må anses som ”personlige forhold” etter § 13 første ledd nr. 1. I forarbeidene til offentleglova, Ot. prp. nr. 102 (2004–2005) s. 149, heter det om dette:

”Karakterar og vitnemål frå grunnskolen og vidaregåande opplæring er etter gjeldande rett omfatta av teieplikt etter forvaltningslova § 13 første ledd nr. 1, men fordi det er ei viss usikkerheit rundt spørsmålet meiner departementet at det vil vere føremålstenleg å slå fast i føresegna her at det er høve til å gjere unntak for slike karakterar. For karakterar og vitnemål frå utdanning på eit høgare nivå enn vidaregåande opplæring er utgangspunktet etter gjeldande rett at desse ikkje er underlagde teieplikt. Departementet meiner at karakterar frå utdanning på eit høgare nivå enn vidaregåande opplæring bør stå i same stilling som karakterar frå grunnskolen og frå vidaregåande opplæring.”

Dette er bakgrunnen for bestemmelsen i offentleglova § 26 første ledd tredje punktum, hvoretter ”karakterar og vitnemål frå utdanning” kan unntas fra offentlighet.

Ettersom opplysninger om karakterer fra høyskole- eller universitetsutdanning ikke omfattes av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, synes det klart at heller ikke selve opplysningen om at en person har fullført en bestemt utdanning på dette nivået er underlagt taushetsplikt. Etter vårt syn kan heller ikke opplysninger om bestått grunnskole eller videregående opplæring anses som så sensitive at de omfattes av § 13 første ledd nr. 1. Dette har kommet til uttrykk i Justisdepartementets Rettleiar til offentleglova (førebels versjon) s. 57.

Avslutningsvis nevner vi for ordens skyld at en opplysning som ikke i seg selv kan anses å gjelde ”noens personlige forhold”, likevel vil være underlagt taushetsplikt dersom den er egnet til å avsløre andre personsensitive opplysninger.